FIRE TYPER PÅ FORLØSNINGSPLANE
Det finnes fire store typer på den guddommelige forløsningsplan. Disse fire typer finnes i Det Gamle Testamente (GT). Det er: Sammenkomstens telt, de syv skapelsesdager, Israels ørkenvandring og Herrens fester. Hver av disse fire typer er delt op i syv hoveddeler, og hver del gir oss et innblikk i frelsesprogrammet.
FIRE TYPER PÅ FORLØSNINGSPLANEN
Det finnes fire store typer i Skriften angående Guds forløsningsplan ved Jesus Kristus. Forløsning vil si gjenopprettelse til de rettmessige eiere av det som de er blitt frastjålet, eller det som de av én eller annen grunn har forspilt, eller det som er tatt fra dem under tvang.
Menneskenes naturlige rett er å være i Guds bilde, å være i forening med Gud, å være fruktbare, og å regjere over Guds skaperverk. Disse opprinnelige rettigheter ble fratatt menneskeslekten av onde, urene åndelige krefter i det himmelske. Ved Kristus, har Gud iverksatt en fullstendig plan som helt og holdent vil forløse menneskeslekten og gi tilbake til Hans lydige barn alt som ble tatt fra dem ved den eldgamle motstander, som søker å tilintetgjøre dem.
De fire store typer på forløsning, eller frelse, er følgende:
- De syv skapelsesdager som er beskrevet i Første Mosebok, kapitel 1.
- Israelittenes reise fra Egypt til løftelandet.
- Sammenkomstens telt.
- Herrens fester, beskrevet i Tredje Mosebok, kapitel 23.
Hver av disse fire store typer på forløsningen har syv aspekter. Syv er tallet på det som symboliserer forløsningsplanens fylde. Husk på at når vi studerer forløsningens syv aspekter, representerer de ikke syv nivåer man gradvis når opp til, som i skolen. De syv aspekter representerer syv fasetter av den ene frelse i Kristus.
Tid og rekkefølge er mindre viktig. Vekst i Kristus er mer som en oppadstigende spiral ved at vi stadig kommer tilbake til nådeaspektet, men på et stadig mer voksent og modent plan.
De syv skapelsesdager er en viktig symbolsk framstilling av forløsningen i Kristus, samtidig som de er en virkelig gjengivelse av skapelsen av det materielle univers. Dagene kan ha vært perioder på 24 timer, eller syv minutter, avhengig av Guds kraft. På den annen side, behøver de syv skapelsesdager ikke å ha noe å gjøre med tid, slik vi kjenner den. Guds dager er perioder hvor noe betydningsfullt er skapt. Én dag hos Herren er som tusen år. Gud kan med letthet arbeide uavhengig av tid.
Den første av typene er de syv skapelsesdager:
- Dag 1—skapelse av lys, skille mellom lys og mørke, og navngivelse av disse.
- Dag 2—en hvelving midt i vannene til å skille vannet fra under hvelvingen fra vannet over hvelvingen.
- Dag 3—samlingen av vannet under hvelvingen for at det tørre land kunne komme til syne, navngivning av landet og vannet under hvelvingen, og skapelsen av vegetasjon på det tørre land.
- Dag 4—skapelsen av solen, månen og stjernene på himmelhvelvingen for å gi lys på jorden, til å råde om dagen og om natten, til å skille lyset fra mørket, dag fra natt, til å være tegn.
- Dag 5—skapelsen av fisk i vannet, og fugler til å fly i himmelhvelvingen.
- Dag 6—skapelsen av dyreliv på jorden, og av mennesket i Guds bilde, mann og kvinne, med befaling om å være fruktbare og råde over alt det som Gud hadde skapt.
- Dag 7—Gud fullfører Sin gjerning og hviler.
Den andre av forløsningens fire store typer er israelittenes reise fra Egypt til løftelandet.
Det var syv episoder under israelittenes pilgrimsferd:
Påsken, og dommen over Egypts guder.
Overfarten gjennom Rødehavet.
Israelittenes trygge ankomst på østsiden av Rødehavet, og starten på livet i ødemarken.
Loven som ble gitt på Sinai, alle forskriftene og bestemmelsene for oppførelsen av Sammenkomstens telt.
Organiseringen av Israel til en hær, og de forskjellige sammenstøt under Moses’ ledelse.
Overgang over Jordan, og kampen mot Kana’ans innbyggere.
Hvile i landet som fløt med melk og honning.
Den tredje av forløsningens store typer er de syv gjenstander i Sammenkomstens telt. Disse syv gjenstander ble båret av de kohatittiske levitter når Israel var på vandring:
- Brennofferalteret.
- Vannkaret.
- Skuebrødsbordet.
- Lysestaken.
- Røkofferalteret.
- Paktens ark.
- Nådestolen, kjerubene og Guds nærvær mellom kjerubene.
- Den fjerde av forløsningens fire store typer er de syv levittiske sammenkomster, eller Herrens fester, som de ofte kalles (Tredje Mosebok, kapitel 23):
- Påske.
- De usyrede brød.
- Førstegrøden.
- Pinse.
- Basunfesten.
- Forsoningsdagen.
- Løvhyttefesten.
Dette er de fire store typer på Guds forløsningsplan. Tallet fire er symbolsk på formidlingen av kunnskapen om Gud og Hans herlighet til menneskene—det som bringer lys. Hver av de fire store typer er inndelt i syv dimensjoner. Syv er tallet på Guds forløsningsgjerning, eller Guds frelsesgjerning.
Det finnes syv dimensjoner i Kristi frelsesplan. Enhver som ønsker å gå dypere i studiet av de fire typer vil oppdage at de syv dimensjoner illustrerer tre frelsesplattformer—tre aspekter av Guds rikes opprettelse på jorden. Men la oss nå se på hver av de syv dimensjoner hver for seg.
Ved å sammenstille de fire typer vil du se at hver av typene har noe særskilt å åpenbare om et spesielt aspekt ved forløsningen, og også at de fire typer har meget til felles.
Før vi starter med de syv dimensjoner, eller aspekter, av frelsen, vil vi se at det ufrelste menneske er meget livaktig illustrert i 1. Mos.1:1,2 (”øde og tom”). Det framgår også av israelittenes slavetilstand i Egypt. Kaos og det egyptiske slaveri er typer på det ufrelste menneske.
”Himmel og jord” finnes i hvert menneske-for å tale figurativt-men mennesket er ”øde og tomt”, og han eller hun lever i åndelig mørke. Det ufrelste menneske er i en kaotisk tilstand både hva angår ånd, sjel og legeme. Forvirring råder. Slaveri under Egypts farao er et annet bilde på det uforløste menneske.
Slik var tilstanden før Kristus kom inn i våre liv. Vi var i personlig kaos, i alle fall hva angår det åndelige område. Vi var i slaveri under mørkets makt. Men så kom Jesus Kristus til oss med Sitt fullkomne forløsningsprogram for vår ånd, sjel og vårt legeme.
Første fase.
Når vi sammenstiller hver av de fire typer, får vi følgende oppstilling:
- skapelse av lyset, skille av lys fra mørke, navngivning av lys og mørke
- forbigang, og dom over Egypts guder
- brennofferalteret
- påske
Ser du hvordan vi har sammenstilt det første aspekt i hver av de fire forløsningstyper?
Faktorene som trer fram er skille mellom lys og mørke; dom over verdens guder; Lammets blod som vår beskyttelse fra dom; utgytelse av blod som forsoning for vår syndige tilstand.
Det første skritt i forløsningsplanen er å bevisstgjøre oss om det gode og det onde, lys og mørke. Gud taler til oss om at vi må komme ut av verden, ut av det land hvor vi er blitt holdt som slaver.
Kanskje for første gang i vårt liv lærer vi at vi er i åndelig mørke. Med det samme skaffer Gud tilveie Jesu soningsoffer på Golgata kors. Dette markerer det første skritt på vår reise mot fullkommen forløsning.
Fase to
Gud skapte en hvelving midt i vannene, og brukte det til å skille vannet som var under hvelvingen fra vannet som var over hvelvingen; utgangen fra Egypt og overgangen gjennom Rødehavet; vannkaret; de usyrede brøds fest.
Hovedelementene er skillet av det lavere vann og det øvre vann ved himmelhvelvingen; overgangen gjennom Rødehavet; prestenes vask i bronsekaret; fjernelsen av surdeig fra israelittenes brød.
Fase to illustrerer de forskjellige sider som er involvert når vi lar oss døpe i vann. Vi overgir vår første personlighet til Jesu Kristi død på korset. Himmelen kommer inn i oss-for å si det slik-og skiller mellom vårt naturlige, sjeliske liv (vannet under hvelvingen) og vår nyfødte åndelige natur (vannet over hvelvingen—vann med åndelig liv og velsignelse i Guds nærvær).
Den kristnes legeme er dødt på grunn av synd, men hans liv er skjult med Kristus i Gud. Den gjenløste person er delt i det naturlige menneske og det åndelige menneske. Dette er ikke tilfelle med en ufrelst person.
Vi forlater Egypt—verden-i vanndåpen, og avlegger kjødets urenheter, slik at vi kan bli atskilt for å leve for Gud og mottas av Ham. Den gamle surdeig av ondskap kastes ut, og det nye brød bestående av oppriktighet og sannhet bringes inn.
Fase tre
Samlingen av vannet under hvelvingen for å la det tørre land komme tilsyne, navngivningen av landet og vannet under hvelvingen, og skapelsen av vegetasjon på det tørre land; israelittenes trygge ankomst på Rødehavets østre bredd og begynnelsen på tilværelsen i ødemarken; skuebrødsbordet; førstegrødefesten.
Hovedtankene er tilsynekomsten av land og vegetasjon; begynnelsen på livet i ødemarken; de tolv brød sammen med drikkofferet av sterk vin; prestens offer av det første kornbånd i bygghøsten.
Disse tanker taler til oss om å stige opp fra vanndåpen. Vi går over i Jesu Kristi oppstandelsesliv og det betyr en ødemark med prøvelser. Det tørre land er at Kristi liv spirer fram i oss, idet vårt sjeliske livs vann trekker seg tilbake slik at Kristus begynner å tre fram. Kornet indikerer at de første tegn på kristen atferd likeledes begynner å tre fram.
De tolv skuebrød (Nærværets brød) og det medfølgende drikkoffer taler om nattverdsbordet med Jesu Kristi legeme og blod. Vi fødes på ny inn i Guds rike, og vårt nye liv opprettholdes ved å spise og drikke Kristi legeme og blod. Vi er nå frie til å velge å leve rettferdig. Vi er ikke lenger under ”Faraos” autoritet.
Mørkets makt ble dømt ved at dødsengelen gikk oss forbi, og helvetets legioner druknet i Rødehavet da vi steg opp av dåpsvannet. De kunne ikke følge etter oss gjennom den type vann, fordi dåpsvannet representerer Jesu Kristi død på korset. Og oppstigningen fra vannet betyr at vi har del i Kristi oppstandelse.
Førstegrødefesten, hvor kornbåndet av bygg ble svinget, minner oss om at når vi blir født på ny, stiger en førstegrøde av vår personlighet, vår nyfødte indre natur, opp til Guds høyre hånd i Kristus. Dette er den første høst av vår personlighet. Og da førstegrøden er hellig, er hele vår personlighet hellig for Herren.
De første tre faser taler om det vi kaller ”frelse”. Vi er frelst ved blodet, døpt i vann, født på ny, og deltar i Herrens bord. Vi er blitt ett med Kristi død og oppstandelse ved at vi er oppreist for å sitte i det himmelse sammen med Ham. Vi er blitt akseptert av Gud ved autoriteten i Jesu Kristi forsoningsblod. Vi begynner å tenke, tale og handle som en kristen.
Fase fire
Det fjerde aspekt av forløsningsplanen er av særlig viktighet i og med at fire er halvveis mellom én og syv. Når det gjelder rekkefølgen av gjenstandene i Sammenkomstens telt, er lysestaken nummer fire.
Ut av de syv levittiske fester, sto pinsen for seg selv. Det er ved pinse, eller ved lysestaken om du vil, at vi begynner å vokse forbi de aspekter i forløsningen som er begrenset til vår personlige fordel, vår frelse fra ødeleggelse, og hvor vi beveger oss inn i nådeområdene, hvor vi blir Herrens tjener.
Når vi tar det fjerde element i hver av de fire store typer i forløsningen, har vi følgende: skapelsen av solen, månen og stjernene på himmelhvelvingen for å gi lys på jorden, for å regjere over dag og natt, for å atskille lys fra mørke og dag fra natt, og til tegn; loven som ble gitt på Sinai med alle de levittiske forskrifter og bestemmelser, og direktiver for konstruksjonen av Sammenkomstens telt; lysestaken i pure gull med dens syv lamper; pinsefesten.
Hovedelementene er skapelsen av solen, månen og stjernene; loven fra Sinai og tegningen og konstruksjonen av Sammenkomstens telt; lysestaken; svingningen av to hvetebrød (pinsefesten) som signalerer avslutningen på hvetehøsten.
Her finner vi at Helligånden ble utøst over menigheten, og over oss individuelt; også vår dåp inn i Kristi legeme. Vi begynner å forstå at Hodet og Kristi legeme, Herrens tjener (Esaias’ bok, kapitel 42) vil bringe lyset av kunnskapen om Herrens herlighet til jordens ytterste ender.
De to svingebrød med surdeig som ble svinget under ukenes fest (pinse) taler til oss om den dobbelte del av Guds Ånd som vil bli utøst over jorden i tiden som kommer.
Herren Selv har sverget at kunnskapen om Guds herlighet vil dekke jorden som vannene dekker havet. Guds og Lammets herlighet vil opplyse det nye Jerusalem, slik at den hellige by ikke vil behøve hverken sol eller måne.
Det må ha vært Guds og Lammets herlighet som har opplyst himmelen og jorden i begynnelsen, for der fantes hverken sol, måne eller stjerner i de første tre aftener og morgener av skapelsen.
Når vi diskuterer de fire hovedtyper på forløsningen antyder vi ikke at disse elementer ikke eksisterte nøyaktig slik det står i Skriften. Skapelseshistorien slik den står i det første kapitel av Første Mosebok, er fullkomment nøyaktig i hver eneste detalje.
Det vi imidlertid sier er at alle disse virkelige ting og mennesker i Skriften har symbolsk betydning for Guds frelsesplan i Kristus. De ble skrevet til vår formaning til hvem tidsalderens slutt er kommet, og ble stadig brukt av Kristus og apostlene som symboler og illustrasjoner hva angår Kristi menighet.
Jesus Selv er ”Lammet” som ble slaktet før verdens skapelse. Alle personer, omstendigheter og gjenstander i Skriften refererer til Ham og til forløsningen som er i Ham, av Ham og ved Ham. Kristus er og forblir den ypperste, nå og i all evighet.
Solen på den fjerde skapelsesdag, representerer Kristus Selv. Månen er menigheten. Stjernene er de hellige fra alle tidsaldre som har veiledet kristne gjennom den lange natt som er begynnelsen på Herrens dag.
Himmelen var en tom blå himmelhvelving forut for skapelsens fjerde dag. På samme måte er det før vi mottar Helligåndens dåp. Vi har ikke innblikk i den åndelige verden-noe som først kommer med denne dåp.
Vi kommer opp til himmelen på skapelsens fjerde dag. Deretter kommer vi ned til jorden de etterfølgende dager, for de taler til oss bl.a. om Guds rikes komme til jorden.
Etter at vi beveger oss forbi nummer fire, i Skriftens typologi, vokser vi forbi det som bare gavner oss selv personlig, og presser videre inn i forløsningens områder, som fullbyrder Guds hensikter med å skape mennesleslekten.
Noen av disse hensikter med å skape menneskene er følgende:
- Skapelsen av en brud for Lammet (Åpb.21:9).
- Skapelsen av et levende tempel for Gud (Ef.2:22).
- Skapelsen av Kristi legeme, Herrens tjener (Es.42:1:1. Kor.12:12)
- Skapelsen av et redskap for endetidens vekkelse (Es.60:1,2).
- Skapelsen av mennesker som kan gjenopprette paradiset på jorden (Rom.8:21).
- Skapelsen av et kongelig presteskap (1. Pet.2:9).
- Skapelsen av Guds vitner (Es.43:10).
- Skapelsen av Guds sønner (Åpb.21:7).
- Skapelsen av Kristi brødre (Rom.8:29).
- Skapelsen av seirende hellige over anklageren (Åpb.12:11).
- Skapelsen av regenter over jordens frelste nasjoner (Åpb.2:26,27).
- Skapelsen av dommere over mennesker og engler (1. Kor.6:2,3).
- Skapelsen av en forsvarsmur omkring Guds herlighet (Åpb.21:14).
- Skapelsen av åpenbaringen av Ham Selv—Gud i Kristus i de hellige (Åpb.3:12).
- Skapelsen av de frelste nasjoners innbyggere som skal tjene som en arv for Lammet og Hans hustru (Åpb.21:24).
Fase fem
Skapelsen av fisk i vannet og fugler i himmelen; organiseringen av Israel til en hær, og de forskjellige sammenstøt under Moses’ lederskap; røkofferalteret; basunfesten.
De viktige elementer i denne fase er begynnelsen av dyreliv i vannet under himmelhvelvingen, og skapelsen av fugler til å fly i himmelhvelvingen; organiseringen for åndelig krigføring; røkelsesduften; basunfesten som annonserer den første dag i det nye jordbruksår.
Dette femte aspekt i forløsningsplanen skulle være av stor interesse for oss, fordi det er det neste skritt etter pinse, eller den karismatiske opplevelse. Skapelsen av fisk symboliserer sjelevinnende aktiviteter som skulle følge etter Helligåndens dåp. Vi mottar kraft til å bære fram vitnesbyrd om Kristus etter at Helligånden kommer over oss. Vi blir menneskefiskere.
Det framheves ikke her at alle kristne har samme type tjeneste, for Skriften lærer at Helligånden utdeler mange forskjellige tjenester og gaver i Kristi legeme. Det finnes mange slags ”fisk”. Hver og én av oss har en del i åpenbaringen av Kristus ved Helligånden. Vi deler det som er blitt gitt til oss—det vi har.
Skapelsen av fugler symboliserer englenes aktivitet som blir mer og mer uttalt etterhvert som vi modnes. Engler hadde del i Jesu og apostlenes tjeneste, var aktive i begivenhetene som er beskrevet i Apostlenes gjerninger, og vil bli mer framtredende som vi nærmer oss denne tidsalders avslutning (jfr. Åpenbaringsboken).
Den femte skapelsesdag er bakgrunnen for Guds kronende verk—skapelsen av menneskene i Guds bilde.
Den femte dag er begynnelsen til å tjene Gud på jorden, og også dette at vi må gjøres klar for tidenes konflikt og gå inn i løftelandet. Dette er den siste opplevelse vi vil ha under Moses’ tjeneste-kan man si-for vi blir nå gjort i stand til en forandring i lederskapsstilen.
Røkofferalteret (den femte av de syv gjenstander i Sammenkomstens telt) har i åndelig betydning å gjøre med det å blåse i basunen (den femte av Herrens syv fester), slik det står i Åpenbaringsboken 8:2-6. Tiden er inne til å bevege oss over i Herrens dag, og tid for krig mot Guds fiender.
Den hellige duft som stiger opp til Gud fra røkelsen er blandingen av Kristi person ved Helligånden med alle de helliges bønner. Det er menneskers kontakt med den allmektige Gud ved Kristus, som reiser seg i enestående kraft og salvelse i dagene like før Jesu Kristi gjenkomst. Dette vil bevege Faderen til å befale de syv engler til å blåse i deres basuner. Den syvende engel vil annonsere Kristi gjenkomst som kongenes Konge og herrenes Herre for å innta Sin rettmessige plass som Regent over verdens kongedømmer.
Fase seks
Skapelsen av dyreliv på jorden og mennesket i Guds bilde, mann og kvinne, og tildeling av herredømme og fruktbarhet til mennesket; overgangen over Jordan-elven og kampene mot Kana’ans innbyggere; paktens ark; forsoningsdagen.
Hovedelementene er tilsynekomsten av dyreliv på jorden, og deretter mennesket, mann og kvinne, i Guds bilde; krigføring mot innbyggerne i løftelandet; arken; forsoningsdagen.
Vi ser at Guds gjerninger i de fem første skapelsesdager hadde som formål å frambringe skapelsen av mennesket i Guds bilde på den sjette dag.
Forsoningsdagen var den mest kritiske av Herrens syv fester, fordi denne dag var bestemmende for om Gud ville, eller ikke ville, akseptere Sitt folk, Israel. Adgang til paktens ark og nådestolen var bare tilgjengelig for Israel på forsoningsdagen.
Hensikten med israelittenes utgang fra Egypt, og alle de prøvelser de erfarte i ødemarken, var for å bringe dem inn til hvile i løftelandet. Israel var ikke kalt av Gud til å forlate Egypt for å oppholde seg i den brennende varme Sinai-ørken. Israel var kalt av Gud til å bosette seg permanent i et vannrikt land, for der å kunne glede seg i Herren i en overflod av fred og materiell overflod.
Vi ser derfor at det sjette aspekt av forløsningens fire store typer lar oss få se Guds hensikt og frelsens klimaks. Vi er blitt seglet med Helligånden til forløsningens eller frelsens dag, som ennå ligger foran oss.
Her er vi ennå ikke fullt ut forløst. Vi er blitt beseglet-Gud har tegnet Sitt merke på oss. Så når synd og rettferdighet kommer til modning i de siste dager, og Guds vrede (som er blitt tilbakeholdt siden opprøret i det himmelske) uttømmes på de opprørske og ulydige, vil vi ikke bli tilintetgjort, men vi vil bli frelst og gå over i det evige livs fylde.
Vi ble ”frelst” når vi tok imot Jesus. Men frelsens fylde ligger stadig foran oss på samme måte som skapelsesdagene pekte henimot den sjette dag; israelittenes pilgrimsferd pekte henimot invasjonen i løftelandet; gjenstandene i Sammenkomstens telt pekte henimot paktens ark; Herrens fester pekte henimot den høytidelige forsoningsdag—dagen hvor Gud enten aksepterte eller avviste presteskapet, tabernaklet og Israels tolv stammer.
For at menigheten kan realisere Guds herlighets fylde og tjene som verdens lys, må vi først føre krig sammen med Kristus mot alle dem som avviser Ham som kongenes Konge og herrenes Herre. Paktens ark representerer Guds herlighet som vil vende tilbake til jorden med Jesus Kristus for å opprette Guds rikes regjering.
Kristus vil se resultatet av Sin sjels møje og glede Seg når Guds Ånd bringer forløsning til jordens ytterste ender. Kristus vil motta nasjonene som Sin arv og jordens ytterste ender som sin eiendom. All synd på jorden vil bli fjernet (ikke bare syndens skyld, men synden selv), på samme måte som syndebukken som ble ført ut av leiren og som forsvant ute i ødemarken (3. Mosebok, kapitel 16).
Det er under det sjette aspekt av frelsen at vi når fram til forløsningens fylde, forsoningen med Gud. Under tusenårsriket som skal komme, vil Kristi blods autoritet og Helligåndens kraft flyte til hver eneste frelst person i jordens nasjoner.
Jordens befolkninger vil bli berørt med Kristi liv. Hele jorden vil bli underlagt Kristi personlige herredømme, og vil lære rettferdighet. Menigheten vil modnes til å bli Lammets hustru. Kristi bønn i Johannes evangelium, kapitel 17, vil gå i oppfyllelse i de minste detaljer.
Før den nye himmel og den nye jord blir skapt og kan iakttas, vil forløsningsverket bli fullendt i alle deler.
Vi sier ikke at alle og enhver til sist vil bli forløst. Helvetet er like så virkelig som himmelen, og vi kan ikke se noe sted i Skriften at ildsjøen virker forløsning. Hvis vi nekter å ta imot den milde og barmhjertige Frelser, vil vi bli møtt med en Keisers grufulle vrede. Å tro noe annet er å avvise Guds ord.
Førstegrøden av bruden, Guds rest, er nå på vei inn i den åndelige fullbyrdelse av basunfesten og forsoningsdagen. Det er en tid med intens konflikt, ettersom Helligånden bereder Kristi menighet for den totale tilintetgjørelse av mørkets makt. Det er dagen for seier! En fullkommen seier ligger forut. Kristus kommer som Konge over jordens nasjoner.
Guds folk som åndelig befinner seg ved ”pinse”, må lytte til Helligånden når Han lærer oss å kjempe i åndens verden. Vi beredes nå til å bringe dom og frigjørelse til jorden. Vi nærmer oss skapelsens forløsning—seieren over syndens og dødens makt. Jesu Kristi kors og oppstandelse er grunnlaget for total seier over fienden.
Basunfesten, den femte fest, annonserer forsoningsdagen, som er den sjette fest. Basunen innvarsler forsoningsdagen, Herrens dag.
Når det gjelder Guds rikes komme tilsvarer basunfesten (3. Mos.23:24) lyden av Guds syv basuner (Åpb.8). Når den syvende basun lyder vil denne verdens kongedømmer bli Jesu Kristi kongedømme. Det vil skje ved Jesu Kristi and Hans helliges komme for å nedkjempe opprørske ånder og drive synd ut av jorden. Dette komme er den åndelige fullbyrdelse av forsoningsdagen.
På den sjette dag ble mennesket skapt i Guds bilde. Mennesket ble ikke skapt som en uavhengig størrelse, men som mann og kvinne. Kristus har valgt å bli mann vis à vis Sin brud, slik at ikke bare Han, men også hun vil bli i den usynlige Guds herlige bilde. Lammet og Hans brud er ett. Alt som Han er, arver hun.
Kampene mot byene i Kana’an illustrerer i type vår kamp i Ånden mot vår kjødelige natur, djevelen og hans horder av demoner, og tidsånden som vi lever i. Vi må beseire ved Helligånden hver ånd, hver omstendighet, hver ting, hvert ønske som står mellom oss og en fullkommen forsoning med Guds vilje.
Det er Guds vilje i Kristus at vi beseirer hver hindring når det gjelder vår fullkomne hvile i Gud. Vi skal være i Kristi bilde i ånd, sjel og legeme. Vi må være fullkomment lydige mot Guds vilje, idet vi takker Ham i alle situasjoner. Vi skal bli Faderens og Sønnens bolig ved Helligånden.
Paktens ark, den sjette gjenstand i Sammenkomstens telt, illustrerer Kristus—Hode og legeme. Den representerer det fullkomne menneske. De tre elementer inne i arken taler om karakteren som er blitt formet i Herrens tjener. Når vi er blitt fullendt som en integrert del av paktens ark, vil Guds herlighet hvile over oss.
Hvis vi forblir trofaste mot Kristus gjennom alle prøvelser, vil vi motta autoritet og makt over nasjonene og hele den materielle skapelse. Guds sønner er bestemt til å tjene Gud i Hans nærvær og til å regjere over Hans skaperverk (Hebr.2:8).
Når hellighet, rettferdighet og lydighet er blitt vunnet av Guds hellige, vil dette spre seg utover hele jorden, inntil synd er tilintetgjort fra hver del av Guds skaperverk.
Forsoningsdagen er forlikelse med Gud av alt som har vært fremmedgjort fra Ham ved ondskap, forræderi, bedrageri, perversitet og all annen synd.
Tusenårsperioden, den ”tredje dag” hvor Kristus ”vandrer”, er den periode hvor menneskeslekten til sist vil bli forvandlet til Guds bilde, og Jerusalems krig bli avsluttet både i det åndelige som det fysiske område.
Fase syv.
Avslutningen på Guds gjerning og Hans hvile; hvile i landet med melk og honning; nådestolen, kjerubenes dekke og Guds nærvær mellom kjerubene; løvhyttefesten.
Hovedelementene er avslutningen på Guds gjerning, Hans hvile og glede over Sin gjerning; inntagelse av landet med overflod av gode ting; nådestolen i pure gull og Han som bor mellom herlighetens kjeruber; avslutning på innhøstingen av alt som gror på jorden, slik det feires i løvhyttefesten.
Resultatet på seierskampen mot synd og opprør er hvile, fred, og å eie alt godt. I dagene som kommer vil det bli kamper inntil hver opprørsk ånd er tilintetgjort fra meg og deg, ut av det himmelske og ut av hele jorden. Synd vil bli beseiret i alle frelste mennesker overalt. Resultatet vil bli barn av Gud i Hans bilde.
Hvile, fred og fullkommen ro og glede vil herske i Guds skapelse. Satans nærvær bringer uro, strid, splittelse, press, sykdom, tretthet, forvirring, mangel på organisasjon, hjertesorg, bekymring, rastløs aktivitet, desperasjon, mismot, pessimisme og alt annet ondt. Men Guds rike er rettferdighet, fred og glede i Helligånden.
Kristi herredømme vil resultere i rettferdig atferd hos jordens frelste beboere. Rettferdig atferd hos disse vil bringe fred. Fred vil bringe glede—Herrens glede. Dette er riket som kommer. Den eneste måte hvor fred kan komme på jorden er ved Kristi herredømme med Guds styrkes jernstav.
Det er Guds vilje at de saktmodige skal arve jorden, og dette vil skje. Enda en liten stund, og Kongen kommer tilbake. Denne gang vil Han ikke være en hjelpeløs baby i krybben, gutten som stiller spørsmål i tempelet, eller det ydmyke Lam som mennesker kan mishandle som de vil. Kristus kommer denne gang som Løven av Juda stamme, som kongenes Konge og herrenes Herre, for å tilintetgjøre fra jorden alle som motsetter seg Hans herredømme.
Hele naturen—mennesker, dyr, plante-og mineralriket—alt som finnes verdig for evig liv, vil bli forlikt med Gud under tusenårsperioden. Hver avling som Gud har sådd på jorden vil bære frukt, og frukten vil bli høstet og handlet med på rettmessig vis av Jesus Kristus.
Forløsningens syvende aspekt er beskrevet i Åpenbaringsbokens kapitel 21 og 22. Vi ser der Lammets hustru, det nye Jerusalem, som kommer til hvile på et høyt fjell på den nye jord. Hun er fullkommen i alle detaljer, og Guds og Lammets trone er i henne.
Det nye Jerusalem er menigheten, den hellige by, sentrum for Guds kongedømme over hele jorden. Det er Guds hvilested, verdens lys. Gud har avsluttet Sin gjerning og er nå i hvile. Nedstigningen av den hellige by markerer avslutningen på forløsningsplanen, gjenopprettelsen av hver eneste bit av arv som er blitt stjålet, avlurt, fjernet med vold, eller på annen måte fravristet fra Adam og Eva og deres ettterkommere.
Etter høytideligholdelsen av løvhyttefestens syv dager—symbolsk talt—vil den ”åttende dag” begynne. Når den nye himmel og den nye jord kommer til syne, og den hellige by stiger ned til jorden, og hver eneste av Guds skapninger har funnet sin bestemte plass i Guds
økonomi, vil det bli en periode med ufattelig glede over det som Gud har virket. En veldig lovprisning vil stige opp til Ham på grunn av Hans uendelige kjærlighet og barmhjertighet, og menneskene vil kunne oppleve og nyte lydene, omgivelsene og følelsene i den nye skapelse.
Intet vil forsvinne unntatt de ånder og de mennesker som har vært opprørere mot Kristus. Hver person og alt i skapelsen som vi har kjent og satt pris på og som er funnet verdige for Guds rike, vil framtre i en forherliget tilstand, fordi Gud kjenner hver eneste detalj vedrørende hver eneste én av oss.
Hvor lang tid vil du bruke på å lovprise Gud for Hans allmektige godhet når du selv er kommet på din forut bestemte plass og ser hva Gud har gjort ved å holde alt intakt som du setter pris på? Vil det være tid nok for deg til å gi Ham din kjærlighet og lovprisning?
Gleden og lovprisningen vil fortsette så lenge som det er nødvendig for hver sjel å glede seg i Guds godhet, og gi takk til Ham for alt som Han har utrettet i oss og for oss, slik løvhyttefestens syv dager er type på.
Det var en åttende dag i løvhyttefesten (3. Mos.23:36). Den åttende dag symboliserer evighetsukens første dag—den uke som aldri opphører. Etter at vi har lovprist Gud og Kristus for deres godhet mot oss, og for Guds forbløffende visdom, kraft og kjærlighet som har formådd å forlike skapelsen med Gud, vil vi gå over i den åttende dag—evighetens første dag—hvor vi vil tjene Gud og Kristus i evighetenes evighet.
Dette er det universelle kongedømmes fullbyrdelse av løvhyttefesten. Men det finnes også en personlig fullbyrdelse av løvhyttefesten for Jesu Kristi menighet. Etter at vi er blitt forlikt med Gud ved Jesu Kristi blod på korset, etter at synden er blitt beseiret ved Helligåndens visdom og kraft, og etter at vi har fulgt Gud og Hans ord i lydighet gjennom problemer og lidelser, vil Gud og Kristus komme til oss og ta bolig i oss i en meget større grad enn vi har opplevd inntil nå (Joh.14:23).
Kristus bor i vårt hjerte når vi frelses. Kristus formes i oss når vi fortsetter med å bli betjent og når vi betjener andre.
Men til hver seirende kristen kommer det en langt større iboen av Faderen og Sønnen. Løvhyttefesten er type på dette. På den dag vil Herren bo i menigheten slik Faderen bor i Kristus.
Faderen og Sønnen kommer for å bo evig i oss. Dette er et personlig komme—ikke Herrens annet synlige komme til jorden.
Jesus vil vende tilbake til jorden nøyaktig slik Han lovet oss. Han vil stige ned på samme måte som Han steg opp i alle menneskers påsyn. Herrens annet komme til jorden er med den hensikt å etablere Sitt kongedømme på jorden—for å innta herredømme over jordens nasjsoner.
Se, Han kommer med skyene, og hvert øye skal se Ham, også de som har gjennomstunget Ham. Og alle jordens slekter skal gråte sårt over Ham. Ja, amen. (Åpb.1:7)
Herrens komme på den dag vil ikke primært være til menigheten, selv om menigheten vil stige opp fra jorden i forvandlede legemer for å møte Herren i luften. Jesus vil komme til jorden og vise Seg for verden i og med Hans hellige.
Når Kristus vårt liv kommer til syne fra himmelen, vil vi komme til syne med Ham. Kristi annet komme vil være basunfestens og forsoningsdagens fullbyrdelse av Jesu Kristi kongedømme, og løvhyttefestens personlige fullbyrdelse i de hellige, ved at de vil mottta forløsningen av deres legemer.
Før denne store Herrens dag vil det imidlertid finne sted en indre iboen av Gud og Kristus i de hellige. For at en slik iboen kan skje, må vi kristne bli forlikt med Gud på en meget mer dyberegående måte enn det som til nå har vært tilfelle. Denne forlikelsesprosess skjer når Helligånden begynner å behandle kjødets synder, og ved at Gud fører oss inn i trengsler som fører til en dypere rettferdighet, hellighet og lydighet i oss (1. Pet.4:1,2).
De hellige vil oppleve en personlig fullbyrdelse av basunfesten, forsoningsdagen (forlikelsesdagen) og løvhyttefesten før disse tre fester fullbyrdes universelt når Jesu Kristi kongedømme åpenbares.
Ondskapens ugress kommer til modning i disse dager. Den personlige fullbyrdelse av de siste tre Herrens fester representerer modningen av rettferdighetens hvete. Enhver som ønsker å overleve og være fruktbærende i tidsalderen med moralsk gru som er like om hjørnet, må søke å få oppleve den åndelige fullbyrdelse av de siste tre fester. Med mindre Guds nærvær øker, vil ingen av oss være i stand til å bli stående i dagene som kommer.
Menighetens oppstandelse og himmelfart for å møte Kristus i luften, er del av den universelle fullbyrdelse av basunfesten og forsoningsdagen. Det vil skje ved Kristi annet komme, Kristi dag. Det er høydepunktet av det forløsningsverk som har gått forut.
Det viktige nå er forkynnelsen av Guds rike til jordens ender ledsaget av mektige tegn og undere. Dette er forberedelsen for Kristi gjenkomst til jorden. Fullendelsen av forlikelsen av Guds hellige med Ham Selv, og Faderen og Sønnen som bor i de hellige i personlig fullbyrdelse av løvhyttefesten (Joh.17:21.23), vil skje samtidig med menighetens store endetids vitnesbyrd.
Disse kompliserte og enorme foretagender som skapelsens syv dager, de syv millioner menneskers reise i ødemarken, sammenkomstens telt og dets historie, og Herrens syv fester, åpenbarer Guds absolutte kunnskap, visdom, autoritet og makt.
I sannhet Gud er Gud. Alle personer, begivenheter og gjenstander er bestandig under Hans fullkomne kontroll.
Vi har nå skissert fire typer på forløsningen. Vi stoler på at Helligånden vil velsigne deg gjennom denne kunnskap når du daglig følger Jesus Kristus i disippelskap. Det er vår bønn for deg.
(“Fire Typer På Forløsningsplanen”, 4346-1)