JERUSALEM
Det dreier seg både om et åndelig såvel som et fysisk aspekt når det gjelder Jerusalem. Begge forberedes på å regjere i fremtiden. Når det gjelder den åndelige side foregår beredelsen i Guds utvalgtes personligheter—jøder og hedninger som er ett i Kristus. Hjemkomsten av jødene fra mange nasjoner til Israel er begynnelsen på den fysiske gjenopprettelse av Jerusalem. I tiden fremover vil de to aspekter, det åndelige og det fysiske, møtes. Resultatet vil bli Guds sanne menighet på jord uten plett og rynke—et hellig Jerusalem som vil regjere jordens nasjoner i rettferdighet, glede og fred i Den Hellige Ånd.
Innholdsfortegnelse
Fullkommengjørelsen av Jerusalems ånd
Gjenopprettelsen av Jerusalems sjel
Jerusalems oppstandelse
JERUSALEM
Og Herren sa til Abram etterat Lot hadde skilt seg fra ham: Løft dine øyne og se fra det sted hvor du står, mot nord og mot sør og mot øst og mot vest! For hele det land du ser, vil Jeg gi deg og din ætt til evig tid. (1. Mos.13:14,15)
Ovenstående skriftsted sier klart og tydelig at Jerusalem, og landet som omgir byen, tilhører Abraham og hans ætt til evig tid.
Guds øye og Hans oppmerksomhet hviler alltid over Jerusalem og dets omgivelser. De hebraiske profeter åpenbarer tydelig at Gud vil arbeide inntil Jerusalem på en vidunderlig måte er herliggjort og er blitt verdens førende by.
Så er spørsmålet: Hvem er egentlig Abrahams ætt? Abrahams ætt er Jesus Kristus.
Nå ble løftene gitt Abraham og hans ætt; Han sier ikke: Og dine ætlinger, som om mange, men som om én: Og din ætt, og dette er Kristus. (Gal.3:16)
Det er slett ikke vår hensikt å antyde at Israel etter kjødet ikke lenger er av interesse for Gud—at Gud har forkastet Sitt folk som Han arbeidet med i så mange hundrede år. Dette er slett ikke vår hensikt. Det er helt klart at profetenes løfter vil bli oppfylt i bokstavelig forstand.
Hebreerne er hebreerne! De er blitt fordrevet blant mange folkeslag, slik det er forutsagt i Guds Ord. Men Guds Ord sier også at de skal komme tilbake fra disse nasjoner ved slutten av denne tidsalder inntil der ikke levnes rom for dem i landet.
I de dager skal Judas hus gå til Israels hus, og de skal komme sammen fra landet i nord til det land Jeg ga deres fedre til arv. (Jer.3:18)
Se, derfor skal dager komme, sier Herren, da det ikke mere skal sies: Så sant Herren lever, Han som førte Israels barn opp fra Egyptens land, men: Så sant Herren lever, som førte Israels barn opp fra landet i nord og fra alle de land som Han hadde drevet dem bort til. Og Jeg vil føre dem tilbake til deres land, det som Jeg ga deres fedre. (Jer.16:14,15)
Og Jeg vil så dem ut blant folkene, men i de fjerne land skal de komme Meg i hu; og de skal leve med sine barn og komme tilbake. Og Jeg vil føre dem tilbake fra Egyptens land og samle dem fra Assur og føre dem til Gileads land og til Libanon, og der skal det ikke bli rom nok for dem. (Sak.10:9,10)
Disse skriftsteder vil gå i oppfyllelse i bokstavelig forstand. Et forsøk på å åndeliggjøre dem til å bety en vekkelse blant hedninge-kristne er å bringe forvirring og kaos hvor man forsøker å tolke Skriften likefrem og sammenhengende.
Skjønt Guds dypere sannheter vedrørende det messianske rike ligger skjult i Det Gamle Testamentes (GT) jordiske beskrivelser, mener Skriften allikevel det den sier. Israel er blitt fordrevet blant nasjonene, og Israel skal komme tilbake til landet som forberedelse til at Jesus Kristus inntar Davids trone i Jerusalem. Det åndelige og fysiske Israel vil bli ført sammen.
Alle forsøk på å ødelegge eller svekke profetienes oppfyllelse vedrørende tilbakekomsten til løftelandet av Abrahams, Isaks og Jakobs ætt, kommer fra Satan.
Satan frykter ikke de kristne menigheter i deres nåværende forvirrede tilstand. Men Satan er dødsens redd for Israels tilbakekomst til landet, for Satan kjenner Skriftene. Han forstår at denne tilbakekomst til landet er ett av tegnene på Guds rikes komme til jorden. Guds rikes komme til jorden vil tilintetgjøre Satans og hans englers herredømme over jorden. Jesus Kristus skal komme igjen for å regjere over alle nasjoner.
Den som vil ha herredømme over verden må gjøre dette fra det som i dag kalles Tempelhøyden. I øyeblikket står en viktig muslimsk helligdom på dette sted.
La oss holde fast på dette og forstå apostelen Paulus’ undervisning. Paulus sier flere steder at det å være født av jødiske foreldre ikke betyr at denne person tilhører Guds Israel. Det som er født av kjødet er kjød, og kan hverken se eller komme inn i Guds rike før det er født på ny.
Å tilhøre det sanne Israel, den ætt som skal eie Abrahams land for alltid, er ved løfte. Hver og én som tilhører det sanne Israel er en utvalgt person som er kjent av Gud fra før jordens skapelse. Jakob var kjent av Gud før han ble født. Man kan ikke tilhøre det sanne Israel, Abrahams ætt, ved å være født av jødiske foreldre. Man blir utvalgt til ætten, til det gode oljetre. Deltakelse i det messianske rike er alltid etter utvelgelse, aldri etter kjødet.
I Kristus er det ingen forskjell mellom jøde og hedning. Det er bare ett Israel, Kristi legeme. Arven er ved kall og ved kall alene. Og det er av nåde og ved Guds forutviten.
Da Gud talte til Abram angående Jerusalem og det omgivne landområde, sa Han: ”Jeg vil gi hele det land du ser og som du går omkring på, til deg og din ætt”.
Den ætt som Gud refererte til er Jesus Kristus og alle som tilhører Ham. Landet tilhører for alltid Kristus og lemmene på Hans legeme.
Det er Guds vilje at Jerusalem blir jordens hovedstad, og at den blir ikledd en vidunderlig herlighet og skjønnhet—ja, ikledd Guds egen herlighet. Hver eneste innbygger vil være rettferdig og hellig, og jordens nasjoner vil komme regelmessig for å tilbe og ære Gud i Hans by.
Dette er Guds evige hensikt, og vil aldri forandres!
Gud talte om landet—det som i dag er kjent som Israel.
Og Herren sa til Abram: Dra bort fra ditt land og fra din slekt og fra din fars hus til det landet som Jeg vil vise deg! (1. Mos.12:1)
Deretter begynte Gud å arbeide mot Sitt mål ved å velge ut et menneske—Abraham. Gud prøvet Abraham når det gjaldt hans tillitsfulle forventning angående Guds løfte, i det å vandre ett hundre prosent med Gud, og i å være totalt lydig mot Gud. Abraham besto disse tre prøver.
Deretter velsignet Gud Abraham med Isak, Isak med Jakob (Israel) og Jakob med tolv sønner. Fra disse tolv sønner fremsto nasjonen Israel etter kjødet.
Der var Jerusalem (med en storslått herlighet under Solomas regjeringstid) og en nasjon med dets innbyggere. Det var imidlertid helt umulig for Gud å gjennomføre Sine planer ved et kjødelig folk. Israelittene var i den grad fulle av synd og opprør, og Gud måtte overgi dem i deres fienders hender.
Helt opp til vår egen tid er jødene spredt utover jordens overflate. Men, som vi nevnte tidligere, profetene taler tydelig om at Israels barn skal vende tilbake til deres land ved avslutningen av denne tidsalder. Vi er av den mening at Jakobs tilbakekomst til sitt land allerede er i gang.
Til nå har vi presentert to tilsynelatende motstridende fakta. På den ene side sier vi at jødene etter kjødet skal returnere til det hellige land ifølge profetenes utsagn. På den annen side fremholder vi at det sanne Israel består av dem som tilhører Jesus Kristus, Guds Sønn.
Disse tilsynelatende motstridende fakta vil imidlertid bli forenet ved at Gud vil bringe israelittene tilbake til deres land, og deretter vil utgyde Sin Ånd over dem:
Inntil Ånden blir utøst over oss fra det høye, og ørkenen blir til fruktbar mark, og fruktbar mark aktes som skog. (Es.32:15)
Det vil finne sted et suverent inngrep av Gud blant Israels barn. Israel vil bli født på ny på én dag. Kristus vil bli født i Israels barn, og derved vil de komme inn i Guds åndelige rike.
Jerusalem vil bli et sted med herlighet og rettferdighet. Dette vil ikke kunne skje blant jødene etter kjødet. Guds rettferdighet kommer bare gjennom Jesu Kristi blod, liv og nærvær.
For Sions skyld vil jeg ikke tie, og for Jerusalems skyld vil jeg ikke være stille, før dets rettferdighet går frem som en stråleglans, og dets frelse som et brennende bluss. (Es.62:1)
Det jordiske Jerusalem og de jordiske israelitter er Hagar, dvs. de er kjødets barn. Det er bare ved at det himmelske Jerusalem får innpass i det jordiske Jerusalem, at Jerusalem vil bli Sara, mor til Guds utvalgte.
For Hagar er berget Sinai i Arabia, og svarer til det Jerusalem som nå er; for det er i trelldom med sine barn. Men det Jerusalem som er der oppe, er fritt, og det er vår mor. (Gal.4:25,26)
Jerusalem vil bli fylt med herlighet ifølge profetene. Men hvorledes vil Gud gjøre dette? Gud vil herliggjøre Jerusalem på samme måte som Han vil herliggjøre hvert lem av det sanne Israel, Abrahams utvalgte ætt. Gud vil føde Jerusalems innbyggere på ny ved Guds Ånd. Han vil føde Jesus Kristus i dem.
Man kan spørre hvorledes Gud kan komme over et folk og føde dem på ny. På samme måte som Han gjorde det med apostelen Paulus på veien til Damaskus. Gud kan omvende hvem Han vil, når Han vil og hvorledes Han vil.
Gud vil også bringe Jerusalems innbyggere gjennom stor trengsel inntil en levning er blitt prøvet og lutret:
Og denne tredjedel vil Jeg la gå gjennom ilden og rense den, som en renser sølv, og prøve den, som en prøver gull. De skal påkalle Mitt navn, og Jeg vil bønnhøre dem; Jeg vil si: De er Mitt folk, og de skal si: Herren er min Gud. (Sak.13:9)
Til sist skal Gud herliggjøre selve byen og den skal regjere over jordens nasjoner i tusen år. Etter dette kommer det en ny himmel og en ny jord. Den fullkommengjorte hellige by, det nye
Jerusalem, skal komme ned fra himmelen og bli etablert for alltid på den nye jord. Fra den hellige by skal de hellige regjere over de frelste nasjoner.
Fullkommengjørelsen av Jerusalems ånd
Og Jeg la Mine ord i din munn og dekket deg med Min hånds skygge for å plante himmelen og grunnfeste jorden og for å si til Sion: Du er Mitt folk (Es.51:16)
Plante himmelen.
Grunnfeste jorden.
Si til Sion: Du er Mitt folk.
Siden Jesu Kristi oppstandelse fra de døde for 2000 år tilbake, har Han plantet himmelen. Når vi døpes i vann identifiserer vi oss med Kristi korsfestelse og med Hans oppstandelse. Alle vi som blir brakt til Kristus ved Guds Ånd, hva enten vi er jøde eller hedning etter kjødet, oppreises med Ham til himmelen. Våre liv er skjult med Kristus i Gud.
På det nåværende tidspunkt er det evige åndelige Jerusalem ved Guds høyre hånd, mens dets kjødelige motstykke er i kjødets trelldom her på jorden.
Det eksisterer to Jerusalem: ett i himmelen, og ett på jorden. Vårt åndelige liv er nå i himmelen ved Guds høyre hånd. Hver eneste kristen som virkelig er forbundet med Jesus Kristus, er del av det himmelske Jerusalem.
Det himmelske Jerusalem er mor til alle som er kalt til å være helliget Herren, uansett om de er jøde eller hedning etter kjødet. De utvalgte er ett legeme i Kristus. De skal få landet til evig eie, slik at Herren vil bli herliggjort.
Vi forstår derfor at det jordiske Jerusalem tilsvarer Hagar, Saras trellkvinne, fordi den er full av barn som ikke er født ifølge det guddommelige løfte. Men det himmelske Jerusalem tilsvarer Sara, fordi den er full av barn som er født ifølge Guds løfte til Abraham. De er barn etter utvelgelse, etter Guds overnaturlige inngrep, og ikke etter kjødet.
Så snart vi er oppreist med Kristus, dvs. født på ny, blir vi del av det himmelske Jerusalem.
Men dere er kommet til Sions berg og den levende Guds stad, det himmelske Jerusalem, og til englenes mange tusener, tilhøytidsskaren og menigheten av de førstefødte, som er oppskrevet i himlene, og til dommeren, som er alles Gud, og til de fullendte rettferdiges ånder. (Hebr.12:22,23)
Fra dette punkt i våre liv begynner Guds Ånd å fullkommengjøre vår åndelige natur. Guds Ånd anvender tjenestene og nådegavene i Kristi legeme, prøvelser, våre bønner og enhver opplevelse til å fullkommengjøre vår åndelige natur, dvs. å rense og foredle den del av vår personlighet som er i stand til fullstendig forening med Guds Ånd. Vår åndelige natur blir fullkommengjort i Guds Nærvær i himmelen.
Det nye Jerusalem består av de fullendte rettferdiges ånder.
Det himmelske Jerusalem er ikke først og fremst en by som vi skal til når vi dør. Istedet er de hellige byen. Essensen av det himmelske Jerusalem er de hellige, hvor Kristus er iboende. Hvilken form det åndelige Jerusalem vil få nå eller senere, er et resultat av hva lemmene på Kristi legeme er.
Det himmelske Jerusalem er menigheten.
… til høytidsskaren og menigheten av de førstefødte som er oppskrevet i himlene, til en dommer som er alles Gud, og til de fullendte rettferdiges ånder. (Hebr.12:23)
Menigheten består av rettferdige mennesker som er fullkommengjort. Menigheten skapes nå. Menigheten, det himmelske Jerusalem, er ikke bare et sted hvor en kommer. Menigheten er hva de hellige er!
Det later til at de rettferdige kommer i Guds have når de dør. Der venter de på dommens dag. Dommens dag vil åpenbare hva de er—hva de er blitt i Kristus.
Men den guddommelige forløsning har ikke som dens endelige mål at mennesker kommer inn i Guds have i den åndelige verden. Målet for den guddommelige forløsning er en menighet uten plett og rynke, et hellig Jerusalem, som vil regjere over jordens nasjoner i rettferdighet, glede og fred i Helligånden.
Hvis vi lever i Kristi nærvær nå, vil våre øyne komme til å erfare dette herlige faktum når vi dør fysisk. Hvis vi imidlertid lever et åndelig overfladisk liv nå, er det slett ikke sikkert at vi vil befinne oss i en herlig by når vi dør. Istedet vil den fysiske død tjene til å åpenbare vår ynkelige åndelige tilstand.
Det er derfor et faktum at det himmelske Jerusalem består av de fullendte rettferdiges ånder. De er byen, hva enten de fortsetter sitt menneskelige liv på jorden eller er døde, og nå tjener Herren i et eller annet område i åndens verden.
Det er meget viktig å være klar over at vår første mentale aksept angående Jesu forsoningsdød og Hans herredømme ikke tilsvarer en fullendt rettferdig ånd. Innbyggerne av det himmelske Sion er derimot troende mennesker som samarbeider med Helligånden for at deres åndelige natur skal bli fullkommengjort.
Bare de som virkelig praktiserer Kristi bud har adgang til livets tre og kan gå inn gjennom portene til det hellige Jerusalem (Åp.22:14).
Den alminnelige evangeliske lære i våre dager er gjennomsyret av en alvorlig misforståelse. Den går ut på at ”nåde” er en guddommelig erstatning for behovet av å rense og fullkommengjøre vår åndelige natur. Den tilregnete rettferdighet er blitt voldsomt overbetonet på bekostning av den overordentlig viktige forvandling til virkelig rettferdighet.
Fordi vi ikke forstår hva Gud gjør og hva Guds formål er, har Guds rikes arbeid på jorden lidt skade.
Guds formål er å skape et Jerusalem på jorden som Han kan velsigne, fordi dets innbyggere praktiserer rettferdighet.
Den jordiske by Jerusalem vil bli ”himmelen” i fremtiden. Mennesker vil be til Gud på jorden, og ikke til Gud i himmelen. Guds trone kommer til jorden i det nye Jerusalem. Dette er Jerusalems rolle—å være Guds Nærvær på jorden.
Og Ditt folk—de er alle sammen rettferdige; til evig tid skal de eie landet; de er jo en kvist som Jeg har plantet, et verk av Mine hender til Min ære (Es.60:21).
På den tid skal de kalle Jerusalem Herrens trone. Og alle folkene skal samle seg der, til Herrens navn i Jerusalem. De skal ikke mer følge sitt onde, hårde hjerte. (Jer.3:17)
Det er helt på det rene at mennesker som bare har tatt imot den tilregnete rettferdighet er lite skikket for Guds formål når det gjelder å skape et Jerusalem med mennesker som praktiserer rettferdighet.
Hvis det hadde vært Guds hensikt å tilregne Jerusalem rettferdighet, istedet for å skape en nasjon som kan leve under Hans velsignelse fordi de lever et rettferdig og hellig liv, så kunne Gud med letthet ha gjort dette i det første århundrede. Gud kunne ovenfra ha tilregnet Jerusalem rettferdighet, på samme måte som Han suverent mottok Saul fra Tarsus og sendte ham ut som apostel.
Hvis Gud skulle fylle Jerusalem med troende som var blitt tilregnet rettferdighet, men som fremdeles var bundet i synd og egenvilje, hvordan skulle den rettferdige og hellige Jakobs Gud kunne bo iblant dem? Kan Guds herlighet skinne fram fra en by som er fylt med synd og strid?
Vil nasjonene herliggjøre Gud når de ser de urettferdige gjerninger blant Kristi troende, slik tilfelle er i vår egen tid? Hvor uvitende vi har vært angående forløsningens karakter som er i Jesus Kristus!
Dere elskede! Jeg formaner dere som fremmede og utlendinger at dere avholder dere fra de kjødelige lyster, som strider mot sjelen, så dere lar deres ferd iblant hedningene (nasjonene) være god, for at de mens de baktaler dere som ugjerningsmenn, kan se deres gode gjerninger og for deres skyld prise Gud på besøkelsens dag. (1. Pet.2:11,12)
”… kan se deres gode gjerninger…”
Jordens nasjoner kan ganske enkelt ikke iaktta tilregnet rettferdighet—et Jerusalem som er fylt av herlighet på grunn av denne rettferdighet.
Nasjonene må se de ”gode gjerninger” til de hellige, slik det er beskrevet i ovennevnte vers. Jordens nasjoner venter på å kunne se hellige, hvis livsstil er et tydelig og klart vitnesbyrd om himmelens Gud, Hans Person, Hans vilje og evige formål.
En moderne engelsk utgave av Bibelen, som forøvrig er meget god og nyttig, viser tydelig den skadelige innflytelse av nåtidig kristen tenkemåte, når den presenterer Esaias som profeterende at ”Jerusalems tilregnete rettferdighet skal gå fram som en stråleglans”, og ”folkene skal se din rettferdighet (ikke din egen, men Jesu tilskrevne)” (Es.62:1,2).
Uttrykket ”tilregnete rettferdighet” står ikke i parentes, og gir leseren det inntrykk at den hebraiske tekst inkluderer adjektivet ”tilregnete”.
Tilregnet, tilskrevet rettferdighet kan ikke sees. Denne måte å fortolke Esaias på er et forsøk fra en kristen lærer på å understøtte den idé at den kristne frelse er en juridisk tilstand i Guds sinn, og ikke har å gjøre med en virkelig forvandling av de troendes karakter.
Hvis utgiveren ikke hadde vært så påvirket av vår tids overdimensjonering av tilregnet rettferdighet, ville en slik fortolkning ikke ha kommet på tale. ”Tilskrevet” rettferdighet kan ikke iakttas. Virkelig rettferdighet kan iakttas, for denne rettferdighet åpenbares i de helliges atferd etterhvert som Jesu Kristi liv kommer til modning i dem.
Denne særlige utgave av Bibelen er spesielt farlig fordi utgiverens anmerkninger (ikke din egen, men Jesu tilskrevne)—selv om de står i parentes—gir en uopplyst leser det inntrykk at de er en del av oversettelsen, som enten kommer fra det hebraiske språk eller ut fra sammenhengen i Esaias’ bok. Mange kristne som har kjøpt denne utgave ville uten tvil bli urolige hvis de forsto at ”tilregnet” og ”tilskrevet” kommer fra menneskelig tankegang, og ikke er en del av Skriften. (Hvilke andre skadelige anmerkninger finnes i denne utgave?)
Utgiveres anmerkninger i moderne oversettelser inneholder noen ganger kommentarer som minsker den bibelske betoning av rettferdig, hellig atferd. Rettferdighet understrekes i en slik grad at Skriftens advarsler angående den dødelige innflytelse som et syndig liv fører med seg, mister sin kraft. Troende må bli informert om dette forhold.
Dessuten tar moderne oversettelser store friheter, f.eks. ved å forandre et ord som ”frykt” til ”ærbødighet”, som om disse to uttrykk er synonymer.
Humanismens ånd er kommet inn i kristen undervisning, og preger oversettelser og kommentarer i nåtidens moderne utgaver av Bibelen.
En riktig måte å oversette Esaias på ville være som følger: ”nasjonene skal se din rettferdighet” (ikke en rettferdighet som er et produkt av dine kjødelige anstrengelser, men fra Jesu Kristi guddommelige liv som forvandler deg) (denne oversettelse er brukt i den norske bibel).
Man kunne si: ”Men det er jo hva utgiveren mener.”
Kanskje utgiveren mente dette i hans eller hennes anstrengelse for å vise at vi ikke kan frelse oss selv. Men ved å si ”Hans tilregnete rettferdighet” sitter man igjen med det inntrykk at ingen virkelig rettferdighet finnes i Jerusalem, men bare den som er tilskrevet av Herren på grunn av Hans rettferdighet.
Dette er ikke sant, og bestyrker den moderne villfarelse at den guddommelige frelse er en juridisk tilstand, og ikke en virkelig forvandling. Det er ikke mulig å åpenbare Jerusalems rettferdighet for nasjonene, hvis slik rettferdighet bare finnes i Guds sinn.
Den kristnes ”lys” er de ”gode gjerninger” som han gjør (Matt.5:16).
Hvorledes kan ”tilregnet” eller ”tilskrevet” rettferdighet ”gå fram som en stråleglans”? Bare en sann rettferdighet og rettferdige gjerninger kan gå fram som en stråleglans.
Uttrykkene ”tilregnet” og ”tilskrevet” antyder at det ikke finnes noen rettferdighet i Jerusalem uten den som Gud tilskriver av ”nåde”. Hvis sann rettferdighet ble praktisert i Jerusalem, ville det ikke være noe behov for Herren å tilregne denne.
Det er sant at ingen atferd er rettferdig med mindre Herren anser den for å være rettferdig. Men nåtidens lesere sitter igjen med det inntrykk at kristnes atferd er relativt uvesentlig. Årsaken er den uriktige bruk av Paulus’ argument overfor de jøde-kristne når det gjelder den legale ”nåde-tilstand”-noe som troende i dag bruker som grunnlag for å rettferdiggjøre mangelen på forvandling av deres personlighet.
La oss se på det følgende: Det ene øyeblikk ser jordens nasjoner synd og selvopptatthet i Jerusalem. Det neste øyeblikk ser nasjonene rettferdighet. Ikke fordi menneskenes atferd har forandret seg, men fordi Herren har ”tilregnet” og ”tilskrevet” rettferdighet til Jerusalem. Er ikke dette et forsøk på å rettferdiggjøre og helliggjøre ugudelig atferd?
Slik er situasjonen i dag. De kristne menigheter lever i synd og egenvilje, fordi de overdimensjonerer ”nåde” og ”tilregnet retferdighet”. I henhold til evangeliske lærere skal menighetene ikke være bekymret over dette, fordi Gud har tilregnet dem Kristi rettferdighet. Hva skal nasjonene se—de kristnes atferd eller den ”fullkommenhet” som Gud har ”tilregnet” dem?
Hva mener du? Hva ser verden i menighetene? Menneskenes atferd eller den rettferdighet som Gud har tilregnet dem?
Å fortolke Es.62:1,2 dit hen at det dreier seg om tilregnet rettferdighet er å misforstå Helligåndens hensikter i Esaias. Den tanke at Gud ikke ser menneskenes atferd er en alvorlig fordreining av Guds Ord, og resulterer i ødeleggelse av de kristne menigheters vitnesbyrd.
Det er tid for en reformasjon av kristen tankegang.
Det er en enorm forskjell mellom tilregnet rettferdighet og virkelig rettferdighet—en forskjell som skaper en uoverstigelig kløft mellom det nåværende moralske skred blant evangeliske kristne og Guds rike.
Vi har sett at Gud har gitt landet til Abraham og til hans ætt for alltid. Men Gud kan ikke fullføre Sitt formål med en by som er fylt med syndige og selviske mennesker. Derfor skaper Gud et åndelig Jerusalem i himmelen. Gud befolker det åndelige Jerusalem med rettferdige mennesker som er i ferd med å bli fullkommengjort ved Kristi liv og ved Guds Ånds mangfoldige virke.
Gud er i ferd med å skape rettferdige mennesker. Gud fullkommengjør Jerusalems ånd, og Han gjør det ved å skape et åndelig Jerusalem i himmelen. Guds intensjon under den nye pakt er å skape et rettferdig Jerusalem—et Jerusalem som vil regjere jorden med Guds evige moralske lov. I mellomtiden er det jordiske Jerusalem i trelldom med sine barn. Det jordiske Jerusalem er i trelldom, fordi menneskets adamittiske natur ikke kan tjene Gud på en tilfredsstillende måte. Vi må bli født på ny av Guds Ånd.
Gjenopprettelsen av Jerusalems sjel
Skriften skiller ikke alltid mellom menneskets ånd og sjel. Det ønsker vi derfor heller ikke å gjøre.
Vi oppfatter ånden som værende den del av vår personlighet som er i stand til forening med Gud. Når vi er forenet med Herren er vi én ånd med Ham. Vårt liv får del i Kristi større liv i Gud.
Så snart vår indre åndelige natur blir født på ny, bringes den i Kristus til Guds høyre hånd. Fra dette øyeblikk forsøker vår åndelige natur, som er fylt med Guds Ånd, å få herredømme over kroppens og sjelens lyster og begjær. Vår nyfødte himmelfarne åndelige natur er førstegrøden av hele vår personlighet.
Når vår ånd ikke er ett med Guds Ånd er vi døde. Den menneskelige ånd uten Gud er som en vanndråpe som er atskilt fra havet. Den blir hurtig uten liv og fylt med urenhet. Det er ingen fornyelse i den.
Vår sjel er vår identitet som et individuelt menneske. Vår nyfødte åndelige natur, som er i Kristus ved Guds høyre hånd, må kontrollere våre beslutninger, inntil vår sjel er blitt gjenopprettet ved kraften i den guddommelige forløsning.
Vår sjel (hjertet) er dypt ondskapsfullt. Hvis vi virkelig ønsker at vår sjel må bli gjenopprettet, at den får del i vår nyfødte åndelige natur, må vi være tålmodige under Guds behandling av oss. Gud prøver alt som bor i vår sjel. Kanskje er det slik at vår ånd er vårt liv, mens vår sjel er vår karakter.
Vår sjel ønsker å tilfredsstille kroppens lyster og begjær—trangen til å eie verdens ting, trangen til å bli en mektig og innflytelsesrik person. Når vi tar vårt kors opp og fornekter oss selv og følger Jesus, dør sjelen når det gjelder disse begjær, og Jesu liv kan forvandle sjelen.
Guds Ånd planter Kristi guddommelige sæd inn i oss. Det er en levende sæd og vil begynne å vokse. Det er vårt ansvar at Kristi sæd får vekstbetingelser i oss ved at vi ber, leser Bibelen og har fellesskap med brennende kristne.
Ettersom Gud åpenbarer Sin herlighet for oss, blir vår sjel forvandlet fra den adamittiske natur til et tre med evig liv. Mens forvandlingen pågår blir vi i stand til å motta stadig større herlighet fra Gud, noe som igjen bringer oss videre i forvandlingsprosessen. Denne prosess fra Adams til Guds bilde finner sted ord for ord, linje på linje, inntil den nye skapning trer fram.
Men vi som med utildekket åsyn skuer Herrens herlighet som i et speil, vi blir alle forvandlet til det samme bilde fra herlighet til herlighet, som av Herrens Ånd. (2. Kor.3:18)
Kristi komme i oss bringer død til vårt selvliv og erstatter det med guddommelig liv og karakter. Hvis vi forblir i Jesus Kristus, og lar denne fullstendige forvandling finne sted, så vil hele den gamle skapning forsvinne. I stedet trer den nye skapning fram, hvis hele natur og substans er virket av Gud. Vår sjel blir forvandlet fra den gamle natur til en ny natur som helt og fullt er virket av Gud.
Det er dette som skal skje med det jordiske Jerusalem.
Ennå er Jerusalems sjel ikke forvandlet. Den er fylt av egoisme, egenvilje og er selvsentrert på samme måte som et uomvendt menneskes sjel. Det jordiske Jerusalem er fylt med ”Jakob”, den svikefulle natur. Slik den er, kan den aldri tekkes Gud.
Men Skriften, både GT og NT, taler tydelig om at i de siste dager skal Gud igjen vende Seg til det fysiske Israel.
På den dag skal Herrens spire være til pryd og herlighet, og landets frukt til stolthet og til pryd for de unnkomne av Israel. Og det skal skje: Den som er tilbake på Sion, og som blir spart i Jerusalem, skal kalles hellig—hver den som er innskrevet til livet i Jerusalem—når Herren får tvettet bort Sions døtres urenhet, og når Han får skylt bort Jerusalems blodskyld fra hennes midte ved doms ånd og renselses ånd. (Es.4:2-4)
Dette gjelder både Israel som nasjon, men også til alle Guds utvalgte, hva enten de er jøder eller hedninger rasemessig.
De kristne menigheter i dag er fulle av synd og egenvilje. Den store trengsel vil tjene som en ilddåp, og vil skille ut en levning fra de babylonske menigheter, og deretter rense denne levning inntil den er uten plett og rynke, og en brud er gjort rede for Lammet.
Es.4:2-4 henvender seg også til Israels barn og til Jerusalem etter kjødet. Vi priser Gud for Jakobs tilbakekomst til det hellige land. Men etter Israels tilbakekomst må Jerusalems innbyggere gjennomgå en ilddåp og få åpenbaring over at Jesus Kristus er Guds Sønn og alles Herre.
Det må skje en fullstendig forvandling av Kristi legeme før Jesus kommer tilbake. De utvalgte jøder og hedninger var ett legeme til å begynne med. De utvalgte jøder og hedninger vil bli ett legeme ved avslutningen. Det finnes kun ett legeme. Det finnes ingen jødisk menighet og en hedensk menighet. Dette er noe som er skapt av kjødelige mennesker. Hvorledes kan det være to Israel? To Sion? To oljetrær?
Det er bare ett oljetre, og det treet er Jesus Kristus!
For ble du avhugget av det oljetre som er vilt av naturen, og mot naturen innpodet i et godt oljetre, hvor meget mer skal de da bli innpodet i sitt eget oljetre, disse som av naturen hører det til. (Rom.11:24)
Snart vil Guds rike komme til Jerusalem. Dette rike består av Jesus Kristus og de som har Hans liv—både utvalgte jøder og utvalgte hedninger—og som tilsammen utgjør ett legeme i Kristus. Disse er Sions fjell, de fullendte rettferdige ånder.
Herrens hellige skal komme ned på Oljeberget.
På den dag skal Hans føtter stå på Oljeberget, som ligger midt imot Jerusalem i øst… (Sak.14:4)
… Da skal Herren min Gud komme, og alle hellige med Deg, min Gud! (Sak.14:5)
Fra Oljeberget skal de hellige bevege seg fram for å tilintetgjøre Anti-Krist og jordens onde nasjoner. De hellige skal frelse Jerusalems innbyggere. På dette tidspunkt skal Kristus gi Seg til kjenne for Sine brødre etter kjødet, og de skal bli født på ny.
Og således skal hele Israel bli frelst, som skrevet er: Fra Sion skal Redningsmannen komme, Han skal bortrykke ugudelighet fra Jakob. (Rom.11:26)
Jesus Kristus skal bestige Davids trone omgitt av Sine overvinnere, Hans mektige menn, Hans hellige som er funnet verdige til å vandre med Ham i hvite klær. Det himmelske Sion har trådt inn i det land som den allmektige Gud lovet til Abraham og hans ætt.
På samme måte som Kristi inngang i oss gjenoppretter vår sjel, på samme måte vil det være når det himmelske Jerusalem trer inn i det naturlige Jerusalem.
Profeten Esaias beskrev fullkommengjørelsen av det jordiske Jerusalem, oppbyggingen av dens murer, utsmykningen med edle stener, lyset av dets rettferdighet som trer fram, og dens plass i verden som den ledende by.
Du arming, du som er bortrevet av storm, du som ingen trøst har funnet! Se, Jeg legger dine byggesteiner i spydglans, og bygger din grunnmur med safirer. (Es.54:11)
Og fremmede skal bygge dine murer, og deres konger skal tjene deg; i Min harme har Jeg slått deg, men i Min nåde har Jeg forbarmet Meg over deg. (Es.60:10)
Og du skal være en prektig krone i Herrens hånd og et kongelig hodesmykke i din Guds hånd. (Es.62:3)
Gjenopprettelsen av Jerusalems sjel og etableringen av dens førende plass i verden vil finne sted under tusenårsriket—den periode som ligger mellom Jesu tilbakekomst og den hvite trones dom. Dette er det sentrale som vil skje i denne periode. Lammets apostler vil sitte på troner og regjere Israels nasjon.
Denne tusenårige periode er Guds rikes åndelige oppfyllelse av forsoningsdagen – Yom Kippur. Det er Jerusalems forsoning med Kristus. Det er fullkommengjørelsen av Kristi legeme. Det er Lammets bryllup.
Jerusalems gjenopprettelse begynner med den åndelige fullkommengjørelse av et antall seirende, et hellig Sion. Disse har mottatt en dobbel del av Kristi Ånd og er ansvarlige for hele Guds families velbefinnende. De er en mur omkring Jerusalem. De er støttene i Guds evige tempel, og vil ”aldri mer gå ut derfra”.
Jerusalem vil bli fullkommengjort og rettferdiggjort i Kristus. Ikke ved en tilregnet eller tilskrevet rettferdighet, men ved en virkelig rettferdighet i tanke, ord og gjerning—det som er blitt skapt ved at Jesu Kristi liv og substans er blitt del av hvert lem på Jesu legeme.
Denne åndelige dimensjon av å fullkommengjøre og etablere Guds rike i de hellige skjer i disse dager i de kristne som samarbeider med Helligånden, idet Han virker i dem dag og natt med dette mål for øye. Guds endeløse handlinger med Hans utvalgte er nettopp for en dag å gjøre Jerusalem—Abrahams og hans ætts arv—til en lovsang på jorden—en modell av rettferdighet og lovsang for jordens nasjoner.
For som jorden lar sine spirer skyte fram, og som en hage lar sine vekster spire, slik skal Herren Herren la rettferdighet og lovsang spire fram for alle folkenes åsyn. (Es.61:11)
Jerusalems oppstandelse
Et menneske mottar åndelig liv fra Jesus Kristus. Deretter forvandler Guds Ånd vedkommende til Kristi bilde. Til sist forløses det dødelige legeme. Det oppstår fra de døde og er fylt med evig liv.
Slik er det med byen Jerusalem. I øyeblikket er kjernen av dets åndelige liv skjult med Kristus i Gud og fullkommengjøres når de hellige utholder prøvelser og fristelser.
Når Jesus Kristus kommer tilbake sammen med Sine hellige, vil arbeidet med å gjenopprette Jerusalems sjel finne sted. Det er vår oppfattelse at denne fullstendige fullkommengjørelse av Jerusalem, av Lammets brud, vil kreve tusenårs-perioden.
Alle som skal være med i det evige Jerusalem, dvs. alle Guds utvalgte, vil bli fullkommengjort i og gjennom Jesus Kristus. Lammets brud, Kristi legeme, det evige Guds tempel, den kristne menighet, vil være forvandlet til en tilstand av absolutt fullkommenhet. Den skal være helt uten plett og rynke, og bli brakt inn i forening med Kristus og med Faderen. Den skal nå målet av Kristi fylde.
Når Jerusalem endelig har nådd denne standard av guddommelig fullkommenhet, vil det ikke lenger være behov for denne nåværende himmel og jord. De skal avlegges som utbrukte klær. Kristus skal skape en ny himmel og en ny jord.
På denne nye jord vil de nasjoner bli plassert som Kristus har frelst.
Fra den nye himmel skal deretter det oppstandne Jerusalem, Lammets brud, komme ned. Dette er det evige Guds tabernakel, Guds og Lammets evige trone. Det jordiske Jerusalems ånd er blitt fullkommengjort. Dets sjel er blitt gjenopprettet. Nå er tiden inne for oppstandelseslegemet til å bli iklædd med dets herliggjorte, himmelske motstykke.
Ikke lenger vil det finnes en kananitt i Herrens hus. Nå skal hver gryte i Jerusalem være helliget Herren. Nå skal alle de ord profetene talte fremtre for hele verdens åsyn. Landet er gitt Abraham og hans ætt for evig, nettopp slik Gud lovet det.
Og hver gryte i Jerusalem og Juda skal være helliget til Herren, hærskarenes Gud. Alle de som ofrer, skal komme og ta av dem til å koke i. På den dag skal det ikke mer være noen som driver handel i Herrens, hærskarenes Guds hus. (Sak.14:21)
For se, Jeg skaper en ny himmel og en ny jord. Og de første ting skal ikke minnes, ingen skal mer komme dem i hu. (Es.65:17)
(“Jerusalem”, 4344-1)