BABYLON
Ambisjonen om å bygge en by med et tårn som når opp til himmelen avslører den adamittiske personlighets ønske om å forene seg med andre for å få igangsatt noe betydningsfullt. Idéen er å skape et navn for seg selv. På den måten får vi makt som vi ellers ikke kunne oppnå som enkeltindivider eller som en liten gruppe. Ved å anvende vår visdom og våre talenter sammen, kan vi bygge et monument på jorden til opphøyelse av oss selv.
Imidlertid er det slik at Gud ofte arbeider gjennom et intenst samspill med én person, slik som Moses, Elias, døperen Johannes eller apostelen Paulus.
BABYLON
Det skjedde, da de dro frem mot øst, at de fant en slette i landet Sinear, og de bosatte seg der. De sa til hverandre: Kom, la oss gjøre teglstein og brenne dem godt! De brukte tegl til stein og jordbek istedenfor mørtel. Så sa de: Kom, la oss bygge oss en by og et tårn som når opp til himmelen. La oss gjøre oss et navn, ellers blir vi spredt over hele jorden. 1. Mos.11:2-4
Sinear er Babylonia. Dette er det opprinnelige Babylon.
Ambisjonen om å bygge en by med et tårn som når opp til himmelen avslører den adamittiske personlighets ønske om å forene seg med andre for å få igangsatt noe betydningsfullt. Idéen er å skape et navn for oss selv. På den måten får vi makt som vi ellers ikke kunne oppnå som enkeltindivider eller som en liten gruppe. Ved å anvende vår visdom og våre talenter sammen, kan vi bygge et monument på jorden til opphøyelse av oss selv.
Imidlertid er det slik at Gud ikke anvender menneskers felles planlegging, visdom eller talenter for å etablere Sitt rike. Ofte er det slik at Gud arbeider gjennom et intenst samspill med én person, slik som Moses, Elias, døperen Johannes eller apostelen Paulus.
Gud gjennomskuet med det samme at hvis mennesker med ett språk slo seg sammen, så kunne de gjennomføre hva som helst.
Og Herren sa: Se, de er ett folk, og de har alle samme språk. Dette er det første de foretar seg. Nå vil ingen ting være umulig for dem, hva de så får i sinne å gjøre. 1. Mos.11:6
Vi i dag ville understreke det gode som kunne gjøres, hvis folk ville holde opp med å kjempe mot hverandre og i stedet arbeide sammen for å kunne produsere varer og skape muligheter som ville komme menneskeheten til gode. Det er derfor nesten umulig for oss å kunne gjennomskue det potensielt onde i at alle har det samme språk, og på den måte kan frembringe resultater som krigførende nasjoner ikke har noen mulighet for å gjennomføre.
Gud så faren med det samme og skapte forvirring, slik at menneskene ikke kunne kommunikere med hverandre. Opp til denne dag har vi kriger på grunn av nasjonenes egeninteresse—nasjoner som er atskilt fra hverandre fordi de ikke deler samme språk.
Hva er så problemet med å ville komme sammen med andre mennesker for å kunne gjennomføre noe?
La oss for det første forklare at vi ikke mener at det er galt å samarbeide med andre mennesker for å kunne gjennomføre en oppgave. Det vi vil si er at det er en mennesklig tendens til å ignorere Jesus Kristus, og i stedet se til menneskers felles anstrengelser og visdom for å kunne gjennomføre det vi ønsker. Vi taler særlig om bruken av denne metode når vi forsøker å ”gjøre store ting for Gud”.
Problemet er at når Gud skapte verden på seks dager, formet Han ikke bare det fysiske univers, men også menneskeslektens skjebne. I særdeleshet bestemte Gud den evige skjebne for Sine utvalgte, Sitt Israel, Sitt regjerende presteskap. Gud ønsker ikke at vi slår oss sammen med andre for å gjøre hva vi synes må gjøres, særlig når det gjelder Guds rikes opprettelse på jorden. Bare Gud kjenner Sin plan for våre liv, og bare Gud kjenner Sin plan for Sitt rike.
Legg merke til forutviten og forutbestemmelse i det følgende vers:
For vi er Hans verk, skapt i Kristus Jesus til gode gjerninger, som Gud forut har lagt ferdige for at vi skulle vandre i dem. Ef.2:10
Som det står i dette vers planla Gud fra verdens begynnelse spesielle gode gjerninger som Han ønsker at vi skal utføre. Vi kan ikke komme inn i Guds hvile med mindre vi legger vekk våre ambisjoner og frykt, og søker Guds plan for hver eneste dag. Denne fremgangsmåte synes å være enkel, men vil vise seg å være vanskelig i praksis, fordi vi av natur er egenrådige og i opprør mot Gud. Eva falt fordi hun ikke var villig til å stole på Gud for det som var mest gagnlig for henne.
Gud hviler fra og med den syvende dag, fordi alle Hans gjerninger er avsluttet helt frem til det nye Jerusalem. Å tre inn i Guds fullbrakte verk for ens liv er å tre inn i Guds hvile. Guds rikes komme er at Guds vilje, og ikke velmenende menneskers vilje, skjer på jorden slik den skjer i himmelen.
Alle mennesker drives av en mengde ambisjoner, frykt, forpliktelser, lidenskaper, osv. Det er ting vi ønsker å eie, høyder vi ønsker å klatre, mennesklige relasjoner vi ønsker å etablere. Vi er kanskje
ikke klar over det, men Gud har en spesiell plan for våre liv, en plan som er utarbeidet ned til de minste detaljer, fra det øyeblikk Han skapte verden.
Vår plikt i livet er å finne ut av hva Guds vilje er for oss, og deretter utføre den med omhu. Når vi gjør dette, vil vi komme inn i Guds hvile, for Gud hviler etter å ha besluttet hvilke gode gjerninger vi skal utføre.
Å tre inn i Guds hvile er meget lett og samtidig utrolig vanskelig. Det er meget lett fordi vi kan legge til side våre bekymringer og ambisjoner og følge Guds ledelse. Det er utrolig vanskelig fordi vi hver dag møter press fra alle kanter så vi fristes til å følge våre egne ønsker. Har du lagt merke til dette?
Alt som Gud forventer at vi gjør i livet er uavbrutt å se hen til Ham for det vi skal gjøre, og deretter utføre dette med all den styrke vi har. Noen ganger hører vi ikke fra Herren, og vi må da fortsette med hva vi gjør inntil vi får visshet om Gud ønsker at vi gjør noe annet. Dette har med Guds hvile å gjøre. Men fordi Satan bor i vårt løfteland, må vi følge Guds Ånd inn i krig for å nå inn til Guds hvile. Satan er ekspert i å villede og forvirre oss, slik at vi gjør hva han ønsker, og ikke hva Gud ønsker. Vi må kjempe for å nå inn til Guds hvile.
Når vi fullt ut forstår at et helt personlig mål er satt foran oss, og at vi må trenge frem mot det mål hver eneste dag, da forstår vi øyeblikkelig hvordan et folk med ett språk, som slår seg sammen for fellesskapets gode, vil forhindre Guds plan for individet. I stedet for å se hen til Gud for hva han skal gjøre, arbeider han sammen med gruppen for å utføre gruppens ønskemål.
Gud ønsker at hver enkelt av oss kommer til Ham som et individ, og ikke som en del av en gruppe. Gud interagerer ikke med grupper, men med individer. Guds plan er at Hans rike skal være dannet av mennesker som hver især har lært å kjenne Ham på en personlig måte, som har blitt del av Ham gjennom Jesus Kristus. Slike mennesker er helt automatisk ett med hverandre, fordi de hver for seg har sin plass i Kristus. Ingen av dem behøver hverandres anerkjennelse, makt eller visdom, med mindre Gud leder en til å tjene en annen. Lemmene på Kristi legeme oppnår ikke status, visdom eller makt ved å slå seg sammen, men ved å leve et fullkomment innviet og overgitt liv, i total lydighet til Faderen.
Forstår du nå hvorfor Gud forhindret menneskene den gang med å gå i gang med deres plan om å bygge byen? Gud skapte forvirring, og spredte dem over hele jordkloden, slik at de ble nødt til å se hen til Ham i stedet for til hverandre. Å se hen til en gruppe i stedet for til Gud, er babylon—forvirring!
Babylons ånd finnes i verden. Dens navn er Anti-Krist.
Babylons ånd finnes i religion, inklusive den kristne religion. Dens navn er Babylon den store.
Det synes så naturlig og ”riktig” at mennesker skal forene seg for å fremme den kristne religion. Imidlertid er ikke dette Guds måte. Resultatet av slik forenet innsats, med mindre det er Jesus Kristus som klart og tydelig står bak et slikt foretagende, fører med seg Babylon den stores gru. Når Guds folk unnlater å søke Kristi sinn, og slår seg sammen med andre for å bygge Guds rike, frembringer vi et tilholdssted med urene ånder.
Jesus Kristus sa at Han ville bygge Sin egen menighet. I 2000 år har vi nektet Ham denne rett. I stedet har vi forsøkt å gjøre dette for Ham. Resultatet har vært babylon! Tusen konkurrerende forsamlinger!
Menighetene forstår stort sett at en sann kristen ikke er verdslig i utseende og atferd, og at Gud ikke ønsker at vi fortsetter i synd. Dette er godt og riktig. Men det største uhyre av alle er egenviljen. Før Gud får tilintetgjort vår egenvilje, ved gjentatte ganger å sende trengsler og fengsler i vår vei for å rense oss fra dette uhyre, vil vi alltid frembringe babylon når vi forsøker å bygge Guds rike.
Åpenbaringsboken vier to hele kapitler til Babylon den store, og åpenbarer for oss hvilken redselsfull institusjon det dreier seg om. Fra denne beskrivelse tror jeg at Babylon den store representerer verdensreligionene slik de ledes og bemektiges av menneskers vilje og evner, i stedet for et nært samspill med den oppstandne Jesus og Helligånden.
Selv om beskrivelsen av Babylon den store i høy grad synes å passe på den katolske kirke, er det ikke vårt formål å fordømme denne spesielle kirke. Den babylonske ånd, dvs. mennesker som søker å forene sine krefter med andre for å vinne et navn for seg selv, kan finnes i de minste av de frie, uavhengige kirker. Vi vet meget godt at mange fine, selvoppofrende kristne har hatt en katolsk bakgrunn, og vårt poeng er ikke å peke fingre av dem eller å minimere deres bidrag til menneskeslekten overhodet.
Én av de syv englene med de syv skålene kom og talte med meg og sa: Kom, jeg skal vise deg dommen over den store skjøgen, hun som sitter over de mange vann. Med henne har jordens konger drevet hor. De som bor på jorden, er blitt drukne av hennes horelivs vin. Åpb.17:1,2
De som har studert Europas historie innser den umåtelig store innflytelse som den katolske kirke har hatt på den vestlige sivilisasjon. I sannhet, ”jordens konger drev hor og jordens befolkning ble drukne av hennes horelivs vin”. Den katolske kirkes innflytelse, og senere de protestantiske kirkers innflytelse, har kunnet merkes i alle områder av menneskelivet.
Men i mange, kanskje de fleste, tilfelle var det ikke Jesu Kristi innflytelse som berørte det europeiske liv, men religiøse lederes innflytelse, som fulgte deres egne politiske ambisjoner.
Legg merke til navnet som er gitt i Bibelen til den egenrådige kristenhet:
På hennes panne var skrevet et navn, en hemmelighet: BABYLON, DEN STORE, MOR TIL SKJØGENE OG TIL STYGGHETENE PÅ JORDEN. Åpb.17:5
Det er min oppfattelse at Babylon den store er den katolske kirke og at de protestantiske kirker er hennes døtre, og at i de siste dager vil andre verdensreligioner forenes med de kristne organisasjoner og frembringe den store ”mor til skjøgene”.
Hvorfor er de protestantiske kirker skjøger? Fordi de søker å vinne yndest hos verden og forsøker å tilby dem Guds nåde, i stedet for å være Jesu Kristi vitner midt i verdens ondskap.
Legg også merke til følgende skriftsted:
Jeg så kvinnen drukken av de helliges blod og av Jesu vitners blod. Og jeg undret meg storlig da jeg så henne. Åpb.17:6
Dette er fryktelig. Den selvutnevnte religiøse organisasjon har myrdet så mange av Jesu Kristi sanne vitner, så den er drukken av deres blod. Den har mistet evnen til å tenke og være i balanse, fordi den er beruset av sin suksess med å tilintetgjøre all motstand imot hva den mener er dens gudgitte program for å frelse verden.
De ti horn som du så, og dyret, de skal hate skjøgen, og de vil gjøre henne øde og naken. Hennes kjøtt skal de ete, og brenne henne opp med ild. Åpb.17:16
Jeg er av den oppfattelse at i en ikke fjern fremtid vil de religiøse trosretninger slå seg sammen i én enorm religiøs organisasjon. Anti-Krist og hans medregenter vil arbeide sammen med denne nye organisasjon, inntil de føler seg så sterke at de kan regjere uten den. Deretter vil de tilintetgjøre den.
Det er ikke min mening å såre oppriktige katolikker med hva jeg sier, men jeg tror at vi snart vil få se store og overraskende mirakler som blir utøvet i jomfru Marias navn. Flere av oss kjenner til noen av de større mirakler som har skjedd innenfor den katolske kirke, som f.eks. i forbindelse med Jeanne d’Arc og Bernadette fra Lourdes. Jeg vet ikke av at den type mirakler noensinne har skjedd innenfor protestantismen eller andre religioner, unntagen i jødedommen.
Resultatet av den aktuelle økumeniske bevegelse, sammenkoplet med de dertil medfølgende overnaturlige fenomen, kunne meget vel frembringe en enorm verdenskirke ledet i mennesklig visdom—alt sammen i Jesu Kristi og Marias navn. Dette er en vesentlig del av Babylon den store, slik jeg ser det.
Deretter så jeg en annen engel stige ned fra himmelen. Han hadde stor makt, og jorden ble opplyst av hans herlighet. Han ropte med sterk røst og sa: Falt, falt er Babylon den store! Den er blitt et tilholdssted for onde ånder—et fengsel for hver uren ånd, og et fengsel for hver uren og hatet fugl. Åpb.18:1,2
Det synes som om de fleste, kanskje alle, store kristne menigheter begynte med grupper av oppriktige kristne som ønsket å tjene Herren. Imidlertid snek personlige ambisjoner seg inn, og litt etter litt ble den lille gruppen en blomstrende organisasjon.
Når disse menigheter blir større og får mer innflytelse, vil mennesker som ikke personlig følger Jesus, komme opp i lederskiktet. De snakker meget om Herren, og ber kanskje ofte, men de vet ikke hva det vil si å kunne lytte etter hva Herren vil si. Det finnes mange faktorer i en menighet som er ens for alle organisasjoner, f.eks. indre stridigheter om forrang.
En annen kraft er tilstede i en kristen menighet Det er Satan som forsøker å dirigere menigheten i en retning som vil forhindre denne i å bli en alvorlig trussel for Satans rike på jorden.
Satan gjør sin entré gjennom menighetsledernes ego. Snart vil organisasjonen, som er engasjert i et verdifullt evangeliseringsarbeid og i humanitær bistand, bli ”et fengsel for hver uren ånd, og et fengsel for hver uren og hatet fugl”.
Dette er grunnen til at den katolske organisasjon torturerte og myrdet annerledes tenkende helt frem til begynnelsen av forrige århundrede. Jeg tror ikke at en oppriktig katolikk vil kunne mene at Maria eller Jesus Kristus har gitt sin støtte til tortur eller mord av en troende, fordi vedkommende hadde forkastet katolsk lære.
Det er på grunn av personlig ambisjon og ærgjærrighet at så meget politisk bedrageri finner sted i de protestantiske organisasjoner og frie menigheter. Slik demonisk inspirert aktivitet forhindrer organisasjonen fra å være en alvorlig trussel for Satans rike på jorden.
Guds måte er å ta et individ og arbeide med vedkommende natt og dag i mange år inntil den person vandrer med Jesus, og deretter anvende denne person til å være med på å bygge Guds rike.
I mellomtiden sitter Jesus på toppen av templet, for å si det slik, mens ”Israel” farer omkring og er opptatt med religiøs politikk. Det var sant den gang. Det er sant nå.
At Guds sanne sønner og døtre er medlemmer av de babylonske menigheter, kan sees i det følgende skriftsted:
Og jeg hørte en annen røst fra himmelen si: Kom ut fra henne, Mitt folk! For at dere ikke skal ha del i hennes synder, og for at dere ikke skal få del i hennes plager. Åpb.18:4
Én gang iblant hører vi pastorer formane oss til å forlate vår menighet eller kirke. Vi skal ”komme ut av babylon”.
Jeg er av den oppfattelse at Herren i dag ber oss om å søke det gode i det babylon hvor vi befinner oss, på samme måte som Han ba jødene i fangenskap søke det gode for den nasjon som hadde tatt dem til fange.
Når vi forlater vår kirke i dag og møter opp i en husmenighet, bringer vi lett babylons ånd med oss. Babylon er egenviljen som utfører religiøs aktivitet. Vi finner egenrådige mennesker i den lille husmenighet på samme måte som i megakirken med ti tusen medlemmer.
Babylon er en indre tilstand!
Babylon tror om seg selv at hun er dronning i Guds rike.
Så mye som hun har opphøyet seg selv og levd i overflod, så mye skal dere gi henne av pine og sorg. Fordi hun sier i sitt hjerte: Jeg sitter som dronning og er ikke enke, sorg skal jeg aldri se! Åpb.18:7
Men det finnes ingen dronning i Guds rike. Det refereres til Lammets brud som værende Kristi legeme, og ikke som dronning som regjerer ved Jesu Kristi side.
Noen av dronningene opp gjennom tidene har vært store regenter, slik som den engelske dronning Elizabeth. Men menigheten er ikke dronning. Hun er overhodet ingenting utenom Jesus Kristus. Hun er Kristi legeme, dvs. hun er Hans fylde, Hans herlighet, Hans motstykke. Hun kan ikke sitte som dronning og regjere slik hun tror Kongen ønsker det.
Men dette er nøyaktig hva kirkene opp gjennom historien har vært—dronninger! De regjerer slik de tror Kongen ønsker, eller hva de selv ønsker. De lar ikke Kristus bygge Sin egen menighet på Klippen, som er Ham Selv. I stedet for søker de å bygge menigheten i henhold til deres egne idéer. Resultatet opp gjennom alle århundreder har vært, og er i dag, babylon!
Men den dag Jesus står klar til å presentere Sin sanne brud, vil Gud til sist tilintetgjøre alle babylonske organisasjoner.
Det neste skriftsted åpenbarer at i de siste dager vil de anti-kristelige regjeringer og den kristne kirke dele nasjonenes rikdom. De vil bli forundret og redde når babylon kastes til jorden, fordi de aldri hadde kunnet tro at deres komfortable situasjon noensinne kunne bli berørt.
I tidligere vers blir vi fortalt at Anti-Krist og ti konger, som arbeider tett sammen med ham, vil bringe babylon til ruin og etterlate henne naken. Men i de to neste vers blir vi fortalt at noen av jordens konger ikke vil være blant disse ti konger, og at disse konger vil bli forskrekket over den kristne menighets ødeleggelse.
Kongene på jorden, de som har drevet hor med henne og levd i overdådighet med henne, skal gråte og jamre seg over henne, når de ser røken fra hennes brann. Av frykt for hennes pine står de langt borte, og de skal si: Ved, ve du store by Babylon, du mektige by! På én time er din dom kommet Åpb.18:9,10
Deretter ser vi hvordan verdens kjøpmenn vil reagere:
Og kjøpmennene på jorden skal gråte og sørge over henne, fordi ingen mer kjøper deres skipslaster, skipslaster av gull og sølv og edelstener og perler, av fint lin og purpur og silke og skarlagen, all slags velluktende tre og all slags kar av elfenben og all slags kar av kostelig tre og av kobber og jern og marmor. Åpb.18:11,12
Tenk på USA f.eks. Hva ville hende for detaljhandlerne i vårt land hvis det ikke lenger var jule-, påske-eller høstfestsalg, fordi de sanne kristne hadde forlatt den store kirke og nektet å feire deres helligdager ved å kjøpe gaver eller proppe seg med mat?
… og kanel og salveolje og røkelse og myrra og virak, og vin og olje, fint mel og hvete, storfe og sauer, hester og vogner, treller og menneskesjeler. Åpb.18:13
I fremtidens enorme kirke vil menneskets sjel bare være som en vare, som kanel og salveolje. Det store idol vil være penger, slik som i Anti-Krists regjering.
Bildet av gull, som står beskrevet i profeten Daniel, ble reist i Babylon.
Egenmektige religiøse mennesker vil bestandig angripe Guds sanne troende. Dette faktum ligger til grunn for følgende vers:
Fryd deg over den, du himmel, og dere hellige, og dere apostler og profeter, fordi Gud har holdt dom over den for dere! Åpb.18:20
Legg merke til at før babylon blir tilintetgjort, vil Lammet og Hans brud kunne høres i denne organisasjon. Slik er det også i dag. I nesten alle kristne organisasjoner og menigheter kan man finne sanne Jesu disipler. Resten er menighetsmedlemmer, og noen er sympatiske mennesker. Men de har aldri fornektet seg selv, tatt opp deres kors og fulgt Herren. De har aldri underlagt sin vilje under Guds vilje. Sympatiske og aktverdige mennesker, men ikke kristne. For en sann kristen er en disippel, og ikke bare et menighetsmedlem.
Lys av lampe skal ikke mer skinne i deg. Røst av brudgom og brud skal aldri mer høres i deg. For dine kjøpmenn var jordens stormenn, og alle folk ble ført vill ved din trolldom. Åpb.18:23
Etter Babylon den stores ødeleggelse vil det aldri noensinne finnes en kristen organisasjon, men bare individuelle medlemmer av det kongelige presteskap, som er personlig kjent av Herren, og som er en integrert del av Ham, og som kjenner Herren personlig uten innflytelse fra en gruppe.
Hvis vi tar et tilbakeblikk vil vi finne profetenes og andre helliges blod i jødedommens og de kristne institusjoners menneskeledete institusjoner. Åpenbaringsboken sier at blodet av alle som har blitt myrdet på jorden kan bli funnet i denne kjempemessige kristne organisasjon.
I denne by ble funnet blod av profeter og hellige og av alle dem som er blitt myrdet på jorden. Åpb.18:24
Svaret på denne uttalelse finner vi i profeten Esekiels bok. Gud fortalte Esekiel at hvis ikke vekteren advarte folket om den kommende fare, ville folket bli tilintetgjort i deres synd, men at deres blod ville være på vekterens hender.
Vanligvis advarer de organiserte kirker ikke de troende om den kommende fare. I stedet sier de behagelige ting, for å få flest mulig folk til møtene, og de begrenser sine formaninger til saker vedrørende selve institusjonen, og ikke til at folkets synd vil pådra dem Guds dom.
Dette er i særlig grad tilfelle når det gjelder Amerikas kirker, men mer og mer også den vestlige verdens kirker. Det er langt mellom de menigheter hvor man kan høre pastoren advare sin menighet om at hvis de ikke lever som Jesu sanne disipler, vil de komme til å lide ved Jesu gjenkomst. Det man hører er ”bortrykkelse, bortrykkelse, himmelen, himmelen, nåde, nåde”. Menighetsmedlemmenes sjeler vil bli krevet av lederne, som innsmigrer seg hos deres medlemmer. Lederne og menighetenes medlemmer vil aldri få høre ”Vel gjort, du gode og trofaste tjener” hvis de ikke har vært gode og trofaste. Vår tids troende trenger å høre dette med ettertrykkelighet.
Hvis de kristne ledere opp gjennom kirkens historie hadde omvendt seg fra deres egne babylonske anstrengelser for å bygge Guds rike, og i stedet hadde samarbeidet med Jesus slik Han bygger Sin egen menighet, så er det mulig at det aldri ville vært noen krig i denne tidsepoke. Jeg tror at Gud ville ha sørget for det.
Hvis de tyske lutheranere alle hadde levd i et personlig fellesskap med Kristus, så ville dette ha umuliggjort Hitler fra å ha kommet til makten, og det ville ikke ha vært noen holocaust.
Hvis Amerikas, og den vestlige verdens, kristne levde rettferdig og hellig, og i fullkommen lydighet til Faderen, ville våre nasjoner være til stor velsignelse, både når det gjelder matvarer og andre velsignelser, for andre land i verden. Det er mulig at det moralske lys som da ville lyse fra våre land ville kunne forhindre alle fremtidige kriger
Men vi kristne er tilfreds med en overfladisk innvielse til Kristus, og lever i luksus, mens mange sulter eller er fengslet på grunn av troen. Vi vil ikke gi fra oss våre luksuriøse goder. Derfor står vi foran tredje verdenskrig, fordi de fattige nasjoner legger planer mot den ”store Satan”, som er Vesten.
Så snart som babylon, den egenrådige kristne kirke, er dømt, vil en stor menneskeskare i det himmelske begynne å prise Gud.
Deretter hørte jeg likesom en mektig lyd av en stor skare i himmelen, som sa: Halleluja! Frelsen og æren og makten tilhører vår Gud! For sanne og rettferdige er Hans dommer. For Han har dømt den store skjøge, hun som ødela jorden med sitt horeliv, og Han har krevd Sine tjeneres blod av hennes hånd. Åpb.19:1,2
Disse vers viser hvor nøye den himmelske skare legger merke til hva som skjer på jorden. Kanskje mange av dem har lidt på grunn av religiøse organisasjoner. Nå priser de Gud fordi Han har fordømt disse kirkeledere, som i Kristi navn, har forfulgt Herrens sanne tjenere.
Denne himmelske lovprisning viser hvilken avskyelighet den egenrådige kristenhet egentlig er. Vi er blitt vant til å leve og arbeide innenfor en menighetsstruktur. Vi er slett ikke tilstrekkelig klar over at Herren ønsker at vi har et personlig forhold til Ham, og ikke bare til vår gruppe.
Selvsentrerte religiøse mennesker kjenner ikke Herren. De vil arbeide sammen for å fremme deres egne formål. De har alltid, og vil alltid, forsøke å ødelegge Herrens sanne hellige, de som virkelig elsker Gud og søker Hans vilje hver dag, hva enten det skjer ved mord, tortur eller baktalelse. Det var tilfelle i Kains og Abels dager. Det er tilfelle i dag.
… og sier: Hadde vi levd i våre fedres dager, så hadde vi ikke vært medskyldige med dem i profetenes blod! Slik vitner dere om dere selv at dere er barn av dem som slo profetene i hjel. Så fyll da opp deres fedres mål! Slanger! Ormeyngel! Hvordan skal dere unnfly dommen til helvete? Matt.23:30-33
Følgende skriftsted beskriver på en fullkommen måte hvordan de kristne ser på de individer som hvert øyeblikk ser hen til Jesus for Hans vilje.
Så kommer de til deg i store skarer. De setter seg foran deg som Mitt folk og hører dine ord, men de lever ikke etter dem. Med sin munn taler de mye om kjærlighet. Men deres hjerte har lyst til urettferdig vinning. Se, du er for dem som en som synger kjærlighetsviser, en som har vakker røst og er dyktig til å spille på et instrument. De hører dine ord, men de lever ikke etter dem. Esek.33:31,32
Religion forkvakler ofte karakter og dømmekraft. Men å følge Jesus forkvakler aldri karakter eller dømmekraft. Å vandre med Ham fører oss frem til rettferdighet, barmhjertighet og ydmykhet. Men religion produserer ofte forferdelige mennesker—proselytter, som, slik Herren sier det, er barn av helvete.
I sannhet, den religiøse ånd, hva enten det dreier seg om jødedom eller kristendom, baktaler og dreper bestandig dem som Kristus har innsatt for å representere Ham. Pilatus forsto helt klart at yppersteprestene overga Jesus til ham fordi de misunte Hans popularitet. Hvor motbydelig! Jødedommens ledere myrdet deres egen Kristus på grunn av deres egenvilje!
På samme måte trives baktalelse og mord i de kristne menigheters politiske aksjoner. Unge Herrens tjenere forstår snart at pastorenes møter er fyllt opp av kyniske mennesker som fremviser lite av Kristi Ånd i deres ord og handlinger. Dette er ikke alltid tilfelle, men dessverre altfor ofte.
Vil vi noensinne komme ut av de babylonske motbydeligheter? Jeg tviler på at det vil skje før babylon blir ødelagt. Da først vil de sanne hellige leve sammen i harmoni i Kristi nærvær. De er i Kristus i Gud, og derfor er de ett med hverandre. De er ett i Kristus, og ikke i et kirkelig forsøk på forening eller økumenisme.
Så snart babylon er ødelagt, vil Lammets hustru åpenbares.
La oss glede oss og fryde oss og gi Ham æren! For Lammets bryllup er kommet, og Hans brud har gjort seg rede. Det er henne gitt å kle seg i rent og skinnende fint lin. For det fine lin er de helliges rettferdige gjerninger. Åpb.19:7,8
Når vi er villige til å avstå fra å prøve å bygge en by og et tårn som når inn i himmelen, vil det kunne sees og merkes at vi er Lammets hustru.
(“Babylon”, 4340-1)