KJERNEN I DEN KRISTINE VILLFARELSE
Kjernen i den kristne villfarelse er at vi har utviklet en religiøs formular når det gjelder frelse. Vi kaller den ”å akseptere Kristus” eller ”å ta en beslutning for Kristus”. Uttrykkene ”å akseptere Kristus” og ”å ta en beslutning for Kristus” finnes ikke i Skriften. De skulle ikke bli benyttet, fordi de videregir en idé som ikke er skriftmessig.
Vi har laget en religion ut av det som Gud ønsker skal være et fellesskap med Ham Selv og andre mennesker. Mange steder i Det Nye Testamente (NT) blir vi oppfordret til å vise oss verdige når det gjelder Kristus og Guds rike. Vi har erstattet en verdig atferd med en religiøs formular for å kunne behage Gud og bli frelst inn i Hans rike.
KJERNEN I DEN KRISTNE VILLFARELSE
Men du har noen få navn i Sardes som ikke har sølt til klærne sine. De skal gå med Meg i hvite klær, for de er verdige til det. (Åpb.3:4)
Det er et faktum at kristne, såvel som ikke kristne, helt intuitivt vet hvordan en Guds kvinne eller mann burde oppføre seg. Vi vet innerst inne at det er noe som kalles å være verdig for Gud og Hans rike. Men nåtidens kristendom har gjort oss blinde for det som alltid har vært selvskrevet. Vi lærer at det å være verdig ikke er viktig. ”Å akseptere Kristus” er viktig. Men NT lærer oss at vi må være verdig for Kristus.
Religion arbeider gjerne med grupper av mennesker. Gud arbeider imidlertid med individer, og lærer dem hvordan de skal forholde seg til Ham og til andre mennesker. Religiøse formularer og seremonier gavner oss ikke, med mindre Gud arbeider med oss som et individ.
Evangeliske kirker er ikke de eneste som vanskeliggjør en normal forståelse for hva rettferdig atferd dreier seg om.
I henhold til en nylig utkommet bok, nektet den katolske pave å tale ut mot drapet på jødene under annen verdenskrig. Man mener at han kunne ha reddet millioner av jøder fra tortur og død. De katolske og protestantiske sakramenter og liturgiske seremonier er verdiløse uten en verdig atferd.
Vi ser det samme i den siste Balkan-krig, hvor ”kristne” myrdet muslimer. En slik ”kristendom” er verdiløs.
Vi ser muslimske terroristers gjerninger. De bøyer seg innfor Allah, og skyter deretter babier. Deres religion er verdiløs.
Vi ser borgerkrigene i Afrika, hvor det har vært store evangeliseringsframstøt.
Religion blir i Bibelen beskrevet som ”Babylon den Store”. Den er like så ond som Åpenbaringsbokens beskrivelse. Den ødelegger det beste i mennesket.
La meg gi deg et ferskt eksempel. En lærer i en kristen skole underviste sine studenter, og sa at hvis en baby ikke blir døpt, ender den i helvete.
Et gutt i klassen, hvis mor hadde abortert, spurte læreren om fosteret ville komme i helvete fordi det ikke var blitt døpt.
Læreren svarte og sa at det ville komme i helvete.
Dette er virkelig en sann hendelse. Jeg undres hvor mange kristne mennesker som tror at babier kommer i helvete hvis de ikke er blitt døpt. Mennesker som virkelig tror på dette, har fått ødelagt deres bedre instinkter av religion.
Et annet angrep på Guds karakter skjer ved undervisning om at mennesker som aldri har hørt om Kristus, blir kastet i ildsjøen fordi de ikke har tatt imot Kristus.
Et lite barn står foran den store hvite trone.
Gud spør: ”Hva heter du?”
Barnet svarer: ”Molly.”
Gud sier: ”Bøkene viser at du aldri har akseptert Kristus.”
Molly svarer: ”Hvem er Kristus?”
Gur tordner og sier: ”Det finnes ingen frelse i noe annet navn. Du har ikke akseptert min Sønn. Der hvor treet faller, der vil det ligge. Du vil snart få erfare at Jeg er en rettferdig og kjærlig Gud.”
”Engler, kast dette barn i ildsjøen. La det bli pint i all evighet. Det har ikke fullført de fire frelsestrinn.”
”Og når det gjelder denne baby, fjern den og kast den inn i ilden. Den har ikke akseptert Min Sønn om syndenes forlatelse.”
Og alle englene ropte: ”Rettferdige og barmhjertige er Dine dommer, Du aller høyeste Gud.”
Jeg leste en beretning om at en nazi-vakt hadde omvendt seg til kristendommen. Han henvendte seg til noen jøder og fortalte dem at han ville komme i himmelen, men rabbinerne ville komme i helvete hvis de ikke hadde akseptert Kristus.
Så vidt jeg husker, foretrakk jødene å bli hos deres rabbinere enn å komme til en slik himmel.
Deres instinkter var sanne. Nazisten kjente slett ikke Jesus Kristus. Han hadde lært hva den kristne religion gikk ut på, og trodde at hans aksept av hva kristendommen lærer, ville gi ham Guds anerkjennelse.
Det er et faktum at meget godt har kommet gjennom kristne misjonærers innsats ved at hedninger er blitt befridd fra ødeleggende praksis. Jeg forstår dette når jeg leser om Mary Slessor fra Calabars virke. Men jeg tror at jeg har rett i det jeg har sagt ovenfor: religion er én ting—den guddommelige frelse en annen. Det gjør oss ikke til bedre mennesker om vi tilhører en religion, med mindre den religion gjør oss til et bedre menneske, slik vi normalt anvender uttrykket. Kristendommen virker bedre enn alle andre religioner på grunn av Jesu Kristi levende nærvær. Han har autoriteten og kraften til å forvandle oss til bedre mennesker, verdige for Gud og Guds rike.
Men når det gjelder de ”fire frelsestrinn”, er disse verdiløse, med mindre de fører oss inn i et levende fellesskap med Jesus. Det er ikke nok å akseptere religion—vi må ta Jesus Kristus med i vår hverdag. Det eneste pålitelige bevis for om vi virkelig har mottatt Kristus inn i vår hverdag, er at vi forvandles.
Men vi som med utildekket ansikt ser Herrens herlighet som i et speil, vi blir alle forvandlet til det samme bilde, fra herlighet til herlighet, som av Herrens Ånd. (2. Kor.3:18)
Derfor, om noen er i Kristus, da er han en ny skapning, det gamle er forbi, se, alt er blitt nytt. (2. Kor.5:17)
Vi ble altså begravet med Ham ved dåpen til døden, for at likesom Kristus ble oppreist fra de døde ved Faderens herlighet, så skal også vi vandre i et nytt liv. (Rom.6:4)
Det er forvandlingen, den nye skapning, det nye liv, som utgjør frelse, forløsning, Guds rike. Bekjennelsen av tro på Kristus er verdiløs for Guds hensikter, med mindre den etterfølges av en forvandlet moralsk karakter.
Vi må utvise en oppførsel som er verdig for Guds rike, hvis vi ønsker å få del i det rike.
Jeg sier slett ikke at vi kan avvise Guds middel til frelse ved Kristus og forbli uten fordømmelse. Jeg sier heller ikke at vi ved vår oppførsel kan fortjene frelse, hvis vi nekter å ta imot Jesu offerdød i vårt sted. Jeg hverken sier eller antyder dette.
Min tese er at frelse består i et personlig forhold til Jesus Kristus.
Vi anvender ikke en formular, som f.eks. de berømmelige ”fire frelsestrinn”, og så hviler i at vi nå har rett til å komme i paradis når vi dør.
I stedet aksepterer vi det Faderen tilbyr oss når Han drar oss til Kristus (og ingen person kommer til Kristus med mindre Faderen drar ham eller henne).
Du innvender kanskje at jeg fremdeles sier at vi må akseptere Kristus. Ja, vi må akseptere Kristus, men ikke ved å repetere en formular. Vi må akseptere Kristus på samme måte som en lærling underlegger seg sin læremester.
Ser du forskjellen? Det ene er å repetere en religiøs formular. Det andre dreier seg om å ta opp vårt kors resten av vårt liv og underlegge oss Jesu Kristi herredømme.
Mengder av kristne troende har ”akseptert Kristus” på den religiøse måte. Men de har på ingen måte underlagt seg Jesu Kristi herredømme. De har aldri virkelig mottatt Kristus. De har bare foretatt en religiøs bekjennelse angående Ham. De har slett ikke tenkt å akseptere smerten ved det personlige kors.
I Amerika gjør man narr av den ”født på ny”-kristne. Hvorfor? På grunn av oppførselen til de såkalte ”født på ny”-kristne. Det amerikanske folk ser gjennom hykleriet i kristendommen, og derfor fortsetter de ufrelste med deres aborter og perversiteter.
Religiøse ord kan ikke frelse oss. Bare Gud ved Jesus Kristus kan frelse oss. Det er fullt ut mulig å ”akseptere Kristus”, og allikevel ikke virkelig å akseptere Kristus. Forstår du hva vi mener?
Har du akseptert Kristus på den religiøse måte? Godt. Men har du fullt ut akseptert Kristus som en lærling som underlegger seg en læremesters autoritet?
Vi sier at hvis vi ”aksepterer Kristus” i den religiøse betydning er vi frelst og vil komme i himmelen når vi dør. Dette er ikke den kristne frelse. Den kristne frelse består i et daglig fellesskap med den levende Jesus. Gjennom dette fellesskap med Jesus hver dag frelses vi fra verden, fra Satan, fra de kjødelige lyster og begjær og fra vår egenvilje.
Det er intet som heter å ”akseptere Kristus” på ett eller annet tidspunkt og derved hevde å være ”frelst” Dette er ikke skriftmessig. Det det dreier seg om er at vi til enhver tid vandrer med Kristus og har dette fortrolige samfunn med Ham. Hvis ikke arbeider vi ikke på vår frelse med frykt og beven. Vi viser oss ikke verdige for Guds rike.
Den nåtidige kristne formular er ikke skriftmessig. Den vil ikke ”frelse” noen som helst.
Se etter hvor mange ganger NT taler om å være verdig.
Det står 54 ganger i 52 vers i King James-utgaven av Bibelen.
Av disse 54 ganger blir ”verdig” anvendt om Kristus bare noen få ganger. Ellers dreier det seg om mennesker.
Kristus er selvsagt verdig. Men, i henhold til NT, må også vi være verdige for Kristus, for Guds rike.
Forstår du hva jeg sier? Vi er avveket i vår tankemåte fra det som står i Skriften. Gud insisterer på at vi må være verdige for Hans rike. Vi unnslipper ikke dom bare ved å si at Kristus er verdig, og vi ikke er verdige. Dette er ikke skriftmessig.
Hvordan blir vi verdige? Ved å ”akseptere” Kristus på den tradisjonelle måte?
Aldri! Dette er ikke Skriftens tale.
Vi gjøres verdige når vi tar opp vårt kors og følger Kristus. Ved autoriteten i Hans forsoningsblod og Helligåndens kraft, skaper Han en ny person i oss som handler og taler på en måte som alle mennesker anser for å være verdig. Den nye skapning oppfører seg på en rettferdig og rettskaffen måte som elsker barmhjertighet og vandrer ydmykt med Gud. Slike gode gjerninger får mennesker til å ære Gud. Den verdige person skammer seg ikke når han står ansikt til ansikt med Kristus, fordi Kristus har gjort ham ærlig, sannferdig og trofast.
Alt annet er ikke Guds frelse ved Kristus.
Men hva så med de som ”blir frelst” på dødsleiet? Vi må overgi dette til Gud sammen med tyven på korset. I alle fall ble tyven ført til paradis, men ikke inn i Guds rike, hvor Gud regjerer ved Kristus.
Alt jeg vet fra Skriften er at vi må oppføre oss på en måte som er verdig for Guds rike. Hvis vi ikke gjør det, vil ikke Herren akseptere oss. Vi vil bli bortvist fra bryllupet, fordi vi ikke er iført klær som passer for anledningen.
Men er vi ikke påkledd slik det sømmer seg for anledningen ved å ”akseptere Kristus”?
Nei. Den helliges hvite kledning består i hans eller hennes rettferdige gjerninger. De rettferdige gjerninger som er gjort ettersom Kristi natur er blitt formet i ham eller henne.
La oss glede oss og fryde oss og gi Ham æren! For Lammets bryllup er kommet, og Hans brud har gjort seg rede. Det er henne gitt å kle seg i rent og skinnende fint lin. For det fine lin er de helliges rettferdige gjerninger. (Åpb.19:7,8)
La oss nå se på noen av de vers i NT som omtaler behovet for å være verdig for Kristus og Hans rike.
Den som elsker far eller mor mer enn Meg, er Meg ikke verd. Den som elsker sønn eller datter mer enn Meg, er Meg ikke verd. Og den som ikke tar sitt kors og følger etter Meg, er Meg ikke verd. (Matt.10:37,38)
Hvordan ville den kristne troende besvare ovenstående vers? Han eller hun ville svare på én av følgende måter:
Vi vil i alle fall bli frelst (i betydningen at vi vil komme i himmelen når vi dør) på grunn av nåde, selv om vi ikke elsker far eller mor mer enn Kristus; selv om vi ikke tar vårt kors opp og følger Kristus.
Det har ingen betydning om vi er verdige for Kristus så lenge vi er frelst.
Dette utsagn av Kristus er henvendt til datidens jøder.
Dette ble sagt før Kristi oppstandelse. Ingen av Hans uttalelser i de fire evangelier henvender seg til oss, fordi vi nå er frelst av nåde.
Noen står for dette syn, men så plukker de ut enkelte yndlingsvers fra evangeliene som gjelder i dag. Et godt eksempel på et slikt yndlingsvers er ”du må bli født påny.” De fordreier dette skriftsted ved å si at du må bli født påny for å bli frelst og komme i himmelen.
Det å bli født påny har å gjøre med den moralske forvandling som er nødvendig hvis vi vil se eller komme inn i Guds rike. Ifølge Apostlenes gjerninger forkynte ikke apostlene budskapet om å bli født påny som måten å bli frelst på og komme i himmelen.
Det later til at det er meget få kristne lærde som mener at det å bli født påny refererer til moralsk forvandling. Dette ville innebære at rettferdig atferd er påkrevet for å kunne leve i Guds rike. Kristne lærere aksepterer ikke en slik fortolkning, fordi de mener at vår moralske atferd overhodet ikke har noe å gjøre med Guds suverene verk for å frelse oss.
Med andre ord insisterer kristne lærere på at det ikke er avgjørende nødvendig at den kristne har en rettferdig atferd. En slik undervisning har ødelagt den åndelige styrke hos kristne i mange nasjoner, inklusive USA, og har lagt grunnvollen til slike villfarelser som læren om bortrykkelse for alle bekjennende kristne før trengselstiden. At vi må være verdige for å kunne få del i oppstandelsen som vil finne sted ved Kristi tilbakekomst, nevnes sjelden eller aldri. Det er ved ”tro alene”. I virkeligheten er det ikke ved tro. Det er ved å ha en korrekt teologisk bekjennelse.
Hvor lenge vil denne misforståelse fortsette?
Men de som aktes verdige til å få del i den kommende verden og i oppstandelsen fra de døde, de hverken tar til ekte eller blir gitt til ekte. (Luk.20:35)
Hvordan anses vi for verdige med mindre vi tar opp vårt kors og følger Kristus, og holder alle Hans og apostlenes bud? Vi kan holde NTs bud hvis vi vender om fra synd, og stadig kommer til Guds trone for hjelp i nødens stund.
Ta imot henne i Herren, slik det sømmer seg for de hellige, og støtt henne i alle saker der hun kan trenge hjelp fra dere. For også hun har vært til hjelp for mange, også for meg. (Rom.16:2)
Dette vers beskriver en atferd som kan beskrives med ordene ”som det sømmer seg for de hellige”. Som jeg tidligere sa har vi alle en innebygget forståelse for hva en sømmelig atferd innebærer når det gjelder Guds hellige. Vi må holde fast i denne forståelse så den ikke ødelegges av religiøse formuleringer.
Ufrelste mennesker forstår hva som menes med en atferd som sømmer seg for Guds hellige!
Kristne troende kan være de eneste som ikke har en klar forståelse for hva som sømmer seg for en verdig atferd.
Jeg formaner dere altså, jeg som er en fange for Herrens skyld, at dere vandrer slik det er verdig for det kall dere er kalt med, … (Ef.4:1)
Hva mener Paulus med denne uttalelse?
For det første, hva består denne kallelse i? Kallelsen er å være en hellig.
Hva er en hellig?
En hellig er en person som har framstilt sitt legeme som et levende offer til Gud, så det kan anvendes for Hans formål.
Hvordan ville et liv som ikke er verdig for denne kallelse ta seg ut?
Det ville være en livsførsel som ikke sømmer seg for en hellig—et liv som ignorerer Kristi og Hans apostlers bud.
Hva vil et slikt liv, som ikke er verdig for vår kallelse som en hellig, innebære?
Ifølge Kristus og Paulus vil personen arve fordervelse og bli kastet ut i mørket når Herren kommer tilbake, for Kristus kommer til å gi til hver og én av oss presis det som vår gjerning har vært. Dette er Bibelens lære.
Se bare til at dere lever et liv som er Kristi evangelium verdig, … (Fil.1:27)
Et liv verdig vår kallelse innebærer å tålmodig bære vårt kors slik Kristus leder oss. Hvis vi ønsker å få høre ”Vel gjort, gode og trofaste tjener”, må vi bli gode og trofaste. Ingen teologiske fornuftsargumenter kan forandre dette faktum, selv om mange kristne teologer forsøker seg på dette. De kan vise seg uvillige til å akseptere kravet om å leve et rettferdig liv. Vi skal ”akseptere Kristus”, og det er så det.
… så dere kan vandre verdig for Herren, til behag for Ham i alle ting, ved at dere bærer frukt og vokser i all god gjerning gjennom kunnskapen om Gud, … (Kol.1:10)
Hva skjer hvis vi ikke vandrer verdig for Herren Jesus? Hva hvis vi ikke behager Ham i alle ting? Hva hvis vi ikke bærer frukt i all god gjerning? Hva hvis vi ikke vokser i kunnskapen om Gud?
Svaret blir at vi har mottatt Guds nåde forgjeves. Vi har ikke båret den frukt som Bonden forventet. Vi vil bli avskåret fra vintreet, fra Kristus.
Kan vi avskjæres fra Kristus og fremdeles være ”frelst”? Jeg vet at det finnes noen i dag som sier dette.
Jeg tror ikke dette stemmer med Skriften. Og jeg ville aldri satse min evige bestemmelse på dette.
… for at dere skulle vandre verdig for Gud, Han som har kalt dere til Sitt rike og Sin herlighet. (1. Tess.2: 12)
Er det mulig å leve et liv som er verdig for Gud?
Moderne kristendom later til å si nei. ”Bare Kristus er verdig”, sies det.
Hvis dette var tilfelle, hvorfor formaner Paulus oss til å gjøre det umulige? Jeg tror at Paulus mente at det er mulig å leve et liv som er verdig for Gud.
Derfor kan vi selv rose oss av dere i Guds menigheter på grunn av den tålmodighet og tro dere viser i alle de forfølgelser og trengsler som dere holder ut. Dette er et varsel om Guds rettferdige dom. I den skal dere finnes verdige til Guds rike, som dere nå også lider for. (2. Tess.1:4,5)
Hvorfor vil de hellige i Tessalonika bli aktet verdige til Guds rike? Fordi de hadde ”akseptert Kristus”?
Nei, fordi de hadde vært utholdende og forblitt trofaste gjennom den forfølgelse og de prøvelser som de måtte gjennomleve.
Men hva menes med å være regnet verdig for Guds rike, ved å lide for Guds rike? Stemmer dette med nåtidig tankegang? Må vi lide for å bli regnet verdig for Guds rike? Er det nødvendig å bli regnet verdig for Guds rike?
Hvordan tolker du ovenstående vers?
Derfor ber vi også alltid for dere at vår Gud må akte dere verdige for Sitt kall, og at Han må fylle dere med all lyst til det gode og med kraft til troens gjerning… (2. Tess.1:11)
De hellige i Tessalonika opplevde lidelse på grunn av evangeliet. Hvorfor var det nødvendig for apostelen Paulus å be for dem at Gud ville regne dem verdige for Hans kall?
Hadde de ”akseptert Kristus”?
Tydeligvis.
Tjente de trofast Kristus?
Slik ser det ut.
Hvorfor ba Paulus for dem at Gud ville regne dem verdige for Hans kall?
Dette passer ikke med nåtidig kristen undervisning. I virkeligheten avsløres den som falsk og misvisende. Åpenbart er den standard i atferd som Kristus aksepterer, meget høyere enn vi har innsett.
Men du har noen få navn i Sardes som ikke har sølt til klærne sine. De skal gå med Meg i hvite klær, for de er verdige til det. (Åpb.3:4)
Det ser ut som om bare noen få blant de troende i Sardes vil vandre med Kristus i det kongelige presteskaps hvite klær.
Hvorfor var disse få regnet som verdige til å vandre med Kristus?
Fordi de ikke tilsølte sine klær.
Hvordan kan en kristen tilsøle sine klær?
Ved ikke å vandre i kontinuerlig omvendelse, og ved ikke å bringe fram for Kristus hver misgjerning for tilgivelse og renselse.
Når vi så har disse løfter, mine kjære, så la oss rense oss fra all urenhet på kjød og ånd, og fullende vår helliggjørelse i gudsfrykt! (2. Kor.7:1)
Dette er måten å bevare våre åndelige klær rene. Vi renser oss fra all åndelig smitte: fra lyst, hat, ondskap, misunnelse, løgn og alt som den syndige natur ellers frambringer. Vi renser oss ved å bekjenne våre synder og vende oss bort fra dem med Herrens hjelp.
Vi må rense oss kontinuerlig, fordi vårt hjerte er fyllt av list og ondskap.
Vi må arbeide på vår sjels frelse-vår innvielse til Gud-slik at Han kan anvende oss for Sine særlige hensikter.
Med andre ord må vi vise oss verdige for Guds rike som vi er blitt kallet til.
Vi nærmer oss oppstandelsesdagen. På den dag vil vi motta det som vi har gjort. Vi vil bli ikledt vår egen atferd.
Når vi uopphørlig lar Gud korsfeste oss og deretter oppreise oss, blir det bygget et hus for oss i Guds nærvær i himmelen.
Hvis vi fortsetter trofast å vandre med Gud helt til slutten av vårt liv, vil en herlig arv vente oss. Vårt oppreiste kjøtt og ben-legeme vil bli overkledd med det hus som er blitt bygget gjennom vår trofaste lydighet overfor Kristus.
Hvis vi derimot har vært uvillige til å bære vårt kors etter Jesus, vært uvillige til å forbli i de fengsler hvor vi er blitt satt fra tid til annen, vil intet hus være bygget for oss i Guds nærvær.
På oppstandelsesdagen vil vårt kjøtt og våre ben bli oppreist, men det vil ikke være noen guddommelig herlighet til å dekke dem. Da vil vi stå der i Guds, Kristi og de hellige englers nærvær. Vår bestemmelse vil på dette punkt avhenge av Kristi dom. Kanskje vil vi bli kastet ut i det ytre mørke, fordi vi ikke har anvendt vårt talent. Kanskje vil vi bli tillatt å komme inn i Guds rike som en naken ånd, hvor alle våre gjerninger er blitt brent bort ved Kristi barmhjertighet.
Belønningen er for de seirende hellige, og ikke for taperne.
Vi forstår fra Skriften at vi må bli regnet som verdig for Guds rike. Det er ikke tilstrekkelig å ”akseptere Kristus” på en religiøs måte. Vi må motta Kristus totalt inn i vårt liv, vende oss bort fra verden, ta opp vårt kors i selvfornektelse, og gjøre Kristi vilje hver eneste dag.
Intet mindre enn dette er verdig for Guds rike. Intet mindre enn dette vil tillates i Guds rike.
Blir vi frelst av nåde? Ja! Guds nåde er Jesus Kristus. Hvis vi gir Ham tillatelse, vil Han skape rettferdighet i oss, og vi vil begynne å oppføre oss på en slik måte som er verdig for Guds rike.
Å bli ”frelst av nåde” slik uttrykket brukes i NT av apostelen Paulus, betyr å motta rettferdighet fra Gud ved å motta Kristus i stedet for å holde Moseloven.
Å bli frelst av nåde betyr ikke at vi blir frelst uten moralsk forvandling, fordi det er den moralske forvandling som er frelse.
Men hva med tyven på korset?
Vi kjenner intet til hans bakgrunn. Vi vet at han kom med den rette bekjennelse i sin dødsstund, og på grunn av denne bekjennelse fikk han lov til å være sammen med Kongen i paradis.
Men dette faktum har ingen innvirkning på det jeg har skrevet. Tyven gjorde det som han ble bedt om i det øyeblikk. Alt Gud ber oss om er at vi gjør hva som kreves av oss til enhver tid.
Hvis tyven hadde levd på jorden etter dette, og hadde vendt seg bort fra Gud og levd et ondt liv, et liv uverdig for Guds rike, kan du være helt sikker på at han ikke ville få vandre med Kristus i paradis. Synd tillates ikke i Guds rike.
Vi opplever forførelses tider i Amerika og i den vestlige verden. Guds utvalgte er blitt forført og lever som gudløse på grunn av falsk lære. Villfarelse på villfarelse har ledet de kristne til å tro at de står like overfor å bli bortrykket til himmelen så de kan slippe for å lide.
Helligåndens byrde på nåværende tidspunkt dreier seg om omvendelse. Guds folk må vende seg bort fra deres synder og begynne å holde Kristi og apostlenes bud. Vi må oppføre oss på en slik måte som er verdig Guds rike.
Hvis vi ikke omvender oss, hvis vi ikke ydmyker oss og vender om fra våre synder, kan du være sikker på at Gud vil la Amerika stå til regnskap for umoralen som er så framtredende i vår tid. Blodet fra myrdede fostre roper til Gud for hevn. Dommen vil bli ubeskrivelig-værre enn det værste holocaust.
Og det vil ikke bli befrielse ved at de troende ”bortrykkes”.
Vi kan imidlertid nettopp nå leve på en slik måte som er verdig for Guds rike. Hvis vi gjør det, vil mennesker se våre gode gjerninger og gi Gud ære. På den måten vil vi seire over anklageren ved det ord vi vitner.
Hvis vi lever på en måte som er verdig for Guds rike, idet vi ber og mediterer uavbrutt i Guds Ord, vender oss bort fra våre synder og adlyder Herren i alle ting, vil vi frelse oss selv og våre kjære i den grufulle tid som er like om hjørnet.
(“Kjernen I Den Kristne Villfarelse”, 4241-1)