UGRESSET OG HVETEN
Gud inndeler ikke verden i kristne og ikke-kristne, men i hvete og ugress, rettferdige og onde. Det finnes begge slag både i menighetene så vel som i verden. I disse dager har Jesus begynt arbeidet med å fjerne fra Sin menighet, Sitt rike, det som er ulikt Hans rettferdige natur.
UGRESSET OG HVETEN
Menneskesønnen skal utsende Sine engler, og de skal sanke ut av Hans rike alt det som volder anstøt, og dem som gjør urett. (Matt.13:41)
Hveten og ugresset! Gud inndeler ikke verden i kristne og ikke-kristne, men i hvete og ugress, rettferdige og onde.
Det finnes hvete og ugress i menighetene så vel som i verden.
Ovennevnte skriftsted kan meget vel allerede ha begynt. Vi tror at det i vår tid vil finne sted en utrensning av ondskap, og deretter onde mennesker, fra de kristne troendes rekker, og til sist fra verden i sin helhet. For ”akeren er verden”.
Dommen begynner alltid med dem som befinner seg nærmest Herren.
Vi har ved tidligere anledninger talt om utrensning av synd hos de kristne, dvs. en renselse av de kristnes liv fra alt ”ugress” som medfører opprørsk atferd. Det er ennå tid for denne prosess for alle dem som omvender seg og påkaller Herrens navn. Men nettopp nå tror vi at Gud går ennå et skritt videre.
Det er mulig at Herren allerede har begynt prosessen med å fjerne ondskapen, og deretter onde mennesker, fra Hans sanne menighet. Gud synes å skape en uoverstigelig kløft mellom Sine utvalgte, de som virkelig er født av Ham, og de som har skinn av å være kristne. Det er de som i virkeligheten ikke er født av Gud, men som først og fremst er opptatt av de religiøse aktiviteter i menighetene-menighetenes kjødelige anstrengelser for bl.a. å fremme ”kirkevekst”.
La oss et øyeblikk se på Matt.13:37-43. Jesus taler her om verden. I verden finnes Guds rike, som (på nåværende tidspunkt) består av de kristne menigheter.
I de kristne menigheter finnes det både ekte barn i Guds rike, men også de uekte—Satans barn.
Herren sier at det i løpet av en tidsperiode som i Skriften kalles ”verdens ende” (slutten på denne tidsalder) skal Menneskesønnen sende ut Sine engler (budbærere) og de skal drive ut av Hans rike alt urent og de personer som er opprørere.
Likesom da ugresset sankes og brennes opp med ild, således skal det gå til ved verdens ende. Menneskesønnen skal utsende Sine engler, og de skal sanke ut av Hans rike alt det som volder anstøt og dem som gjør urett, … (Matt.13:40,41)
Ut av Hans rike! Ut av Hans rike!
Først alt det som volder anstøt, og deretter dem som gjør urett, med mindre de er villige til å bli renset fra deres onde atferd.
Det later til at Herren i disse dager har begynt denne renselsesprosess i Sin menighet, Sitt rike, av all syndig, verdslig og opprørsk atferd. Det er av aller største viktighet at vi samarbeider med Helligånden når Han forsøker å lede oss til bekjennelse og omvendelse fra våre synder. Vi må med Helligåndens hjelp døde syndige tanker, ord og handlinger.
… for dersom dere lever etter kjødet, da skal dere dø; men dersom dere døder legemets gjerninger ved Ånden, da skal dere leve. (Rom.8:13)
Helligånden er mer enn villig til å hjelpe oss til å døde alle urene handlinger i vårt kjød og i vår ånd.
Ettersom vi da har disse løfter, mine elskede, så la oss rense oss fra all urenhet på kjød og ånd og fullende vår helliggjørelse i Guds frykt. (2. Kor.7:1)
Som sagt er det meget viktig at vi følger Helligånden i å døde kjødets lovløshet. Hvis vi ikke lar Herren utføre dette renselsesverk, så vil vi selv måtte fjernes ut av Guds rike hva enten vi kaller oss med Jesu navn eller ikke.
Hvis vi derimot følger Herren nøye, vil Han fjerne fra oss all løgn, umoral, vold, sinne, den okkulte praksis, grådighet og alt begjær. Hvis vi samarbeider med Herren og bekjenner våre synder og omvender oss fra dem ved Hans hjelp og kraft, vil vi komme inn i Guds rike.
Men hvis vi nekter å bli renset fra våre synder, vil vi bli som disse synder. I stedet for at vi lyver, vil vi bli en løgner. I stedet for å la oss bli renset fra lyst og begjær, vil vi bli ekteskapsbrytere. Vi vil bli synden personifisert. Hvis dette er tilfelle, vil vi bli kastet i ildsjøen, hva enten vi kaller oss ved Jesu navn eller ikke, fordi ildsjøen har autoritet over alle løgnere, alle ekteskapsbrytere, alle mordere, alle som driver trolldom.
Så vil Gud si: ”La løgnerne forbli løgnere, la ekteskapsbryterne forbli ekteskapsbrytere, og la morderne forbli mordere”. Vi har vendt oss bort fra Gud, og nå har Gud vendt Seg bort fra oss.
Jesus har sagt at de som praktiserer synd, vil bli renset ut av Hans rike. Hvis de blir renset ut av Hans rike, må det være sant at de på et tidspunkt var i Hans rike.
I lignelsen om hveten og ugresset sa Jesus at ved slutten av denne tidsalder vil de onde bli fjernet fra Hans rike. Dette må finne sted før de hellige skal møte Herren i luften. Vil de troende oppstå og stige opp for å møte Herren i luften, og først etterpå bli renset fra ugresset eller selv bli fjernet fra Jesu Kristi rike? Denne renselse må finne sted før Herren vender tilbake.
Menneskesønnen skal utsende Sine engler, og de skal sanke ut av Hans rike… (Matt.13:41)
Alt ondt vil fjernes fra Herrens rike ved tidsalderens slutt.
Før Herren vender tilbake vil det finne sted en renselse av Hans menighet, Hans rike, slik at Han kan motta en brud uten plett og rynke av noe slag.
I dag finnes det i de kristne menigheter mange mennesker som ikke vandrer i Herrens Ånd. Timen har kommet for Herren til å atskille ugresset fra hveten.
Judas’ brev, som ble skrevet i det første århundrede, taler om en infiltrasjon i de kristne forsamlinger av folk som ikke er av Gud:
For noen mennesker har sneket seg inn, som denne dom allerede for lenge siden er oppskrevet for: ugudelige, som forvender vår Guds nåde til skamløshet og nekter vår eneste Hersker og Herre, Jesus Kristus (Judas. 4)
Peter også advarer oss angående onde menneskers tilstedeværelse i forsamlingene, slike som aldri er født av Gud.
Men det oppsto også falske profeter blant folket, likesom det og blant dere skal komme falske lærere, som skal lure inn vrange lærdommer som leder til fortapelse, idet de endog nekter den Herre som kjente dem, og fører over seg selv en brå fortapelse. (2. Pet.2:1)
Helt fra begynnelsen av har den kristne menighet vært en blanding av ugress og hvete. Ugresset og hveten, de rettferdige og de opprørske, har vokst opp side om side i Guds rike. Nå er tiden inne for å skille ugresset fra hveten og for de rettferdige til ”å skinne som solen i deres Fars rike”.
Judas hevder at onde lærere og medlemmer i de kristne menigheter misbruker Guds nåde til skamløshet.
… ugudelige menn, som forvender vår Guds nåde til skamløshet… (Judas 4)
Apostelen Paulus’ undervisning om nåde er blitt fordreiet til å bety at kristne ikke behøver å adlyde Guds moralske lover.
Sannheten er at alle personer som bryter Guds moralske lover, enten de bekjenner seg til Jesus Kristus eller ikke, er ikke av Gud. De er lovløse. De er ugress. De er med i lovprisning og tilbedelse i våre forsamlinger, men de er ikke av Gud. Vi vet at de ikke er av Gud fordi de praktiserer urettferdighet.
Mine barn! La ikke noen forføre dere! Den som gjør rettferdighet, er rettferdig, likesom Han er rettferdig. (1. Joh.3:7)
Vår tids pastorer, lærere og evangelister later til ikke å tro dette skriftsted. De tror ikke at den person som praktiserer rettferdighet er rettferdig, slik Jesus er rettferdig. Eller at de som fortsetter i onde gjerninger ikke er av Herren.
Vår tids undervisning sier at vi er godtatt av Gud på grunn av troen alene uten gjerninger. Læren om ”tro alene” er i klar og direkte motsetning til 1. Joh.3:7. Legg merke til det som står i neste vers:
Den som gjør synd, er av djevelen; for djevelen synder fra begynnelsen. Dertil er Guds Sønn åpenbart at Han skal gjøre ende på djevelens gjerninger. (1. Joh.3:8)
Nåtidens menigheter er i moralsk kaos på grunn av undervisningen om ”tro alene”. Det er ikke sant, ikke skriftmessig, at vi er rettferdiggjort (akseptert av Gud) ved ”tro alene”. Hvis tro ikke synliggjøres ved rettferdig atferd, er den død i seg selv (Jak.2:17). Dette sier Ånden gjennom Jakob. La Gud være sanndru, og hvert menneske en løgner.
Kristne menigheter over hele verden er fylt med mennesker som ikke vandrer i rettferdighet. De godtar ingen moralske begrensninger. De går for å være kristne. Men de er det ikke. De er ugress. De ligner hveten, men er ikke hvete. Vi vet at de ikke er hvete, fordi de praktiserer lovløshet. De lever sine liv uten bønn og rettferdig vandel framfor Herren.
Judas advarer oss på det sterkeste:
Men da dere nå engang vet alt, vil jeg minne dere om at Herren, etterat Han hadde frelst folket ut av Egyptens land, siden ødela dem som ikke trodde. (Judas 5)
Det sies i dag at når vi én gang har ”akseptert Kristus” kan det aldri stilles spørsmålstegn ved vår evige frelse. Dette stemmer ikke i henhold til ovennevnte vers!
Utgangen fra Egypt er det sterkeste bilde i Skriften når det angår den kristne frelse. Judas sier at Gud brakte folket ut under beskyttelse av Lammets blod og deretter tilintetgjorde dem i ørkenen. Hvorledes kan så vi hevde at én gang frelst, alltid frelst?
Hva var det folket gjorde som pådro dem ødeleggelse? De åpenbarte deres vantro og deres mistillit til Gud ved at de i deres hjerter vendte tilbake til Egypt. Guds vrede rammet dem som et resultat av dette.
Hvor mange i våre kristne menigheter i dag elsker ikke fremdeles verden? De har aldri i deres hjerter kommet ut av verden. Deres utseende, deres væremåte, deres tenke-og talemåte er som verdens måte. De sitter sammen med deres barn i timevis foran det ugudelige TV. Og de tilhører kristne menigheter.
Hvordan kan de i det hele tatt bli kalt Jesu disipler? De er ugress. De er ikke kristne. En kristen er en Jesu Kristi disippel. De er ikke hvete. De vil bli fjernet fra hveten i nær framtid.
Ransak dere selv, om dere er i troen. Prøv dere selv! Eller kjenner dere ikke på dere selv at Jesus Kristus er i dere? Det måtte da være at dere ikke holder prøve. (2. Kor.13:5)
Med mindre vi tjener Herren trofast og omhyggelig, gleder oss i hellig frykt for Herren, vokser i rettferdighet hver dag, vasker stadig vår kledning og gjør dem skinnende hvite i Lammets blod, er vi ikke av Gud.
Det spiller ikke noen rolle hvor lenge vi har vært i vår menighet, eller hvilken type menighet vi tilhører, eller hvilken undervisning vi holder oss til eller hva vi har gjort ”for Gud” eller hvem vi kjenner eller hva vi føler. Dom har falt over de kristne menigheter. De som ikke tjener Herren i all deres styrke vil snuble og falle, fordi de ikke praktiserer Guds rettferdige gjerninger.
Mengder av kristne i Amerika og i mange andre land godtar ikke de advarsler som lyder fra Herrens tjenere. De troende er for selvsikre når det gjelder deres kristne ståsted, og tror de er trygge i deres menigheter. De tilhører Laodikea-menigheten, som tror de ikke ”mangler noe”.
De (såkalte ”troende” kristne) vil snart komme til å rope til Gud om barmhjertighet når den guddommelige dom vil ramme hver nasjon under himmelen. Det vil ikke finne sted noen før-trengsels ”bortrykkelse”. De troende er uforberedt for hva som snart vil ramme jorden, og er uforberedt på å skulle møte Herren.
Mange skal si til Meg på hin dag: Herre! Herre! Har vi ikke talt profetisk ved Ditt navn, og utdrevet onde ånder ved Ditt navn, og gjort mange kraftige gjerninger ved Ditt navn? Og da skal Jeg vidne for dem: Jeg har aldri kjent dere; vik bort fra Meg, dere som gjorde urett! (Matt.7:22,23)
Og derfor sender Gud dem kraftig villfarelse, så de tror løgnen, forat alle de skal bli dømt som ikke har trodd sannheten, men hatt velbehag i urettferdigheten. (2. Tess.2:11,12)
Når det gjelder Gud dreier det seg ikke om våre læresetninger, men om vår atferd—våre tanker, ord og gjerninger. Gud er opptatt av hva slags person vi er. Vår ”aksept av Kristus” og vår ”suksess-rike tjeneste” har ingen verdi hvis vi lever våre liv i synd—liv uten omvendelse.
Guds hensikt har alltid vært, og vil fortsatt være, å frambringe sønner som praktiserer rettferdighet, elsker barmhjertighet og vandrer ydmykt med Gud. Jødedommen neglisjerte dette, og var opptatt av de ytre ting. Kristendommen neglisjerer dette, og er opptatt av en ikke skriftmessig forkynnelse om ”nåde”.
Den forfalskede lære om nåde og bortrykkelse før trengselsperioden har lullet menighetene inn i en falsk trygghetsfølelse. De kristne skal ikke slippe unna! Guds vrede er ved å ramme all urettferdighet, også dem som holder sannheten nede i urettferdighet. Det er bare Hans kjærlighet og barmhjertighet som holder Hans sverd tilbake. Men sverdet skal snart falle, fordi de kristne ikke omvender seg!
I flere tilfelle ble Europas jøder advart om den kommende tilintetgjørelse. Den lærde profet Jabotinsky dro fra by til by i en årrekke for å advare jødene om at ødeleggelse sto for hånden. Noen ganger tilbød kristne mennesker tilfluktssteder for jødene. Og de jøder som lot seg advare ble reddet. De som trodde at familiene fortsatt skulle holde sammen i deres hjem, besluttet å forbli hvor de var. De ble ødelagt.
Husk på Lots hustsru!
Nå står hedningenes holocaust for døren. Helligånden advarer oss om å rense oss fra kjødets og åndens urenhet. Men mange underviser oss om at vi bare skal forvente en ikke skriftmessig ”bortrykkelse”. De som ikke lar seg advare og fortsetter med å leke kristendom, står overfor trengsel, tortur og død i en skala som overgår alt tidligere i verdenshistorien. Den hedenske holocaust vil bli enda alvorligere enn den som jødene måtte gå igjennom.
Judas taler også om dem i våre forsamlinger som gjør kjødet urent, idet de går rundt i drømme og kaller seg selv troende. De ringeakter herredømme og autoritet. De har tatt imot Jesus som frelser, men de har ingen tanke om å gjøre Ham til Herre. De vil ikke adlyde Herren eller noen annen.
De spotter høye englemakter. De er stolte og hovmodige og gjør hva de selv finner for godt. Disse finnes i våre forsamlinger. Men snart vil Guds vrede fjerne dem ut av forsamlingene.
De er ”ufornuftige dyr”, sier Judas. De lever i kjødet og ødelegger seg selv på den måten. De spiser, sover, leker, arbeider og formerer seg, og de tror at dette er evig liv. De kjenner slett ikke til bønnelivet og innvielsen hos de hellige.
De innehar ofte høye funksjoner i de forskjellige menigheter, fordi er kloke etter verdens målestokk. De hersker over de hellige som ofte ikke er kloke i deres atferd. Men Gud kjenner og elsker de sanne hellige. De kjødelig-sinnede, selv om de kan rose seg av mange aktiviteter i menighetene, vil aldri kunne stå i Herrens nærvær.
De har ”gått Kains vei” (Judas 11). Dette betyr at de ikke har Herrens velbehag når de lovpriser Herren. De står side om side med de sanne troende og takker og priser Herren. Men i deres hjerter er det misunnelse, vrede og mord slik det var det i Kains hjerte. Og derfor tar Gud aldri imot slike ofre.
De ”kastet seg inn i Bileams forvillelse for vinnings skyld”. De elsker penger. De er gjerne frampå når det gjelder å samle sammen penger til forskjellige formål. For dem går Guds rike fram alt etter hvor meget det er i kassen. De reagerer med en kynisk holdning og vantro overfor dem som hevder at det er Guds Ånd som utfører arbeidet i Guds rike.
De ber om penger når det gjelder å fremme deres egne prosjekter—alt i Herrens navn. Men Herren kjenner dem ikke, og dette vil de oppdage til sin store skrekk når de står ansikt til ansikt med Jesus.
De ”gikk under ved Korahs gjenstridighet”. På grunn av åndelig misunnelse, vil de ikke underlegge seg ledelse som er innsatt av Gud. I stedet søker de alltid å framheve seg blant de hellige. De skaper om seg en klikk og prøver så å velte de som Gud har innsatt. Men de vil bli fjernet til slutt.
Disse er skamflekkene ved deres kjærlighetsmåltider, uten blygsel holder de gilde med dere og fórer seg selv. Vannløse skyer som drives avsted av vinden. Trær, nakne som om høsten, ufruktbare, to ganger død, opprykket med rot. Ville havsbårer som utskummer sin egen skam. Villfarende stjerner, for hvem mørkets natt er rede til evig tid. (Judas 12,13)
De mumler og klager. De vandrer i sine egne lyster. De forfører folk med sine ”store flotte ord”. De er spottere og kjødelige og har ikke Guds Ånd.
Disse vil nå bli fjernet fra oss. Og når Herren kommer med Sine hellige, skal de få sin dom:
Disse var det også Enok, den syvende fra Adam, spådde om disse (ugresset: de falske kristne, de kjødelig-sinnete som er iblant oss) da han sa: Se, Herren kommer med Sine mange tusen hellige for å holde dom over alle (de som er fulle av begjær i de kristne forsamlinger), og refse alle de ugudelige for alle de ugudelige gjerninger som de gjorde, og for alle de harde ord som de talte mot Ham, de ugudelige syndere. (Judas 14,15)
Hvorledes vil de bli utskilt fra oss?
Jesus Kristus sa at ”Menneskesønnen skal utsende Sine engler, og de skal sanke ut av Hans rike alt det som volder anstøt, og dem som gjør urett” (Matt.13:41).
Herrens ”budbærere” kan være hellige engler, onde engler, mennesker og omstendigheter. Legg merke til at Herren ga Paulus ”en Satans engel for å slå meg” (2. Kor.12:7). Det var Satan som slo Paulus, men det var Jesus Kristus som var i kontroll. Jesus var i ferd med å fjerne fra Paulus de siste spor av Paulus’ tendens til å stole på sin egen styrke.
Gud kommer til å benytte mange metoder for å fjerne ugresset fra hveten. Én måte vil uten tvil bli en kraftig forfølgelse. Når vi er parate til å komme til møter med fare for våre liv, fengsel eller tortur, da vet vi at vi virkelig er født av Gud. Men om vi bare bekjenner tro på Jesus Kristus under frie og fredelige forhold, da kan det hende at vi er ugress og ikke vet om det.
Herrens vei må bli gjort rett. Det er lite Gud kan gjøre med de kristne menigheter i dag. De er hverken varme eller kolde. De er en blanding av sanne hellige og kjødelige ”troende”. Ugresset må bli fjernet fra hveten før rettferdigheten i den sanne menighet kan komme tilsyne for mennesker i verden.
Peter advarte mot falske lærere som det alltid har vært en mengde av. De falske lærere er havesyke og utnytter Guds forsamling til sin fordel (2. Pet.2:3).
Vi nevnte tidligere om det å følge Bileams, Beors sønns vei, han som elsket urettferdighets lønn.
Pengebegjær er drivkraften for en stor del av kristen tjeneste i våre velferdsland. Det er hoved-drivkraften. Forkynnere og lærere utvanner ofte budskapet om hellig livsførsel og disippelskap. Dette gjør de for å få menigheten til å føle seg vel til pass og på den måten å få flere medlemmer og mer penger.
I våre dager blir menighetene bedømt etter antall tilstedeværende. Ved nærmere ettersyn vil det ses at antall tilstedeværende ikke er et sant mål for en menighetsforsamlings åndelige kvalitet.
De fleste av oss vil si ja med munnen til denne påstand. Ikke desto mindre fortsetter vi med å bedømme en menighet ut fra antall medlemmer. Hvorfor gjør vi det? Det er bl.a. på grunn av penger. En stor forsamling betyr mange penger og prestisje. Vi verdsetter popularitet og materiell suksess. Men Jesus gjør ikke det. Han er tilfreds med to eller tre sanne, trofaste kristne.
Voldsom forfølgelse vil hjelpe til med å bannlyse fra oss dette ubibelske standpunkt, og forøvrig andre ting som åpenbarer mangel på åndelig disiplin. Når det begynner å bli farlig for store forsamlinger å møtes, så vil vi ikke lenger legge slik vekt på antall mennesker.
Skriften lærer helt tydelig at Gud utfører Sine mektige gjerninger med og gjennom ett eller noen få mennesker. Vi ønsker mange mennesker, fordi vi elsker penger, status og makt, fordi vi er ugress og ikke hvete.
Gud er rettferdig av natur. De som er født av Ham er det også. Det er på den måten vi kan avgjøre hvem som er født av Gud og de som ikke er det.
Hver den som er født av Gud, gjør ikke synd, fordi Hans sæd blir i ham, og han kan ikke synde, fordi han er født av Gud. (1. Joh.3:9)
Ovevnnevnte vers betyr at den person som er blitt født av Gud begynner å vise fram Guds egen natur i seg selv. Selv om han kan vakle og falle mens han vokser i modenhet, så forsøker han alltid å vandre i rettferdighet og hellighet. Til sist er han i stand ved Guds liv som er i ham, å vandre for Guds åsyn (selv i verden) i rettferdighet, hellighet og lydighet mot Gud.
Ugresset er ikke slik. Det har aldri vært født av Gud. Det er født av menighetene. De ble brakt inn i menighetene, men ikke ved Helligåndens ledelse. De vil forlate like så hurtig som de kom så snart forfølgelse oppstår.
Ugresset tror at det er frelst av ”nåde”, men ikke behøver å forandre seg. Ugresset vil alltid gjøre opposisjon mot slike begreper som utfrielse fra synd og selvets korsfestelse. De er slett ikke villige til å la Herren utføre slike smertefulle operasjoner som er nødvendige for befrielse fra verden, fra Satan og fra våre egne lyster og egoisme. Derfor har de fordreiet apostelen Paulus’ lære til å bety at Kristi nåde unnskylder oss fra å bli forandret.
Ugresset søker alltid den lettvinteste måte å gjenvinne paradiset på.
Hveten elsker Gud. De er mer interessert i Guds holdning til dem enn å nå himmelen når de dør. Guds liv i dem roper til Gud, ønsker å være lik Gud og være av Gud. Gud er deres Far. Ånden i dem roper ”Abba”.
Ett punkt i evangeliske kretser som skaper forvirring er hva det egentlig betyr å ”være født påny”. Vi har satt likhetstegn mellom det å være født påny med det ”å ta imot Kristus” eller tro på forsoningen ved Hans blod. Å ta imot Kristus er én ting. Syndsforlatelse ved Jesu Kristi blod er en annen. Å bli født påny av Gud, som følger etter at man i sannhet har mottatt Kristus, er en konkret opplevelse. Det dreier seg ikke om en juridisk transaksjon som syndenes forlatelse ved Jesu blods forsoning er. Det dreier seg om en opplevelse i ens personlighet.
Å bli født av Gud er å motta guddommelig sæd eller liv inni oss og se spiren vokse til en nyskapelse i Kristus. Etterhvert som spiren modnes inne i oss, begynner vi etterhånden å uttrykke familielikhet med Gud.
Ugresset har aldri blitt født av Gud. De taler en hel del om det, men de er ikke født påny. Vi vet at de ikke er født av Gud, for de har ingen likhet med Gud. I stedet ligner de den menighet de tilhører. De er meget mer et uttrykk av denne enn av Gud!
Hveten er Guds barn. Ugresset er djevelens barn. Hveten er blitt bestemt for evig liv. Ugresset er blitt bestemt for fordømmelse:
Da hedningene hørte det, ble de glade og priste Herrens ord, og de tok ved troen så mange som var utsett til evig liv. (Ap.gj.13:48)
For noen mennesker har sneket seg inn, som denne dom allerede for lenge siden er oppskrevet for:… (Judas 4)
Å tilhøre Guds hvete skjer ved utvelgelse, og av Gud Selv. Han legger til menigheten hver dag. Når mennesker legger til menigheten, blir ugresset brakt inn. Og det er nettopp dette som har skjedd ned gjennom hele den kristne tidsalder.
Det er forfatterens oppfattelse at mange—kanskje de fleste—kristne i dag aldri er født av Gud. De tilhører ikke Herrens hvete. Hvis de hadde vært det, ville de ha framvist Guds natur i dem selv. Det er disse som i nær framtid vil bli fjernet fra den ene sanne menighet.
… Jesus sa til dem: Hvis dere var av Abrahams barn ville dere gjøre Abrahams gjerninger” (Joh.8:39)
Jesus sa til dem: Var Gud deres Far, da elsket dere Meg. For Jeg er utgått fra Gud og kommer fra Ham. For Jeg er heller ikke kommet av Meg Selv, men Han har utsendt Meg. Hvorfor skjønner dere ikke Min tale? Fordi dere ikke tåler å høre Mitt ord. Dere har djevelen til Far, og dere vil gjøre deres fars lyster. Han var en manndraper fra begynnelsen og står ikke i sannheten. For sannhet er ikke i ham. Når han taler løgn, taler han av sitt eget, for han er en løgner og løgnens far. (Joh.8:42-44)
Her sier Jesus til Jakobs etterkommere at Abraham ikke er deres far. I stedet er Satan deres far.
På hvilket grunnlag falt denne dom? På det grunnlag at de praktiserte Satans gjerninger.
Det samme er sant i dag. Medlemmene i våre menigheter sier at de er født av Gud. Men i mange tilfelle går de Satans ærende. Det er han som har plantet dem, ikke Gud, selv om de er aktive medlemmer i de kristne menigheter.
Det er ikke hva vi bekjenner og tror som er det viktige. Det er hva han eller hun er! Og dette siste bedømmes ut fra hva vedkommende sier og gjør, og hele holdningen forøvrig. Religiøst prat er enkelt. Ikke alle som kaller Jesus for ”Herre” skal komme inn i himlenes rike.
Dommen er her—nå! Utrensningen av ugresset fra hveten har begynt. Nå som presset øker, vil mange som alltid har ansett seg selv som kristne, oppdage til deres gru at de ikke handler ut fra rette motiver. De har en svak fornemmelse om hva Gud krever av dem, men er ikke i stand til å klare de nye utfordringer. La alle slike søke Gud med all deres styrke. På den måten vil de kunne bli i stand til å finne Herren.
Holder da noen seg ren fra disse, da vil han være et kar til ære, helliget, nyttig for husbonden, rede til all god gjerning. (2. Tim.2:21)
I virkeligheten er de forenet med Satan, fordi de har forbigått de anledninger Gud ga dem til å bli forenet med Jesus. Dette vil nå vise seg, og ”støv” som de er, vil de ikke være i stand til å motstå åndsmaktene som er i dem. Dette vil skje med mange troende i nær framtid.
Gud står klar til å bevege Seg fremad i våre dager nå når Herrens tilsynekomst nærmer seg. Gud ønsker en menighet uten plett og rynke. For å kunne rense og modne Sin menighet, vil Herren sende stor guddommelig herlighet og stor trengsel over oss.
Dessuten vil Gud sende Helligåndens senregn slik at evangeliet om Guds rike kan bli forkynt til hver nasjon som et vitnesbyrd.
Det er helt tydelig at Herren taler til ungdommen i dag, og inviterer dem til å presse igjennom til en større del av Guds rikes kraft og herlighet enn de kristne menigheter har kjent tidligere. Barn og unge som besvarer Herrens kall til disippelskap, vil få anledning til å bli blant dem i forreste rekke i Guds rike. Mektige tegn og undre vil følge deres vitnesbyrd.
Eldre troende, som aldri har tilhørt disippelskaren, som aldri har underlagt seg Guds vilje, tatt opp deres kors og fulgt Herren, er også invitert til å presse inn i større fylde av Gud som nå er tilgjengelig. Det er frelse og befrielse for dem i Sion, hvis de vil ydmyke seg og be. Herren er i stand til å befri dem fra Satans herredømme.
Vi er altfor overflatiske i dag. Vi tar ikke kristenlivet alvorlig. Jesus Kristus er meget strengere enn vi forestiller oss. Snart vil det ikke være mulig å omvende seg. Tenk over det følgende skriftsted:
La den som gjør urett, fremdeles gjøre urett, og den urene fremdeles bli uren, og den rettferdige fremdeles gjøre rettferdighet, og den hellige fremdeles bli helliggjort! (Åpb.22:11)
Hver og én av oss må rope til Herren for barmhjertighet og for hjelp i nødens stund. De iblant oss som ignorerer Guds kall til omvendelse fordi vi tror at vi er Guds kjeledegger, vil fortsette i dette bedrag til den dag hvor vi står ansikt til ansikt med Jesus Kristus.
Når de da vil bli møtt med Herrens hellighet og vrede så vil de oppdage at de har latt seg selv bli bedratt. Herren var slett ikke slik som de hadde trodd. I stedet for å gå inn i herligheten og lyset når de dør, så vil de befinne seg i åndelig mørke i påvente av dommens dag.
Tiden er nå inne til å søke Herren og å omvende seg og gå ut av spotternes rekker i menighetene. Evangelisk lære og forkynnelse er fordreiet på mange viktige områder.
Lederne har neppe nå tid til for alvor å vurdere om de står i villfarelse. I tiden som kommer vil alt det som de har støttet seg til bli rystet. Da skal de stå ansikt til ansikt med Jesus. Og først da skal de komme til erkjennelse av at de har vandret i religiøs blindhet (som tilfelle var for fariseerne). En blindhet som resultat av deres mangel på å fornekte seg selv, ta korset opp og følge Jesus Kristus som innviede disipler.
Tiden for utrensning er her nå. Og presset skal øke slik at menneskene skal forgå av angst. Bare de som virkelig er av Gud skal bli stående. Hveten skal bli siktet inntil det minste av kornene er modent til å bli brød for Gud. Men ugresset, de kjødelige kristne, skal bli sanket sammen og brent i Guds doms ild.
Menneskesønnen skal utsende Sine engler, og de skal sanke ut av Hans rike alt det som volder anstøt, og dem som gjør urett, … (Matt.13:41)
Jesus står klar til å sanke ut fra Sitt rike alt som er Ham anstøtelig. Hvis vi vil si ja til Ham, vil Han fjerne fra vår personlighet alt som ikke har Hans velbehag. Det er Hans største glede å gjøre dette for oss. Å gi oss riket.
Men hvis vi derimot fortsatt ignorerer behovet for omvendelse og befrielse, vil dagen komme (og den kan være nærmere enn vi aner), når vi vil bli fjernet fra Guds rike.
La oss ikke forherde våre hjerter. Han står ved hver troendes hjertedør og banker.
Hvis vi hører Hans stemme og åpner døren, vil Han komme inn i våre hjerter og holde nattverd med oss. Hans banner over oss vil være kjærlighet.
Men hvis vi fortsetter i vårt travle menighetsliv og ignorerer kallet til personlig fellesskap med Herren, og ikke lar oss rense fra synden som bor i oss, vil vi bli fjernet fra Guds rike og kastet i flammene.
Dette er sant, selv om vi har ”akseptert Kristus” og er blitt døpt i Helligånden, og selv om vi taler i tunger.
Syndere bever på Sion, skjelving har grepet de gudløse: Hvem kan bo ved en fortærende ild? Hvem kan bo ved evige bål? Den som vandrer i rettferdighet og taler det som rett er, den som forakter det som vinnes ved urett og vold, den som ryster sine hender så han ikke rører ved gaver, som stopper sitt øre til for ikke å høre på blodråd, og som lukker sine øyne for å se på det som ondt er, … (Es.33:14,15)
”Syndere bever på Sion”! ”På Sion”!
Den som har ører, la ham høre hva Helligånden sier til de kristne menigheter i vår tid!
(“Ugresset og Hveten”, 4239-1)