FORDERVELSE - VI HØSTER HVA VI SÅR
Den troende kristne som sår til sin syndige natur, vil høste fordervelse, sier apostelen Paulus. Men hva menes egentlig med å høste fordervelse? Fordervelse av hva? Og når vil denne fordervelse bli høstet?
FORDERVELSE—VI HØSTER HVA VI SÅR
Far ikke vill! Gud lar seg ikke spotte! Det et menneske sår, det skal han også høste. Den som sår i sitt kjød, skal høste fordervelse av kjødet. Men den som sår i Ånden, skal høste evig liv av Ånden. (Gal.6:7,8)
”Skal høste evig liv av Ånden”.
”Skal høste fordervelse av kjødet”.
For det første: Hva er vår syndige, kjødelige natur? Paulus sier følgende:
Kjødets gjerninger er åpenbare. Det er slikt som utukt, urenhet, skamløshet, avgudsdyrkelse, trolldom, fiendskap, trette, avindsyke, sinne, ærgjerrighet, splittelse, partier, misunnelse, mord, drukkenskap, svirelag og annet slikt. Om dette sier jeg dere på forhånd, som jeg også før har sagt dere: De som gjør slikt, skal ikke arve Guds rike. (Gal.5:19-21)
”Skal ikke arve Guds rike”.
Legg merke til at det ikke sies at vi ikke kommer i himmelen. Himmelen er et sted. Guds rike er en tilstand. Guds rike er Gud i Kristus i de hellige som regjerer verden. Vi kan ikke synde og arve Guds rike, for det finnes ikke synd i Guds rike.
Det Nye Testamente (NT) understreker ofte vår tilstand mer enn himmel eller helvete, vår destinasjon. ”Skal ikke fortapes, men ha evig liv”. ”Syndens lønn er døden”. Dette refererer til vår tilstand, og ikke til vår destinasjon etter den fysiske død, eller på oppstandelsesdagen.
Synd startet i himmelen rundt Guds trone. Men synd startet ikke i Guds rike, i den tilstand hvor Gud regjererer. Synd begynte i himmelen da Satan valgte å følge sin vilje fremfor Guds vilje. Det finnes ingen synd i Guds rike, for dette rike er å gjøre Guds vilje på jorden som den skjer i himmelen.
La oss ta for oss én type atferd som ikke vil arve Guds rike. Vi velger umoral, fordi Paulus ofte nevner denne spesielle type atferd. Den seksuelt umoralske vil ikke arve Guds rike, fordi umoral ikke tillates i dette rike. Den seksuelt umoralske vil havne i ildsjøen.
Umoral inkluderer hor, utukt, homoseksualitet, seksuell perversitet, og alle andre former for ubibelske seksuelle lyster og seksuell praksis.
Hor er å praktisere sex utenfor et lovlig autorisert ekteskap.
Hva menes med å så til hor? Det betyr å praktisere hor, selv om slik atferd fordømmes i NT.
Paulus advarer oss om at horkarler ikke vil arve Guds rike. Paulus advarer oss også om at slike personer vil høste fordervelse. Den troende (eller hvilken som helst annen person) som sår til hor, vil høste fordervelse.
Legg merke til at Paulus ikke nevner himmelen som belønning eller helvete som straff, med mindre helvete og fordervelse er det samme.
Jeg tror ikke at helvete og fordervelse er det samme, fordi helvete er et sted, mens fordervelse har å gjøre med vår personlighets tilstand.
På samme måte er himmelen et sted, mens evig liv, resultatet av å så til Guds Ånd, har å gjøre med vår personlighets tilstand.
Legg merke til at andre religioner regner med destinasjon som værende steder med lykke og nytelse eller steder med pine. Dette gjelder også i den kristne frelse. Men den kristne frelse dreier seg primært om individets tilstand. Dette er også rimelig, da det ikke ville være fordelaktig å føre onde mennesker til paradis eller rettferdige, hellige mennesker til helvete. Det er ikke bestemmelsesstedet som er avgjørende, men den type person som individet er. Vi vil alle bli ”samlet til vårt folk”, dvs. til den sosiale gruppe hvor vi passer inn.
Dette er en praktisk skjelnen. For når det gjelder destinasjon som sted, som himmel eller helvete, kan vi ikke oppleve denne destinasjon før vi dør. Men når det gjelder vår personlighets tilstand som værende vår destinasjon, fordervelse eller evig liv, kan vi erfare denne i dag—ikke i sin fylde selvfølgelig, men i stor utstrekning. Dette betyr at vi vil forandre vår atferd dag etter dag for å nå frem til vår ønskede destinasjon, og ikke bare vente på å dø for å komme i himmelen.
Vi kan erverve evig liv i dag.
Vi kan også ødelegge vår personlighet i dag ved å gi etter for kjødets og sjelens lyster og lidenskaper.
Forskjellen mellom bare å kalle seg kristen, og det å være en Jesu Kristi disippel, er at en nominell kristen ikke presser frem mot et overstrømmende evig liv, fordi han eller hun venter på sin belønning i himmelen. Faren er imidlertid at undervisningen om lovløs nåde fører til at vedkommende sår til sin syndige natur og vil høste ødeleggelse..
Disippelen sår til Helligånden ved å bringe hver handling og beslutning i sitt liv fremfor Herren. Han fornekter seg selv, tar opp sitt kors og følger Jesus. På den måten vil hver dag medføre død til hans syndige natur, og i stedet frembringe Jesu liv og natur.
Vi spør: Hva er det presis som vil ødelegges hvis vi velger å leve i vår syndige naturs lyster og lidenskaper?
Mennesket er ånd, sjel og kropp. To spørsmål melder seg: Hvordan ødelegges vår ånd, sjel og kropp i dag? Og hvordan ødelegges vår ånd, sjel og kropp på oppstandelsesdagen? Vi vil anvende hor når det gjelder å så til vår syndige natur.
La oss begynne med ødeleggelsen av vår ånd. Paulus lærte oss at det er Guds vilje at den som tilhører Herren er én ånd med ham.
Men den som holder seg til Herren, er én ånd med ham. (1. Kor.6:17)
Guds Ånd er evig liv. Hvis vi ikke er omhyggelige med å rense oss selv fra åndelig forurening, minimerer vi den mengde av evig liv som vi eier.
Når vi så har disse løfter, mine kjære, så la oss rense oss fra all urenhet på kjød og ånd, og fullende vår helliggjørelse i gudsfrykt! (2. Kor.7:1)
Vi ser av dette vers at det finnes atferd, slik som hor, som forurener vår ånd. Resultatet er ødeleggelse ved at vi mister ut på den overflod av evig liv som vi ellers kunne ha fått, hvis vi hadde valgt å fullkommengjøre vår ånd i hellighet. Vi fortsetter med å uttrykke urenhet i vår personlighet
Helligånden vil fullkommengjøre vår ånd i hellighet hvis vi følger ham. Følgen er at oppstandelseslivet øker.
Er vi derimot ikke årvåkne og lar oss rense fra åndelig fordervelse, vil vi fortsette i den mennesklige ånd—en ånd som er villig til å ta del i moralsk smuss-en ånd som er død, fordi den er avskåret fra Gud. På den måten sår vi til vår syndige natur i dag og høster fordervelse i vår ånd i dag..
Kan vi høste evig liv i vår ånd i dag?
Når vi fortsetter med å vandre i den tro at vi er blitt korsfestet og oppreist med Kristus fra døden til Faderens høyre hånd i himmelen, har vi middelet som gjør at vi kan unnfly fordervelsen som er i verden gjennom lyst. Vi kan fokusere uavbrutt på vår stilling i Kristus i Faderen, i stedet for å fokusere på den moralske død som er i tidsånden—ånder av lyst, begjær, underholdning, vold og drukk.
Når vi fokuserer på det som er der oppe, vil vår ånd renses og forøkes i renhet hver dag. Ved å ta del i Kristi lidelser vil også dette være med på å rense vår ånd.
På oppstandelsesdagen vil vår ånd forenes med vår kropp. Hvis vår ånd ikke er blitt renset ved Guds Ånds hellige ild, vil vår urene mennesklige ånd bli forenet med vårt oppstandelseslegeme. Det vil ikke være noe evig liv som vil istandsette oss til å arve alt det Gud har gjort nytt i Kristus. Vi vil ikke få noen del i det nye Jerusalem, den herliggjorte kristne menighet.
Vår ånd er vår personlighets liv. Vår sjel er setet for våre beslutninger.
Hvordan vil vi høste fordervelse i vår sjel hvis vi fortsetter å praktisere hor?
Den adamittiske sjel er født i synd og opprør. Dette er vår arv fra Adam og Eva. Vi kommer inn i verden som en opprører mot Guds vilje, idet vi velger å følge vår egen vilje.
Gud forsøker ikke å helbrede sjelen. Den mennesklige sjel, eller hjerte, kan ikke bli helbredet. Den er fullkomment ond og opprørsk.
Svikefullt er hjertet; mer enn noe annet, det kan ikke leges. Hvem kjenner det? (Jer.17:9)
Den sanne kristne frelse er ikke evig residens i paradiset, selv om en slik residens er inkludert. Den virkelige frelse er en forvandling av hva vi er i ånd, sjel og kropp.
Guds løsning for ondskapen og opprøret i den adamittiske sjel er forvandling som skjer gjennom personlig korsfestelse og oppstandelse. Gud frelser ikke hva vi er—Gud korsfester hva vi er.
Sjelens frelse begynner nå. Vi lærer å se til Jesus for hver beslutning og handling. Herren lar oss bære et kors som kan bety at vi må vente med å se våre ønsker og lengsler oppfylt. Han tillater ofte Satan å sette oss i en situasjon som føles som et uutholdelig fengsel. Hvis vi nekter å flykte, men fortsetter å se hen til Jesus, vil vår adamittiske sjel litt etter litt dø, og i stedet skapes Kristi legeme og blod. Vi får del i den guddommelige natur.
Denne prosess finner sted nå—i dag. Forvandlingen skjer ikke ved å dø og komme i himmelen.
Hvis vi imidlertid velger å følge våre syndige tilbøyeligheter, som f.eks. hor, vil vår adamittiske sjel forbli levende. Vi får ikke del i guddommelig natur. Vi fortsetter som en ond, opprørsk person. Dette gjelder hva enten vi er kristne eller ikke.
Vi kan modifisere vår atferd i en viss grad ved å avholde oss fra hor. Når vi starter ut på den kristne vandring og avlegger denne type atferd, får vi del i Kristus. Men hvis størstedelen av vår personlighet ikke underlegges korsfestelse og oppstandelse, vil vi for en stor del forbli en adamittisk personlighet. I henhold til apostelen Paulus, vil denne personlighet, hvis liv har å gjøre med fordervet kjøtt og blod, ikke kunne arve Guds rike.
Men det sier jeg, brødre: Kjøtt og blod kan ikke arve Guds rike. Heller ikke skal forgjengelighet arve uforgjengelighet. (1. Kor.15:50)
Derfor vil den kristne troende som fortsetter å leve i hans eller hennes syndige natur, forhindre forvandlingen av personligheten som skulle skje i dag.
Kan Jesu Kristi disipler få evig liv i deres sjeler under deres jordiske vandring?
Likesom den levende Faderen har sendt meg, og jeg lever ved Faderen, slik skal også den som eter meg, leve ved meg. (Joh.6:57)
Strid troens gode strid! Grip det evige liv som du ble kalt til—du som og har avlagt den gode bekjennelse for mange vitner! (1. Tim.6:12)
Det evige liv, det å eie Kristus, kan forøkes hver dag, hvis vi vil stride troens gode strid. Vi behøver ikke å vente til vi dør og kommer i himmelen for å forøke det evige liv i vår sjel.
På oppstandelsesdagen vil kroppen bli oppreist fra de døde og komme til live ved åndelig energi, men ikke nødvendigvis ved Jesu Kristi uforgjengelige, evige oppstandelsesliv. Det vil bli oppreist ved den samme energi hvorved englene eksisterer. Og så vidt vi vet eier ikke englene evig liv, Kristi liv.
På den dag vil sjelen bli gjenforenet med den gjenopplivede kropp. Men når det gjelder den person som har levd i hor, vil Kristi bilde være fraværende. I stedet vil det være den samme syndige, opprørske personlighet som har levd tidligere på jorden.
Dette er fordervelse, i og med at Kristi bilde ikke er tilstede i sjelen, og som kunne ha blitt ikledd en kropp med evig liv fra himmelen.
Før vi taler om hva som endelig vil skje med en fordervet ånd og en opprørsk adamittisk sjel, la oss tale om kroppen. Paulus ba at hele vår ånd, sjel og kropp ville bli bevart fullkomne og ulastelige ved vår Herre Jesu Kristi komme.
Må han selv, fredens Gud, hellige dere helt igjennom, og må deres ånd, sjel og legeme bevares fullkomne, ulastelige ved vår Herre Jesu Kristi komme! (1. Tess.5:23)
Synden bor i vårt kjød, i henhold til Paulus.
Men i mine lemmer ser jeg en annen lov, som strider mot loven i mitt sinn, og som tar meg til fange under syndens lov, som er i mine lemmer. (Rom.7:23)
Hor er resultatet av at lyst og begjær bor i vårt kjød. Paulus formante oss til å døde kroppens gjerninger. Paulus sa at vi vil dø hvis vi ikke lar dette skje: dvs. dø åndelig.
For dersom dere lever etter kjødet, da skal dere dø. Men dersom dere ved Ånden døder legemets gjerninger, skal dere leve. (Rom.8:13)
Når vi leser dette verset i dets sammenheng, taler Paulus her om den dag hvor vår kropp skal levendegjøres ved Guds Ånd, ved Herrens tilsynekomst.
Men dersom hans Ånd som reiste Jesus opp fra de døde, bor i dere, da skal han som reiste Kristus opp fra de døde, også levendegjøre deres dødelige legemer ved sin Ånd, som bor i dere. (Rom.8:11)
Rom.8:11-13 er en sterk uttalelse. Paulus sier virkelig at hvis vi fortsetter å leve i henhold til vår syndige natur, vil Helligånden ikke levendegjøre våre dødelige legemer på Herrens dag. Vi vil ødelegge vår egen oppstandelse til evig liv.
Hva så med i dag? Høster vi ødeleggelse i vår kropp i dag hvis vi praktiserer hor?
Vet dere ikke at dere er Guds tempel, og at Guds Ånd bor i dere? Dersom noen ødelegger Guds tempel, da skal Gud ødelegge ham. For Guds tempel er hellig, og det er dere. (1. Kor.3:16,17)
Fly hor! All synd som et menneske ellers kan gjøre, er utenfor legemet. Men den som driver hor, synder mot sitt eget legeme. (1. Kor.6:18)
Ja, vi høster ødeleggelse i vår kropp hvis vi praktiserer hor. I USA i dag, så vel som i mange andre land, florerer kjønnssykdommer, sygdommer som overføres ved seksuelt samleie. Den mest kjente og dødelige av disse er AIDS. Disse sykdommer følger i kjølvannet av å drive hor.
Vi ser at når vi sår til vår kjødelige og begjærlige natur, høster vi ødeleggelse i våre legemer. Dette finner sted i dag.
Høster vi liv i våre legemer i dag hvis vi sår til Guds Ånd?
På alle vis er vi trengt, men ikke stengt, rådville, men ikke rådløse, forfulgt, men ikke forlatt, slått ned, men ikke utslått. Alltid bærer vi med oss Jesu død i vårt legeme, for at også Jesu liv skal åpenbares i vårt legeme. (2. Kor.4:8-10)
Hva med oppstandelsesdagen?
Hvis vi har vært trofaste med å så vårt legeme til korsdøden ved å akseptere de forskjellige lidelser som værende en del av sant disippelskap, legges det opp for oss i himmelen et herlighetslegeme med evig liv, som Herren vil ikle oss ved sitt komme. Vårt kjøtt og våre ben vil bli oppreist fra graven, og deretter bli ikledd med vår himmelske kledning.
Slik er det også med de dødes oppstandelse. Det blir sådd i forgjengelighet, det oppstår i uforgjengelighet. (1. Kor.15:42)
Vi som er i denne hytte, sukker under byrden. For vi vil ikke bli avkledd, men overkledd, for at det dødelige skal bli oppslukt av livet. (2. Kor.5:4)
Det er henne gitt å kle seg i rent og skinnende fint lin. For det fine lin er de helliges rettferdige gjerninger. (Åpb.19:8)
Hvis vi derimot ikke har sådd vårt legeme til den død som Gud forlanger av oss, vil det ikke være noen himmelsk kledning. Hvis den er der, vil den reflektere den synd som vi har sådd. På Jesu Kristi dag vil vi bli ikledd forgjengelighet og fordervelse.
Hvis vi lever i vår syndige natur, forderver vi vår ånd, vår sjel og vårt legeme i dag. Ved fortsatt å leve i vår syndige natur, sikrer vi oss at vår ånd fremdeles vil være uren på Jesu Kristi dag, vår sjel vil fortsatt være i dens opprørske adamittiske tilstand, og vårt legeme vil vise den type liv som vi har valgt å leve.
Legg igjen merke til vårt nøkkel-skriftsted:
Far ikke vill! Gud la seg ikke spotte! Det et menneske sår, det skal han også høste. Den som sår i sitt kjød, skal høste fordervelse av kjødet. Men den som sår i Ånden, skal høste evig liv av Ånden. (Gal.6:7,8)
Forstår du at hvis vi sår til vår syndige natur, vil vi ut fra den natur høste fordervelse? Fordervelsen kommer ikke langt borte fra, heller ikke har den noe å gjøre med et sted vi skal til. Fordervelsen er et resultat av vår egen atferd.
Loven om å så og å høste åpenbarer Guds fullkomne rettferdighet. Gud gir oss gjennom Kristus sin Hellige Ånd. Hvis vi velger å så til Helligånden, dvs. vi følger Ånden hver eneste dag, høster vi evig liv nå og på oppstandelsesdagen. Men hvis vi velger å så til vår syndige natur, vil vi høste fordervelse nå og på oppstandelsesdagen.
Men hva så med himmel og helvete? Etter at vi dør, vil vi bli plassert hvor vi hører til. Hvis vi er fylt med Kristus, vil vi bli plassert sammen med dem som er fylt med Kristus.
Hvis vi derimot har valgt å leve i vår syndige natur, vil vi bli plassert sammen med dem som har samme natur. Hvis vi ikke er blitt forvandlet til likhet med Kristi bilde, og deretter ble plassert med forvandlete mennesker, ville det være en forferdelig opplevelse.
Slik er det også i dag. Hvis vi ikke forvandles moralsk, vil vi føle oss meget utilpass sammen med Jesu sanne disipler. Stemmer det ikke?
Det sies noen ganger at Kristus kom for å føre syndere til himmelen. Tror du virkelig at en synder ville være særlig lykkelig blant dem som elsker Gud av hele deres hjerte og som søker å være hellig? Syndere liker ikke de helliges selskap her på jorden. Hvorfor skulle de føle noe annet når de dør og går over i det åndelige område?
Bibelen sier lite om hva som skjer med oss når vi dør. Derfor kan jeg heller ikke gi detaljer om dette. Bibelen sier meget mer om oppstandelsesdagen og Guds rikes komme til jorden. Vår evige bestemmelse er her på jorden-den nåværende jord når Herren vender tilbake, og den nye jord når den nåværende jord flyr for Guds åsyn.
Apostelen Paulus sier helt tydelig at mennesker, hva enten de er kristne eller ikke, og som fortsetter å leve i lyst og begjær etter deres syndige natur, ikke vil arve Guds rike. Dette står klart og tydelig. Hvis vi velger å fortsette i vår kjødelige måte å leve på, vil vi ødelegge enhver sjanse for å arve Guds rike. De som i dag sier at vi vil arve Guds rike ved bare å bekjenne Kristus som Frelser og Herre, uten å holde Jesu og apostlenes bud, er falske profeter. De og deres elever vil høste ødeleggelse i dag, og vil høste ødeleggelse på Herrens dag.
Jeg har ikke sendt dem, sier Herren, men de profeterer løgn i mitt navn. Derfor må jeg drive dere bort, og dere må gå til grunne, dere og de profetene som profeterer for dere. (Jer.27:15)
Jeg tror at alle mennesker, i ethvert fall alle kristne, ønsker å være nær Gud. Jeg kan ikke tro at noen vil kunne si at han ikke ønsker å ha noe med Gud å gjøre. Kanskje det finnes noen slike mennesker, men det er uvanlig.
Problemet er at Gud er en fortærende ild.
Hva betyr det?
Det betyr at det finnes atferd som Gud ikke vil akseptere i sitt nærvær. Når den slags atferd kommer nær Gud, vil de ”antennes”. Hvis denne type atferd karakteriserer oss, vil vi komme til å oppleve en fryktelig pine i Guds nærvær. En mild form for denne pine er syndserkjennelse.
Det er åtte slike kategorier. Mennesker som fortsetter å praktisere dem, vil komme til å tilbringe evigheten i ildsjøen som brenner med ild og svovel.
De feige,
De vantro,
De onde,
Mordere,
De seksuelt umoralske,
De som praktiserer trolldom,
Avgudsdyrkere,
Alle løgnere.
Jeg er av den oppfattelse at disse åtte kategorier inkluderer alle holdninger og handlinger som Gud avskyr—de er uverdige for hans hellige nærvær.
I medisinsk praksis blir mennesker vaksinert mot sykdom. Prosedyren går ut på å utsette individet for litt av sykdommen, slik at kroppen vil oppbygge motstand mot sykdommen. Hvis så individet kommer i berøring med sykdommen, vil nødvendig motstand være tilstede.
Guds måte å oppstille et forsvar mot de ovennevnte åtte områder som kommer fra vår egenvilje og Satan, er følgende:
Gud tillot menneskeslekten å utsettes for synd. Deretter sendte Gud Jesus Kristus, vårt store forsvar mot synd.
Den som mottar Jesus Kristus, mottar dette forsvar.
Så døper Gud mennesket med guddommelig ild som får synden i hans eller hennes personlighet til å reagere. Men fordi Kristus er tilstede i personen, så blir synden bekjent og kastet ut av personligheten. Prosessen fortsetter, inntil personen litt etter litt er immun mot synd. Kristus, som ikke kan synde, er blitt etablert i han eller henne.
Hver den som er født av Gud, gjør ikke synd, fordi Guds sæd blir i ham. Han kan ikke synde, fordi han er født av Gud. (1. Joh.3:9)
Når vi følger Helligånden, ved å døde ved Ånden syndene i vår personlighet, mottar vi evig liv. Vi sår til Guds Ånd, og vi høster evig liv. På Jesu Kristi dag vil vi bli kronet med det evige livs autoritet og kraft. Vi vil være funnet verdige for Guds rike.
Men hvis vi ikke mottar Kristus hver dag, hvis vi ikke følger Helligånden hver dag, og i stedet velger å følge vår syndige naturs lyster og begjær, vil vi ikke—hva enten vi er kristne eller ikke-utvikle immunitet overfor synd. Vi vil fortsatt praktisere én eller flere av de åtte avskyelige atferdsmønstre, som ildsjøen har autoritet over. Vi har selv valgt å så til vår syndige natur, og ut fra vår egen uforvandlede natur, vil vi høste ødeleggelse.
Dessuten vil vi, hva enten vi er kristne eller ikke, finne vår plass i ildsjøen, som alltid er tilholdsstedet for denne type atferd med alle dens forgreninger.
Den store feil i kristen tankegang er at ved å akseptere Kristus, opphever dette Guds rikes prinsipp om å så og å høste. Hvordan, kunne man spørre? Hva vi er, er vi. Og fysisk død forandrer ikke på dette.
Husk på at apostelen Paulus skrev til de hellige i Galatia, da han underviste om Guds rikes lov om å så og å høste.
Den første form for fordervelse gjelder vår egen personlighet—ånd, sjel og kropp.
Den andre form for fordervelse har å gjøre med tilholdssted, destinasjonen for vår ødelagte personlighet.
Bibelen nevner helvete, ildsjøen, det ytre mørke, og mørkets natt som evigvarende og som tilholdssteder for ødelagte personligheter.
Om ditt høyre øye frister deg til fall, da riv det ut og kast det fra deg! For det er bedre for deg at du mister ett av dine lemmer enn at hele ditt legeme blir kastet i helvete. Og om din høyre hånd frister deg til fall, da hogg den av og kast den fra deg! For det er bedre for deg å miste ett av dine lemmer, enn at hele ditt legeme kommer i helvete. (Matt.5:29,30)
Og hvis noen ikke ble funnet innskrevet i livets bok, ble han kastet i ildsjøen. (Åpb.20:15)
Og kast den unyttige tjeneren ut i mørket utenfor. Der skal de gråte og skjære tenner. (Matt.25:30)
De er ville havsbølger som skummer opp sin egen skam. De er villfarende stjerner, som mørkets natt er rede for til evig tid. (Judas 1:13)
Daniel sier at på oppstandelsesdagen skal noen mennesker være til skam og evig avsky, mens andre skal skinne som stjernene, evig og alltid.
Og de mange som sover i jordens muld, skal våkne opp, noen til evig liv, noen til skam og evig avsky. (Dan.12:2)
Esaias nevner døde kropper som ormene ikke skal fortære.
Og de skal gå ut og se på de døde kropper av de menn som har syndet mot meg, for deres orm skal ikke dø, og deres ild skal ikke slokkes, og de skal være en gru for alt kjød. (Es.66:24)
Hvis vi vil la vår personlighet bli formet i Jesu bilde og likhet, vil vi også få leve i Guds og Kristi nærvær nå og i evigheten.
Hvis vår personlighet fortsetter å være fordervet, vil vi være atskilt fra Guds og Kristi nærvær nå og i evigheten.
Vi vil plasseres der hvor vi hører til, der hvor vi passer, uansett om vi tror på kristendommens læresetninger.
For det første ødeleggelse av vår personlighet.
For det andre bestemmelsesstedet for den ødelagte personlighet.
Konklusjon
Den eneste akseptable tilstand for en som tror på Jesus Kristus er alltid å være fylt med Gud og Kristus.
Det finnes flere bestemmelsessteder: det nye Jerusalem, helvete, ildsjøen, det ytre mørke. Hvis vi er omhyggelige med å fullkommengjøre vår tilstand, vil vårt bestemmelsessted være det nye Jerusalem, for vi vil til sist bli plassert der hvor vi hører til.
Hvis vi er årvåkne når det gjelder vår tilstand, vil det evige bestemmelsessted ta vare på seg selv.
Adam og Eva startet ut i paradis, på et ettertraktet sted. De ble fordrevet fra paradis, fordi de syndet mot Gud. Deres tilstand ble forvandlet fra uskyld til opprør og skyld. Mennesker vil alltid bli drevet bort fra paradis når de fortsetter å synde, hva enten de bekjenner seg til Jesus Kristus eller ikke. Kjerubene og det flammende sverd vokter fremdeles adgangen til livets tre.
Jesus Kristus ga sitt eget legeme og blod og Guds Hellige Ånd, slik at vi kunne så til Ånden og høste evig liv.
Hvis vi følger Helligånden hver dag, vil vi høste liv—nå, og i den kommende verden.
Hvis vi derimot følger vår egen syndige natur hver dag, vil vi høste ødeleggelse—nå og i den kommende verden.
Så enkelt er det.
Valget er vårt. La oss være vise og velge rett.
(“Fordervelse – Vi Høster Hva Vi Sår”, 4235-1)