Blodet—Forsoner Og Renser

BLODET—FORSONER OG RENSER

For sjelen (livet) til kjøttet er i blodet, og Jeg har gitt det til dere på alteret, for å gjøre soning for deres sjeler. For det er blodet som gjør soning for sjelen. (3. Mos.17:11)

I denne artikkel ønsker jeg å tale om hvordan vi forsøker å anvende Jesu forsonende blod. Vi bruker ofte uttrykket ”under blodet” eller ”dekket med blodet” eller ”påberope blodet”. Disse uttrykk finnes ikke i Bibelen.

Jeg ønsker ikke på noen måte å redusere viktigheten av Jesu forsoningsblod når det gjelder frelsen. Hva jeg sier er at vi anvender blodet for å unngå Guds dom over våre synder. Vi anvender blodet som et alternativ til befrielse fra synd, rettferdig atferd og moralsk forvandling.

Tror du at Jesus Kristus ønsker at vi bruker Hans blod for å kunne leve et vanhellig liv? Vel, det er nettopp dette som skjer i dag.

Det er selvfølgelig mulig at begrepet å være ”under blodet” eller ”Gud ser oss gjennom blodet” kan være korrekt, selv om selve terminologien ikke er korrekt. Når vi anvender en terminologi som ikke er å finne i Skriften, må vi være meget nøye med at selve begrepet er å finne ellers i Skriften.

Hverken i Det Gamle Testamente (GT) eller i Det Nye Testamente (NT), vil du finne det begrep at syndofferet er et dekke som bevirker at Gud ikke ser vår atferd. Nei, blodet av syndofferet er en utligning av den gjeld vi skylder Gud på grunn av vår synd.

Den sjel som synder skal dø. Blodet fra korset stiller Guds vrede når det gjelder vår synd og er betaling for den gjeld vi skylder.

Men blodet ”dekker” oss ikke slik at Gud ikke ser vår personlighet eller atferd.

I vår tids forkynnelse forsøker vi å bruke blodet for å skjule våre synder, å skjule hva vi gjør overfor Gud.

Når vi starter ut på forløsningens vei så dekker blodet våre overtredelser. Vi ser dette forbilledlig i de røde værskinn som dekket det sorte geitehår som lå over Sammenkomstens telt. Når vi imidlertid modnes i vår vandring med Gud, renser blodet oss fra våre synder, og ikke bare dekker over dem.

Tidligere var det kanskje slik at Helligånden la vekt på vår mottakelse i tro av forsoningsblodet som dekke over våre synder. Nå gir Gud oss dommens Ånd slik at vi kan bekjenne våre synder. På denne måten virker Jesu blod ikke bare tilgivelse for våre synder, men renser oss fra all urettferdighet.

Den idé at Gud ikke lenger ser oss er ikke ny.

Så sa Han til meg: Menneskesønn, har du sett hva de eldste for Israels hus gjør i mørket, hver av dem i rommene til sitt gudebilde? For de sier: ”Herren ser oss ikke, Herren har forlatt landet.” (Esek.8:12)

Sannelig, Gud så gjerningene til de syv menigheter i Asia!

Jeg vet om gjerningene dine, at du verken er kald eller varm. Om du enda var kald eller varm! (Åb.3:15)

Synes du dette vers tyder på at Gud ikke så de kristnes gjerninger i Laodikea?

Vi gjør blodet til et alternativ til rettferdig atferd. Vi presenterer den kristne frelse som en unnskyldning for vår onde natur. En mer ødeleggende oppfattelse er vanskelig å forestille seg.

De følgende uttrykk finnes ikke i Skriften:

under blodet
dekket av blodet
Gud ser oss gjennom blodet
Jesu Kristi blod dekker

Derimot finner vi følgende uttrykk:

blodet vi drikker under nattverdsgudstjenesten er paktens blod som er utøst for mange til syndenes forlatelse
den som drikker Kristi blod har evig liv, og Kristus vil reise ham opp på den siste dag
Gud har kjøpt Sin Menighet med Sitt eget blod
Gud presenterte Kristus som et sonoffer ved tro på Hans blod
Vi er erklært for rettferdige ved Hans blod
Vi er forløst ved Kristi blod, våre synders forlatelse
Vi hedninger er blitt delaktiggjort i jødenes tro ved Kristi blod
Kristus har forløst til Seg Selv alt på jorden som i himmelen ved å stifte fred ved Sitt blod
Kristus gikk inn i det aller helligste sted i himmelen ved Sitt blod, idet Han skaffet tilveie en
evig forløsning, en endegyldig betaling for menneskehetens synder
Kristi blod renser vår samvittighet fra syndige gjerninger
I Guds øyne er det ingen tilgivelse med mindre blod er utgytt
Kristus ble ofret én gang for å fjerne mange menneskers synder
Vi har frimodighet til å gå inn i Det Aller Helligste ved Jesu blod
Kristi blod gjør oss hellige
Jesu, Guds Sønns blod, renser oss fra all synd
Kristus har frikjøpt oss fra våre synder ved Sitt blod
Kristus kjøpte oss til Gud med Sitt blod
Vi vasker våre klær og gjør dem hvite i Lammets blod
Vi seirer over anklageren ved Lammets blod
Når Kristus vender tilbake vil Han være iført en kledning som er dyppet i blod

Når vi oppsummerer det ovenstående, finner vi:.

Den nye pakts blod virker tilgivelse for vår synd
Vi mottar evig liv ved å drikke paktens blod
Gud kjøpte menigheten med Kristi blod
Vi er erklært for rettferdige ved Kristi blod
Vi kan tre frem for den himmelske Nådestol ved Kristi forsoningsblod
Kristi blod gjør oss hellige
Blodet renser oss fra synd
Vi vasker våre kledninger, vår atferd, i Lammets blod
Vi seirer over anklageren ved at vi setter vår lit til blodets forsonende kraft

Jeg kan forstå hvorfor en lærd kan trekke den konklusjon fra ovenstående at Gud ikke ser på oss som syndige uansett atferd, når vi setter vår lit til blodet. Men han tar feil. NT lærer oss ikke dette.

Hvis du vil ha den korrekte lære så må du ta med alt hva NT sier om dette emne, også hva GT sier. Du må passe på ikke å ta noen enkelte vers og utlede en lære fra dem, uten å ta hele NT med i betraktning.

Jeg vil gi ett eksempel på tallrike NT advarsler angående synd i den troendes liv, for å vise at det ikke stemmer at Gud ikke ser vår atferd.

For dersom dere lever etter kjødet, skal dere dø. Men hvis dere ved Ånden dreper legemets gjerninger, skal dere leve. (Rom.8:13)

Sammenhengen viser tydelig at dette skriftsted er skrevet til kristne. Hva sier det? Det sier at hvis den kristne lever ifølge sin syndige natur vil han dø, men hvis han ved Helligånden dreper legemets gjerninger, vil han leve.

Siden kontrasten er mellom liv og død, regner vi med at Paulus refererer til åndelig liv og åndelig død. Det er klart at kristne ikke lever eller dør fysisk avhengig av deres atferd. I alle fall, hvis du går et par vers tilbake vil du se at Paulus taler om legemets forløsning.

Paulus forklarer hvordan Livets Ånds lov setter oss fri fra syndens og dødens lov (les Rom.7). Sluttresultatet av vår frelse er forløsningen av vårt legeme. Tanken er at hvis vi fortsetter å leve i henhold til vår syndenatur, vil vi ødelegge vårt åndelige liv og på den måten forhindre legemets forløsning.

Kristi retferdighet blir tilregnet oss bare i den grad som vi avviser vår syndige natur og lever ved Helligånden.

… for at lovens rettferdige krav skulle bli oppfylt i oss, vi som ikke vandrer etter kjødet, men etter Ånden. (Rom.8:4)

Hvis vi som kristne fortsetter å leve i henhold til vår syndige natur, vil vi miste vår tilregnete rettferdighet og ødelegge alt håp om vår legemlige oppstandelse fra de døde ved Herrens tilsynekomst. Dette er hva Paulus sier i Rom.8:13.

La oss tenke disse ting litt nøyere igjennom.

Hvis den moderne kristne undervisning er sann, er Rom.8:13 meningsløs.
Hvis Gud ser oss ”gjennom blodet”, har det ingen betydning hvordan vi oppfører oss. Når vi bedriver hor, ser Gud det ikke. Vi er jo dekket med blodet. Vår oppførsel medfører ikke åndelig død.
Når vi lyver, ser Gud det ikke. Vi er jo dekket med blodet. Vår oppførsel medfører ikke åndelig død.
Når vi baktaler en kristen bror eller søster, ser Gud det ikke. Vi er jo dekket med blodet. Vår oppførsel medfører ikke åndelig død.
Når vi nekter å ta opp vårt kors og følge Jesus, ser Gud det ikke. Vi er jo dekket med blodet. Vår oppførsel medfører ikke åndelig død.
Når Gud ber oss om å dra ut på misjonsmarken, og vi nekter å adlyde, ser Gud ikke vårt opprør. Vi er jo dekket med blodet. Vår oppførsel medfører ikke åndelig død.
Når vi som kristne drikker oss fra sans og samling og slår vår kone, ser Gud det ikke. Vi er jo dekket med blodet. Vår oppførsel medfører ikke åndelig død.
Når vi taler på en upassende måte, legger Gud ikke merke til det. Vi er jo dekket med blodet. Gud ser vår oppførsel gjennom blodet. Vår oppførsel medfører ikke åndelig død.

Ingen kristen behøver å bekymre seg når det gjelder Kristi domstol. Uansett oppførsel, ser Gud ham jo gjennom Kristi blod. For en vidunderlig frelse! En person måtte være en idiot om han ikke tar imot Kristus. Han kan jo bare dekke seg under Jesu blod og så leve som han lyster. Han skal jo ikke, som alle andre, måtte stå til regnskap for sin oppførsel. Herlig!

Dette er vår tids undervisning. Hva tror du en slik forkynnelse vil medføre? Du forstår det, ikke sant? Resultatet blir menigheter med mange medlemmer som ikke omhyggelig tjener Jesus Kristus.

Én av mange korrekte måter å anvende blodet på er å vaske vår kledning, vår atferd. Blodet dekker ikke våre synder, men vasker vekk vår syndige atferd. Dette vil ikke si at vi bare mottar tilgivelse for våre synder. Det forvandler i virkeligheten vår atferd. Jesu blod frembringer moralsk forvandling. Blodet frembringer den nye rettferdige skapning som Gud ser etter i og med den nye pakt, nemlig frukten av Kristi moralske billede i den troende.

Men hvordan vasker vi vår kledning i Lammets blod? Vi gjør det ved å bekjenne våre synder og avgjort vender oss bort fra dem med Herrens hjelp. Når vi gjør dette, er Gud trofast og rettferdig og tilgir vår synd og renser oss fra all urettferdighet. Dette er måten vi vasker vår kledning, vår atferd.

Det er et uomstøtelig faktum at Gud alene på grunn av Kristi blod kontinuerlig tilgir oss. Men dette er avhengig av at vi vandrer i lyset hva gjelder Hans vilje, og holder Kristi og apostlenes bud. Blodet tjener som en utlignende rettferdighet inntil vi får seier over synd.

Derimot er det ikke riktig at Gud fortsetter å tilgi skjødesløse kristne i det uendelige. Det dreier seg her om slike som på et tidspunkt har tatt imot Jesus og Hans tilgivelse, men som ikke fortsetter med å tjene Ham med iver, som ikke fremstiller sine legemer som et levende offer og ikke tar opp deres personlige kors hver dag og følger Jesus.

Dette er vår tids forferdelige feil—nemlig den oppfattelse at alle kirkegjengere som bekjenner sin tro på Jesus, tilgives kontinuerlig. Det finnes intet skriftmessig grunnlag for denne type undervisning. Dette er forførelse.

Sannheten er at mengder av kristne i USA, og den vestlige verden forøvrig, er under fordømmelse, fordi de lever på verdslig vis. Deres kristendom består i å gå i kirke på søndagen. Det finnes ingen iver, ingen nidkjærhet etter å komme inn til Guds hvile, ingen gjensidig formaning om å gripe det evige liv. De er åndelig døde og vet ikke om det. Og deres forstandere forsikrer dem om at de snart skal bortrykkes. Uten å vite det får de servert løgnhistorier, og de undersøker ikke selv om det de hører stemmer overens med Bibelen.

I GT blir Jesu Kristi forsoningsblod fremstillet forbilledlig. La oss derfor se litt på Israels blodofre.

Vi vet at jødene ble tilgitt når de ofret okser, geiter, lam og andre dyr. Bibelen sier at de ble tilgitt.

Imidlertid levde jødene ikke under dyrenes blod.

Jødene ble ikke dekket av dyrenes blod.

Gud så ikke jødene gjennom dyrenes blod.

Vi vet at Gud ikke så jødene gjennom oksenes og geitenes blod, fordi Han straffet Sitt utvalgte folk alvorlig når de nektet å adlyde Hans bud.

Gud straffer alvorlig troende hedninger når vi ikke adlyder Kristi og Hans apostlers bud.

Troende i USA og vesten forøvrig står overfor en meget alvorlig tuktens tid, fordi vi som troende, som skulle være verdens lys, ikke holder Jesu og apostlenes bud.

Vi er opplært i at Gud ikke ser våre synder. Vi er blitt opplært feilaktig. Og våre nasjoner lider skade som følge av dette.

Det er på tide å omvende seg. Gud ser i sannhet våre synder—hver eneste én av dem! Han kaller oss nå til omvendelse.

Den eneste anvendelse av blodet under Mose lov som kunne tolkes å være et dekke, er blodet av påskelammet.

Lammets blod ble strøket på dørstolpene, slik at ødeleggeren ville gå forbi huset der blodet var når dommen rammet Egypts guder. Blodet av påskelammet var ikke et syndoffer, men var et merke på jødene, Guds utvalgte folk, og adskilte dem på den måten fra egypterne som et hellig folk for Herren.

Men påskelammets blod fortsatte ikke å dekke Israel i ørkenen. Når de syndet, fikk det alvorlige konsekvenser. Gud fortsatte ikke med å se dem gjennom blodet.

Vi må holde opp med å holde fast i en lære som ikke har sitt fundament i Skriften. Den tanke at Gud ser oss gjennom Jesu forsoningsblod, er ikke å finne i Skriften.

I dag stryker vi ikke påskelammets blod på våre dørstolper. I stedet drikker vi påskelammets blod, Herren Jesus Kristus. Den nye pakt er en indre pakt som fungerer innenfra vår personlighet.

Det viktigste av alt i det kristne liv er å spise Kristi kjød og å drikke Hans blod. Hver gang vi velger å si nei til vår adamittiske, syndige natur og gjør Herrens vilje, spiser vi Hans kjød og drikker Hans blod. Denne transaksjon foregår kontinuerlig hos Jesu nidkjære disipler.

Jesu Kristi legeme og blod er oppstandelseslivet i oss. Når Han én gang vender tilbake, vil det være Hans kjød og blod i oss som vil reise oss opp fra de døde så vi kan møte Ham i luften. ”Oljen” er det avgjørende element hos de ti jomfruene og refererer til den kristnes indre liv.

Hvis den kristne har levet av Jesu Kristi kjød og blod, vil Livets Ånd fra Gud levendegjøre hans dødelige legeme ved Herrens tilsynekomst. I motsatt fall, vil ikke Livets Ånd fra Gud levendegjøre hans dødelige legeme når Herren kommer tilbake, selv om vedkommende tenker om seg selv at han er en kristen. Døren vil være lukket. Dette er hva Bibelen sier.

Menigheten i Laodikea var den eneste forsamling om hvilken Herren ikke hadde noe godt å si. Og dog, de største løfter gjelder nettopp de seirende i denne forsamling.

Herren banker på døren. Hvis vi åpner døren, kommer Han inn og holder måltid med oss. Vi næres ved Hans legeme og blod. Han næres ved vår lovprisning og tilbedelse som kommer fra vår personlighet.

Når vi fortsetter å dyrke dette høyhellige fellesskap, kommer Han og setter Seg på vårt hjertes trone. På denne måten sitter vi med Ham på Hans trone, slik Han sitter med Sin Far på Sin Fars trone.

Hvis det er slik at Herren bare ser oss gjennom Sitt blod, så blir det andre og tredje kapitel i Åpenbaringsboken meningsløse. Det ville ikke være noen mangler i de syv menigheter, for Gud ser dem jo gjennom blodet. Alle de kristne vil motta samme belønning, fordi deres atferd, hva enten den er god eller dårlig, ikke er avgjørende. Deres atferd har ikke noen betydning for deres evige skjebne i Guds rike.

Det er lett å forstå at om Gud bare ser oss gjennom blodet (en tanke som ikke finnes i NT), vil dette fullstendig ødelegge Guds rikes arbeid i våre liv. Da skjer det intet i oss hva Guds rike angår. Det medfører bare en scizofren tilstand hvor vi anser oss for å være en ny skapning hvor alt det gamle er forbi og alle ting er blitt nye.

Sannheten er at det ikke er noen ny skapning (unntatt i vårt hode). Det gamle er ikke forbi og intet nytt er blitt til. Vi er fremdeles den samme person som vi var.

Dette er å gjøre Guds rike til et korthus. Det er ingen forløsning, ingen forvandling til Kristi billede, ingen streben etter å komme inn i Guds hvile, ingen kamp mot synd, intet hus fra himmelen som respons på vår kontinuerlige død og oppstandelse som vi skulle erfare.

Det er ingen lignelse om de ti jomfruer, fordi det spiller ingen rolle hvordan vi lever.
Det er ingen lignelse om talentene, fordi det spiller ingen rolle om vi anvender det som er oss gitt.
Det er ikke noe ”Gå bort fra Meg. Jeg kjenner dere ikke”, fordi Gud kan ikke se vår verdslighet.
Det er ikke noe frafall fra troen, fordi det er likegyldig om vi står eller faller. Gud ser jo oss gjennom Kristus uansett hva vi gjør.
Det har ingen betydning om vi bærer frukt eller ikke. Vi forblir i vintreet uansett, siden Gud ikke kan se om vi er fruktbærende eller ikke.
Det betyr ikke noe om vi er skjødesløse når det gjelder vår frelse, for vi er jo dekket med blodet.
Det er ikke viktig om vi trenger oss frem eller trekker oss tilbake, for ingen fortapelse er mulig. Gud ser oss jo gjennom blodet.
Å seire har ingen betydning. Kristus har gjort alt for oss.
Det er ikke behov for å be eller meditere i Skriften. Faktum er jo at det meste av Skriften ikke er relevant lenger.
Det er heller ikke behov for omvendelse. Hva skal vi omvende oss fra? Da forsøker vi jo å forbedre på den rettferdighet vi har fått gjennom Jesu Kristi blod.
Den gamle pakt krevde rettferdig atferd. Den nye pakt forlanger bare at vi formelt bekjenner vår tro på Jesus Kristus og Hans offer. Deretter kan vi slå oss til ro med at Gud bare ser Sin Sønns rettferdighet.
Det ser ut til at dette dekke gjelder for all tid og i all evighet. På den måten vil Jerusalem være befolket av syndige, ulydige mennesker som Gud anser for å være rettferdige med Kristi rettferdighet.
Guds Lam tok aldri bort verdens synd. Hva angår Hans etterfølgere, så skjulte Han synden, slik at Gud ikke kunne se den og dømme den.

Dette er hva som blir forkynt i dag. Det blir ikke skåret ut i papp som her, men dette er essensen i det som for det meste blir forkynt i dag. Det er Satans mesterverk i forførelse.

Jesu Kristi blodoffer på Golgata kors er selve kjernen i den kristne frelse. Blodet annullerer vår syndeskyld ved å balansere den guddommelige rettferdighets vektskåler. Blodet istandsetter oss til å vandre fremfor Gud uten fordømmelse, forutsatt at vi adlyder Livets Ånds lov, og så lenge vi ved Helligånden seirer over vår syndige naturs lyster og begjær.

Blodet som rant på Golgata kors gjør det mulig for oss å bli renset fra all urettferdighet, når vi bekjenner våre synder.

Jesu Kristi legeme og blod er den føde vi må spise og drikke fortløpende i det åndelige område, hvis vi skal få evig liv, og hvis vi skal kunne bli rykket opp for å møte det slaktede Lam når Han kommer på himmelens skyer.

Men det er ikke sant at vi er ”under blodet”, med mindre vi lever i lyset av Guds fullkomne vilje; kun da renser Jesu Kristi, Guds Sønns blod oss fra all urettferdighet.

Hvordan er dette forskjellig fra det som forkynnes i dag? Det er forskjellig fordi den moderne forkynnelse hevder at uansett hvordan vi oppfører oss, så ser Gud oss ikke, fordi vi er dekket med Jesu Kristi blod. Men Skriften sier ikke dette. Den sier at når vi vandrer i lyset av Guds vilje, som innebærer å bekjenne våre synder når Guds Ånd minner oss, da bevarer forsoningsblodet oss rettferdige, fordi vi vandrer i lydighet innfor Herren.

Dette er den eneste måte hvorved vi er dekket av blodet.

Det som ser uskyldig og riktig ut, ødelegger fullstendig den moralske forvandling, den nye skapnings tilblivelse, som jo er selve hensikten med den nye pakt.

Hvordan ødelegger disse traditioner den moralske forvandling?

Den idé at vi er avskjermet fra Guds øyne ved Jesu blod, gjør det mulig for oss å leve slik det passer oss, fordi vi er overbevist om at vi ikke vil høre noe negativt ved Kristi domstol.

Den tanke at Gud ikke ser oss gjør det mulig for oss å unngå de mangfoldige lidelser som Gud sender for å drive synden ut av oss. Vi unngår det som er ubehagelig—vårt personlige kors. Vi flykter fra Guds fengsler. Vår integritet blir i høy grad svekket ved en slik lære. Vi vrir oss bort fra alt som ikke gjør oss lykkelige og komfortable, selv om vi bryter Guds lover.

Hvorfor behøver vi være opptatt med ikke å bryte Guds lov angående ekteskapet? Vi er jo dekket med blodet.
Hvorfor streve med å avlegge synden? Vi er jo dekket med blodet.
Hvorfor må vi omvende oss fra vår verdslighet? Vi er jo dekket med blodet.
Hvorfor skal vi fremstille vårt legeme som et levende offer for å gjøre Guds vilje? Gud ser oss jo gjennom blodet.
Hvordan vil vi kunne høre noe negativt ved Jesu Kristi domstol?
Gud har aldri vært vitne til vår atferd. Vi er jo fortløpende avskjermet fra Hans øyne ved blodet fra korset.

Den tanke at Gud ikke ser de kristnes atferd—er den mest ødeleggende forførelse som noensinne har sneket seg inn i kristen tankegang. Den, og dens søster ”bortrykkelse” før trengselstiden, har ruinert arbeidet med evangeliet om Guds rike i vår tid.

Vi er blitt narret av fienden. Vi er opptatt av hvilken fremtredende politiker som kan være Anti-Krist. Mens Anti-Krist, som fremhever menneskerettighetene som det største gode, har fått fritt spillerom fra kristne plattformer.

Det er jo ikke slik at de kristne ledere forsøker å forføre. Mange av dem ville uten tvil ha gjort det meget godt i en verdslig karrière. Istedet har de valgt med stort personlig tap å følge Guds kall til tjeneste.

Det er ikke det at kristne ønsker å gjøre det gale. Men vi er blitt lurt av en fiende som er meget, meget smartere enn oss.

Jeg inviterer alle kristne til å tenke grundig igjennom det jeg har skrevet her—det er skrevet med frykt og beven. Man angriper ikke de gamle milepeler med mindre man er helt sikker innfor Gud at de i virkeligheten ikke er de gamle, men nye milepeler som er plantet av fienden.

Vår tids åndelige trykk etterlater ikke rom for uprøvete tradisjoner. Vi må vende tilbake til Skriften og undersøke hva som står skrevet, hvor vanskelig dette enn måtte føles for oss. Dette gjelder for meg som for alle andre. Vi må få sannheten frem. Vi må stå fast på Ordet som det står skrevet, hvis vi skal gjøre oss noe håp å kunne bli stående i det hele tatt.

Jeg tillater meg med dette å si følgende: Det er falsk lære å mene at troende kristne er dekket av blodet fra Golgata kors, slik at deres atferd ikke har noen betydning for deres status i Guds rike, sett med Guds øyne. Det er ett hundre prosent sikkert at Jesu blod dekker oss så vi kan gå ut fra verden og Satans rike. Men å forsøke å forlenge denne beskyttelse og bruke den som en unnskyldning for å kunne synde, ødelegger Guds plan med oss som er å forme oss til likhet med Sin Sønns bilde.

Jeg mener at jeg har vist dette ut fra Skriften.

Bedøm selv hva jeg har skrevet.

(“Blodet – Forsoner og Renser”, 4234-1)