GUD BYGGER KARAKTER
Før Gud skapte himlene og jorden opprettet Han tjenester og oppgaver som skal utføres, og stillinger som skal bekles, av medlemmene i Hans kongedømme. Når hver og én av disse medlemmer fødes inn i verden, begynner Gud å danne i ham eller i henne de karaktertrekk som er nødvendige for utførelsen av hans eller hennes tildelte rolle i kongedømmet.
GUD BYGGER KARAKTER
Jesus sier til dem: Min kalk skal dere nok drikke. Men å sitte ved Min høyre og Min venstre side, det står det ikke til Meg å gi, men det er for dem som det er beredt for av Min Far. (Matt.20:23)
For kroppslig øving er nyttig til lite, men gudsfrykt er nyttig til alt. Den har løfte både for dette liv og for det som kommer. (1. Tim.4:8)
”… men det er for dem som det er beredt for av Min Far.”
Det later til at Gud har beredt stillinger, tjenester og oppgaver i Sitt kongedømme. Disse funksjoner er blitt beredt for utvalgte individer.
For det er vi som kommer inn til hvilen, vi som tror. Han sa jo: Så sverget Jeg i Min vrede. De skal ikke komme inn til Min hvile!-Og dette til tross for at gjerningene var fullført fra verdens grunnvoll ble lagt. (Hebr.4:3)
Guds verk ble fullført på seks dager. Guds verk inkluderte tildeling av tjenester i Hans kongedømme for utvalgte individer.
Vi vet fra lignelsen om talentene at det er mulig for oss å miste vår tildelte plass, hvor våre gaver blir gitt til en annen person. Gud mottok ikke det avkast som tilkom Ham, og derfor ga Han talenten til en annen flittigere tjener.
Ta derfor fra ham talenten og gi den til ham som har de ti talenter. (Matt.25:28)
Av dette vers ser vi at Gud har innrettet Sitt kongedømme på forhånd, og at Gud vil nå Sine mål. Men det er opp til hvert enkelt individ å nå fram til hans eller hennes forutbestemte plass. Guds vilje skal skje. Talenten skal investeres for å kunne gi avkast. Lammets fullkommengjorte brud skal én dag virkelig stige ned gjennom den nye himmel for å finne sin plass i evigheten på den nye jord.
Men sluttresultatet er avhengig av enhvers flid til å gripe fatt i, og realisere, det som Herren har tildelt ham eller henne.
Årsaken til at vi er plassert på jorden i et dyrs kropp er for at Gud skal bygge karakter i oss—den type karakter som er nødvendig, hvis vi skal kunne fungere effektivt i den tjeneste som er oss tildelt.
I vår nåværende tilstand er vi svake. Vi er ofte forvirret. Vi opplever smerte og blir redde. Vi blir kastet omkull, og blir utsatt for forskjellig press.
Hvorfor?
Fordi, hvis vi besvarer våre forskjellige lidelser på en korrekt måte, og ikke klandrer andre mennesker, men ser uopphørlig til Kristus for visdom og styrke til å kunne bære våre lidelser, da vil den type karakter bli skapt i oss som er nødvendig for å kunne utføre på en tilfredsstillende måte, de oppgaver som Gud har lagt ferdige for oss.
Gud ser også etter hva vi vil gjøre når vi fristes til å vandre bort fra Hans vilje. Gud samler informasjon om hver enkelt av oss. Gud ønsker å vite på forhånd hva vi vil gjøre, hvis Han skulle gi oss en viktig rolle i Sitt kongedømme.
Men kjenner ikke Gud alt?
Nei, ikke ifølge Bibelen.
Gud fører oss gjennom ørkenopplevelser for å finne ut av hva som bor i vårt hjerte.
Alle de bud Jeg gir deg i dag, skal dere akte vel på å holde, så dere må leve og bli tallrike. Da skal dere komme inn i det landet Herren, med ed har lovt deres fedre, og ta det i eie. Du skal komme i hu hele den vei Herren din Gud har ført deg i disse førti år i ørkenen, for å ydmyke deg og prøve deg og for å kjenne hva som var i ditt hjerte, om du ville holde Hans bud eller ikke. Han ydmyket deg og lot deg hungre, Han ga deg manna å spise, en mat som hverken du eller dine fedre kjente, fordi Han ville la deg vite at mennesket ikke lever av brød alene, men at mennesket lever av hvert ord som går ut av Herrens munn. (5. Mos.8:1-3)
Gud former vår karakter og prøver oss mens vi lider under alle de problemer og smertelige opplevelser vi møter i den nærværende verden. Hans hensikt er å berede oss for den vidunderlige nye tidsalder hvor Gud gjør alle ting nye.
Vår karakter må formes etter de krav som vi vil bli stillet overfor.
Vi må dessuten bli prøvet mange ganger. Gud vil vite hva som bor i vårt hjerte, om vi vil holde Hans bud når vi blir tiltrodd en ansvarsfull stilling i Hans rike.
Jesus Kristus og Hans apostler ga oss mange bud. Disse finnes i Det Nye Testamente (NT). Vi må holde dem. Helligånden vil istandsette oss til å holde dem når vi frimodig kommer til den himmelske nådestol, og ber om hjelp i nødens stund.
Den nye pakt utfører sitt verk i vårt indre menneske i takt med at vi overholder Jesu Kristi bud.
Det er interessant å legge merke til at kristen forkynnelse og undervisning i våre dager sier at Gud tilbyr guddommelig nåde som et alternativ til å holde Hans bud. Det forutsigelige resultat har vært kristne menigheter som er blottet for moral.
Ved dette vet vi at vi har lært Ham å kjenne, om vi holder Hans bud. Den som sier: Jeg kjenner Ham!—og ikke holder Hans bud, han er en løgner, og sannheten er ikke i ham. (1. Joh.2:3,4)
I det følgende gis atten av de tjenester og oppgaver som må oppfylles, dersom Guds rike skal kunne bringe til jorden den evige kjærlighet, glede og fred som er Faderens ønske for oss.
… for at de hellige kunne bli gjort i stand til tjenestegjerning, til oppbyggelse av Kristi legeme, inntil vi alle når fram til enhet i tro på Guds Sønn og i kjennskap til Ham, til manns modenhet, til aldersmålet for Kristi fylde… (Ef.4:12,13)
Helligåndens tjenester og nådegaver har som formål å fullkommengjøre hvert lem på Jesu Kristi legeme i de følgende tjenester og oppgaver, alt etter hver enkelts unike kallelse:
Være et medlem i Lammets brudeskare (Åpb.21:9)
Være en del av Guds tempel (Ef.2:22)
Være et lem på Kristi legeme (1. Kor.12:12)
Være jordens salt (Matt.5:13)
Være verdens lys (Matt.5:14)
Være en del av Guds redskap for endetidens vekkelse (Jes.60:1,2)
Være en gjenoppretter av paradiset på jorden (Rom.8:21)
Være en kilde med evig liv og helbredelse for nasjonene (1. Kor.15:45)
Være et medlem av det kongelige presteskap (1. Pet.2:9)
Være et Guds vitne (Jes.43:10)
Være en Guds sønn (Åpb.21:7)
Være en Jesu Kristi bror (Rom.8:29)
Være én som seirer over anklageren (Åpb.12:11)
Være én som regjerer over nasjonene (Åpb.2:26,27)
Være en soldat i Herrens hær (Joel 2:11)
Være en dommer over mennesker og engler (1. Kor.6:2,3)
Være en forsvarsmur omkring Guds herlighet (Åpb.21:14)
Være en del av Guds åpenbarelse—Gud i Kristus i de hellige (Åpb.3:12)
La oss nå tenke nærmere over disse atten tjenester og oppgaver. Hva slags karakter må vi ha for å kunne fungere i disse tjenester og oppgaver? Vi forstår at hver enkelt troende har en unik plass som er tildelt ham eller henne, og at denne kallelse må gå foran alt annet for å kunne presse fram mot hans eller hennes personlige mål.
For det første må vi innse at vi som tilhører Guds utvalgte, må bli likedannet med Jesu Kristi bilde og likhet. For det andre må vi komme inn til en uforstyrret hvile i Guds Person og vilje. Det vil være umulig å utfylle på en tilfredsstillende måte den plass vi er blitt tildelt, så lenge vi ikke er i Kristi moralske bilde, eller ikke finner hvile i Faderens vilje. Likedannelse med Kristi bilde og likhet, og hvile i Faderens vilje, er en nødvendighet for hvert lem på Kristi legeme.
Likesom den levende Faderen har sendt Meg, og Jeg lever ved Faderen, slik skal også den som spiser Meg, leve ved Meg. (Joh.6:57)
Være et medlem i Lammets brudeskare
Og én av de syv engler som hadde de syv skåler, fylt av de syv siste plager, kom bort til meg og talte med meg, og han sa: Kom, jeg vil vise deg bruden, Lammets hustru. (Åpb.21:9)
Hva slags forandring i vår karakter må finne sted, hvis vi skal bli et medlem i Lammets brudeskare?
Vår adamittiske natur må tilintetgjøres. Vi må bli en ny skapning formet ut fra Lammets legeme og blod.
Lammet, som er Guds Sønn og menneskesønn, kan ikke forenes med det som er korrupt, med menneskets syndige og kjødelige natur. Lammet kan bare forenes med det som er av Ham Selv.
Hvis Eva hadde vært en engel, eller et dyr, eller hadde kommet fra noe helt annet, kunne hun ikke ha vært én person med Adam. Eva var Adam i en annen skikkelse, fordi hver eneste del av Eva var utgått fra Adam.
Enheten av Lammet og Hans brud ligner på enheten av Gud og Lammet. Lammet lever, beveger Seg, og har Sin væren fra Faderen—helt og holdent fra Faderen. Det individ som spiser Lammets kjød og drikker Hans blod, lever av Lammet, slik Lammet lever av Faderen.
Foreningen må være total.
For å kunne bli et medlem av Lammets brudeskare betyr dette å måtte miste vår individualitet for å bli ett med Lammet. Vi mister aldri det unike som person. Paulus vil alltid være Paulus, selv om han ikke lever lenger, og Kristus lever i Ham. Men hvert medlem av Lammets brudeskare er en integrert del av Lammet, og derfor en integrert, evig del av Gud.
Vi forstår derfor totaliteten av det som Gud inviterer oss til.
Tenk over følgende: Logos, Lammet, har alltid vært en integrert del av Ham som kalles Faderen. Nå er vi invitert inn i denne Enhet. Forvandlingen av vår karakter er ensbetydende med fullstendig korsfestelse av vår første personlighet, og oppstandelse inn i Guds og Lammets Person.
På den dag skal dere kjenne at Jeg er i Min Far, og dere i Meg, og Jeg i dere. (Joh.14:20)
Dette evige ekteskap forutsetter en total forvandling av vår personlighet, og intet—absolutt intet-må komme i veien for denne forvandling.
Være en del av Guds tempel
I Ham, blir også dere, sammen med de andre, bygd opp til en Guds bolig i Ånden. (Ef.2:22)
Guds plan er å ha et levende hus hvor Han kan bo, og gjennom hvilket Han kan regjere og velsigne Sine skapninger.
Menneskene er blitt skapt for å være Guds hus.
Dem av oss som bygger, eller flytter inn i, et hus er nøye med hva som er i huset. Huset vil reflektere vår personlighet etter at vi har bodd i det et stykke tid.
De ting som vi ikke liker, fjerner vi fra huset, og anbringer noe annet som vi liker i stedet for.
Slik er det med Gud. Han er meget nøyeregnende med Sitt hus.
I Guds hus er det mange rom. Guds hus er primært Jesus Kristus. Kristus er det store rom. I Ham bor hele Guddommens fylde i legemlig skikkelse.
Men Gud har besluttet Seg for å ha mange rom i Sitt store hus. Derfor har Han gjort Jesus til Hovedhjørnestenen, Begynnelsen til mange levende stener.
Det viktige for oss å huske på er at vi representerer Herren. Fordi Gud bor i oss, og ønsker å regjere, velsigne, undervise og befri mennesker gjennom oss, må vi ikke være verdslige, fulle av lyst og begjær, eller egenrådige. Særlig må vi være oppmerksomme på personlig ærgjerrighet og trang etter forrang.
Den dag vil komme når jordens nasjoner vil komme til menigheten, til fjellet Sion, for å bli undervist av Herren. På den dag vil vi ikke åpenbare vårt syndige, grådige og ego-sentrerte selv, slik tilfellet ofte er i dag, i det kristne lederskap. Vår karakter må være blitt forvandlet så den ligner Kristi ydmyke karakter. Han var kjent for Sin hengivelse til Sin Far uten å framvise noen form for selvopptatthet, eller ønske om berømmelse eller rikdom for Seg Selv.
Den menneskelige personlighet må forvandles inntil den blir et fullkomment, fredfylt hvilested for Faderen og Sønnen.
Være et lem på Kristi Legeme
For likesom legemet er ett og har mange lemmer, men alle legemets lemmer er ett legeme, enda de er mange, slik er det også med Kristus. (1. Kor.12:12)
Det er sant at vi kristne ofte betrakter tanken om Kristi hode og Legeme som et interessant og fargerikt bilde hentet fra det menneskelige legeme. Jeg tror at konseptet omfatter meget mer enn det. Kristus omfatter virkelig et opphøyet Hode, og også et Legeme (Legeme med stort ”L”, fordi Legemet er del av Kristus), hvorigjennom Hodet uttrykker Seg Selv.
Kristi hode og Legeme tilsvarer Herrens Tjener som er nevnt i profeten Jesajas bok-den store Befrier som vil bringe rettferdighet til nasjonene.
Forvandlingen i vår karakter som er nødvendig hvis vi i sannhet skal være et lem i Kristus, inkluderer, som anført ovenfor, at vi gjenspeiler Kristus og hviler fredfylt i Faderens Person og vilje.
Dette betyr at hvert lem på Kristi Legeme må tilsidesette hans eller hennes egenvilje, og lære å se hen til Hodet for hver enestse beslutning i livet—stor som bitteliten.
Hvor annerledes kirkehistorien ville ha vært hvis de kristne hadde sett hen til Hodet for hver beslutning. Hvor fullstendig annerledes!
Hvor annerledes dagens menighetsaktiviteter ville være hvis hver troende ville se hen til Hodet for hver beslutning!
Men mennesket drives av sin egenvilje.
I Amerika roser vi det individ som tar kontroll over sitt liv og lykkes i livet. Vi applauderer det ærgjerrige unge menneske som viser sin interesse i én eller annen gren av vitenskap, kunst, teknologi, erhverv, politikk, medisin, det militære, etc., og går i gang med å nå til toppen. På én måte er dette godt.
Men hvis vi ønsker å bli et lem på Kristi Legeme, må vi se vekk fra alle personlige motiver og all ærgjerrighet. Vi er på vei til å uttrykke en annen Persons vilje, som Selv er Guds eget uttrykte bilde.
Vi kan se for oss at Herren vandrer med oss og bor i oss. Han har mange ting som Han ønsker å gjøre hvert øyeblikk av døgnets 24 timer. Noen av disse ting ønsker Han å fullføre gjennom oss som et individ.
Er vi beredt for, og ønsker å reagere på, Jesu minste vilje? Eller har vi våre egne planer som er i konflikt med, og forhindrer Herrens planer for nærværende øyeblikk?
De fleste av oss må kanskje utholde en langvarig, intens skole før vi er i stand til å besvare Kristus, slik vårt legeme besvarer vår egen vilje.
Hvis vi skal bli et lem på Kristi Legeme, på Herrens Tjeners Legeme, må vår karakter bli forvandlet fra å være en uavhengig organisme til å bli Guds stridsvogn.
De utvalgte er forutbestemt til å være lemmer på Kristi Legeme, Guds Yppersteprests lemmer.Han er Vintreet, vi er grenene. Han velger ikke å bære frukt av Seg Selv, og vi kan ikke bære frukt av oss selv. Frukten vokser fram på grenene, når grenene er levende deler av Vintreet.
Frukten er Kristi bilde.
Hver eneste én av Guds utvalgte, Guds familie i himmelen og på jorden, har et valg. Han kan velge å leve sitt eget liv, og se hen til Herren for barmhjertighet og hjelp. Eller han kan velge å forsake sitt eget liv, for å kunne tjene som et redskap for å fullføre Kristi vilje.
Det dreier seg ikke om å frata oss vår vilje for å bli et ”tomt kar”. Slett ikke. Vårt menneskelige legeme er ikke et tomt kar. Vårt legeme er fullt av muskler, nerver og hjerneceller som er i aktivitet. Det dreier seg om vårt sinn. Vi kan velge å adlyde Guds Ånd, eller vi kan velge å følge våre egne tilbøyeligheter.
La oss da gjøre oss umak for å komme inn til denne hvilen, for at ikke noen skal falle etter samme eksempel på vantro. (Hebr.4:11)
Gud fratar oss aldri vår vilje. Hvis vi skal kunne unngå passivitet når vi søker å komme inn i Guds hvile, må vår vilje være knivskarp. Det dreier seg ikke om ikke å ha noen vilje. Det dreier seg i stedet om å overgi vår vilje i den retning som Guds Ånd leder.
Det er som styremekanismen i en bil. Intet skjer før vi dreier rattet i den ene eller den annen retning. I det øyeblikk vi dreier rattet, blir forhjulene i bilen dreid i den retning.
Vi velger å følge Kristus eller følge vår egen mening. Hvis vi dreier rattet i Kristi retning, vil Helligåndens kraft fullføre Guds hensikter. Hvis vi dreier rattet etter vår egen visdom og våre egne ambisjoner, vil Kristi vilje ikke bli utført. Vi blir da som et menneskelig legeme som enten er spastisk eller lammet, fordi det ikke adlyder hjernens direktiver. I det tilfelle kan vi tro at Kristus er vår Frelser og Herre, men vi fungerer ikke som et lem på Hans Legeme.
Være jordens salt
Dere er jordens salt! Men om saltet mister sin kraft, hva skal det da saltes med? Det duger ikke lenger til noe, uten til å kastes ut og tråkkes ned av menneskene. (Matt.5:13)
Hva slags forandringer i vår karakter må gjøres hvis vi skal bli jordens salt?
Salt er det som gjør mat velsmakende. Det er mange retter som er kjedelige uten salt. Slik mat kan spises og kan være næringsrik. Men den er ikke appetittvekkende.
Hvordan kan vi gjøre Guds arbeid appetittvekkende for Ham?
Ved å oppføre oss på en rettferdig måte. Ved å la oss rense fra all urenhet på kjød og ånd for å være hellig innfor Ham. Ved å adlyde enhver ordre Han gir med omhu. Dessuten ved hele tiden å prise og takke Ham.
Når Gud observerer jordens nasjoner, ser Han mennesker som går hver deres vei uten å tenke på Gud. Han hører skrik av vold og hat. Han lukter stanken av pervers seksuell aktivitet. Han er vitne til misbruk av barn, og Han ser alle abortinngrepene.
Jeg tror at Gud ville ha oppgitt menneskeheten, om det ikke var for alle de troende som adlyder Ham og stadig lovpriser Ham. Alle jordens innbyggere ville blitt tilintetgjort—hele det moralske svineri og opprør.
Jeg river bort, ja, Jeg river alt bort fra jorden, sier Herren. Jeg river bort mennesker og dyr, Jeg river bort fuglene i luften og fiskene i havet, alt det som volder anstøt, sammen med de ugudelige. Jeg vil utrydde menneskene av jorden, sier Herren. (Sef.1:2,3)
Det kreves bare noen få rettferdige mennesker for å redde en nasjon fra undergang. Men finnes ikke slike rettferdige mennesker, er enden nær for den sivilisasjon.
Jeg lette blant dem etter en mann som ville mure opp en mur og stille seg i gapet for Mitt åsyn til vern for landet, så jeg ikke skulle ødelegge det. Men Jeg fant ingen. (Esek.22:30)
I de kommende tidsaldre vil alt Guds folk være rettferdige. Kanskje vil det på det tidspunkt ikke være behov for salt. Eller det kan også være at Guds utvalgte fremdeles vil tjene som salt, for at Gud kan akseptere de personer blant jordens frelste nasjoner som prøver å beslutte seg for om de vil, eller ikke vil, gjøre det som Gud beordrer gjennom Sine tjenere.
Og hele Ditt folk skal være rettferdig. Til evig tid skal de eie landet. De er jo en kvist som Jeg har plantet, et verk av Mine hender til Min ære. (Jes.60:21)
I alle fall, hver og én som ønsker å tjene som salt må være villig til å fornekte seg selv, ta opp sitt kors og følge Mesteren hver dag inntil den nødvendige karakterforvandling finner sted.
Være verdens lys
Dere er verdens lys! En by som ligger på et fjell, kan ikke skjules. (Matt.5:14)
Jesus Kristus er Veien, Sannheten og Livet. Johannes erklærer at Kristi liv er menneskenes lys.
I Ham var liv, og livet var menneskenes lys. (Joh.1:4)
Liv er lys.
Jesus Kristus er verdens Lys, og det eneste Lys i verden. Vi er lys bare i den grad Kristi liv bor i oss. Kristi liv formes i oss når vi lever av Hans legeme og blod.
Vi lever av Kristi legeme og blod når vi nekter å gi etter for vår syndige naturs lidenskaper og lyster, vår kjærlighet til verden og vår egenvilje. Når vi hele tiden tar beslutninger som er i overensstemmelse med Guds vilje, og ikke følger vår egen vilje, blir vi matet med Kristi legeme og blod i det åndelige område.
Å leve av Kristi legeme og blod resulterer i at vår atferd forvandres. Vi begynner å gjenspeile Kristi rettferdige og hellige natur. Vi blir som berget Sion—en by grunnlagt på en høyde.
Vi lever på en vakker planet som er fullkomment tilpasset menneskers behov. Vi har mestret mange områder når det gjelder kunst og vitenskap. Men det er ett område hvor vi har kommet sørgelig til kort. Jeg tenker på området som har med menneskelige relasjoner å gjøre.
Jeg skriver denne essay den 14. desember 2001. Mange destruktive relasjoner finnes i San Diego amt, hvor vi bor. På samme måte rundt om i verden—særlig i Israel. Det er krig mange steder.
Opp gjennom historien finner vi kriger, kriger, kriger, mord, voldtekt, revolusjoner. Vi har kommet sørgelig til kort når det gjelder menneskelige relasjoner.
Hvis vi i framtiden klarer å opprette en skole i astronomi på planeten Mars, vil det oppstå feider blant skolens folk på grunn av jalousi og ønske om å ha forrang.
Med andre ord, vi befinner oss i et nesten totalt mørke når det gjelder menneskelige relasjoner.
Jesus Kristus, og bare Jesus Kristus, er svaret på dette problem. Verdens religioner gjør seg til talsmenn for fred og kjærlighet, men er i virkeligheten et arnested for strid og uenighet. Dette gjelder til og med den kristne religion. Se på Nord-Irland og andre steder hvor kristne bekjemper kristne, eller medlemmer av andre religioner. Å tilhøre den kristne religion gjør oss ikke til en virkelig kristen—en Kristi disippel.
Kristus—og Kristus alene—er svaret på problemet når det gjelder destruktive relasjoner. Hvert år arrangerer den kristne ambassade i Jerusalem løvhyttefest. Det er bevegende å se, hvordan mennesker fra mange nasjonaliteter kommer sammen i sann fred og kjærlighet i Jesu navn. Dette gjelder også arabere og jøder som er blitt kristne.
Jeg ville ikke trodd at dette hadde vært mulig, om jeg ikke selv hadde sett det med mine egne øyne.
Hvordan kan vi bli forvandlet til å kunne tjene som verdens lys? Vi må bli så fylt med Kristi liv at våre holdninger og vår atferd åpenbarer hvordan konstruktive relasjoner kan opprettes. Disse holdninger og denne atferd inkluderer kjærlighet, glede, fred, tålmodighet, mildhet, godhet, trofasthet, ydmykhet og måtehold. Når mennesker rundt om oss ser slike holdninger og slik atferd hos oss, vil de bli påvirket til fredelige, kjærlige relasjoner, og vil tilbe Gud. På denne måte vil vi tjene som verdens lys.
Vi kan si at vi er frelst, og forkynne kristendom så meget vi vil. Men hvis vi i vår egen personlighet og i våre holdninger framviser hat, ondskap, sinne, utålmodighet, hardhet, forræderi, arroganse og ukontrollert atferd, vil vi ikke kunne tjene som et lys i en verden fylt av mørke og ødeleggende relasjoner.
Gud må bygge Kristus inn i oss, hvis vi skal kunne tjene som verdens lys.
Være en del av Guds redskap for endetidens vekkelse
Stå op, bli lys! For ditt lys kommer, og Herrens herlighet går opp over deg. Se, mørke dekker jorden, og det er belgmørke over folkene. Men over deg skal Herren oppgå, og over deg skal Hans herlighet åpenbare seg. (Jes.60:1,2)
Når Herren kommer tilbake, vil det være et stort åndelig mørke i verden. Plutselig vil Herrens herlighet komme tilsyne over Guds trofaste rest.
Når dette skjer, vil verdens nasjoner komme til dem som skinner med Guds herlighet. Vi som får del i denne herlighets åpenbarelse vil bli overveldet med kjærlighet, når vi ser de forskjellige folkeslag og stammer som nærmer seg mot oss på grunn av hva de ser og hva de føler.
Men vi må forberedes på forhånd for en slik høst. I dag er det megen strid og misunnelse blant Jesu Kristi tjenere. Hver tjener forsøker å overgå de andre, mens han bygger sitt private kongedømme.
En slik selvopptatthet vil ikke bli tillatt når den store guddommelige herlighetsdag kommer. De som er forberedt på å kunne motta nasjonene, vil ha gått gjennom vann til anklene, til knærne, til lenden, og har kommet til elven som man ikke kan vade igjennom.
Vann til anklene illustrerer frelsens første verk.
Vann til knærne symboliserer det liv som er ledet av Ånden.
Vann til lenden representerer død til vår egenvilje for at Guds vilje må skje.
Vann til å svømme i, en elv som man ikke kan vade igjennom, hvor vårt liv mistes i Gud og i andre mennesker.
Da, og bare da, er vi blitt tilstrekkelig beredt til å kunne motta jordens nasjoner som ønsker å komme til Gud for å bli velsignet og helbredet, og for å motta undervisning om Herrens fredfylte og fruktbare veier.
Det skal skje i de siste dager, da skal fjellet der Herrens hus står, være grunnfestet på toppen av fjellene og høyt hevet over alle høyder. Og alle hedningefolk skal strømme til det. Mange folkeslag skal gå av sted og si: Kom, la oss gå opp til Herrens berg, til Jakobs Guds hus, så Han kan lære oss Sine veier, og vi vandre på Hans stier! For fra Sion skal lov utgå og Herrens ord fra Jerusalem. (Jes.2:2,3)
Gud er kjærlighet. Han elsker de forskjellige nasjoner som Han har skapt. Gud er i ferd med å danne et kongelig presteskap, gjennom hvilket Han kan lede nasjonene i rettferd. Vi er imidlertid ikke i stand til å tjene som Guds redskap før vi er blitt forvandlet i karakter fra selvsentrerthet og selvopptatthet til å bli Kristus-sentrert.
Være en gjenoppretter av paradiset på jorden
… i håp om at også skapningen skal bli frigjort fra trelldommen under forgjengeligheten, og nå fram til Guds barns frihet i herligheten. (Rom.8:21)
På et tidligere tidspunkt var paradiset på jorden, antakelig i Irak. Alt det som mennesker kan ønske seg når det gjelder ”himmelen”, var lokalisert i en have øst for Eden.
Paradiset ble deretter flyttet til det åndelige område. Hvorfor? På grunn av Adams og Evas karakter. Deres karakter var ikke blitt forvandlet, slik at de kunne leve i harmoni med Gud i Edens have.
Kristne mennesker lengter etter å komme i himmelen. Hvem ønsker ikke det? Minnet om Edens have ligger fremdeles i vår underbevissthet.
Men det vi ikke forstår, er at før vår karakter har undergått en forvandling, før Kristus er blitt oppbygget i oss, kan vi ikke leve i harmoni med Gud i paradiset.
Vi antar at vi vil leve i paradiset ved nåde, dvs. at Gud vil fortsette med å tilgi vår dårlige atferd mens vi fortsetter med våre destruktive relasjoner. Dette er tåpelig! Før vi blir likedannet med Kristi bilde, vil vi fortsette med å ødelegge alle de gode ting som Gud gir til oss.
Vi som bor her i det sørlige California er omgitt av en vakker natur. Men menneskene er lovløse. Derfor florerer det med all slags destruktiv atferd. Hvordan kan vi nyte den vakre natur når vi samtidig må være på vakt for ikke å bli skutt, fordi vi kjører bil på en måte som vekker én eller annens irritasjon?
Barn blir misbrukt og voldtatt. I går veltet to røvere en mann i hans rullestol og stjal hans penger. Mord og røverier florerer.
Men Gud bygger karakter i Sine sønner og døtre. Nå er Mesterskulptørens arbeid tildekket, men når Hans arbeid er blitt fullført, vil Han avduke mesterverket.
Det er gjennom Guds sønner og døtre at Paradiset, som vi har satt vårt håp til etter vår død, vil utgå. Himmelen vil komme til jorden gjennom dem. Helligånden vil dekke jorden som vannet dekker havet. Alt vil bli kjærlighet, fred og glede. En død natur vil våkne fra dens lange søvn, og klappe frydefullt i hendene.
Det er lett å forstå at hvis vi skal kunne tjene for å gjenopprette paradiset på jorden, må Gud forvandle oss fra å være en adamittisk sjel til en livgivende ånd. Gud fullfører slik forvandling ved å forme Kristus i oss.
Gud vil aldri tillate synd å komme inn i paradiset. Hvis vi ønsker å spise av livets tre i Guds paradis, må vi først seire ved Kristus over alt det som fienden sender i vår vei.
Paradiset er fullkomment. Nå må vi fullkommengjøres, slik at vi kan bo i dette fullkomne paradis.
Være en kilde med evig liv og helbredelse for nasjonene
Slik står det også skrevet. Det første mennesket, Adam, ble til en levende sjel. Den siste Adam ble til en ånd som gir liv. (1. Kor.15:45)
Det er tydelig at jordens befolkning behøver evig liv. De behøver også helbredelse, både åndelig og fysisk.
Men hvor skal slikt liv og helbredelse komme fra?
Bibelen forteller oss at livets trær står på livets elvs bredder. Bibelen sier også at Ånden og Lammets brud inviterer hver og én som ønsker det, å komme og drikke livets vann uforskyldt.
Ånden og bruden sier: Kom! Og den som hører det, la ham si: Kom! Og den som tørster, han får komme! Og den som vil, han får ta livets vann uforskyldt! (Åpb.22:17)
Hva sier Gud til oss?
Gud sier til oss at Hans svar på nasjonenes behov for Guds liv og for helbredelse, er å berede noen utvalgte personer til å tjene som kilder for liv og helbredelse.
Jesus Kristus er det eneste Tre med evig liv. Men det har behaget Gud at det ut fra Kristi røtter skal vokse fram andre livets trær—slik at de også kan tjene som kilder til Guds liv og til helbredelse for mennesker i nød.
Men vår adamittiske natur hindrer oss i å kunne tilby nasjonene evig liv og helbredelse. Det er grunnen til at vår admittiske natur må korsfestes, og Kristus må formes i dens sted.
Gud leder Sine utvalgte gjennom tre store plattformer.
Den første plattform er hva vi kan kalle den grunnleggende frelse.
Den andre plattform dreier seg om Helligånden, hvor vi lærer å leve under Guds Ånds kontroll og ledelse.
Den tredje plattform er representert ved den jødiske løvhyttefest. Man kan si at den åndelige oppfyllelse av løvhyttefesten er Guds rike. For når vi opplever denne fest, blir den allmektige Guds og Lammets trone etablert i vår personlighet. Vi blir Guds trone.
Livets elv, Helligåndens elv, flyter alltid fra Guds trone—fra intet annet sted.
Og Han viste meg en elv med livets vann, klar som krystall, som strømmet ut fra Guds og Lammets trone. (Åpb.22:1)
I den åndelige oppfyllelse av den jødiske pinsefest opplever vi Helligånden som regn som kommer ned fra Gud i himmelen.
I den åndelige oppfyllelse av den jødiske løvhyttefest opplever vi Helligånden som en elv som flyter fra vårt indre, slik som Jesus lovte da Han feiret løvhyttefesten.
Men på den siste, den store dag i høytiden, sto Jesus og ropte ut: Om noen tørster, han komme til Meg og drikke! Den som tror på Meg, som Skriften har sagt, fra Hans indre skal det flyte strømmer av levende vann. (Joh.7:37,38)
Den elv som er inne i oss vil flyte inn i menneskeslektens døde hav. Overalt hvor livets vann flyter, vil mennesker komme til live. Ved å komme til live mener jeg at de vil bli berørt med Guds evige liv. Mennesker er døde inntil de blir berørt med det evige Guds liv.
Alle levende skapninger, som det vrimler av overalt hvor dobbeltbekken kommer, skal leve. Og fiskene skal bli meget tallrike. For når dette vannet kommer dit, blir det sunnhet og liv overalt hvor elven kommer. (Esek.47:9)
Når de hellige tjener menneskeslekten, vil helbredelse finne sted. Den kvinne som ble misbrukt som barn, vil bli befridd fra den psykologiske skade som hun ble påført. Smertelige og ødeleggende minner, og dyptliggende bitterhet, vil utviskes. Alle fysiske behov vil bli møtt. Alle slags lenker vil bli brutt.
Dette liv og denne helbredelse vil utgå fra Lammets brud. Derfor inviterer Guds Ånd og bruden enhver som vil, å komme for å leve og for å bli helbredet.
Vi kan se at vår adamittiske natur må overgis til korsfestelse, slik at Kristus kan modnes i oss—og målet er Kristi fylde i oss.
Gud bygger karakter i oss. Gud bygger Kristus i oss, slik at vi kan istandsettes til å ivareta de forskjellige tjenester og funksjoner som utgjør Guds rikes arbeid på jorden.
Gud gjør alle ting nye gjennom Kristus—ikke nye ting, men ting som vi er vant til, gjort nye.
… da Han kunngjorde oss Sin viljes hemmelighet, etter Sitt frie råd, som Han forut fattet hos Seg Selv. Om en husholdning i tidenes fylde: å samle alt til ett i Kristus, både det som er i himmelen og det som er på jorden. (Ef.1:9,10)
Kristus er sentrum og omkrets i Guds skapelse.
Være et medlem av det kongelige presteskap
Men dere er en utvalgt ætt, et kongelig presteskap, et hellig folk, et folk til eiendom, for at dere skal forkynne Hans storhet, Han som kalte dere fra mørket til Sitt underfulle lys, …(1. Pet.2:9)
Noen ganger er det jødiske folk ikke særlig glade for at Gud har kalt dem til å være et hellig folk, utskilt fra verden, for i en særlig grad å tilhøre Ham.
Det samme gjelder for kristne. Mange kristne liker ikke tanken om å være annerledes enn verden. De ønsker å være som alle andre.
Men vi kan ikke være som alle andre. Vi er kalt til å være hellige, dvs. hellige mennesker. Dette betyr at vi er kalt ut fra verden for å tilhøre Gud på en særskilt måte.
Kallet til det kongelige presteskap er evig. Det nye Jerusalems mur illustrerer det faktum at Guds utvalgte, Lammets brud, Guds og Lammets trone, alltid vil være atskilt fra verden. Atskillelsen startet da Abraham, Guds utvalgtes far, ble kalt ut fra Ur i Kaldea.
Jeg er av den oppfattelse at hovedhensikten med menighetens totusen-årige historie har vært for å kalle ut fra menneskeslektens rekker Guds Israel, dvs. Guds utvalgte folk, hva enten de er jøder eller hedninger.
Gud vil på et senere tidspunkt ta Seg av de mennesker som Han frelser fra nasjonene. Hovedvekten nå ligger på det kongelige presteskap.
Hvilken forvandling av vår karakter må finne sted hvis vi kan bli et medlem av det kongelige presteskap?
Vårt forhold til Gud og mennesker må fullkommengjøres.
For å kunne komme i det rette forhold med Gud må vi la oss rense fra all urenhet i vårt kjød og i vår ånd—ved at vi helliges. Vi må si farvel til tidsånden, fra å være avhengig av penger for vår overlevelse og trygghet. Framfor alt må vi lære og bli totalt lydige overfor Gud i alle beslutninger vi tar, uansett hvor viktige, eller uviktige, de kan synes å være.
For å komme i et rett forhold med mennesker, må vi være rettferdige. Vi må være ærlige og fredsommelige når vi har med andre mennesker å gjøre. Vi må også være barmhjertige og medfølende, men ikke tåpelige. Man må kunne betrakte oss som en person med integritet, en trofast venn, en person som man kan stole på. Vi må ikke være selvopptatt, men bestandig være opptatt av andres behov og forventninger.
Hvis vi skal være en Guds prest, må mennesker se på oss som én som er villig til å lytte til deres problemer, og å hjelpe dem videre på veien. Vi vil bære Guds navn og navnet på det nye Jerusalem i vår personlighet. Som Jakobs stige når vi himmelen fra jorden gjennom Kristus.
Presten har én hånd på Gud og den andre på mennesker. Noen ganger er han som Gud som ser ned på mennesker, og noen ganger som mennesker som ser opp til Gud.
Intet menneske kan se Gud og leve. Kristus er vår store Yppersteprest. Kristus kan se Gud. Én dag vil vi bli i stand til å se Kristus. Men jeg tror ikke at jordens frelste mennesker vil kunne se Kristus. De vil i stedet møte Kristus i oss. Gud vil møte mennesket gjennom Kristus gjennom oss.
Mennesker trenger helbredelse, befrielse fra problemer, sympati, undervisning, og visshet om at Gud har behag i dem. De behøver også å bli regjert med en kjærlig, men fast hånd—med en jernstav.
Den eneste arv som er verdt å ha, bortsett fra Gud og Kristus, er mennesker. Mennesker er Kristi arv, og vår arv som medarvinger med Kristus.
Men når mennesker kommer til oss, må de ikke møtes med vår selvopptatte personlighet, men med Kristus. Vi må være som eselet som bærer Kristus på vår rygg.
”Vi ønsker å se Jesus”, roper mennesker. Derfor må det skje en forvandling i vår karakter fra ønsket om selv å bli opphøyet, til at Kristus blir opphøyet. Han må herliggjøres, og Gud i Ham.
Den fullt ut modne kristne karakter finner sin væren i Gud, og deretter i andre mennesker, og ikke i selvopptatthet og egenvilje.
Være et Guds vitne
Dere er Mine vitner, sier Herren, og Min tjener, som Jeg har utvalgt, for at dere skal kjenne det og tro Meg og forstå at Jeg er Gud. Før Meg er ingen gud blitt til, og etter Meg skal det ingen komme. (Jes.43:10)
Kristne snakker meget om å vitne. Jeg tror ikke at dette skader, men de mener ikke å vitne. De mener å forkynne og undervise. Vi skal gå ut og fortelle andre hva vi vet om Jesus.
Et sant bibelsk vitne er noe annet enn å forkynne og undervise. Det finnes kristne som kan være begavete forkynnere og undervisere, men, som på grunn av deres oppførsel, er dårlige vitner om Gud.
Guds vitne kjenner Gud. Guds vitne åpenbarer i hans ord og handlinger Guds Person, vilje, væremåte og evige hensikt i Kristus.
Den yngste kristne kan snakke til andre om hva han har lært om Gud og fra Gud. Han kan beskrive hvordan hans tro på Gud har frelst ham fra en destruktiv måte å leve på.
Hvis vi vandrer med Herren i et nært fellesskap, desto mer effektivt vil vårt vitnesbyrd være jo eldre vi blir. I årenes løp lærer Gud oss, gjennom mange, og ofte smertelige, erfaringer meget angående Hans Person, Hans vilje, og Hans væremåte. Vi vet, tror og forstår at Herren er den eneste sanne Gud. Alle andre guder som tilbes er demoner eller menneskeskapte forestillinger.
Hvor lang tid tar det for Gud å forme en person til å bli en menneskefisker, en rettskaffen sjelevinner, et vitne på jorden (og kanskje også i himmelen) om Gud og om Kristus Hans Sønn? En lang tid for de fleste av oss.
USA kan skilte med mange bibel-lærere og forkynnere. Men vitnesbyrdet om Gud er for en del av dem ikke et ekte vitnesbyrd. Mange amerikanske troende ser på Gud som en stor himmelsk julenisse. Den amerikanske befolkning forstår nok at TV-forkynnernes show ikke har noe som helst med Gud å gjøre, men bare er en måte å innsamle penger på—et program for å frarøve enkene deres oppsparinger.
Profeter, som Elias og Elisa, er det Amerika, og mange rike vestlige land, har behov for i dag. Eller sanne apostler som er utsendt av Kristus for å forkynne hva som ligger på Guds hjerte. Dette må være menn og kvinner med stor integritet, og ikke ærgjerrige ”stjerner” som bygger deres personlige kongedømmer.
Jeg tror at vi snart vil få se slike sanne vitner.
For å være et Guds vitne må et menneske akseptere den ofte smertefulle overgang fra den adamittiske natur til en kristus-fylt natur. Vi kan ikke være et Guds vitne før Gud har lært oss å kjenne Ham. Vi må lære Herren å kjenne, bli dømt og befridd fra synd, før vi kan tåle å oppholde oss i Guds fortærende ild.
Herrens vitne trer fram fra den guddommelige Ild, og åpenbarer i sine ord og handlinger at han lever i Gud, og framstiller Gud. Deretter trekker han seg tilbake til hvilen i den guddommelige Ild, inntil det oppstår en ny anledning til å representere Gud.
Vi kan fortelle hva vi vet om den kristne religion, og hva vi har lært når det gjelder frelsesprogrammet. Men å bære vitnesbyrd om Gud kan kun skje når vi lar Gud forvandle oss fra å være en velmenende dødelig til å være en levende epistel. Vi må selv bli et sant vitnesbyrd om Gud. Bare da kan vi seire over han som anklager oss innfor Gud.
Når vi vandrer i ilden med Guds Sønn og kommer derfra uten at det lukter svidd av våre klær, er vi i stand til å være et sant vitne om Gud.
Når vi kan sove uten å ta skade av løvene i løvehulen, da kan vi ofre sann og overbevisende lovprisning til Gud.
Hvert vitne om Gud er evig. Noah, Daniel og Job taler fremdeles til oss.
Gud behøver vitner i dag. Han ønsker å gjøre hver eneste én av oss til et vitne, men vi må være villige til å tillate de nødvendige justeringer i vår personlighet.
Være en sønn av Gud
Den som seirer, skal arve alle ting. Jeg vil være hans Gud og han skal være Min sønn. (Åpb.21:7)
Hver eneste av Guds utvalgte er blitt kalt til å være en Guds sønn, og arving til alt som Gud har gjort nytt i Kristus. Dette er vår framtid. Vi vil kunne gripe det som vi er blitt grepet for av Gud, forutsatt at vi seirer over alt det som forsøker å vende oss bort fra Guds perfekte vilje for vårt liv.
Nåtidig kristen undervisning etterlater det inntrykk at alle som tar ”de fire frelsestrinn” vil, alene på grunn av dette, bli store, mektige konger i Guds rike, og regjere med Kristus over jordens nasjoner. Alle disse er arvinger til Guds skaperverk. Man antar at alle vil motta løfter om herlighet og ansvar.
Dette er latterlig. Hvordan kan en gjennomsnittlig kirkegjenger kunne innta en slik herlighets trone? Er han eller hun forberedt for noe slikt ved å foreta de fire frelsestrinn? Dette er ikke skriftmessig, og dessuten ulogisk.
Vi har en ung dame i vår menighet som studerer for å bli regnskapsfører. La oss si at hun ikke hadde gått i en skole for å studere regnskapsførsel, men i stedet hadde søkt ansettelse i et firma som regnskapsfører. La oss så anta at dette firma, på grunn av et øyeblikkelig behov for en revisor, hadde ansatt henne uten å kontrollere hennes kvalifikasjoner. I stedet ble hun plassert i et kontor og overgitt firmaets regnskap.
Hva vil så skje når hun blir konfrontert med firmaets regninger når hun ikke har kjennskap til regnskapsførsel? Svaret er at hun ikke vil være i stand til å utføre arbeidet.
Når dette er sant når det gjelder et mindre problem som det å avslutte regnskap i et stort firma, hva så når en person plasseres på én av tronene i luftrommet som regjerer over livet på jorden? Kan en slik person være i stand til å bli mellommann mellom Gud og mennesker, og bringe harmoni og fred til skapelsen, bare fordi vedkommende har foretatt de fire frelsestrinn, og bekjent Kristus som Frelser og Herre?
Som nevnt ovenfor, er nåtidig undervisning latterlig, og trosser alt vi vet når det gjelder det praktiske liv og arbeid, for ikke å snakke om at denne form for undervisning går på tvers av det Skriften sier.
Hvis vi som Guds arvinger skal kunne klare å regjere over, og tjene, Guds skaperverk, må vi seire over de onde krefter som angriper oss. Vi må lære gjennom Kristus å seire over det onde såvel som muligheten for det onde, som alltid vil eksistere så lenge det finnes mennesker og engler som har viljer, og som kan ta deres egne beslutninger og velge deres egne livsbaner.
Det er absolutt nødvendig, som vi har sagt tidligere, å bli likedannet med Jesu Kristi bilde. Vi må dessuten hvile i uforstyrret hvile i Faderens Person og vilje. Dessuten må vår personlighet forvandles så den passer inn på det nivå i Guds rike som er bestemt for oss.
En fullstendig forvandling av personligheten må til for å kunne arve hele Guds skaperverk.
Være en Jesu Kristi bror
For dem som Han forut kjente, dem har Han også forut bestemt til å bli likedannet med Hans Sønns bilde, for at Han skulle være den Førstefødte blant mange brødre. (Rom.8:29)
Dette er en bemerkelsesverdig uttalelse. Jesus Kristus skal være den Førstefødte blant mange brødre. Å bli Kristi brødre hviler på det faktum at vi har den samme Far, Gud.
Legg merke til i ovennevnte vers, at hvis vi skal bli Kristi bror, må vi bli forvandlet til Hans bilde og likhet.
Hvorfor det? Det er fordi Gud skaper en familie. Den Førstefødte er Kristus. Han har Guds behag. Derfor ønsker Han at vi alle tenker, snakker, handler og generelt ligner Kristus.
Det er umulig for den adamittiske natur å ligne Kristus, selv om vi alle burde oppføre oss så likt Jesus som overhodet mulig.
Det er imidlertid den nye skapning, det som formes i oss, når vi underkaster oss under Kristi korsfestelse og oppstandelse, som i virkeligheten kan likedannes med Kristi bilde.
”At jeg må kjenne Ham, og Hans oppstandelseskraft, og fellesskapet med Hans lidelser, og likedannes med Ham i Hans død”, ropte Paulus. På denne måte, ved å bli lik Ham i Hans død, blir hvert aspekt i vår personlighet forvandlet ved å fylles med uforgjengelig, evig oppstandelsesliv—Guds eget liv.
Vi ser derfor at Jesu Kristi brødre ikke er kopier. De, som Han, er født av Gud. Det guddommelige liv tiltar i dem. De befris fra tidsånden, kjødets lyster og begjær og den adamittiske sjel. De, som Kristus, lærer total lydighet overfor Faderen gjennom alt det som de må gjennomgå av lidelser.
Jesus Kristus forblir den Førstefødte med alle de rettigheter som tilkommer den førstefødte. Gud har gjort Ham til vår Herre, og det salvede Hode over et salvet legeme.
Det er av aller største viktighet at vi hele tiden forstår at Gud ikke skaper mange kristuser. Det finnes bare én Kristus. Vi er lemmer på Hans legeme. Vi er grener på det sanne Vintre. Helligåndens salvelse flyter ned over Hodet, inntil hele legemet er dekket av Guds herlighet.
Vi kan tenke på Jesus Kristus, og vi sammen med Ham, som Paktens ark. Den allmektige Guds herlighet hviler over arkens lokk mellom de dekkende kjerubers vinger. Det hele er én guddommelig enhet. Denne enhet er bestemt til å plasseres på den nye jord som den hellige stad, det nye Jerusalem i all evighet.
Som profeten Jeremia sa vil den opprinnelige Paktens ark ikke bli nevnt fra det tidspunkt. Jerusalem selv vil være Paktens ark, Guds trone. Mennesker fra jordens frelste nasjoner vil komme til Jerusalem for å få liv og bli befridd, gjennom den guddommelige herlighet som finnes i Kristus i de hellige.
Når dere blir et stort og tallrikt folk i landet i de dager, sier Herren, da skal de ikke lenger tale om Herrens paktsark eller tenke på den. De skal ikke komme den i hu og ikke savne den, og det skal ikke lenger bli laget noen slik ark. (Jer.3:16)
Vi forstår derfor den totale forvandling som må gjøres i vår personlighet, hvis vi skal kunne tjene som Guds trone, hvis vi skal bli Immanuel—Gud med oss. Så stor er den bestemmelse som venter forut for Kristi brødre.
Være en som seirer over anklageren
De har seiret over ham i kraft av Lammets blod og det ord de vitnet. Og de hadde ikke sitt liv kjært, like til døden. (Åpb.12:11)
Vanligvis tror vi ikke at det noensinne vil bli slutt på brytekampen mellom Satan og de hellige, men den vil ta slutt. Det er garantert!
I de siste dager vil det finnes hellige som vil oppfylle Guds krav vedrørende tillit til Lammets blod, som på en meget presis måte vil representere Guds Person, vilje, væremåte og evige hensikt i Kristus, og som ikke vil unndra seg korsets død. De vil nedlegge deres liv, slik at Kristi vilje kan utføres.
Når Gud får fram en slik hellig rest, vil Han handle hurtig. Han vil gi kraft til Mikael og de rettferdige krigsengler, slik at de kan angripe Satan og hans engler med en slik kraft, hurtighet og raseri at de vil styrtes til jorden. Denne seier vil foranledige stor jubel i himmelen, men vil bli en vredestid for jorden.
På hvilken måte må vi forvandles, hvis vi skal kunne tjene som en seirende overfor anklageren?
Vi må lære å stole på den fullkomne tilgivende autoritet i Lammets blod—i Jesu blod.
Vi må likedannes med Kristi død og oppstandelse, slik at vi kan være et klart vitnesbyrd om Gud i vår atferd og vår tale, såvel som når det gjelder Helligåndens gaver, som Gud gir til oss.
Men kanskje mest av alt, må vi være trofaste og utholdende inntil døden. Vi kan ikke holde fast på noe i vårt liv, og fremdeles kunne seire over anklageren. Vår død i Herren må være absolutt.
Det vil behage Gud å kunne kaste Satan ned fra himmelen. Satan vil ikke lenger kunne legge hindringer i veien for våre bønner. Guds trone kan nå bevege seg fra himmelen inn i hjertene til Hans seirende hellige. På dette tidspunkt vil menighetens tidsalder være ved å avsluttes. Kristus vil komme tilbake. Han vil kalle de seirende hellige til Seg Selv, og gå i gang med å etablere Guds rike på jorden.
Vi vil kunne få del i menighetens tidsalders herlige klimaks, bare hvis de nødvendige forvandlinger er skjedd i vår personlighet.
Være én som regjerer over nasjonene
Den som seirer, og som tar vare på Mine gjerninger inntil enden, ham vil Jeg gi makt over folkeslagene. Han skal styre dem med jernstav og knuse dem som leirkar, slik som også Jeg har fått det av Min Far. (Åpb.2:26,27)
Problemet startet da Satan reiste seg opp imot Faderens vilje. Jordens historie har vært preget av tragedier og terror som et resultat av englenes opprør.
Jesus rådet oss til å be om at Guds rike vil komme, og at Guds vilje må skje på jorden som i himmelen.
Menighetens store Hode, Jesus Kristus, måtte fullkommengjøres på lydighetsområdet før Han kunne bli gitt full autoritet og makt over Guds henders gjerninger.
Nøkkelen til Guds rike er lydighet—fullkommen og absolutt lydighet imot Faderen. Kristus er fullkomment lydig overfor Gud. Vi må være fullkomment lydige overfor Kristus. Dette er hva Faderen har påbudt oss.
Ingen kristen troende må tenke på å kunne regjere sammen med Kristus over nasjonene før han eller hun har lært denne totale lydighet overfor Kristus som værende hans eller hennes personlige Herre.
Å si farvel til verden er en personlig innvielse fra vår side.
Vi oppnår renselse fra syndens makt ved å følge Helligånden omhyggelig, slik Han leder oss når det gjelder å overgi til døden vår syndige naturs gjerninger.
Å være totalt lydig overfor Faderen er noe annet. Dette betyr at vi må nedlegge vår egenvilje og selvopptatthet. Fordi selvet ikke kan beseire selvet, trer Gud til for å befri oss fra egenviljen. Gud seirer over vår egenvilje og selvopptatthet ved å sette oss i forskjellige slags fengsler, og lar oss få oppleve lidelser av forskjellig slag.
Slik Kristus måtte lære lydighet gjennom lidelse, slik må vi lære lydighet gjennom lidelse.
Vi hungrer! Vi tørster! Vi lengter etter å unnslippe vårt fengsel!
Men vi kan ikke slippe ut uten å bryte Guds lover.
Litt etter litt blir vår egenvilje erstattet med Guds rike. Selvet fjernes fra tronen av vår personlighet, slik at Gud og Kristus kan regjere fra Deres plass i vår personlighet.
Død til selvet, og oppstandelse til Guds herredømme, er absolutt nødvendig, hvis vi noensinne skal kunne tjene som én av Guds konger.
”Kan vi få sitte ved Din høyre hånd og Din venstre hånd?”
”Ja, det kan du, hvis Gud har bestemt det slik. Men du må drikke det beger med lidelse som Jeg drikker, og bli døpt med den dåp som Jeg er døpt med.”
Lider vi med Ham, vil vi regjere med Ham.
Det er helt utenkelig at Gud vil gi en person autoritet og makt til å regjere over andre mennesker i Guds rike, før Gud er fullstendig overbevist om den persons totale lydighet til ethvert av Herrens ønsker.
Nåtidens kristne har opplevet den grunnleggende frelse ved Jesu Kristi blod og Helligåndens dåp. Nå kalles vi til å tilsidesette vårt eget liv for å adlyde Kristus fullkomment, uten tanke på hva det vil kunne koste for oss selv.
Jeg har sagt i årevis at den karismatiske bevegelse vil bli splittet når det gjelder lidelse. En militant rest vil akseptere lidelse, og lære lydighet overfor Kristus. De fleste kristne vil avvise lidelse for å kunne gjøre Kristus til deres tjener. Dette er utgangspunktet for den falske profet. Den falske profet er de kristne som forsøker å bevare sin egenvilje intakt, og forsøker å bruke Kristi kraft til hans eller hennes egen fordel.
Slik lød det i ”framgangs-og trosforkynnelsen”. Dette er mennesket som hode på Kristi legeme.
Hvis vi er blitt kalt til en høy stilling i Guds rike, ja, så høyt som å sitte ved Kristi høyre eller venstre side, kan vi være sikre på at vi vil komme til å oppleve årevis i Guds fengsel-bli fristet, prøvet og få oppleve store frustrasjoner.
Dette er et kall til Guds elite. Bare de som er blitt kalt og utvalgt, og som har vist seg å være fullstendig trofaste, vil kunne gripe det som Gud har grepet dem for. De som er mindre omhyggelige, de som har mindre tro, de fryktsomme, vil falle av under en slik hard opptrening i lederskap.
Være en soldat i Herrens hær
Herren lar Sin røst høre foran Sin fylking. For Hans hær er veldig stor, og sterk er den som fullbyrder Hans ord. Stor og forferdelig er Herrens dag—hvem kan utholde den? (Joel 2:11)
Jeg tror ikke at alle troende kristne er bestemt til å være en soldat i Herrens hær. Kanskje det ikke er noen grunn for at de skal være det—skjønt Paulus formaner oss til å kunne tåle lidelser som Kristi tapre soldater.
Fortellingen om Gideon og hans 300 menn antyder at avgjørende kamper i menighetens tidsalder—kanskje slaget ved Harmageddon—vil bli utkjempet av en liten minoritet av Guds utvalgte.
I alle fall, den som ønsker å være en Kristi soldat må være forberedt på å komme under disiplin.
Amerikas kristne er alt annet enn disiplinert. De gjør nesten alt hva de lyster. Det amerikanske folk forakter i det store og hele alt som har med autoritet å gjøre. Ved den minste provokasjon står mange klar til å rettsforfølge enhver som byr dem imot.
Ikke alle amerikanere er så udisiplinerte. Men det er så mange at landet som helhet bærer preg av lovløshet.
Jeg husker en gang jeg vendte tilbake fra Island. Da vi landet i den amerikanske lufthavn var atmosfæren som Vanity Fair sammenlignet med den orden og ro som hersket i den islandske kultur.
Jeg tror at individets frihet til å gjøre hva han eller hun lyster er kommet inn i menighetene. Den tanke at Jesus skal være fullkommen Herre i vårt liv må være avskrekkende for en del mennesker. De sier ja til at Jesus led for deres synder, men tåler ikke tanken om å være Kristi slaver.
Soldaten i Kristi hær er fullkomment lydig overfor Kristus, og overfor dem som Kristus har satt over dem. Han forakter, eller ignorer ikke, autoritet. Han marsjerer i en rett linje. Han kan ikke såres av Guds Ord, for han er som en død-levende person. Med dette mener jeg at han har dødd til sin egenvilje, og lever i Jesu liv.
Hvis vi skal bli en soldat i Herrens hær, må vi vende oss fullstendig bort fra den amerikanske ånd som gjør hva man selv vil. Vi må akseptere det faktum at det finnes en dødelig kamp som pågår mellom Faderen og Satan, mellom Kristus og antikrist, mellom den falske profet og Helligånden.
Våre våpen er ikke verdens våpen. Ingen evige seire vinnes av pengesterke kristne som stormer fram i deres entusiasme ”for å gjøre Guds arbeid”. Våre kamper vinnes ikke av talentfulle mennesker. Våre kamper vinnes når sannhetens Ånd i oss seirer over Satans løgner.
Vi må være rettferdige. Vi må være hellige. Vi må være totalt lydige overfor Gud, hvis vi skal kunne nære noe håp om å lykkes som en soldat i Herrens hær. Alle våre kjødelige impulser og vår entusiasme må drives ut av oss, fordi Satan er ikke et menneske, og kan overhodet ikke beseires ved menneskelige påfunn. Satan blir slått bare når Faderen beveger Seg gjennom Sønnen, og Sønnen gjennom oss.
Det er viktig å forstå at Satan til sist vil bli slått. All synd vil bli fjernet fra skapelsen. Men en slik total seier er umulig for oss inntil vi har lært å marsjere i henhold til Herrens vilje for oss.
Dessuten må vi aldri, aldri, aldri skade den soldat som marsjerer ved siden av oss ved å kritisere og å baktale ham eller henne. Vi gir Satan en fordel når vi kritiserer og baktaler en bror eller søster.
All slik kritikk, sladder og baktalelse må bli fullstendig fjernet fra oss, ellers kan vi ikke vinne åndelige seire nå eller i framtiden.
Være en dommer over menn og engler
Eller vet dere ikke at de hellige skal dømme verden? Og hvis nå verden skal dømmes av dere, er dere da uverdige til å dømme i de minste saker? (1. Kor.6:2,3)
Gud har skapt mennesket til å tjene som dommere og regenter over Guds skaperverk. Mennesket skal dømme selv engler. Dette er bemerkelsesverdig, og er ikke blitt gitt særlig oppmerksomhet i kristne kretser.
En meget framherskende karakteristikk av den adamittiske natur er å dømme og kritisere andre mennesker. Vi har av natur en dømmende ånd. Jeg spør meg selv om englene dømmer hverandre slik vi mennesker gjør?
Dom, sladder og baktalelse ødelegger menighetene, og har vært tilstede fra det første århundrede.
For jeg frykter for at jeg kanskje ikke skal finne dere slik jeg ønsker når jeg kommer—og at dere skal finne meg slik dere ikke ønsker; at det skal være strid, misunnelse, vrede, selvhevdelse, baktalelse, sladder, oppblåsthet, uorden. (2. Kor.12:20)
Jesus Kristus, i hvis bilde vi er blitt skapt, er blitt gitt all autoritet til å dømme. Faderen dømmer ingen. Han har gitt dommen til Sønnen. Dette er i sannhet en fryktinngytende makt!
Men Herren dømmer ikke etter hva Han ser og hører. Han venter inntil Han forstår hva Faderen mener i hver enkelt situasjon.
Kristus har til hensikt å gi Sine disipler autoritet til å dømme—å fastholde eller ettergi synd. Men Han kan ikke gjøre dette før vi er modne nok til å kunne vente inntil vi hører hva Kristus mener i de forskjellige situasjoner.
Å vente på å høre fra Herren før vi bedømmer en situasjon, er én av de vanskeligste, og helt nødvendige, forvandlinger, hva karakter angår. Det er uhyre vanskelig ikke å dømme, når våre øyne og ører prøver å overtale oss om hva som er rettferdig og hva som ikke er rettferdig.
Men har du funnet at vi ofte tar feil i våre vurderinger?
Da jeg var rektor måtte jeg ofte bilegge strid mellom barn. Et barn ville komme gråtende til kontoret over noe ondt som var skjedd. Jeg ble opphisset, og var straks klar til å straffe den skyldige.
Men jeg lærte å vente inntil jeg hadde hørt den andre side av historien. Den andre side kunne meget ofte bevirke at jeg fullstendig forandret innstilling.
Nå når jeg er pastor kommer noen ganger en partner i et ekteskap for å forklare hvordan han eller hun blir mishandlet. Men når den andre partner kommer med hans eller hennes standpunkt, er bildet et helt annet. Vanligvis, men ikke alltid, har både mann og kone i et ekteskap skyld når vanskeligheter oppstår—men det er ofte vanskelig for begge to å innse hvor meget av problemet som kommer fra han eller henne.
Hvilken tålmodighet! Hvilken modenhet! Hvilken visdom er nødvendig hvis vi skal kunne tjene som dommer over menn og engler! Vi må alltid vente inntil vi hører fra Herren før vi tar en beslutning. Dette gjelder uansett hvor klart det hele synes å være.
Den virkelige sannhet kan vise seg å være helt annerledes enn det som i begynnelsen syntes helt åpenbart. Hvis vi vil avlegge vår kjødelige tendens til å foreta en hurtig bedømmelse, og i stedet vente på at vårt sinn oppfanger Guds sannhet, vil vi kunne spare oss selv og andre mennesker for tåpelige handlinger som vi foretar ut fra ufullstendige opplysninger og en mangelfull innsikt.
Være en forsvarsmur omkring Guds herlighet
Og byens mur hadde tolv grunnsteiner, og på dem navnene på Lammets tolv apostler (Åpb.21:14)
Muren som omslutter det nye Jerusalem blir bygget i deg og meg. Det kan dreie seg om en bokstavelig mur som omslutter en bokstavelig by. Men det viktige er at den evige mur, som virkelig holder det onde borte, finnes inne i personligheten til den forvandlede hellige.
Problemet med haven øst for Eden var at den ikke var beskyttet med en mur. Satan kunne komme og gå som han lystet. Det var ingen bokstavelig mur rundt haven, og det var ingen mur inne i Adams og Evas personligheter.
Fordi det alltid vil være mulig for mennesker og engler å gjøre opprør mot Guds vilje, vil Gud aldri igjen la paradiset være uten beskyttelse av en mur.
Men hvordan blir muren mot synd bygget i oss?
For det første må vi befris fra skyld ved i tro å ta imot den forsoning som Lammets blod har tilveiebrakt.
For det andre må Kristus bli født i oss.
For det tredje må Helligånden bo i oss.
For det fjerde må vi litt etter litt bli konfrontert med den verdslighet, lyst, begjær og selviskhet som finnes i vår personlighet.
By etter by, for å uttrykke det slik, gjør Helligånden oss oppmerksom på et mørkt område i vår personlighet. Når hvert område åpenbares for oss, må vi bekjenne det, fordømme det og gi avkall på det som synd, som tilhørende ildsjøen og ingen andre steder. Vi må være omhyggelige når det gjelder å fordømme og gi avkall på denne spesielle holdning eller atferd, mens vi hele tiden ser til Herren for total befrielse.
Når vi bekjenner og avstår fra synd, avliver Helligånden den. Helligånden dreper den. Deretter vokser Kristus i det spesielle område av vår personlighet.
Kristus er Guds mur mot all synd. Når Kristus formes i oss, blir en mur mot synd formet i oss.
Hvis Adam og Eva hadde spist av livets tre, som er Kristus, ville evig liv blitt formet i dem. Da ville Gud, slik jeg forstår det, ha gitt dem tillatelse til å spise av treet til kunnskap om godt og ondt, som også er Kristus—Guds evige moralske lov.
De ville ha sett at de var nakne. Men på grunn av Kristi liv som var i dem, ville de hatt tillit og styrke til å gå til Gud for den rette slags kledning. Og slik ville de ha gjort med all synd som de var fristet til å begå. En mur mot synd ville dermed ha blitt bygget i deres personlighet.
Når så Satan kom med sine onde forslag, slik han alltid gjør ved å nedbringe fra himmelen sitt opprør, da ville Adam og Eva hatt styrke og kunnskap til å avvise Satan og løpe til Gud for ekstra styrke og visdom.
På samme måte er det i dag. Når vi møter Satan, avviser vi hans onde forslag. Vi løper til Gud for ekstra styrke og visdom.
Vekst i Kristus er i virkeligheten vekst i evnen til å dømme mellom det gode og det onde, og viljen og styrken til å avvise det onde og favne det gode. Slik modning fører oss til et øket kjennskap til Gud, Hans hellige personlighet og væremåte.
Den kommende verden vil inneholde Guds rike, som er den herliggjorte kristne menighet, Lammets brud, og også nasjoner med mennesker som Gud har frelst. Disse nasjoner er Kristi og Hans medarvingers arv.
Kristne har trodd at det i den nye verden med rettferdighet ikke kan være synd. Sannheten er at det bare er Kristi nærvær som kan forhindre synd. Engler og mennesker bibeholder deres egenviljer.
Dette er grunnen til at de hellige vil regjere over den nye skapelse. De vil tjene som en mur mot synd. Mennesker vil ikke tillates å synde. De vil bli opplært og opptrenet i rettferdighet. De vil forstå at de ikke kan få adgang til det nye Jerusalem og drikke av livets vann, før synd er forsvunnet fra deres personlighet.
De hellige vil ikke tillate synd i framtiden. Muren mot synd som er bygget inn i deres personlighet under deres disippelskap på jorden, vil forhindre at de selv synder og istandsette dem til å forhindre synd hos dem som de regjerer over.
Den nye verden vi beveger oss mot er meget mer praktisk, meget mer forståelig og endefram, enn vi til nå har innsett!
Være en del av Hans åpenbaring—Gud i Kristus i de hellige
Den som seirer, ham vil Jeg gjøre til en støtte i Min Guds tempel, og han skal aldri mer gå ut derfra. Og Jeg vil skrive på Ham Min Guds navn, og navnet på Min Guds stad—det nye Jerusalem, som kommer ned fra himmelen fra Min Gud—og Mitt eget navn, det nye. (Åpb.3:12)
Det er dette som menneskeslektens historie dreier seg om. Gud forbereder et levende tempel for Seg Selv.
Vi forstår at Gud har et stort tempel i himmelen. Men Gud har bestemt å byggge et levende hus for Seg Selv hvor igjennom Han kan ha fellesskap med menneskene som Han har skapt.
Da Gud skapte Adam og Eva åpenbarte Han ikke Sin hensikt med å ville bo i mennesket, til å danne mennesket som Sin trone, Sin vogn. Men det blir mer og mer klart for oss at det nettopp er dette Han er i ferd med å gjøre.
Den jødiske fest, Løvhyttefesten, den siste fest i det jødiske seremonielle år, billedgjør i symbolsk form Guds hensikt å ville bo i mennesket, ikke bare være hos mennesket.
Navnet på det nye Jerusalem vil være ”Herren er der”. Gud kommer for å bo i oss, særlig i det nye Jerusalem, og samtidig være hos oss.
Rundt omkring skal byen måle atten tusen stenger. Og byens navn skal fra den dag være: HERREN ER DER. (Esek.48:35)
Det skal ikke lenger være noen forbannelse. Guds og Lammets trone skal være i staden, og Hans tjenere skal tjene Ham. (Åpb.22:3)
Det er vanskelig å forestille seg, ikke sant, at Gud kommer for å oppholde Seg permant på jorden. Mennesker vil be til Gud i Jerusalem i stedet for i himmelen.
På den tid skal de kalle Jerusalem Herrens trone. Og alle folkene skal samle seg der, til Herrens navn i Jerusalem. De skal ikke mer følge sitt onde, harde hjerte. (Jer.3:17)
Det vil bli Immanuel—Gud med oss.
Se, jomfruen skal bli med barn og føde en Sønn, og de skal gi Ham navnet Immanuel—det betyr: Med oss er Gud. (Matt.1:23)
I Åpb.3:12 (se ovenfor) står det at den troende som seirer, dvs. den som seirer over de fiender som kommer mot ham eller henne under deres disippelskap i den nærværende verden, vil få tildelt en meget viktig stilling i Guds evige hus. Han eller hun vil bli en ”støtte”, dvs. en integrert del av styrken og skjønnheten i det hele.
Dessuten vil Guds navn, Guds by, og Kristi nye navn, bli skrevet på ham. Dette betyr at hvor enn han går, der går Gud, der går Guds by, der går Kristus. Det later til at det nye Jerusalem er en levende by som vil være der hvor den hellige befinner seg. Den hellige forlater aldri byen—byen er hvor den hellige befinner seg. Slik er min forståelse.
Vi refererer til Guds åpenbarelse i Kristus som inkarnasjonen. Og slik er det. Det er Gud kommet i kjød. Vi vil også—hvis vi kommer seirende igjennom kampen—bli en integrert del av Guds inkarnasjon—av synliggjørelsen av den usynlige Gud.
Dette ville være blasfemi, hvis det ikke var én av de sentrale begreper i Bibelen. ”Hvilken trone vil dere bygge for Meg?”, spør Gud. ”Hvor er stedet for Min hvile?”
Så kommer svaret.
Så sier Herren: Himmelen er Min trone, og jorden er en skammel for Mine føtter. Hva slags hus kunne dere bygge Meg, og hvor skulle det finnes et hvilested for Meg? Alt dette har jo Min hånd gjort, og slik ble alt dette til, sier Herren. Men den Jeg vil se til, det er den elendige, og den som har en sønderbrutt ånd og er forferdet over Mitt ord. (Jes.66:1,2)
Hvem vil bli det evige hvilested for Gud?
Den troende som har en sønderbrutt ånd og som er forferdet over Guds ord.
Er ikke det interessant! Så meget av den kristne religion har vært karakterisert av pomp og prakt og arroganse—særlig i lederskapet.
Gud, som er større enn alt hva vi kan forestille oss, er aldri imponert over vår status eller våre bedrifter. Gud ser etter ydmykhet og anger blant dem som frykter Ham. Gud Selv er ydmyk og enkel, som et barn. Han distanserer Seg fra det stolte.
Hvis vi derfor ønsker å kunne åpenbare Guds rike, må vi forvandles i karakter inntil vi er ydmyke, bedrøvete, og angrer når vi gjør Gud fortred, og hvor vi er forferdet over Guds ord. Dette er meget forskjellig fra det amerikanske temperament. Amerikanerne er stolte. Vi rettferdiggjør våre handlinger når vi blir fornærmet, og vi frykter ikke Gud. Vi kan i en viss grad vise ærbødighet overfor Gud, men vi er altfor stolte og uavhengige, og frykter i virkeligheten ikke den høyeste Gud.
Vi sier at vi elsker Kristus, men vi er uvillige til å holde Hans bud.
Vi bruker Kristus til våre egne formål. Tanken om å være Kristi slave er avskyelig for oss. Vi ønsker ikke å være noens slave. På grunn av dette lever vi bundet i Satans lenker uten å ane det.
Vi framturer i en religiøs arroganse og selvtilfredshet. Vi er sikre på at vi er bedre enn andre mennesker, og står klar til å bli ”bortrykket” til himmelen for å unngå den lidelse som vil ramme de ”elendige stakkarer som ikke hører med i vår gruppe”. På denne måte åpenbarer vi ikke Guds sanne Person og vilje, men i stedet de myter som vår særlige sekt er fortalere for.
La oss alle, og særlig oss amerikanere, vende om til Gud i ydmykhet og anger. La oss i stedet ha apostelen Paulus’ holdning, som søkte å nå fram til det som Gud hadde besluttet for ham.
Hver og én av Guds utvalgte er blitt kalt og rettferdiggjort på forhånd. Individets navn har å gjøre med et spesielt sted, en bestemt funksjon eller oppgave, i Guds rike. Nå er det hans ansvar å forsøke å komme inn til Guds hvile, dvs. å slutte med sine egne gjerninger, slik at han kan nå fram til det som han er blitt kalt til fra verdens skapelse.
Guds fulle kraft i Kristus står parat til å hjelpe den hellige, når han kjemper for å seire over de krefter som forsøker å ta hans lederskaps krone. Han kan seire over alle forhindringer, hvis han bare vil holde sine øyne festet på Jesus Kristus.
Men hvis den troende ikke er flittig, og på grunn av latskap, feighet eller egenvilje, unnlater å gripe det som Herren har besluttet for ham, vil han komme til å oppleve et fryktelig samvittighetsnag på Herrens dag. Når han stilles ansikt til ansikt med Jesus Kristus og blir bedt om å avlegge regnskap for det som har vært tiltrodd ham, vil han bli funnet troløs. De gaver som han har mottatt for å kunne nå det mål som var bestemt for ham, vil bli fjernet fra ham. De vil bli gitt til en annen som har vært trofast og omhyggelig.
Overtrederen vil bli kastet ut i det ytre mørke, ute av stand til å få oppleve Jesu Kristi kongedømmes lys og glede.
Han har mistet dette kongedømme på grunn av hans forsømmelse. Kristus har lidt tap. Kristi legeme har lidt tap. De mennesker som skulle ha vært hans arv har lidt tap. Alle har lidt tap på grunn av hans troløshet og forræderi. Han valgte å være opptatt med verdens tåpeligheter, i stedet for å bringe alt det gode fra Gud til dem omkring ham.
Det vil bli gråt og tenners gnissel på grunn av deres anger. De som alltid tidligere klarte å flykte fra konsekvensene av deres selvsentrerte handlinger, men som nå har møtt Guds viljes jern.
Min venn. Gud har noe vidunderlig for deg. Øye har ikke sett. Øre har ikke hørt. Intet menneske kan forestille seg hva som ligger foran deg, om du bare vil sette alt tilside og regne det som søppel, for å nå fram til den plass i Guds rike som har vært reservert for deg fra verdens skapelse.
(“Gud Bygger Karakter”, 4227-1)