Skapelsesdagene

SKAPELSESDAGENE

Det første kapitel i Første Mosebok beskriver de seks skapelsesdager og Guds hvile på den syvende dag. Disse begivenheter hendte slik det står skrevet. Disse dager er også symbolske for de sanne skapelsesdager og Guds sanne hviledag.

SKAPELSESDAGENE

Jeg er Alfa og Omega, den første og den siste, begynnelsen og enden. (Åp.22:13)

Innledning

Dette er ikke første gang jeg har skrevet om dette emne. Det står omtalt flere steder i mine skrifter. I går aftes mens jeg underviste, sto det hele klarere for meg enn noensinne tidligere.

Forståelsen for skapelsesdagene og de to vitner som annonserer hver dag, fikk jeg for flere år siden da jeg var på vei i bil til kirken. Det hele kom ganske plutselig med presise skriftsteder. Jeg ble så forundret over det, at jeg unnlot å preke over emnet. Jeg var ikke sikker på om jeg hadde hørt fra Gud.

I de påfølgende år synes denne forståelse å stå klippefast. Og i går aftes syntes den mer fullstendig og ”riktig” enn noensinne tidligere.

Lesere som kjenner til andre av mine skrifter vil være klar over at jeg noen ganger forandrer dagenes navn. Jeg kan f.eks. referere til den sjette dag som kongerikets dag, eller forsoningsdagen. Her anvender jeg uttrykket bildets dag.

Når leseren forstår hva hovedtanken er, kan det være en god idé å anvende det navn som synes å passe best inn i sammenhengen. Dette burde gjøres for å få mest mulig utbytte omkring emnet.

Gud sender alltid to vitner for å annonsere begynnelsen på en dag. Dagen de annonserer flyter ut fra de to vitner. Når en dag er påbegynt varer den evig. Dagene interagerer og støtter hverandre.

Den første dag—formens dag

De to første vitner var Adam og Eva. De åpenbarer i seg selv menneslektens form. Mennesker vil alltid ha den form som vi er vant til. En milliard år fra nå av vil de ha den samme form.

Vi tror gjerne at etter at vi dør, eller når den nye jord stiger fram, vil mennesker se annerledes ut enn de gjør nå. Nei, slik er det ikke. Før Gud skapte mennesket, besluttet Gud hvilken form mennesket skulle ha. Hva vi i dag ser, er menneskets evige form, selv om de helliges form i framtiden vil være herliggjort, slik Jesus Kristus nå er i Sitt oppstandelseslegeme.

Jesus kom ut av graven i Sitt opprinnelige kjøtt-og-ben legeme. På samme måte vil vi oppstå der hvor vi ble begravet.

Det er dette som vi ønsker, ikke sant? Ønsker vi virkelig at mennesker skal se annerledes ut enn hva de gjør nå? Det tror jeg ikke!

Gud skapte himmelen og jorden på den første dag, og sørget for lys slik at vi kunne se hva Gud hadde gjort. Det er sant at en dag i framtiden vil jorden og himmelen forsvinne bort fra Jesu Kristi åsyn. Men da vil Gud skape en ny himmel og en ny jord. Poenget er at Gud gjør alle ting nye, men det dreier seg om de samme ting. De er ikke noe helt annet. De er en himmel og en jord. Det vil alltid være en himmel, en jord og mennesker med samme form som vi er vant til å se nå.

Vi sier alltid at vi ønsker å komme i himmelen for å kunne være der i all evighet. Årsaken er at vi ønsker å unnslippe fra livets vanskeligheter. I virkeligheten er det slik at mennesker aldri vil bli lykkelige når de ikke har en himmel over seg og en jord hvor de kan bo.

Den andre dag—atskillelsens dag

På den andre skapelsesdag atskilte Gud vannet under himmelen fra vannet over himmelen. Når jeg leser beretningen i Første Mosebok tror jeg at det er vann i det ytre rom.

Den andre skapelsesdag har med menigheten å gjøre—Guds utvalgte, det kongelige presteskap.

De to vitner for denne atskillelsesdag var Abraham og Sara. Ut fra dem kom den lovede ætt.

Skillet mellom menigheten og resten av menneskeslekten vil vare i all evighet. Dette evige skille er vist forbilledlig ved den store mur av jaspis som skiller menigheten, som er det nye Jerusalem, fra den nye jords frelste nasjoner.

Husk hva Herren sa: ”Jeg ber for dem. Jeg ber ikke for verden, men for dem som Du har gitt til Meg”. Denne uttalelse åpenbarer skillet mellom de utvalgte—de mennesker som Gud gir til Kristus—og resten av menneskene. Dette betyr ikke at resten av menneskene vil bli kastet i ildsjøen. Det betyr bare at Gud har valgt å ha et kongelig presteskap—lemmer på Kristi legeme—som lever særlig tett på Gud og som vil regjere evig over menneskeslekten.

Jeg vet at tanken om et presteskap og om frelste mennesker som bor på den nye jord, men som ikke tilhører dette presteskap, er ukjent for mange kristne. Det er imidlertid umulig å forstå hva Guds rike dreier seg om, eller Jesaias bok, eller Det Nye Testamente, før man forstår dette grunnmønster—et regjerende presteskap, og mennesker som er dette presteskaps arv og som blir regjert over av det samme.

Det er alltid tid for mennesker til å tro og bli frelst. Men hovedformålet med de to tusen år i den kristne æra har vært å kalle ut fra menneskeslektens rekker slike som Gud har gitt til Jesus Kristus for å tjene som Hans komplement, Lammets brud, det nye Jerusalem.

En annen måte å forstå denne atskillelses dag på er at Gud frelser oss ved å flytte vår nyfødte natur over til Sin høyre hånd i Kristus. Deretter bearbeider Helligånden oss resten av vår levetid på jorden for at vi kan lære å tjene Herren. Det er en himmel, for å si det slik, som skiller den jordiske del av vår personlighet fra den himmelske. På oppstandelsesdagen vil vår personlighet igjen bli en helhet.

Den tredje dag—den moralske lovs dag

På den tredje dag kom jorden tilsyne. Jorden symboliserer introduksjonen av Guds moralske lov. Moses og Aron var de to vitner for denne nye dag, og den kom gjennom dem.

Dagen for den moralske lov, sammen med formens dag og atskillelsens dag, vil vare i all evighet. La meg forklare:

Det later til at Jesu Kristi skikkelse er den samme som menneskets skikkelse. Men Kristi bilde er Hans personlighet. Kristi bilde reflekterer Guds evige moralske lov.

Guds evige moralske lov setter grenser for Guds skapninger til å kunne være og oppføre seg i henhold til Kristi bilde.

Guds evige moralske lov eksisterte før Mose lov. På grunnlag av denne evige moralske Guds lov, ble Kain funnet skyldig, Enok ble bortrykket uten å smake døden og Noa og Abraham ble dømt som rettferdige.

Mose lov er en forkortet, noe negativ, paktsform for Guds evige moralske lov.

F.eks. forbyr Mose lov å spise svinekjøtt. Guds evige moralske lov forbyr ikke å spise svinekjøtt, jfr. Peters visjon om lakenet med urene dyr som kom ned fra himmelen.

Mose lov ble gitt til Israel, og ved Israel, for å behandle synd inntil den lovete ætt skulle komme. Nå som den lovete ætt har kommet, er denne lovs paktsaspekt avskaffet. Måten som Moselovens evige aspekter er fortolket og anvendt, er blitt forandret for fullt ut å tilpasses Guds hensikt med å gjøre mennesket i Sitt eget bilde.

Kristus kom ikke for å avskaffe loven, men for å oppfylle loven.

Guds evige moralske lov fungerer i oss når Guds Ånd former Kristus i oss. Linje på linje blir loven meislet inn i vårt sinn og i vårt hjerte.

Imidlertid må vi følge de bud som Kristus og Hans apostler gir oss når det gjelder retningslinjer for vår atferd. Hvis vi ikke gjør det, løper vi den risiko å bli nektet inngang i Guds rike. Vær sikker på det!

Den fulle utvikling av den nye pakt er ikke begrenset til at vi følger forskriftene som Kristus og Hans apostler har gitt oss. Det dreier seg om den fulle vekst av Kristus i oss inntil vår personlighet og atferd er i Kristi bilde—dvs. inntil de reflekterer Guds evige moralske lov.

Gjennom Moselovens evige aspekter, som f.eks. budet om ikke å ha noen andre guder enn Herren vår Gud, kommer kunnskapen om hva synd er. Men utviklingen av total frihet fra avgudsdyrkelse kan bare bli vår når Helligånden befrir oss fra synd og danner Kristus i oss.

Slik ser vi at den tredje dag—den moralske lovs dag—kom gjennom Moses og Aron og er evigvarende. Denne dag ble forbilledlig framstilt på den tredje skapelsesdag da den tørre jord kom tilsyne. Mennesket kan ikke stå og gå oppreist før det finnes jord under hans føtter. Mennesket kan ikke stå og vandre oppreist i moralsk henseende før Gud har skaffet tilveie Guds lov.

Den tredje dag—den moralske lovs dag—er evigvarende. Som for de andre skapelsesdager, vil den moralske lovs dag finne sitt ultimative uttrykk i det nye Jerusalem, den hellige stad. Det nye Jerusalem er den fulle åpenbaring av Guds person-Hans vilje, måte og ultimative hensikt i Kristus Jesus.

Gud vil ikke slutte med å arbeide før Kristus er hele skapningens sentrum og omkrets. Da vil Gud hvile i all evighet.

Den fjerde dag—lysets dag

Den fjerde dags to vitner er Gud og Kristus. Skjønt det bare var Kristus som kunne sees med det menneskelige øye, er sannheten den at alt Kristus sa og gjorde, skjedde ved Faderen som alltid bor i Kristus.

På den fjerde dag ble solen, månen og stjernene skapt, som symboliserer lyset som alltid kommer med Kristus og er Kristus.

Sammenlign de hebraiske profeters alvorsfyllte ord med Jesu Kristi ord. Ser du hvordan Kristus bringer lys til oss? F.eks. har vi nå fått større forståelse når det gjelder Faderens, Sønnens og Helligåndens Personer. Disse Tre ble ikke presentert så tydelig i Det Gamle Testamente.

Hva skulle vi gjøre uten Kristi ord? Vi ville være uvitende om så mange ting. Nå da Kristus har kommet og talt til oss, er vi blitt oppmerksom på Guds vilje vedrørende oss, og også om Guds rikes snarlige komme til jorden.

Kristus er verdens lys. Når Hans ord fullkommengjøres i oss, blir vi verdens lys-dvs. mennesker kan se i oss Guds Person og Hans vilje angående menneskeslekten.

Døperen Johannes var del av den tredje dag—den moralske lovs dag. Det er sagt om Johannes at han ikke var lyset, men kom for å bringe vitnesbyrd om det sanne lys. På samme måte er den moralske lovs dag ikke lyset, men bærer vitnesbyrd om lyset. Moseloven er som en slave som bringer os til Kristi skole.

Den femte dag—livets dags begynnelse

De to vitner for livets dag er apostlene og Helligånden. Intet menneske bortsett fra Jesus Kristus hadde evig liv før Kristus ble oppreist fra de døde og utgjød Guds Ånd. Fra det tidspunkt er troende blitt født på ny av Guds Ånd.

Fram til i dag leser vi apostlenes ord. Når vi leser, tror og adlyder det som står skrevet, gir Helligånden oss evig liv.

Livets dag kom fra apostlene og Ånden og vil vare i hele evigheten.

Den sjette dag—bildets dag

Nå har vi kommet til vår tid.

Formens dag fungerer fremdeles. Atskillelsens dag fungerer fremdeles. Den moralske lovs dag fungerer fremdeles. Lysets dag fungerer fremdeles. Livets dag fungerer fremdeles.

Alt dette imøteser, og skaper en bakgrunn, for det som står for døren.

Er det ikke slik at de første seks skapelsesdager imøteså, og la bakgrunnen for, skapelsen av mennesket i Guds bilde? Slik er det også i dag.

Hvem er de to vitner hvor igjennom den nye dag vil utgå? De to vitner er Kristus og Hans legeme.

Det er bildets dag—Guds bilde.

Stopp et øyeblikk og tenk etter. Det eneste menneske som noensinne levde på jorden i Guds bilde er Jesus Kristus.

Jeg vet at Skriften sier at Adam var i Guds bilde. Men sammenlign Adam med Jesus Kristus, og du vil forstå hva jeg mener.

La oss betrakte Kristi egenskaper, og tenk deretter på Adam. Da antar jeg at du vil være enig med meg i at selv om Adam var skapt i Guds skikkelse, var han ikke i Kristi moralske bilde. Og Gud har besluttet at mennesket skal være i Hans bilde.

Noen av Guds bildes egenskaper som vi finner i Jesus Kristus, er følgende:

kjærlighet
glede
fred
tålmodighet
mildhet
godhet
trofasthet
saktmodighet
måtehold
hellighet
frihet fra avgudsdyrkelse
total lydighet overfor Gud
moralsk renhet
uavbrutt avhengighet av Gud i alle ting
mot
frihet fra overmot
ydmykhet
uavbrutt holdning av omvendelse
selvfornektelse når det gjelder å imøtegå behovene hos
Herren og andre mennesker
Frihet fra å ønske store ting for en selv

Disse karakteristika gir oss en idé hva Guds bilde er. Kan du se at Adam ikke hadde disse, men at Jesus hadde dem? Derfor er det at Jesus Kristus er det første Menneske som har vandret på jorden i Guds bildes fylde.

Vi erfarer stadig vekk de første fem dagers gjerninger. Nå nærmer vi oss den sjette dag—bildets dag.

Hva betyr så dette for oss? Det betyr at Helligånden står klar for å åpenbare for oss alt i vår personlighet som ikke er i Guds bilde. Han ønsker å fjerne disse tilskyndelser og motivasjoner og å forme oss i Jesu Kristi moralske natur.

Nå vil vår tro bli testet. I så mange århundreder har vi kristne blitt opplært i at det er umulig å vinne seier over synd mens vi lever på jorden. Vi glemmer at synd er en åndelig kraft og oppsto i himmelen rundt Guds trone.

Vi antar at når vi dør, vil vi bli frie fra synd. At når Jesus kommer tilbake vil vi øyeblikkelig bli satt frie fra synd. At Gud er villig til å motta vår syndige natur og overse den på grunnlag av nåde. Ingen av disse tre antakelser er skriftmessige. Ingen av disse tre er sanne.

Jesus Kristus er Alfa og Omega, troens begynner og fullender. Forfatteren mener at gjennom Ham istandsettes vi til å vandre på den vei som fører til evig liv. Fullender vil si at Han vil føre oss inn i Guds fulle bilde.

For dem som Han forut kjente, dem har Han også forut bestemt til å bli likedannet med Hans Sønns bilde, for at Han skulle være den førstefødte blant mange brødre. (Rom.8:29)

Mennesket ble skapt i Guds bilde på den sjette dag.

Den sjette av Herrens syv høytider var Forsoningsdagen. Forsoningsdagen minner oss om at Gud har til hensikt ikke bare å dekke over våre synder, eller tilgi våre synder, men å fjerne våre synder.

Når Aron så har fullført soningen for helligdommen og for sammenkomstens telt og for alteret, da skal han føre fram den levende bukken. Og Aron skal legge begge sine hender på den levende bukkens hode og bekjenne over den alle Israels barns misgjerninger og alle deres overtredelser og alle deres synder. Han skal legge dem på bukkens hode og sende den ut i ørkenen med en mann som står ferdig. Og bukken skal bære alle deres misgjerninger med seg ut i villmarken, og så skal han slippe bukken løs i ørkenen. (3. Mos.10-22)

Forløsning fra Satans makt fullføres ikke ved at vi bare mottar syndenes forlatelse. Syndenaturen må bli nedrevet og Kristi natur formet i dens sted. Bare da er vi fullt ut forløst fra fiendens hånd.

Dette program har begynt. Framgangsmåten er enkel. Helligånden viser oss de tilskyndelser og motivasjoner i vårt liv som ikke er i Guds bilde. Deretter bekjenner vi disse tilskyndelser og motivasjoner som synd, stempler dem som værende egnet for ildsjøen, og gir avkall på dem og erklærer at vi ikke ønsker å ha mer å gjøre med dem noensinne.

Når vi handler på denne måte tilgir Gud oss vår synd og renser oss fra all urettferdighet.

I virkeligheten står vi fram for Kristi domstol. Vi blir skapt i Guds bilde. Vi blir forlikt med Gud i vår personlighet.

De som er villige til å følge omhyggelig dette program med å ”bekjenne, fordømme og gi avkall på”, vil være kvalifisert til å bli oppreist fra de døde når Kristus kommer tilbake, og til å delta sammen med Ham for å etablere Guds rike på jorden.

Vi ser altså at på skapelsens sjette dag skal mennesket bli skapt i Guds bilde.

På Herrens sjette høytidsfest skal våre synder bekjennes og fjernes fra oss.

Hva har ellers med seks-tallet å gjøre?

Den sjette gjenstand i sammenkomstens telt var paktens ark. Paktens ark representerer Kristus og de som er i Kristi bilde.

Inne i arken var tre gjenstander.

Den viktigste gjenstand var de to stentavler hvor de ti bud var innskrevet. Dette betyr at de som er i Kristi bilde må framvise i seg selv Guds moralske natur.

Den andre gjenstand var mannakrukken. Mannakrukken er bilde på den hellige som lever av hvert Guds ord. Dette innebærer at vi alltid flyter over med Guds liv i alle aspekter av vår tilværelse. Dette er den fullkomne oppfyllelse av budet om overholdelse av sabbaten.

Den tredje gjenstand i arken var Arons stav som skjøt knopper. Arons stav viser at det er bare dem som Gud har utvalgt som tilhører det kongelige presteskap. Det antyder at vi er frie fra den fryktelige synd som har med tilranelse å gjøre—å søke etter en posisjon som ikke er oss tildelt.

Vi må være hellige. Vi må leve ved hvert ord som kommer fra Guds munn. Vi må være kalt av Gud, slik som Aron.

De høye fjell gjør seg bemerket, men Gud har utvalgt Sion som Sin evige bolig.

Religion i vår tid er blitt et foretakende, et produkt som skal markedsføres og eksporteres. Talentfulle mennesker sitter i ledelsen av de religiøse organisasjoner.

Slik var det også på Kristi tid. Talentfulle rabbinere bekledte toppskiktet i den aronittiske orden. Men de korsfestet Jesus.

To krefter gjør mennesker umenneskelige. Den ene er synd. Den andre er religion. At religion kan gjøre mennesker umenneskelige viste seg f.eks. da Kristus hadde oppreist Lasarus fra de døde. Da planla Israels yppersteprester å drepe Lasarus. Det later til at mange jøder kom til tro ved at Lasarus ble oppreist fra de døde, og dette kunne ikke yppersteprestene tolerere. Deres religion gjorde dem umenneskelige.

Er det andre områder som har med seks-tallet å gjøre?

Ja, da israelittene dro inn i Kana’ans land. Dette var den sjette episode på deres reise ut fra Egypt.

Kampen for å komme inn i Kana’ans land viser oss at hvis vi skal komme inn i Guds hvile-Kristi bilde-må vi være forberedt på å skulle kjempe. Det var Gud som kjempet da vi forlot Egypt—da vi først ble frelst. Men når vi forsøker å komme inn i fylden av vår arv i Kristus, vil vi oppdage at Satan blir rasende og prøver å kjempe imot oss. Han har holdt oss i syndens lenker hele vårt liv—selv da vi bekjente Kristus. Når han nå ser at vi forlater hans område, vil han forsøke å villede oss bort fra sannheten. Han vil forsøke å vende våre øyne bort fra Kristus.

Satan har ofte suksess med å forføre de utvalgte, så vi må arbeide på vår frelse med frykt og beven.

Vi forstår at de to vitner fra Åpenbaringsbokens ellevte kapitel representerer Kristus og Hans legeme. På samme måte som med Faderen og Kristus da Kristus levde på jorden, vil bare én person bli sett. Kristus vil være usynlig. Verden vil bare kunne se lemmene på Kristi legeme ved at Kristus åpenbarer Sin moralske karakter og Sin kraft i dem.

Bildets dag vil framkomme gjennom Kristus og Hans legeme, og vil fortsette i all evighet. Under tusenårsperioden—noen ganger benevnt som milleniet—vil Kristus og lemmene på Hans legeme ha adgang til både det åndelige område og jorden. De vil regjere jordens nasjoner med en jernstav, og de vil tilbringe tid også i det åndelige område ved å tjene de svakere troende for å bringe dem inn i Kristi fylde. Dette er min forståelse på nåværende tidspunkt.

Vi i dag vil bli likedannet med Kristi bilde, forutsatt at vi er besluttsomme med å påberope oss Guds løfte ved tro. Etterhvert som denne prosess skjer, vil vi bli tiltrodd mer av Guds kraft. Vi vil bære vitnesbyrd om Guds rikes snarlige komme til jorden, slik det er beskrevet i Åpenbaringsbokens ellevte kapitel.

Bildets dag begynner nå, og vil fortsette hele tusenårsperioden. Den vil ikke være avsluttet før ved slutten av de tusen år. Deretter vil den nåværende jord og himmel forsvinne. En ny himmel og en ny jord vil tre fram, og den fullendte menighet vil stige ned gjennom den nye himmel og komme til hvile på den nye jord, og de mennesker som blir funnet innskrevet i livets bok, vil få liv på den nye jord. Det er de frelste nasjoners innbyggere.

Hensikten med bildets dag er å føre alle Guds utvalgte til Jesu Kristi likhet og fylde. Når det moralske lys skinner fra det nye Jerusalem, vil de frelste nasjoners innbyggere bli formet til det samme bilde.

Den syvende dag—Guds hviles dag

Gud arbeidet i seks dager. Deretter hvilte Han. Han hvilte ikke på grunn av tretthet, men fordi arbeidet var fullført.

Det er interessant å legge merke til at det ikke var noen aften og morgen på den syvende dag. Årsaken til dette er at den syvende dag er evig.

De to vitner når det gjelder den syvende dag—Guds hviles dag—er Gud og Hans tabernakel. Hans tabernakel er Kristus og dem som er en evig del av Kristus. Guds og Lammets trone er i det nye Jerusalem, som er Lammets hustru.

Evighetens natur vil framkomme fra Gud og Hans tabernakel.

Skapelsens seks dager har vært i funksjon for å føre oss fram til det nye Jerusalem. Det nye Jerusalem åpenbarer i seg selv:

Formens dag
Atskillelsens dag
Den moralske lovs dag
Lysets dag
Livets dag
Bildets dag

Nå kan Gud hvile. Han har overvunnet opprør og ondskap. Han har skapt et levende tempel gjennom hvilket Han kan berøre alle Sine skapninger.

Han har frambrakt sønner for Seg Selv, og en brud for Lammet.

Han har hellige regenter og prester som er i stand til å regjere Hans skapninger på en tilfredsstillende måte.

Konklusjon

Tenk bare! Vi som lever nå vil oppleve forsoningsdagen i funksjon ved at Guds Ånd begynner å likedanne oss med Kristi bilde.

Noen vil gå hele veien med Gud. Andre vil finne veien for smertefull, og vil på den måten miste deres besøkelses dag.

De fleste av oss er ikke i den beste moralske tilstand, og det er derfor lite sannsynlig at Jesus vil vende tilbake i morgen. Det vil ta tid å fjerne fra Guds rike det som er anstøtelig.

Amerika og mange land i verden står foran smertefulle tider. Men under trengslene vil Guds Ånd bli gitt til oss slik at vi kan bli forvandlet, og også utføre de gjerninger som Gud ønsker skal finne sted. Jeg kan ikke si hvor eller hvordan Gud vil sende ut mennesker. Men det er tydelig at mange kristne i forskjellige land i verden ikke fullt ut forstår forløsningens plan. Gud vil kunne anvende noen av oss til å gi andre troende dypere innsikt i Guds rike.

Trengsler vil komme, men Gud er allmektig. Han vil beskytte hver person som gjør Hans vilje. Mange troende er ikke trofaste når det gjelder å utføre Guds vilje, og de er derfor ikke lovet beskyttelse.

La hver og én av oss beslutte å vende oss bort fra alle de atspredelser som er tilgjengelige i Amerika og den rike verden forøvrig, og følge Jesus så tett på som vi overhodet kan. Hvis vi gjør det, vil vi bli i stand til å nå fram til den plass i Guds rike som har vært bestemt for oss fra verdens begynnelse.

(“Skapelsesdagene”, 4222-1)