Jeg vil gjøre deg til en pakt for folket (Es.42:6)

De fleste av oss som er forsamlet her er under 20 år i Herren, og jeg vil kalle oss unge kristne. Under vår vandring med Herren bruker vi mye av vår tid på vår åndelige utvikling etterhvert som Han utfrir oss fra verden, fra kjødets lyst, øynenes lyst og fra vår egenvilje-dvs. hvis vi er nidkjære. Lunkne kristne bryr seg slett ikke om disse ting. De tar seg av de nære ting: hva de spiser, drikker, deres hjem, deres arbeid osv. Men sanne kristne bruker mye tid på deres egen helliggjørelse.

Etterhvert som Gud bringer oss videre fra Helligåndens dåp (pinse), begynner Gud å gjøre det klart for oss at Hans hensikt ikke er å gjøre oss til en fantastisk person der oppe i himmelen. Uttrykket ”gjøre himmelen til vårt hjem” finnes slett ikke i Bibelen. Det er ikke et bibelsk begrep. Nei, det er ikke for dette formål at vi blir oppdratt.

Gud former oss slik at jordens befolkning kan ha et brohode mellom dem og Gud. Det er hele hensikten. Vi er alle unike personligheter. Vi som er her ble alle kalt av Gud før jorden ble grunnlagt. Han kalte oss i Jesus til å være prest og konge. En prest og en konge har ingen betydning så lenge han ikke har mennesker å regjere over og å tjene. Ellers er det en innholdsløs titel. Jesus mener at vi skal regjere og tjene millioner av mennesker. Derfor representerer hver enkelt av oss millioner av mennesker, og hver og én er forskjellig. Det er derfor at Gud behandler oss med stor omhu, fordi Han ønsker å gjøre oss til Sin pakt for menneskeheten. Så, hva Gud ser i deg og meg er alle disse menneskene som Han vil tjene gjennom oss.

Hvis du virkelig er i Herren og Herren i deg, så kan det komme lange perioder i ditt liv hvor det ikke synes som om Gud bruker deg i det hele tatt. Hvis du er en ærgjærrig person kan en slik situasjon synes meget irriterende, og du vil spørre deg selv: Hvorfor bruker Gud meg ikke? Bryr Han Seg ikke om at jeg elsker Ham? Er Han ikke interessert i at mennesker blir frelst? Og vi blir irritert og frustrert. Dette kan holde på i mange år. Det kan vare i 20 år. Og i denne periode ser det ikke ut til at du ”gjør en eneste ting for Gud”.

Gud har ikke kalt deg til å gjøre noe for Seg! Du er kalt til å være Guds pakt for mennesker! Noe som Gud alene kan gjøre. Du kan være døpt i vann og i Helligånden, men du er slett ikke blitt en pakt for noen i det hele tatt. Dette er redskapene som vi skulle starte vårt kristenliv med!

Når du er vasket i Jesu blod og døpt med Helligånden, er dette den autoritet du har for å kunne begynne! Begynne å tjene? Nei, begynne på å bli omdannet til Guds pakt for menneskene! Hvis Gud bruker deg litt på veien, så er det bra. Men hold ikke fast ved det. Gi slipp på det! Dette er ikke hva Gud vil gjøre for deg. Når Gud ser deg, ser Han en tjener som Han vil bruke i evigheten. Og evigheten er lang! Derfor er det at Gud kan la deg ”kaste bort” ditt liv hvor intet synes å bli gjort. Og hvis din personlighet er slik at Gud må bruke hele ditt liv for å rette på den, så kan det være at du ikke vil utrette noe synlig i hele ditt liv. For Gud er mer opptatt av å gjøre deg til Sin pakt enn å bruke deg i denne tidsepoke.

Dette er en hard kost for dem av oss som er ærgjærrige personer! For da tenker og handler vi ut ifra å ville bli en viktig og framtredende person i denne verden. Og er dine ambisjoner på det åndelige plan, vil du uvegerlig strebe etter anseelse og suksess i det åndelige rike blant kristne, ellers er ditt liv uten verdi! Hvis du er slik, vil du alltid strebe, konkurrere, være utilfreds og vanligvis skadelig i Guds rike.

Hva jeg prøver å formidle til deg er: Ikke bry deg om hva du utretter-og dette er ikke for å invitere til passivitet eller dovenskap. Det er i virkeligheten lunkenhet, hvor Gud vil spy deg ut av Sin munn. Du må være villig til praktiske tjenester, eller til ikke å gjøre noe som helst. Du må be og leve som om Gud brukte deg som den største apostel i verden, og hvor alle gjør honnør når du går forbi! Og på samme tid være tilfreds med ikke å gjøre noe!

Inntil du er slik, er du ubrukelig i Guds rike. Ganske enkelt fordi du ikke er en pakt for menneskene, men bare en åndelig ærgjærrig person. Denne type menneske ender opp med å myrde Kristus, fordi de reflekterer Satans natur som er åndelig ærgjærrig. Tro ikke at fariseerne var dårlige mennesker. De var gode mennesker. Tro ikke at Judas var en dårlig mann. Han var en god mann. Han var en pengegrisk person, men han angret. Han brukte aldri opp de 30 sølvmynter, men kastet dem fra seg inn på tempelgulvet. Et ondskapsfullt menneske ville ikke ha gjort det. Judas var én av de tolv, men han var full av pengebegjær. Det var det som var feil ved hans personlighet.

Mange ganger tror vi at vi aldri kan bli forført. Tro aldri det! Du og jeg kan bli forført! Én av de største forførelser er i området åndelig ærgjærrighet. Eller begjær etter penger sammenkoplet med åndelig ærgjærrighet.

Hva angår de lunkne kristne, dvs. de som er mer opptatt med deres familie, hus, karrière osv., så står de i fare for å bli spydd ut av Hans munn i disse dager. Vi beveger oss forbi den slags. De passer ganske enkelt ikke inn i den menighet som nå rustes til å bli en hær. De vil bli mer og mer ille til mote i våre forsamlinger, og skulle forlate oss. Jeg sier ikke dette for å være hard. Men de føler seg ikke hjemme, og passer ikke inn.

Når Guds herlighet begynner å komme tilsyne i deg og over ditt liv, da vil det bli anledning for undervisning, vekkelse og alt som godt er av Gud. Nå forbereder Han et folk som kan bli åpenbart med Jesus. ”Når Kristus, som er vårt liv, skal åpenbares, da skal vi åpenbares med Ham” (Kol.3:4). Da skal vi ikke gjemme oss i himmelen, da skal vi ikke sove i vår himmelske bolig! Da skal vi åpenbares med Ham! Når dette skjer, vil vi ikke begynne å organisere noe som helst, eller starte våre egne forsamlinger. Dette vil være mennesker hvor slike ting er avgått ved døden. De er Herrens tjenere. Dette er mennesker i hvilke Jesus lever. Og verdens mennesker vil erkjenne at de er ett med Jesus og Faderen, og de vil la seg undervise av Gud gjennom dem.

Kan du nå bedre forstå hvorfor Gud med letthet vil la deg leve hele ditt liv for å berede deg for dette-selv om dette kan innebære at du aldri vil bli en person med posisjon. Hvis du begrenser din framgang i Guds rike til denne verden, så vil du gjøre en masse feil. Hvis du oppdager ting i din personlighet, slik som streben etter posisjon, ønske om å komme fram, utålmodighet etter å nå dine mål, manipulering og manøvrering bak kulissene, gå med én gang til Gud og bli kvitt det. Hvis vi ønsker å få visjoner, nådegaver og å bli brukt, trenger vi til en tilbundsgående behandling av vår personlighet. Dette er en stor forførelse. Overgi det til Jesus og la Han behandle det og berør det aldri mer! Guds rike tilhører Herren! Guds eneste formål med deg og meg er ikke at vi skal bli noe her i verden, men å la oss omdanne til en pakt.

Den åndelige ærgjærrige elsker Jesus og ønsker å lykkes. Det er disse, og ikke de lunkne kristne, som er Antikrists mål. Han jakter nettopp etter de mest brennende og ærgjærrige kristne og vil spille på deres spesielle svakheter, f.eks. umoral, maktbegjær osv. Antikrist vil etter all sannsynlighet være en forført kristen.

Hvis du er en slik nidkjær, intens kristen som jeg har beskrevet, vær på vakt! Gud vil antakelig bruke hele ditt liv på å fullkommengjøre deg i ydmykhet og lydighet, og du vil ikke oppnå noe som helst. Bry deg ikke om det. Ditt liv vil begynne når Jesus åpenbares.

Denne åndelige ærgjærrighet har vært den viktigste årsak til splittelse i menighetene i de siste 2000 år. Jeg tilhører den! Jeg tilhører en annen! Jeg er baptist! Jeg er pinsevenn! Alt dette kommer fra den onde. Det dreier seg om ærgjærrige mennesker som ikke venter på Guds time til å bevege seg. De føler at de må gjøre det—nå! Disse er blinde, uten visjon av Jesus. Mennesker som er drevet ut fra deres egne hoder, og som stoler på deres egen dømmekraft. Dette driver Helligånden ut av forsamlingene. Kan du tenke deg et værre vitnesbyrd enn alle de forskjellige sekter og forsamlinger? Gud må hamre slikt ut av oss inntil vi ikke stoler på oss selv lenger. I stedet gir Han oss en ydmykhets ånd og deretter-det viktigste av alt-kjærlighet til de mennesker Han vil sende oss til. Det er da vi slutter med å være åndelige ledere, og vi blir tjenere! Dette kan vi ikke utvirke. Det er bare Gud som kan knuse Sine diamanter. Du vil forbli en åndelig leder inntil Gud knuser deg, og så blir du Guds tjener.

”Jeg vil gjøre deg til en pakt for folket”. Han sier ikke at Han vil gjøre deg til noe stort. Han sier: Jeg har mennesker der ute som Jeg elsker. Gud elsker verden! Det er fremdeles milliarder av mennesker som ennå aldri har hørt evangeliet om Jesus Kristus. F.eks. i India. Men hvorfor er det slik siden evangeliet kom til Sør-India i det første århundrede? Hvorfor finnes det 2000 år senere mennesker i Nord-India som aldri har hørt navnet Jesus? Det er fordi Gud er villig til at det skal være slik inntil Han har fullkommengjort Sitt folk som en pakt. Det er grunnen. Han har tillatt dette inntil Han har omdannet mennesker som kan åpenbares med Ham og være Hans pakt for menneskene. Et slikt menneske er verdt et univers! Og det er vel verdt din og min tid å la vårt liv knuses mot Herren, slik at vi ikke blir noe som mennesker kan se.

Judas’ene roper: ”For et spille!” Det er fordi de er blinde. Men kvinnen som helte parfymen fra alabasterkrukken utover Jesu hode, hun hadde et riktig perspektiv. Denne kvinne så balansen i det hele, mens Judas var bekymret over pengene som gikk til spille. Man sier: ”Se på deg, du blir ikke til noe! Ditt liv er bortkastet!” Men hvis du gjør Herrens vilje så har du tatt den rette beslutning. Om noen forstår dette eller ikke er uvesentlig. Det er bare det at Jesus ser, som betyr noe.

Takk Gud for at vi ikke skal bekymre oss i all evighet over vår egen åndelige utvikling. Det kommer et punkt hvor Gud sier: Det er for andre mennesker at Jeg gjør dette med deg, slik at du ikke skal bringe dem ditt kjød, men at du bringer dem Meg! Hvilke mennesker? Det vet jeg ikke. Spør Gud. Noen av dem kan være her i verden. Noen ganger blir mennesker utsendt i denne verden og de beveger mange mennesker. Mens det finnes mange andre, og like verdifulle, som aldri beveger noen. Dette er av liten betydning.

Se på Stefanus! Han var full av tro og kraft. Apostlene sa at de ikke ville være opptatt med de praktiske gjøremål, og de valgte bl.a. Stefanus til dette, og han var villig. Mange kristne sier: Hvorfor lot Gud dette skje? Stefanus var jo full av tro og kraft! Tenk på den tjeneste han kunne ha hatt! Gud ser ikke på ting som vi gjør. Han ser på evigheten og ser hva Stefanus skal gjøre i evigheten. Gud former oss inn i Sitt bilde. Dette er den første prioritet. Velger Han å bruke oss, er det bra! Velger Han ikke å bruke oss, er det bra! Vår side er å være årvåkne i bønn, fylt av Gud, rede til å bevege oss med Gud og gjøre hva Gud ber oss om når som helst det måtte være. Dette er meget vanskelig når vi er ærgjærrige, men la oss være tålmodige med Gud.

Menneskeheten er i et fengsel. Menighetene vil aldri kunne åpne det fengsel. De vil ha medlemmer! Medlemmer som ikke vokser, fordi de er medlemmer av menigheten og ikke innpodet i Jesu legeme! Arbeidet er sikkert utmerket, men tiden er nå inne til at Gud må få forberedt Sine tjenere. Den største vekkelse noensinne er på vei, hvor de to vitners tjeneste vil tre i kraft, den dobbelte del av Guds Ånd. Gud forbereder oss for dette. ”Jeg gir ikke noen annen Min ære” (vers 8).

Hvis du er en åndelig ærgjærrig så er fristelsen til å ta imot beundring av andre meget stor. Det er også meget tilfredsstillende, psykologisk sett. Du kan tjene ved å motta menneskers beundring og kjærlighet. Dette kan motivere deg. Dette er et stadium vi nok alle går igjennom. Men det er ikke ment av Gud å være permanent, og det er ikke tilstrekkelig motivasjon for Guds rike. Uten at vi aner det, spiller vi Gud med mennesker. Nei, denne tilbedelse og kjærlighet skulle gå til Jesus og ikke til forkynneren. Denne må ikke bry seg om han er populær eller ikke. Det er tilstrekkelig at Jesus blir tilfredsstillet, og dermed er han fri til å lede mennesker til Jesus. Johannes Døperen sa: ”Han må tilta, jeg må avta”.

(“Åndelig Ærgjærrighet”, 4220-1)