DEN LILLE REST
Innholdsfortegnelse
Et utdrag
Trumpet Ministries, Inc. Copyright © 2006 Alle rettigheter reservert
Oversettelse til norsk: Kari Klem
Når Gud utfører et dypt verk i Sitt folk, gjør Han ofte dette gjennom en liten rest—som Gideons tre hundre. Det står flere steder i Skriften at Gud bare brukte én eller to personer for å gjennomføre Sitt oppdrag.
I de siste dager vil en annen liten rest, en gruppe krigere som representerer brudens hjerte, bli brukt på en mektig måte av Herren når det gjelder dom. Disse vil vandre i hvite klær med Jesus, idet de er funnet verdige til forening med Ham.
Noen innledende spørsmål
Hva vil det si å seire, å overvinne?
Hvorfor fremtrer Kristus på forskjellig måte når det gjelder de syv menigheter i Asia?
Hvilke problemer i disse menigheter må overvinnes hvis den hellige skal kunne regjere med Kristus?
Hvilken belønning er lovet dem som overvinner disse problemer? Hva er forholdet mellom denne belønning og den første oppstandelse fra de døde?
Er det nødvendig for den kristne troende å være en seirende for å nå fram til den første oppstandelse-for å regjere med Kristus når Han kommer tilbake? Hvordan kan en disippel være sikker på at han/hun lever som én av Kristi overvinnere?
Kristus talte til menigheten i Sardes. Navnet Sardes betyr ”lille rest”.
Både i Det Gamle Testamente (GT) som i Det Nye Testamente (NT) finner vi at Gud arbeider med en liten del blant alle dem som er involvert i tilbedelse av den sanne Gud, og som bærer navnet Israel eller Kristus. Hvordan gjenkjenner vi Herrens ”lille rest”? Hvorfor er dette begrep så viktig for den kristne som ønsker å være én av Kristi seirende?
Og det skal skje: Hver den som påkaller Herrens navn, skal bli frelst. For på Sions berg og i Jerusalem skal det være en flokk som har sluppet unna, slik som Herren har sagt. Og blant de overlevende skal de være som Herren kaller. (Joel 3:5)
På samme vis er det også i den tid som nå er, blitt igjen en rest i kraft av Guds nådes utvelgelse. (Rom.11:5)
Men du har noen få navn i Sardes som ikke har sølt til klærne sine. De skal gå med Meg i hvite klær, for de er verdige til det. (Åpb.3:4)
Noen ”få navn” ut av hele menigheten!
Navnet Sardes betyr ”liten rest”, eller ”de som har unnsluppet”. Selv i Sardes fantes det en liten del av de troende som kjente Jesus og fulgte Ham.
Uttrykket ”liten rest”-de som har unnsloppet menighetenes synd og korrupsjon-anvendes i de israelske profeters skrifter, såvel som i NT. Det dreier seg om ”Elias og de 7000 som ikke har bøyd kne for Ba’al”—de som tjener Gud med et rent hjerte i en tid hvor Guds folk er kolde og frafalne.
På den tid skal Israels rest og de som er sluppet unna av Jakobs hus ikke mer bli ved å stole på ham som slo det. Men de skal trofast stole på Herren, Israels Hellige. En rest skal omvende seg, en rest av Jakob, til den veldige Gud. (Jes.10:20,21)
Og Jesaja roper ut over Israel:
Om tallet på Israels barn er som havets sand, så skal bare en rest bli frelst. (Rom.9:27)
Hva angår Elias, eller den lille rest, eller de utvalgte, sier Paulus:
På samme vis er det også i den tid som nå er, blitt igjen en rest i kraft av Guds nådes utvelgelse. (Rom.11:5)
Denne rest er de personer, hva enten de er jøder eller hedninger etter kjødet, som Gud har kalt—på samme måte som Elias. De skal være Hans representanter overfor Israel og verden forøvrig når det gjelder Hans egen person, Hans vilje, måte og evige hensikter. Hva angår de fleste av det naturlige Israel, så har Gud ”gitt dem en sløvhets ånd, øyne som ikke ser, ører som ikke hører” (Rom.11:8). Hva angår de fleste av hedningene, de som ikke er utvalgt til å være blant denne ”lille rest”, så fortsetter de å leve i åndelig uvitenhet og død.
Fra Elias’ tid og opp til vår tid har det eksistert en gudfryktig rest. Det er vår oppfattelse at denne rest vil avlegge et mektig vitnesbyrd om Kristus under Anti-Krists dager, slik det står beskrevet i Åpenbaringsbokens ellevte kapitel om de to vitner. Anti-Krist vil deretter beseire det kristne vitnesbyrd, slik at synd og opprør vil fullmodnes på jorden.
Til sist vil denne rest, eller de seirende, løftes opp for å møte Jesus i skyene mens Anti-Krist og hans følgesvenner vil måtte se på dette mektige panorama. Så snart denne rest er blitt løftet opp, vil Guds vredesskåler bli uttømt over de onde, etterfulgt av at Jesus Kristus og Hans hær av seirende, stiger ned til jorden. De vil deretter opprette Guds rike og forløse nasjonen Israel (Sak.14:3-5).
De seirende vil tjene nasjonene og være en kilde for åndelig forløsning når trengselens mørke er som værst. Legg merke til de følgende skriftsteder:
Og det skal skje: Hver den som påkaller Herrens navn, skal bli frelst. For på Sions berg og i Jerusalem skal det være en flokk som har sluppet unna, slik som Herren har sagt. (Joel 3:5)
Og slik skal hele Israel bli frelst, som det står skrevet: Fra Sion skal Befrieren komme. Han skal rydde bort ugudelighet fra Jakob. (Rom.11:26)
Vi ser derfor at den lille rest, som er Abrahams sanne ætt, de som ”holder Guds bud og har Jesu Kristi vitnesbyrd” (Åpb.12:17), er de utvalgte som vitner for det ufrelste jødiske folk og hedningene angående Guds person, Hans kjærlighet, Hans vrede, og særlig når det gjelder Hans måte å frelse og forsone alle mennesker på ved Jesus Kristus, Hans enbårne Sønn. De hellige lar alle mennesker utover hele jorden få vite at Gud har utnevnt Jesus Kristus som Frelser og Dommer for hele menneskeslekten.
Den menneske-orienterte menighet stoler ikke på Helligåndens salvelse eller Jesu Kristi person og kraft for å fullføre sin målsetning. Den menneske-orienterte menighet setter sin lit til menneskelig visdom, menneskelig energi og arbeidssomhet, menneskelige talenter, penger og underholdning for å bygge seg selv opp. En slik organisasjon kan i menneskers øyne ha et godt renommé, men er død i Guds øyne.
Krigsropet til den lille rest, de som tilhører Elias-Elisa-flokken, er: ”Ikke ved makt og ikke ved kraft, men ved Min Ånd, sier Herren, hærskarenes Gud” (Sak.4:6). Dette er også krigsropet til de to vitner, for de er ”de to oljetrær og de to lysestaker som står for jordens Herre” (Åpb.11:4, som refererer til Sak.4).
Skriften gir et klart bilde av kontrasten mellom den salvede, bedende rest og de travle, religiøse mennesker i de populære menighetene. Dette bilde har å gjøre med to mennesker, nemlig Simeon og Anna, som står omtalt i Lukas’ evangelium.
Da Marias’ renselsesdager ifølge Moseloven var til ende, brakte hun og Josef det lille Jesus-barnet inn i templet i Jerusalem for å fremstille Ham for Herren (Luk.2:22).
Herodes’ tempel i Jerusalem var et kostbart og storslått byggverk. Israels mest innflytelsesrike mennesker var forsamlet her. Prestene, de skriftlærdeog fariseerne, drøftet politiske spørsmål og nasjonens problemer forøvrig. Penger var i omløp, og den yngre generasjon som studerte hos ledende rabbinere, utvekslet viktige kontakter med henblikk på én dag å kunne nå fram til topp-postene i Israel.
Slik er det også i Sardes-menighetene.
Midt oppe i all denne hektiske aktivitet kom så Josef og Maria fra Nasaret med det inkarnerte Guds Ord i armene.
Men ingen blant folket vendte om til Ham. Ingen av dem tilba. Prestene, de skriftlærde og fariseerne fortsatte med deres aktiviteter.
Hvorfor kunne de ikke få øye på Kristus? Hvorfor ville de ikke stoppe deres religiøse anstrengelser og tilbe Gud som nå var iblant Sitt folk?
De hverken så Gud eller kunne gjøre Hans gjerninger fordi de anvendte menneskelige anstrengelser fremfor å stole på Gud og be.
Det var imidlertid en mann og en kvinne i Israel, en liten rest blant Israels tusener, som ba og som hadde Guds salvelse over deres liv. Disse to hadde ”unnsluppet” den religiøse Babylons åndelige blindhet.
Simeon var ”en rettferdig og gudfryktig” mann. Han var en bønnens mann som lengtet etter Kristi komme.
Det var åpenbart for ham av Den Hellige Ånd at han ikke skulle se døden før han hadde sett Herrens Messias. (Luk.2:26)
Simeon ble ledet av Helligånden inn i templet nettopp da Maria og Josef kom dit med Jesus-barnet.
Så tok Simeon Jesus i sine armer og begynte å profetere om den guddommelige herlighet som lå rett forut for hedningene og for nasjonen Israel.
I det øyeblikk kom Anna inn. Anna var en profetinne, en bønnens kvinne. Hun gjenkjente også sin Kristus og profeterte om den forløsning Han ville bringe.
Enkelte ganger når Herren sier at noen få vil vandre med Ham i hvitt, mener Han bare to eller tre.
Hvor forferdelig om vi skulle være blant dem som tilbringer våre liv med religiøse aktiviteter og vil få oppleve at Gud går oss forbi!
Hvorledes kan vi unngå at noe slikt hender med oss? Ved årvåken bønn. Ved å stole mer på Helligåndens ledelse og istandsettelse enn på menneskelig hjelp. Ved å opphøye Kristus i menigheten og tilbe Ham mer enn å fylle gudstjenestene med aktiviteter som er frembåret ved menneskelig dyktighet og menneskelige talenter.
Hvorledes oppdager vi denne lille rest? Hvorledes kan en troende være sikker på å tilhøre denne rest? Være én av Hans seirende?
Hvis vi har vært involvert i Sardes-lignende aktiviteter, må vi ”holde fast og omvende oss”. Vi må fortsette trofast med alle slags gode gjerninger, men omvende oss fra å anvende menneskelige talenter i forsøket på å bygge Guds rike.
Det var en liten rest i Sardes. Det fantes troende der som bare så hen til Helligånden for Guds rikes utbredelse. De var blant Elias-Elisa-folket—de som lever i Guds Ånds salvelse, selv i ”Akabs og Jesabels dager”.
Man du har noen få navn i Sardes som ikke har sølt til klærne sine. De skal gå med Meg i hvite klær, for de er verdige til det. (Åpb.3:4)
Den tanke at det seirende liv i Kristus fører en troende fram til en tilstand av verdighet, er nok ny for oss, fordi forkynnelsen om ”nåde” har vært så ekstrem. Tanken om å være verdig til å vandre med Kristus i hvitt finnes i de ny-testamentlige skrifter. Vi må finnes ”verdige til Guds rike” (2. Tess.1:5). Vi må vandre ”verdig for Herren” (Kol.1:10).
Det fantes en liten rest i Sardes, noen få, som ikke hadde ”sølt til sine klær”. Våre ”klær” er våre handlinger, våre ord, våre motiver, våre tanker og vår fantasi. Den troende som bærer ”tilsølte klær” er den som er uren i handlinger, ord, motiver, tanker og fantasi.
Vi tilsøler våre klær med hat, ondskap, sjalusi, lyst, utilgivenhet, utålmodighet, vantro, selvsentrerthet, fyll og festing, tåpelig atferd, begjær, usannhet, det okkulte, vold og vrede.
Hva skal vi så gjøre når vi blir tilsølte? Hvorledes bevarer de seirende sine klær hvite mens de vandrer i denne verden som er full av urenhet og ondskap?
For det første må vi bekjenne våre synder. Vi må si til Gud: ”Jeg løy i dag, jeg stjal noe, jeg talte i sinne, jeg var full av lyst i min tankeverden, jeg kan ikke tilgi han eller henne, jeg er avhengig av alkohol eller sigaretter, jeg spises opp innvendig av sjalusi og misunnelse, jeg er full av sinne og hat og kan ikke kontrollere meg selv. Jeg er selvisk og selvsentrert i alt hva jeg foretar meg.”
Vi må bekjenne synd som synd. Vi må ikke fare lett over vår atferd for å beskytte vår stolthet. Vi må bekjenne slik atferd som syndig, som værende av Satan, og uverdig for Guds rike.
For å kunne vaske våre klær i Lammets blod, må vi med besluttsomhet og kraft én gang for alle, se i øynene at det vi gjør, sier og tenker virkelig er synd, og ikke en undskyldelig svakhet som Gud ser igjennom fingrene med.
For det andre må vi omvende oss fra våre synder. Når vi har erklært dem som uverdige for Guds rike, må vi beslutte med Herrens hjelp aldri mer å praktisere slike handlinger, ord eller tanker.
For det tredje må vi helt og fullt tro på Guds løfte om at ”når vi bekjenner våre synder, er Guds løfte om at ”når vi bekjenner våre synder, er Han trofast og rettferdig, så Han forlater oss syndene og renser oss fra all urettferdighet” (1. Joh.1:9).
Til sist, når den samme fristelse møter oss, må vi overgi oss tilGud og motstå djevelen. Da vil djevelen fly fra oss (Jak.4:7).
Bekjennelse, omvendelse, tro og motstand—dette er Skriftens fire midler til å vaske våre klær og gjøre dem hvite i Lammets blod. Hver eneste én av Kristi seirende holder sine klær rene ved å vaske dem regelmessig i Lammets blod. Han seirer ved Lammets blod.
Hvis vi holder oss ”hvite” ved Lammets blod, er vi verdige til å vandre med Kristus. Hvis vi ikke motstår synd ved den Guds nåde som Han har gitt oss gjennom Kristus, er vi ikke verdige til å vandre med Kristus.
Den første belønning til den seirende i Sardes er at han eller hun vil bli ”kledt i hvite klær”. Å bli kledt i hvite klær er en del av oppstandelsen fra de døde som Paulus søkte å nå fram til (Fil.3:11).
Den som seirer skal på samme vis bli kledt i hvite klær. Jeg skal så visst ikke utslette hans navn av livets bok, og Jeg vil kjennes ved hans navn for Min Far og for Hans engler. (Åpb.3:5)
De hvite klær som vi skal bli ikledd ved Jesu tilsynekomst er kraften til å kunne leve rettferdig. Legg merke til følgende vers:
Det er henne gitt å kle seg i rent og skinnende fint lin. For det fine lin er de helliges rettferdige gjerninger. (Åpb.19:8)
Det tales her om rettferdighet i tanke, ord og handling som er et resultat av at vi er i Kristus.
Paulus søkte etter kraften til å leve rettferdig:
Jeg elendige menneske! Hvem skal fri meg fra dette dødens legeme! (Rom.7:24)
Jesus Kristus har lovet oss kraft til å leve rettferdig:
Salige er de som hungrer og tørster etter rettferdigheten, for de skal mettes. (Matt.5:6)
De hvite klær i Åpb.19:8 er et viktig element i oppstandelsen fra de døde på Herrens dag. Når vi ved Helligåndens hjelp døder det fysiske legemes gjerninger, blir en drakt i hvitt lin gjort i stand i himmelen. Denne drakt i hvitt lin er kraften til å leve rettferdig. Når Jesus kommer tilbake vil vi bli ikledd denne drakt. Denne rettferdighets kappe er frelsens drakt.
Jeg vil glede meg i Herren, min sjel skal fryde seg i min Gud. For Han har kledd meg i frelsens drakt, i rettferdighetens kappe har Han svøpt meg—lik brudgommen, som setter på seg en lue prektig som prestens, og lik bruden, som pryder seg med sine smykker. (Jes.61:10)
Hver gang vi ved Helligånden seirer over fristelser, eller går seirende gjennom forskjellige prøvelser, blir vår rettferdighets kappe mer og mer skinnende. Når denne kappe er fullendt, vil den oppbevares for oss i himmelen, slik at vi kan få den ved Jesu tilbakekomst.
På den dag vil den hellige være kledt i sin rettferdighet og synderen i sin synd (2. Kor.5:10). Vi vil høste hva vi har sådd.
Vår oppstandelse fra de døde skapes i oss og i himmelen samtidig. Vi vil bli ikledd våre gjerninger. Her ser vi den himmelske Dommers fullkomne rettferdighet.
Det er en vesentlig side ved Herrens tilsynekomst som vi ikke må glemme. Hans komme vil ikke resultere hovedsakelig i en forandring av hva vi er, men vil bli en åpenbaring av hva vi er blitt under vårt disippelskap på jorden.
Nåtidig undervisning sier: ”Kristus kom bare for å tilgi oss våre synder. Hvis vi får tilgivelse, vil vi komme i himmelen når vi dør. I himmelen vil vi bli forvandlet slik at vi ikke kan synde, og dessuten være i omgivelser hvor det er umulig å synde”. Denne undervisning er ikke skriftmessig.
Den andre belønning for de seirende i Sardes-menigheten er at de ikke vil få deres navn utslettet av livets bok (Åpb.3:5).
Hvis vi som tror på Jesus Kristus imøtegår vår kjødelige naturs krav, verden og Satan, og dessuten deltar i et menneske-orientert kirkeprogram som ikke har sitt utspring og drives av Guds Hellige Ånd, er den mulighet tilstede at vi vil kunne slettes ut av livets bok—i sannhet en grufull mulighet.
Så snart vi beslutter oss for å være blant den lille rest, være én blant de troende som presser fram i Guds Ånd, mens mesteparten av menighetsforsamlingen lever og arbeider i kjødet, da vil Herren hjelpe oss ved hver dag å styrke vår evne til å gå videre i gudsfrykt og å avstå fra synd og opprør. Sluttresultatet ved å vandre med Kristus er at vårt navn i all evighet vil være innskrevet i livets bok hos Lammet.
Sannelig, det er en belønning å få når vi søker Herren. Det er en belønning for rettferdig livsførsel. Vi blir belønnet ut fra våre gjerninger, og vi skal høste når Jesus kommer, hva vi nå sår.
Den tredje belønning som er lovet de seirende i Sardes er at Jesus Kristus vil kjennes ved deres navn overfor Faderen og de hellige engler.
Den lille rest er uopphørlig et vitnesbyrd om Guds person og Kristus-Hans måte, Hans vilje, Hans kjærlighet og Hans vrede. Den menighet som ligner Sardes-menigheten, gir ikke et klart vitnesbyrd, hverken i ord eller i gjerning, om Kristi person eller Hans måte og vilje, eller om sannheten angående Hans kjærlighet og Hans vrede.
I en menneske-orientert menighet skammer man seg, eller er forlegen, når Helligånden manifesterer Seg, og Jesus Kristus er tilstede. I stedet er det en tendens til å opphøye Kristus i det abstrakte—fortidens og fremtidens Kristus—og å fremheve talentfulle menn og kvinner. Menneskene søker den herlighet som kommer fra andre mennesker enn det bifall som kommer fra Gud Alene.
Kristus kjenner hver seirende ved navn. Legg merke til at Jesus sier: ”Du har noen få navn i Sardes”. Fordi Jesu navn er det skjønneste av alle navn på jord for enhver sann kristen, blir navnet til enhver sann kristen på samme måte dyrebart for Jesus i det himmelske.
Kristus vil aldri tillate at navnet til én av Hans hellige blir slettet ut av Livets bok. I stedet vil navnet på hver seirende bli uttalt fremfor Guds trone og Hans veldige engler.
Faderen, den allmektige Gud, legger nøye merke til hvert navn som blir nevnt i Hans nærvær. Guds oppmerksomhet blir dratt mot disse individuelle hellige, fordi han eller hun har oppløftet Guds elskede Sønns navn midt iblant mennesker som søker deres egen velferd, og som synes det er latterlig å legge tilside deres egne interesser for å kunne opphøye Jesus.
Den seirende, som er blitt nevnt i den guddommelige rettssal, er godt på vei til å bli en søyle i Guds tempel, til å sitte sammen med Jesus på Hans trone.
De hellige engler som utfører Guds vilje, tar særskilt notis av hvert navn som Jesus Kristus bekjenner innfor Guds allmektige nærvær, fordi englene er ånder som tjener dem som skal arve frelse. De har fått i oppdrag å ta vare på Guds sønner og døtre.
Jeg vitner for Gud og for Kristus Jesus og de utvalgte engler: Ta vare på dette uten fordom og uten å handle partisk. (1 Tim.5:21)
De utvalgte engler legger nøye merke til alt som skjer på jorden. De kjenner navnene på Kristi seirende hellige. Men alle de som velger å tilbe og tjene Anti-Krist vil bli pint med ild og svovel i de hellige englers nærvær (Åpb.14:10).
Hva angår Guds rike er den periode vi nå lever i kanskje den viktigste av alle, fordi det later til at Herren på en særskilt måte er ute etter å forme førstegrøden av brudeskaren. Slik vi forstår Skriften, er menigheten Lammets brud. Guds utvalgte, dvs. jødene først og dernest hedningene, er menigheten, Kristi legeme.
Det finnes mange skriftsteder og forbilder, både i NT som i GT, som antyder at det vil være en førstegrøde av menigheten, en Gideons hær. Førstegrøden står på Sions berg, for å si det slik. Det er vår oppfattelse at det er denne førstegrøde, og ikke hele bruden, som vil komme tilbake sammen med Herren:
Og jeg så, og se: Lammet sto på Sions berg. Sammen med det var de hundre og førtifiretusen, som hadde Lammets navn og dets Fars navn skrevet på sine panner. (Åpb.14:1)
Den lille rest som kalles ut i dag vil Gud la gå gjennom meget intens behandling. Hver del av deres personlighet vil bli testet igjen og igjen etterhvert som Gud dømmer dem. De vil bli brakt til randen av desperasjon når Guds Ånd avdekker hvert spor av kjødelige lyster, hvert spor av kjærlighet til verdenssystemet og hvert spor av ønske om prestisje.
De som følger Herren gjennom ørkenen av dom og lar Gud såre dem og deretter læge dem, vil komme ut av ilden som nye skapninger. De vil være levende døde mennesker, idet alt hva de er, vil ha gjennomgått død og oppstandelse. Resten av de utvalgte vil være med på det sedvanlige arbeid når det gjelder frelse: evangelisering, dåp av troende, hjelp for dem som søker å bli født påny og bli døpt i Helligånden, og oppmuntring til å innvie seg fullt og helt til Herren.
Religiøse mennesker vil bli desperate i våre dager. Den lille rest som Herren har utvalgt vil komme til å kjenne Jesus Kristus. De vil stadig vokse i Herrens styrke, og Hans herlighet vil strømme gjennom dem.
Du kan være blant Kristi seirende hellige. Se hen til Jesus og be Ham om å gjøre deg til en seirende. Han vil høre deg, og fjerne alle dine lenker og fylle deg med kjærlighet, glede og fred.
(“Den Lille Rest”, 4217-1)