GUDS RIKES KOMME

Trumpet Ministries, Inc. Copyright © 2009 Alle rettigheter reservert
Oversettelse til norsk: Kari Klem
Alle skriftsteder er tatt fra ”Bibelen—Den Hellige Skrift” 1988

Jesus Kristus etablerte ikke sitt kongedømme på jorden ved sitt første komme. Årsaken var at det på det tidspunkt ikke fantes modne hellige som var opptrent i åndelig krigføring. Én av de viktigste hensikter med de forløpne to tusen år har vært å utvikle en slik moden hær. En hær som har nådd fram til målet for Jesu Kristi fylde. Det er nødvendig med et sterkt folk i hvem og med hvem Gud i Kristus kan drive all synd og lovløshet fra jorden.


GUDS RIKES KOMME

Både Johannes Døperen og Jesus bebudet Guds rikes komme til jorden:

I de dager sto døperen Johannes fram og forkynte i Judeas ørken og sa: Omvend dere; for Himlenes rike er kommet nær! (Matt.3:1,2)
Fra den tid begynte Jesus å forkynne og si: Omvend dere; for Himlenes rike er kommet nær! (Matt.4:17)

Guds rike (Himlenes rike) er Guds herredømme i Kristus i og med de hellige. Dette herredømme vil komme ned fra himmelen til jorden ved Jesu Kristi parousia (nærvær; nærhet; komme). Alle jordens nasjoner vil bli regjert av Gud i Kristus i og med de hellige.

Guds rike vil innsettes på jorden ved en invasjon fra himmelen, fordi menneskeheten, med enkelte unntakelser, nekter å ville adlyde Gud. Tilstrekkelig kraft vil bli utøvet for å bringe nasjonene inn under Gud og Hans Kristus. Det finnes ingen makt som vil kunne motsette seg Gud når tiden er inne for å etablere Guds rike på jorden.

Skriften illustrerer Guds rikes komme til jorden. Her følger noen av de mest kjente skriftsteder:

Foran dem skjelver jorden, og himmelen rister. Sol og måne sortner og stjernene slutter å skinne. Herren lar sin røst høre foran sin fylking. For hans hær er veldig stor, og sterk er den som fullbyrder Hans ord. Stor og forferdelig er Herrens dag—hvem kan utholde den? (Joel 2:10,11)
Se, Herrens dag kommer, fryktelig og full av harme og brennende vrede, for å legge jorden øde og utrydde synderne fra den. For himmelens stjerner og dens strålende stjernebilder skal ikke la sitt lys skinne. Solen er mørk når den går opp, og månen skinner ikke. (Es.13:9,10)
Sol og måne står stille i sin bolig for lyset avDine piler, som farer fram, for glansen av Ditt lynende spyd. I harme skrider du fram over jorden, i vrede trår du folkene ned. (Hab.3:11,12)

Legg merke til hvor likt innholdet er i de ovennevnte skriftsteder.

I Det Nye Testamente (NT) står det:

Og jeg så himmelen åpnet—og se: En hvit hest. Og Han som sitter på den, heter Trofast og Sannferdig, og Han dømmer og strider med rettferdighet. Hans øyne er som ildslue. På Hans hode er det mange kroner. Han har en innskrift med et navn som ingen kjenner uten Han selv. Han er iført en kledning som er dyppet i blod, og Hans navn er Guds Ord. Hærene i himmelen fulgte Ham på hvite hester, kledd i fint lin, hvitt og rent. (Åpb.19:11-14)

Vi ser i disse og lignende skriftsteder den militante side av Guds rikes komme til jorden—dvs. Jesu Kristi og de helliges parousia:

De fromme skal fryde seg i herlighet. De skal juble på sitt leie. Lovsang for Gud er i deres munn og et tveegget sverd i deres hånd, for å fullbyrde hevn over hedningene, straff over folkene. (Salme 149:5-7)
Foran dem fortærer ild, etter dem brenner flammen. Som Edens hage er landet foran dem, bakom er det en øde ørken. Ingen slipper unna dem. (Joel 2:3)

Noen vil kanskje protestere og si at ovennevnte vers taler om gresshopper. Men når vi ser nøyere på hele kapitlet sies det ting som ikke bare, eller hovedsakelig, kan ha med gresshopper å gjøre.

De kommer fra et land langt borte, fra himmelens ende, Herren og Hans vredes redskaper, for å ødelegge hele jorden. (Es.13:5)
Du drar ut til frelse for Ditt folk, til frelse for Ditt folk, til frelse for Din salvede. Du knuser taket på den ugudeliges hus. Du avdekker grunnvollen like til halsen. (Hab.3:13)
Da skal dere tråkke ned de ugudelige. De skal være som aske under fotsålene deres på den dag Jeg skaper, sier Herren, hærskarenes Gud. (Mal.4:3)
Disse var det også Enok, den sjuende fra Adam profeterte om da han sa: Se, Herren kommer med Sine ti tusener hellige for å holde dom over alle, og straffe alle ugudelige for alle de ugudelige gjerninger de har gjort, og for alle de hårde ord som de har talt mot Ham, de ugudelige syndere. (Judas 1:14,15)

Én side som vi ønsker å understreke er de helliges medvirken i å opprette Guds rike på jorden. Forutsetningen for dette er åndelig modenhet hos dem som er med. Herrens dag, Guds rikes komme til jorden, er basert på de helliges komme og tjeneste som er blitt sterke i Jesus Kristus. Det dreier seg om Jesu Kristi parousia fra himmelen:

  • … et tveegget sverd i deres hånd, … (Salme 149:6)
  • Derfor vil Jeg gi Ham de mange til del, og sterke skal Han få til bytte, …(Es.53:12)
  • … et stort og mektig folk… (Joel 2:2)
  • … vente på at Han drar opp mot folket, Han som skal angripe det. (Hab.3:16)
  • Da skal dere tråkke ned de ugudelige… (Mal.4:3)
  • Men fredens Gud skal i hast knuse Satan under deres føtter…(Rom.16:20)
  • … Se, Herren kommer med Sine ti tusener hellige. (Judas 1:14)
  • De har seiret over ham… (Åpb.12:11)
  • Salig og hellig er den som har del i den første oppstandelse…(Åpb.20:6)
  • Hærene i himmelen fulgte Ham på hvite hester, …(Åpb.19:14)

Årsaken til at Jesus Kristus ikke opprettet Sitt rike på jorden ved Sitt første komme, er at det ikke fantes modne krigførende hellige. Én av hovedårsakene til 2000 års kristendom har vært å skulle utvikle et legeme av modne kristne-et legeme som er fylt med Jesu Kristi fylde.

Det må finnes et sterkt folk i og med hvilke Gud i Jesus Kristus kan drive vekk fra jorden all synd og lovløshet. Tiden vi lever i nå er spesielt rettet mot dannelsen av ”mektige menn”. Mange som er sist i tid, vil være de første i Guds rike.

Belønningen som er tilgjengelig i dag er enorm. Løftet om å få sitte med Jesus på Hans trone er gitt til de seirende hellige i Laodikea-menigheten, dvs. endetidens hellige. En uhyre mørk tid er ved å være over oss, og det er nettopp i denne periode av satanisk forførelse og undertrykkelse at de største muligheter vil være tilgjengelig for dem som følger Jesus med et rent hjerte.

Noen av karakteregenskapene til de invaderende hellige fremkommer i det andre kapitlet i Joels bok:

  • … som ryttere løper de avsted. (Joel 2:4)
  • … som et sterkt folk rustet til krig. (Joel 2:5)
  • Folkeslag skjelver for det; alle ansikter blir blussende røde. (Joel 2:6)
  • Som helter løper de avsted, som krigsmenn stiger de opp på murene; de drar fram hver sin vei og bøyer ikke av fra sine stier. (Joel 2:7)
  • De trenger ikke hverandre til side; de går fram hver på sin egen vei; mellom kastespyd styrter de fram og stanser ikke i sitt løp. (Joel 2:8)

Legg merke til den åndelige styrke og disiplinen som er skissert her. Når vi ser svakheten, og mangel på disiplinert lydighet mot Gud hos mange kristne, forstår vi at enorme forandringer blandt de kristne vil måtte skje i løpet av de nærmeste år. I henhold til Skriften vil det skje et stort frafall fra troen hos de fleste troende, og levningen som blir tilbake vil bli renset gjennom ild (Matt.24:12; Sak.13:8,9).

Jesu Kristi hær må formes hvis Guds rike skal komme til jorden.

Leseren vil komme til å oppleve store prøvelser. Disse er ment å skulle utvikle åndelig styrke og disiplin som vil være nødvendig for total seier over fienden på Herrens dag. Hver og én av oss må utøve årvåkenhet i bønn hvis vi skal unnslippe Anti-Krists forførelser og forfølgelser, og til sist stå seirende i Menneskesønnens nærvær.

Kristenhetens åndelige nivå, slik det nå kommer til uttrykk i verdens rike nasjoner, er ikke på langt nær tilstrekkelig for den del av Guds rikes utvikling som finner sted nå. De kristne som har til hensikt å fortsette å leve i seier må være forberedt på å bli strukket og bøyet av Herren. Denne prosess vil kreve stor tålmodighet og tillit hos den innviede hellige. Resten av dem som kaller seg selv ”kristne” vil bli kastet omkring på gulvet.

Når vil vi som kristne bli et ”sterkt folk rustet til krig”, som ”drar fram hver på sin egen vei” og ikke bøyer av?

Vi skal ikke vente på Harmageddon-slaget før vi tillater Herren å utvikle styrke og disiplin i oss. Det er dumdristig å innta denne holdning, å ødsle bort vår tid nå og forvente at Gud skal gjøre store ting i oss i fremtiden.

En lammende og ødeleggende oppfattelse som gjennomtrenger de kristne menigheter er at etter at den troende dør, vil han bli en åndelig kjempe, en Jesu Kristi soldat! Sannheten er at hva vi er, det er vi, hva enten vi lever på jorden i et fysisk legeme eller lever med Kristus i det åndelige område. Vår fysiske død vil ikke gjøre oss åndelig sterke eller lydige overfor Gud. Hva vi, med Jesu Kristi hjelp blir nå, er hva vi vil være etter at vi dør, og hva vi vil være på Herrens dag.

Det er nå—midt i våre nåværende problemer og prøvelser—at åndelig styrke og disiplin må bli skapt i oss. Hvis vi ønsker å være blant ”ørnene” ved ”åtselet”—dvs. det slaktede Lam-når Han trår fram på himmelens skyer, forutsetter det at vi må leve ved Hans legeme og blod og ikke etter kjødets og sjelens lyster og forestillinger.

Krigerne i det kommende kongedømme har allerede dødd til seg selv, og lever nå ved Jesu Kristi legemes og blods styrke og visdom. Når de faller på sverdet, dvs. Guds Ords dom, vil de ikke bli såret (Joel 2:8).

Vi marsjerere hver i vår rekke og lærer å følge Hærføreren, Jesus Kristus.

De troende som oppholder seg i avgjørelsens dal vil bli tvunget til å klatre opp av dalen på den ene eller annen side—mot Satan eller mot Jesus. Herrens vei må bli gjort rett før Han kommer. De lunkne vil ikke kunne klare å bli stående i mørkets time som allerede nå er ved å være over oss.

Det er i dag at vi må finne vår plass i Kristi legeme, i Herrens hær. I morgen er det for sent. Når vi dør er det for sent. Velsignet og hellig er den som får del i den første oppstandelse. Det er Jesu Kristi neste komme til jorden.

Herren kommer til dem som ser hen til Ham. Han kommer i den åndelige fullbyrdelse av basunfesten (3. Mos.23:24; Joh.14:18-23). Nå er tiden inne for Jesu Kristi legeme til å omvende seg og bli renset. De som ikke hører og besvarer Kristi kall nå, må ikke regne med å kunne være sammen med Ham på Herrens dag. De er muligvis ikke klar over at de fremdeles gjør opprør mot Hans absolutte herredømme—enda de bekjenner tro på Jesus.

Mange ønsker at Jesus skal være deres Frelser, men de ønsker ikke Hans personlige og fullstendige herredømme over hele deres personlighet. Det er umulig med en halvhjertet innvielse å kunne delta med Kristus i å opprette Hans kongedømme på jorden.

La oss undersøke hvordan Joel, kapitel 2 og lignende skriftsteder i Det Gamle Testamente (GT), henger sammen med slike kjente skriftsteder som Matteus, kapitel 24 og Paulus’ første brev til tessalonikerne, kapitel 4. Det er visse uttrykk og fakta i Skriften som er de samme både i GTs og Det Nye Testamentes (NTs) beskrivelse av Kristi dag:

  • ”Tyven”
  • Rystelsen av himlene
  • Tegnene i solen, månen og stjernene
  • Herrens ”røst”
  • Uttrykket ”Herrens dag”
  • Det krigeriske aspekt ved Kristi dag

”Tyven”. Joel, kapitel 2 erklærer at Herrens hær skal ”gå inn gjennom vinduene som tyver” (Joel 2:9).

Jesus sa at Han vil komme som en tyv (Matt.24:43).

Paulus advarer om at Herrens dag vil komme som en ”tyv om natten” (1. Tess.5:2).

Rystelsen av himlene. Joel sier ”himlene skal ryste” (Joel 2:10).

Jesus profeterte at ved Hans tilbakekomst, ved Hans nærvær, skal ”himmelens krefter rokkes” (Matt.24:29).

Tegnene i solen, månen og stjernene. Joel taler om formørkelse av solen, månen og stjernene (Joel 2:10).

Esaias talte om at ”himmelens stjerner og dens strålende stjernebilleder skal ikke la sitt lys skinne; solen er mørk når den går opp, og månen skinner ikke” (Es.13:10).

Habakkuk erklærer at ”Sol og måne trer inn i sin bolig for lyset av Dine piler” (Hab.3:11).

Jesus Kristus antydet at solens og månens formørkelse, og stjernene som faller ned fra himmelen, er tegnet på Hans tilbakekomst (Matt.24:29). Det er ikke sannsynlig at mer enn én slik anledning med så ekstraordinære tegn vil bli gitt. På denne måte ser vi at Joel 2 henger sammen med Matt.24.

Nåtidens lærere og forkynnere henviser til 1. Tess.4 som et hemmelig komme, et komme hvor Jesus Kristus vil ”rykke bort sin brud” før Hans historiske komme, før Anti-Kristus fremtreden og den store trengsel.

Vi vet at det historiske komme i Matt.24 vil finne sted ”umiddelbart etter disse dagers trengsel”, dvs. umiddelbart etter den store trengsel (Matt.24:29).

Hvis vi ser sammenhengen mellom Matt.24 og 1. Tess.4, så kan vi påvise at læren om at de troende i Kristus vil bli rykket bort til himmelen før trengselen ikke har grunnlag i Skriften.

Forbindelsen mellom Matt.24 og 1. Tess.4 er det greske ord parousia. Parousia blir ofte oversatt ”komme”, men kan bli oversatt ”nærvær”. Vi venter på Herrens nærvær, i den betydning at Han nok en gang trer fram på jorden for menneskeheten.

Ordet for ”komme” i Matt.24 er parousia (vers 3, 27, 37, 39).

Det samme ord parousia blir benyttet av Paulus i 1. Tess.2:19; 3:13; 4:155 og 5:23. Det er lite sannsynlig at Helligånden ville lede Jesus og Paulus til å bruke det samme ord for

komme, hvis forskjellige tilsynekomster var ment. Dette faktum, sammen med de andre vi har nevnt, synes å antyde at Paulus’ lære om en spesiell hemmelig ”bortrykkelse” i 1. Tess.4 er feilaktig.

Herrens røst. Joel fremholder at ”Herren lar Sin røst høre foran sin fylking” (Joel 2:11).

Paulus erklærer at Herren selv skal ”komme ned fra himmelen med et bydende rop, med overengels røst” (1. Tess.4:16).

Uttrykket ”Herrens dag”. Det finnes bare én Herrens dag.

Joel refererer til ”Herrens dag” (Joel 2:11).

Paulus, som åpenbart refererer til parousia, som han nettopp har beskrevet, kaller det ”Herrens dag” (1. Tess.5:2).

Det krigeriske aspekt ved Kristi dag. Joels annet kapitel presenterer Herrens dag som et angrep, en invasjon av Kristi hær.

Presenterer apostelen Paulus i 1. Tess.4 parousia som en hemmelig, usynlig tilbaketrekking av de troende, eller antyder hans språkbruk et angrep, en invasjon av jorden av Kristi hær? Hva mener du?

For Herren selv skal komme ned fra himmelen med et bydende rop!

Med overengels røst!

Og med Guds basun!

Det ville ikke være noen grunn for Herren å rope hvis det dreier seg om en hemmelig tilbaketrekking av Hans folk fra jordens farer. I tidligere tider ropte krigerne når de angrep, og ikke når de trakk seg tilbake. Når de måtte trekke seg tilbake, gjorde de det stillferdig og skamfullt.

Den ovennevnte beskrivelse henviser i ethvert fall ikke til en hemmelig tilbaketrekking av de hellige. I stedet taler den om et opprop for samling i luften av Kristi hær som forberedelse for Kristus, Hode og legeme, til å stige ned på Oljeberget. Fra Oljeberget vil Herrens krigere angripe nasjonene som har omringet Jerusalem. Harmageddon-slaget, Kristus mot Anti-Krist, vil bli utkjempet. Deretter vil Davids Sønn bli kronet til Konge i Jerusalem.

Vi forstår herav at Guds rike vil bli installert på jorden med vold. Den åndelige dimensjon av Guds rike er Kristus i de hellige. Den materielle dimensjon av riket er nasjonen Israel og byen Jerusalem. Guds rikes komme er den åndelige dimensjons inntreden i den materielle dimensjon, inntil den materielle dimensjon blir fylt med Guds rikes uforgjengelige evige liv.

Så snart som Kristus blir kronet Konge i Jerusalem, vil Hans hellige bevege seg utover hele jorden og befale hvert kne å bøye seg for Herren. Demonene vil bli kastet ut av hver person og ut av jorden. De som nekter å bøye kne for Jesus Kristus vil bli knust. De vil bli kastet inn i det område som er beredt for de onde.

Deretter vil hele jorden bryte ut i sang. Glede vil fylle universet. Herrens herlighet vil dekke jorden som vannene dekker havet. Dette er det messianske rike—det som jødene venter på.

Noen underviser i dag om at de kristne vil fortsette med å gjøre godt inntil Guds rike er opprettet på jorden. Dette er ikke skriftmessig. Guds rike vil bli etablert plutselig og med vold, og fullstendig overmanne de onde i ett øyeblikk.

Fordi mange hedninger er kommet inn i Kristi legeme, er den oppfattelse oppstått at den kristne menighet er hedensk. At for å bli kristen, må en jøde bli hedning. Dette er en forferdelig villfarelse i kristen tankegang.

Vi har to tankebygninger som sirkulerer i dag, og begge inneholder villfarelse.

Den ene går ut på at den kristne hedninge-menighet er det sanne Israel, og at Gud er ferdig med Israel etter kjødet.

Den andre går ut på at det sanne Israel, det Israel som er nevnt hos profetene i GT, består av jødene etter kjødet. Der hvor ”Israel” er nevnt i GT (formodes det) er teksten ment å skulle være for jøder etter kjødet. Dette innebærer at man avskjærer størstedelen av Skriften fra de kristne. Man utelukker hedningene fra å høre med til de utvalgte, fra Guds rike, og etterlater de hedninge-kristne uten å gi dem et skriftlig grunnlag for deres bestemmelse i Gud.

Den sanne jøde er den som er blitt født på ny av Jesus Kristus. Omskjærelsen er av hjertet. Det jordiske Jerusalem er ”Hagar”, mens det himmelske Jerusalem er ”Sara”—vår mor (Gal.4:25,26).

Det finnes bare én sann Abrahams ætt etter løfte. Den ætt er Jesus Kristus og alle dem som har del i Jesus Kristus. Det finnes ingen annen Abrahams ætt som vil arve Guds rike. Den troende som går vekk fra denne posisjon, går stikk imot hva apostelen Paulus skriver.

Paulus, som var jøde, talte inspirert av Jesus ved Helligånden. Paulus’ skrifter er like så bindende for menigheten som de inspirerte uttalelser av de hebraiske profeter. Paulus’ skrifter hører med i Bibelen. De er inspirert av Gud.

Men det er sant at Israel etter kjødet er elsket av Gud på grunn av Abraham, Isak og Jakob. Guds rike har en jordisk og materiell bestanddel. Den bestanddel vil alltid være nasjonen Israel. Lammets brud vil alltid være Jerusalem. Å gå vekk fra denne forståelse er å gå vekk fra profetene og å kaste seg ut i et hav av gjettverk.

Hvordan bringes så disse to sannheter sammen, kunne man spørre?

Svaret finnes i Rom.11. Det finnes bare ett oljetre. Det treet er Kristus. Jødene ble avskåret fra deres tre på grunn av deres vantro. Vi hedninger ble innpodet i dette tre. Når det fulle antall av utvalgte hedninger er innpodet i Guds tre, vil Gud igjen vende seg til Israel etter kjødet og utgyde sin Ånd over dem. Da vil de bli innpodet i sitt eget tre. Til sist vil hele Israel, dvs. hele treet, bli forløst fra syndens slaveri og brakt inn til evig liv ved Herren.

Dette er hva Skriften lærer, både GT og NT. Dette er hva vil komme til å skje.

Guds rike er foreningen mellom det himmelske, åndelige Jerusalem og det materielle Jerusalem. Tusenårs-perioden, milleniet, er Guds rikes åndelige fullbyrdelse av forsoningsdagen. Dets hensikt er å fullkommengjøre Israel og å forsone nasjonene med Jesus Kristus.

Når fullkommengjørelsen og forsoningen er fullført, vil Gud skape en ny himmel og en ny jord. På denne nye jord vil det nye Jerusalem bli plassert, fullstendig og fullkomment i Kristus i Gud. Det nye Jerusalem vil regjere over de frelste nasjoner på jorden i all evighet. Dette er hva Skriften sier.

Tiden er nå inne for omvendelse. Dommens dag står for døren og den har begynt med Guds hus. Israel må bli dømt. Med ”Israel” mener vi Guds utvalgte. Kristi utvalgte mister sin rasemessige identitet. Det er hverken jøde eller greker. Det finnes bare ett Guds rike, dvs. Gud i Kristus i de hellige uansett om de hellige opprinnelig var jøder eller hedninger.

Den nye person som er født inne i oss, er Guds rike. Det er Kristus i oss—håpet om herlighet. Det nye menneske er fra himmelen, fra Gud. Det er ikke jordisk. Dets politiske uttrykk på jorden er Israel, hva enten hans opprinnelse er jødisk eller hedensk.

Vi som er blitt kalt av Jesus Kristus er det sanne Israel. V i er det kongelige presteskap.

Vår Herre og Kristus, Jesus, er av jødisk opprinnelse. La oss aldri glemme at jødene er Hans brødre, og at Han igjen vil vende Seg til dem, ifølge Skriften.

Vi som er blitt innpodet i Guds oljetre er del av Kristus, del av det sanne Israel. Vår fremtid, vårt liv, vår glede og vårt håp er i Israel. Vi tilhører Kristi legeme. Vi er ikke lenger hedninger. Vi tilhører troens folk, som er Israel.

Guds rike kommer snart til jorden. Da vil de onde bli tilintetgjort. Og Guds Ånds herlighet vil fylle hele jorden. Nasjonene vil leve i fred. Israel vil regjere i Gud. Hver sann kristen, hva enten han er jøde eller hedning av fysisk avstamning, er medlem av det kongelige presteskap, det sanne Israel, Israel etter løfte.

Vi som er hedninger bør huske på å presentere evangeliet om Guds rike for jødene på en slik måte at de ikke føler seg tvunget til å forlate deres naturlige kulturelle arv. Frelsen er deres brød, barnas brød. Det er oss hedninger som er de fremmede. De første kristne, de første lemmer på Kristi legeme, var jøder. Den første kristne menighet besto av fem tusen ortodokse jøder som nøye overholdt Mose lov, og som hadde liten forståelse for den guddommelige nåde. Har vi glemt det?

Har vi glemt den gjeld vi skylder overfor Peter, Johannes og Paulus og alle de hebraiske profeter?

Tiden er nå inne til å gi barna deres eget brød. La oss betale tilbake den gjeld vi skylder jødene ved å gi dem deres Messias, som er Kristus.

Guds rike kommer. Kristus som Konge vil sitte på Davids trone og regjere over Jakob. Det er hva erkeengelen Gabriel sa til Maria. La oss gjøre alt hva vi kan for å lette formidlingen av budskapet om deres Kristus til jødene. Jødene ble jo drevet bort fra deres eget bord av hedningene som i den tidligste fase av kristendommen kom inn i menigheten. Nå er tiden inne for å bringe Kristus tilbake til dem og føre dem tilbake i deres egen fold.

Helligånden vil lede oss når vi skal bringe evangeliets budskap til en jøde. Vi tror at i tillegg til våre anstrengelser med å bringe deres Kristus til det jødiske folk, har et stort Herrens verk allerede begynt—et suverent verk av Kristus som vil la jødene forbli intakte som et folk, som en nasjon, men som vil bringe dem i kontakt med Jesus som deres Frelser og Konge.

Vi er av den oppfattelse at vår rolle, i tillegg til å bringe dem livets ord, er å vise kjærlighet og støtte til det jødiske folk inntil tiden for dette suverene guddommelige inngrep er blitt fullbyrdet. Vi skal fraholde oss fra å påtvinge jødene våre ”evangeliserings-metoder”.

Tiden er inne for Sion til å glede seg. Sions fangenskap er ved å være over. Den åndelige fullbyrdelse av løvhyttefesten står for døren. Men før denne fest kan feires, må vi gjennomgå en tid med en dyp hjerteransakelse i ærefrykt innfor Herren.

Løvhyttefesten, den tredje store av Herrens fester, blir feiret i Tishri, som er den syvende måned i det jødiske religiøse år. Den første dag i Tishri er basunfesten. Den tiende dag i Tishri er forsoningsdagen. Løvhyttefesten starter den femtende og avslutter den tjueførste dag i Tishri, med den store sabbat på den tjueandre dag.

De første ti dager i Tishri dreier seg om en periode i dyp ærefrykt innfor Herren. Den første dag i Tishri er Rosh Hashannah—nyttårsdagen. De ti dagene er en tid til å la Herren ransake og dømme hjertene. De fører fram til Yom Kippur, forsoningsdagen. En sann og ekte omvendelse må finne sted slik at Gud kan tilgi den troende. Deretter er hjertet beredt for løvhyttefestens glede.

Vi kristne er nå kommet til ”den syvende måned”. Den syvende måned i det religiøse år er den første måned i det sivile år. De sanne troende kristne blir berørt av Guds Hellige Ånd for å istandsettes til å opprette Guds rike på jorden. Kongen henvender Seg til oss og får oss til å omvende oss. Guds dom starter med dem som er tettest på Herren.

Vi må la Gud forsone oss med Seg selv. Når Gud fører oss gjennom Sin ilddåp, og vi bekjenner våre synder, istandsettes vi til å kunne motta Faderen og Sønnen som iboende i oss. Dette er den herlige åndelige fullbyrdelse av løvhyttefesten (Joh.14:23).

Denne forløsning skje etter pinse. Basunfesten, forsoningsdagen og løvhyttefesten finner sted etter feiringen av pinse. Det er først etter at vi opplever Helligåndens dåp at Gud fører oss gjennom dom og omvendelse, og til sist inn i fylden av Hans hvile i Kristus. Herrens syv høytider finner vi beskrevet i Tredje Mosebok, kapitel 23 og andre steder.

Helligånden falt på de jødiske troende i det første århundrede i fullbyrdelse av ukenes fest (pinse). Nå er tiden inne til at basunfesten, forsoningsdagen og løvhyttefesten finner sin åndelige fullbyrdelse i jødene. Derfor kan vi forvente at Guds mektige kraft vil vende seg til Israel i dagene som kommer. Vi hedninge-kristne vil også gå gjennom dom og omvendelse slik at ”hele Israel” (de utvalgte jøder og hedninger) blir brakt samtidig inn i Guds fylde.

Da tok han til orde og sa til meg: Dette er Herrens ord til Serubabel: Ikke ved makt og ikke ved kraft, men ved min Ånd, sier Herren, hærskarenes Gud. (Sak.4:6)

Ikke ved menneskelig styrke vil Guds evige tempel bli bygget, men ved Guds HelligeÅnd.

Guds rike står for døren. Guds rike kommer fra himmelen for å gi liv til Jerusalem. Tiden er inne for den åndelige fullbyrdelse av basunfesten. Tiden er inne for det sivile år, Guds rikes regjering over jorden. Kongen kommer, og Han skal regjere fra Jerusalem i nærvær av sine brødre (Rom.8:29).

La oss, slik Hellligånden istandsetter oss, berede Herlighetens Konges komme. Først inn gjennom våre hjerters evige porter. Og senere inn gjennom Jerusalems evige porter.

(“Guds Rikes Komme”, 4216-1)

  • P.O. Box 1522 Escondido, CA 92033 US