Copyright © 2009 Trumpet Ministries, Inc., Alle rettigheter reservert Alle skriftsteder er tatt fra ”Bibelen—Den Hellige Skrift” 1988 Oversettelse til norsk: Kari Klem

---

Syndens og dødens lov er vekselspillet mellom Mose lov og syndens lov som virker i vår syndige natur. Livets Ånds lov setter oss fri fra syndens og dødens lov, sier apostelen Paulus. Men hvordan skjer dette egentlig?

---

HVORDAN VI SETTES FRI

For livets Ånds lov har i Kristus Jesus frigjort meg fra syndens og dødens lov. (Rom.8:2)

Mye av Romerbrevet henvender seg til jødiske troende, eller jøder som tenker på å bli troende. Det hjelper oss hedninger til å forstå Romerbrevet når vi husker på dette.

Det gir best mening når vi ser på kapitlene syv og åtte som et hele. Paulus argumenterer med jøder når det gjelder den nye pakts fortrinn overfor den gamle pakt, og hvordan den nye pakt virker i praksis.

I kapitel syv påviser Paulus overfor jøden at Mose lov fører skyld og død over den søkende. Det er ikke noe galt med loven. Men syndens lov som virker i den syndige natur, motsier og trosser Mose lov.

Den gudfryktige jøde tjener Gud i sitt sinn og gir Gud rett i at Mose lov er rettferdig, mens hans syndige natur får ham til å være ulydig overfor loven.

Paulus spør: ”Hvem vil fri meg fra dette dødens legeme?”

Det åttende kapitel søker å gi en løsning på dette problem.

Hvis den gudfryktige jøde har kvaler ved tanken på å forlate Moses og i stedet se til Kristus for rettferdighet, har han stadig problemer når det gjelder synd og skyld. Hele sitt liv har han lært at ulydighet mot Mose lov er å synde mot Gud, og resultatet av synd mot Gud er sjelens død.

”Hva skjer hvis jeg begynner å blande meg med hedninger, unnlate å følge forskriftene angående mat, ikke holde festdagene, ikke forsøke å adlyde de prinsipper som Talmud anviser? Jeg ville gjerne være fri for alle disse detaljer. De er en byrde. Men jeg våger ikke å si farvel til Moses.”

Hvorfor frister dere da Gud og legger et åk på disiplenes nakke som verken våre fedre eller vi var i stand til å bære? (Ap.Gj.15:10)

Deretter begynner Paulus å forklare den gudfryktige jøde løsningen på hans dilemma ved å si: ”Det er ingen fordømmelse for dem som er i Kristus Jesus. Fordi Kristus holdt loven fullkomment, er Han i stand til å overføre lovens rettferdighet til dem som adlyder Hans Ånd.”

Nå kan jøden komme til Kristus med en renset samvittighet fordi Gud gjennom Kristus har tildelt lovens rettferdighet til ham.

Hebreerbrevets forfatter sier det samme:

… hvor meget mer skal da Kristi blod—Han som i kraft av en evig Ånd bar Seg selv fram for Gud som
et lyteløst offer—rense vår samvittighet fra døde gjerninger så vi kan tjene den levende Gud!” (Hebr.9:14)

Fordi Han som holdt Mose lov fullkomment ble ofret som et syndoffer, har Han autoritet til å tilskrive oss den rettferdighet som Han vant ved å holde Mose lov fullkomment.

… for at lovens rettferdighet skulle bli oppfylt i oss, vi som ikke vandrer etter kjødet, men etter Ånden. (Rom.8:4)

Mose lovs rettferdige krav blir fullt ut oppfylt i oss hvis vi velger å leve ifølge Guds Ånd enn etter vår syndige natur.

Nå kan jøden komme til Kristus med en renset samvittighet. Blodet av Guds Syndoffer har betalt gjelden som er pådratt ved å overtrå Mose lov.

Hva følger så? Jøden er uten fordømmelse. Med sitt sinn elsker han Guds rettferdige veier. Men han har en syndig natur. Kan den nye pakt gjøre noe angående hans syndige natur?

Paulus svarer: ”Ja!”

Livets Ånds lov i Kristus kan sette oss fri fra syndens og dødens lov, fra døden som er et resultat av vekselspillet mellom Mose lov og vår syndige natur.

Syndens og dødens lov har to deler: Mose lov og synden som virker i vår syndige natur. Hvis derfor livets Ånds lov i Kristus skal sette oss fri fra syndens og dødens lov, må den sette oss fri både fra Mose lov og fra synden som virker i vår syndige natur.

Hvordan setter så livets Ånds lov oss fri fra Mose lov?

Livets Ånds lov setter oss fri fra Mose lov ved å regne oss døde på korset med Kristus. Vår død på Golgata kors med Kristus, og som vi dramatiserer i vanndåpen, er en virkelig død ut fra Guds synsvinkel—enda virkeligere enn den fysiske død.

Gud ser på vår fysiske død som kroppens hvile i jorden, mens ånden og sjelen er et annet sted. ”Hvorfor engstes dere? Piken sover bare”, sa Jesus. Dem som ”sover i Jesus” vil Herren bringe med Seg når Han vender tilbake.

Men når vi regner oss som døde på korset med Jesus, skjer to ting: Først frigjøres vi legalt fra Mose lov. Loven gjelder bare for dem som lever. Dernest begynner den guddommelige dom i vår personlighet. Det er bestemt for mennesket én gang å dø og deretter dom.

Livets Ånds lov setter oss fri fra Mose lov ved å anse oss som døde på korset med Jesus Kristus.

Men hva med vår syndige natur, hvordan setter livets Ånds lov oss fri fra den?

Når det dreier seg om vår syndige natur har det å gjøre med to ting: skylden som vår synd har pådratt oss, og trangen til å synde som bor i vår syndige natur.

Livets Ånds lov tar seg av vår syndige naturs skyldproblem og skylden vi har arvet fra Adam, ved å tilgi oss på grunnlag av Jesu Kristi syndoffer på Golgata kors.

Den sjel som synder skal dø. Vi står skyldige overfor Gud. Jesu Kristi blod betaler den skyld, den annullerer skylden. Kristi blod tilgir synden og stiller Guds vrede. Jesu Kristi blod som bestenkes på oss gjennom vår tro, renser oss og gjør oss hellige i Guds øyne.

Etter loven blir nesten alt renset med blod. Og uten at blod blir utgytt, blir ikke synd tilgitt. (Hebr.9:22)

Tilgivelse på grunnlag av forsoningen ved Jesu blod er blitt fyldestgjørende forkynt av kristne pastorer. I noen tilfelle har dette vært overdrevet, og har etterlatt det inntrykk at tilgivelse er alt som blodet tilveiebringer. Uansett vår atferd ”ser Gud oss gjennom blodet” slik at ingen virkelig moralsk forvandling er nødvendig.

Sannheten er den at når vi starter på forløsningsprosessen, da dekker blodet over våre synder. Forbilledlig ser vi dette i de røde værskinn som dekket det sorte geitehår som lå over Sammenkomstens tabernakel. Imidlertid når vi modnes renser blodet oss fra våre synder, og ikke bare dekker dem.

Tidligere var det slik at Helligånden la vekt på vår mottakelse i tro av forsoningen ved blod. Nå gir Gud oss doms Ånd så vi kan bekjenne våre synder, og resultatet blir at Jesu Kristi blod ikke bare tilgir våre synder, men i virkeligheten renser oss fra all urettferdighet.

Det er lett å forstå at vi bevares ved tro til forløsningens dag. Nå er forløsningens dag nær, og Guds Ånd leder oss til å bekjenne våre synder, slik at de kan dødes og til sist bli renset fra oss helt og holdent. Dette er læren om evig dom-evig dom over synd og Satan.

Fordi vi har hatt god undervisning og forkynnelse, forstår kristne at Gud ikke kan tilgi oss bare fordi vi angrer. Utlignelsen av vår skyld kan bare skje ved vår tro på forsoningen i Jesu blod på Golgata kors.

Imidlertid er det slik at hvis livets Ånds lov i Kristus helt og holdent skal sette oss fri fra vår syndige natur, så må den befri oss ikke bare fra syndeskylden, men også fra trangen til å synde.

Befrielse fra trangen til å synde har ikke, så vidt vi vet, blitt forkynt tilstrekkelig klart i de kristne menigheter ut fra Bibelens lære. Flere forkynnere gjør et utmerket arbeid i å fremheve Romerbrevets sjette kapitel, hvor det står at kristne ikke skal synde, og at hvis de fortsetter i synd, følger alvorlige konsekvenser. Slike forkynnere og lærere er i minoritet.

Etter vår oppfattelse understreker imidlertid ikke disse forkynnere sterkt nok de alvorlige konsekvenser det får ved å fortsette i synd etter mottakelsen av Kristus. De konkluderer ofte at hvis en kristen fortsetter å synde, vil dette kunne få meget alvorlige konsekvenser i hans eller hennes livstid. Men de understreker ikke alltid at ved å synde får det innflytelse på vår oppstandelse fra de døde—i virkeligheten kan selve frelsen stå i fare. Ved å leve i henhold til vår syndige natur, kan dette få evige konsekvenser, selv om vi bekjenner Kristus.

Det blir ikke alltid understreket at hvis vi ikke bærer rettferdighets frukt, kan vi ifølge Skriften bli fjernet fra Vintreet, fra Kristus.

Hva enten vi tenker på lignelsen om talentene, eller såmannen, eller de ti jomfruer, så er budskapet klart: det venter en fryktelig fremtid for de kristne som ikke adlyder Kristus og Hans apostler ved å ta opp deres kors og følge Herren.

Det er på denne bakgrunn av konsekvensene av ikke å vinne seier over vår syndige natur, at vi fortsetter vår diskusjon om hvordan livets Ånds lov i Kristus setter oss fri, ikke bare fra den skyld som påhviler oss, men også fra trangen til å synde som er i vår syndige natur.

La oss til å begynne betrakte den syndige natur. Hvor finnes den i oss? Hva er dens vesen og natur?

Paulus sier at synden bor i lemmene på vårt legeme.

Men i mine lemmer ser jeg en annen lov, som strider mot loven i mitt sinn, og som tar meg til fange under syndens lov, som er i mine lemmer. (Rom.7:23)

Man kunne trekke den slutning fra det som Paulus sier at synd er en fysisk makt. Men vi forstår at synden begynte i det åndelige område, og at selv i dag kjemper vi imot falne engler som en gang innehadde veldige posisjoner av autoritet i det himmelske.

Vi er også bevisst om tilstedeværelsen av demoniske makter som raseri, lyst, løgn, vold, jalousi osv. Disse åndsmakter søker å uttrykke seg i vårt kjød. Og selv om de ikke får adgang, har de i seg selv trangen til raseri, lyst, løgn, vold og jalousi. Vi snakker feks. om en ånd av raseri eller en ånd av lyst.

Vi forstår derfor at disse krefter i virkeligheten er åndelige av natur. De bor i vårt kjød, men er uavhengige av de kjemiske deler av våre legemer. De er ikke dannet fra vår hud, nerver, sener, ben eller muskler. De er åndsmagter av raseri, vold, jalousi etc.

Det faktum at de forskjellige synder som driver vårt kjød til handling, eksisterer i det åndelige område uavhengig av opphold i et mennesklig legeme, forteller oss at vi ikke vil bli frie fra vår syndige natur ved å dø. Vår syndige atferd kan eksistere i det åndelige område atskilt fra vårt legeme! Jeg sier dette fordi mange kristne håper at når de dør, vil de bli fullstendig frie fra synd. Dette har ingen basis i Skriften, eller rent logisk. Vi forvandles ikke ved å dø, men bare gjennom et personlig samfunn med Jesus Kristus.

Det later til at alle mennesker har områder av svakhet i hans eller hennes personlighet som gjør han eller henne sårbar overfor særskilte åndsmakter. For eksempel kan et individ være særlig sårbar når det gjelder lyst eller vold. Hva enten vi betrakter disse åndsmakter som værende i personen, eller har adgang gjennom en dør i hans eller hennes personlighet, er antakelig ikke særlig viktig i vår diskusjon.Det som er viktig er at Gud i den nye pakt har gjort seier mulig hva angår vår atferd.

Det er vår atferd, måten vi tenker på, snakker og handler som er altavgjørende. Gud forlanger stålsatt rettferdighet, glødende hellighet og total lydighet overfor Hans vilje. Skjønt Han leder oss med mildhet og ømhet, står Hans standard fast for Sine barn.

Hvordan setter livets Ånds lov i Kristus oss frie fra trangen til å synde som virker i vår syndige natur? Vårt svar er at Jesu Kristi blods autoritet og Helligåndens kraft sammenkoplet med vår tro og besluttsomhet, resulterer i å svekke eller fordrive de onde tilbøyeligheter i vår syndige personlighet.

Dette er måten det onde blir fordrevet fra oss. Men så må ”huset” bli bebodd. Vår personlighets hus blir bebodd når vi, med Guds Ånds hjelp, holder Kristi og Hans apostlers bud. Når vi holder Kristi og Hans apostlers bud (alle er i virkeligheten Jesu Kristi bud), blir Kristus formet i oss.

I Kristus, som formes i oss, finnes ingen syndig natur. Klimaks i vår forløsning inntreffer når Faderen og Sønnen kommer og bor for bestandig i Kristus som er blitt formet i oss. Dette er den ultimative pakt. Det kommer ingen høyere pakt etter denne.

Dette er apostelen Paulus’ svar til den jøde som ikke gjennom Mose lov finner den frelse han håper på.

Kan du se hvor uendelig større den nye pakt er sammenlignet med Mose lov? Den nye pakt, livets Ånds lov, setter oss fri fra vår syndige naturs lyster ved først å svekke eller kaste ut det åndelige onde som driver oss til å synde, og så skaper Kristus i vårt sinn og i vårt hjerte, og til sist fyller oss med Faderens og Kristi Personer.

Frelsesprosessen fullendes når vårt legeme oppreises fra de døde og deretter overkles med vårt himmelse legeme, som er skinnende hvidt etter å være vasket i Jesu Kristi blod.

Nå er vi blitt likedannet med Kristi billede og hviler i uforstyrret ro i Faderen gjennom Kristus. Vi er parat til å oppfylle vår rolle i Guds rike, den rolle som vi forut er bestemt for fra tidenes morgen.

Men hvordan skjer egentlig denne prosess hvor Jesu blod og Helligånden samarbeider for å svekke og til sist fordrive fra oss trangen til å synde?

Blodets autoritet er absolutt. Jesu blod er forløsningens kjerne. Det er grunnvolden, den eneste kilde for tilgivelse og renselse fra all synd.

Guds Ånd er allmektig. Det finnes ingen ond ånd eller tendens som kan motstå Guds Ånd. Blodet skjenker autoritet. Ånden innehar kraften.

Men dommeren, er individet selv. Blodet og Ånden fungerer bare når vi dømmer.

Satan forførte Adam og Eva, og mennesket tillot dermed Satan å få innpass i den nye rase og den verden som Gud hadde skapt. Gud har besluttet at Jesus Kristus, Menneskesønnen, skal være Dommer over alle engler og mennesker såvel som være Herre over hele skapelsen.

Kristus deler autoriteten til å dømme med Sin menighet.

For heller ikke dømmer Faderen noen, men har overgitt hele dommen til Sønnen. (Joh.5:22)
Dersom dere forlater noen deres synder, da er de forlatt. Dersom dere fastholder dem for noen, da er de fastholdt. (Joh.20:23)
Eller vet dere ikke at de hellige skal dømme verden? Og hvis nå verden skal dømmes av dere, er dere da uverdige til å dømme i de minste saker? Vet dere ikke at vi skal dømme engler, hvor meget mer da i saker som angår dette liv? (1. Kor.6:2,3)

Ingen befrielse finner sted i den troendes personlighet inntil han eller hun dømmer. La oss si at du huser utilgivenhet. Du må beslutte om du vil eller ikke vil bli befridd. Du må selv foreta denne dom.

Hvis du fortsetter i din utilgivenhet og rettferdiggjør din synd på den ene eller annen måte, vil du ikke bli befridd. Du må komme innfor Gud og erklære at din utilgivenhet er en synd og hører til i ildsjøen, og ikke i deg. Du må dømme din holdning.

Med én gang du bekjenner denne synden, og bestemt avviser den som en ond holdning som ikke hører hjemme i Guds rike, og ber Gud om tilgivelse og renselse, vil Han gjøre dette. Det er autoritet og kraft i Jesu blod til å tilgi utilgivenhet. Og det er kraft i Guds Ånd til å fjerne utilgivenheten fra deg.

Vi behøver ikke mer analyse. Hvis du forblir besluttsom i din dom, vil dagen komme når denne holdning er fullstendig avdempet, om ikke helt og holdent fjernet. Gud er trofast og rettferdig til å tilgi din synd og å rense deg fra all urettferdighet.

Det viktige er at Gud ikke ønsker at du fortsetter i din tilstand av utilgivenhet. Hvis du gjør det, vil Han ikke tilgi din synd. Det følger katastrofale konsekvenser ved å bibeholde denne holdning. Du må settes helt fri fra utilgivenhet. Og du vil helt sikkert bli satt fri hvis du bekjenner, forsaker og fordømmer utilgivenheten med kraft og besluttsomhet.

Du har foretatt dom. Du er et lem på Jesu Kristi legeme med autoritet gjennom Kristus til å dømme. Blodet har autoritet til å rense deg fra utilgivenhet. Guds Ånd har kraft til å befri deg fra denne urettferdighet. Alt avhenger av din beslutning om å ville bli fri fra denne ondskap.

Hold deg nær til Gud. Motstå djevelen og han vil fly fra deg. Du har gjort hva Gud har sagt. Gud vil gjøre Sin del. Det er ubegrenset autoritet og kraft i Jesu blod og Guds Ånd når de samarbeider. Men hvis du ikke selv dømmer, skjer ingenting.

I det sekstende kapitel i tredje Mosebok blir den jødiske forsoningsdag beskrevet. Seremonien fokuserer på to geiter. En geit ble slaktet og blodet ble stenket på nådestolen i det Allerhelligste. Den andre geita ble ikke slaktet. I stedet, bekjente ypperstepresten Israels synder og la dem på den levende geita, og denne geita ble ført ut i ørkenen.

Og Aron skal legge begge sine hender på den levende bukkens hode og bekjenne over den alle Israels barns misgjerninger og alle deres overtredelser og alle deres synder. Han skal legge dem på bukkens hode og sende den ut i ørkenen med en mann som står ferdig. Og bukken skal bære alle deres misgjerninger med seg ut i villmarken, og så skal han slippe bukken løs i ørkenen. (3. Mos.16:21,22)

Det viktige i denne sammenheng er etter min mening at begge geitene ble betraktet som et syndoffer og forsoning ble gjort med begge geitene, enda den ene geit ikke ble slaktet.

Av Israels barns menighet skal han få to geitebukker til syndoffer og en vær til brennoffer. (3. Mos.16:5)
Men den bukken som loddet var falt på, den som skal sendes bort, skal stilles levende fram for Herrens åsyn, for at det skal gjøres soning ved den, og så skal den slippes løs for å sendes ut i ørkenen. (3. Mos.16:10)

Fordi et syndoffer og forsoning må skje ved blod, og fordi både den slaktede og den levende geit ble betraktet som et syndoffer og en forsoning, konkluderer vi at handlingen var ett hele. Tilgivelse av synd som ble tilveiebrakt av blodet til den slaktede geit, og fjernelsen av synd som ble tilveiebrakt ved at den levende geita ble sendt ut i ørkenen, var et syndoffer, en forsoning.

På denne måte forstår vi at forsoningen som Jesus Kristus tilveiebrakte på Golgata kors inkluderer både tilgivelse og fjernelse av synden.

Det finnes skriftsteder som antyder at fjernelse av våre synder vil skje i de siste tider.

F.eks.:

Og gjør ikke Guds Hellige Ånd sorg, Han som dere har fått som segl til forløsningens dag. (Ef.4:30)
Og likesom det er menneskenes lodd én gang å dø, og deretter dom, så skal og Kristus, etter å være ofret én gang for å bortta manges synder, annen gang bli åpenbart, ikke for syndens skyld, men til frelse for dem som venter på Ham. (Hebr.9:27,28)
… dere som ved Guds makt blir holdt oppe ved tro, til den frelse som er ferdig til å bli åpenbart i den siste tid. (1. Pet.1:5)

Det er tydelig at det kommer en forløsningsdag, en frelsesdag, for dem som venter på Jesus. Vi anser ikke dette for å være Kristi annet komme, for på den dag skal hvert øye se Ham, og ikke bare dem som venter på Ham.

Jeg vil våge denne påstand ut fra min begrensete forståelse av Skriften pluss 50 år i tjeneste, hvor jeg har tenkt over, selv opplevd og selv tjent når det gjelder moralsk befrielse.

NT advarer på mange steder kristne om faren ved å fortsette i synd—dvs. ulydighet overfor Jesu Kristi og Hans apostlers bud. Hele Johannes’ første brev, f.eks., advarer kristne om å fortsette i synd.

Hebreerbrevet inneholder flere advarsler når det henvender seg til troende som fortsetter i synd. Apostlen Paulus i sine epistler advarer oss om at hvis vi ikke døder kjødet med dets gjerninger, vil vi dø åndelig. Vi vil ikke arve Guds rike. Vi vil høste ødeleggelse.

Den sanne kristne ledes av Guds Ånd til å døde den syndige naturs gjerninger.

Gud har gitt oss stor nåde under den nye pakt, så vi kan leve seirende over synd. Vi har født på ny-opplevelsen, vi har mottatt Helligånden, vi har apostlenes epistler, vi har Kristi legeme og blod, vi har Helligåndens gaver og tjenester for å hjelpe oss til å kunne seire over synd. Vi kan også komme i frimodighet fremfor nådens trone for å motta hjelp når vi kjemper mot synden.

Hvis vi ikke engasjerer oss i kampen mot verdslighet, de legemlige lyster og vår personlighets egenvilje, neglisjerer vi dermed vår frelse. Apostlen Paulus holdt sitt legeme strengt i tømme. Hvis vi ikke fornekter oss selv, ikke tar opp vårt kors, ikke følger Jesus, ikke forblir tålmodig i de fengsler hvor vi befinner oss, er å neglisjere vår frelse. Vi vil ikke unnslippe guddommelig straff hvis vi neglisjerer vår frelse.

Å så til kjødet er å så ødeleggelse. Å ikke korsfeste kjødets gjerninger, er å slakte vår egen oppstandelse til liv på Herrens dag. Det følger meget alvorlige konsekvenser, noen ganger evige konsekvenser, hvis vi som kristne ikke tar opp vårt kors hver dag, ikke fremstiller vårt legeme som et levende offer til Gud, ikke følger Helligånden ved å døde vårt kjøds syndige lyster og begjær.

For meg å se seirer vi over våre synder når vi bekjenner dem, forsaker dem og fordømmer dem. Min erfaring er at i noen tilfelle bor onde ånder i vårt kjød som blir fjernet når vi dømmer dem og deretter motstår dem. Personlig har jeg opplevd noen dramatiske befrielser. Befrielser som jeg kunne merke fant sted. Vanligvis er det imidlertid slik at befrielse kommer før eller siden, når jeg fortsetter å vandre i tro og gjør hva Gud har befalt. Dette er min erfaring.

Jeg mener også at den annen del av forsoningsdagen, den som har å gjøre med den levende geita, har begynt og vil fortsette gjennom hele tusenårsperioden som kommer etter at Jesus viser Seg på himmelens skyer.

Jeg tror at Herren er i ferd med å fjerne synd fra Sin menighet i forberedelse av Sitt komme. Når Han kommer, og vi forvandles eller oppstår, og løftes opp for å møte Ham i luften, må vi være beredt til å tre frem sammen med Ham for å assistere med å opprette Guds rike på jorden.

Det synes rimelig at renselse av synd fra Hans menighet, forløsningen eller frelsen som er forutsagt for de siste dager, må finne sted før vi blir rykket opp for å møte Herren i luften, før vi mottar et herliggjort legeme. Og jeg ser ingen grunn til at ikke den samme renselse må finne sted blant de hellige i det åndelige område som venter på å vende tilbake med Jesus på Herrens dag. Skulle det være noen grunn ut fra Skriften for at dette ikke er slik?

Jeg er av den oppfattelse at vi har gjort et mektig skritt fremad i Guds rikes utvikling. Slike mektige skritt skjer, som f.eks.i overgangen fra Moses til Josva eller da Jesus Kristus ble født i en krybbe. Det later til at Guds folk ikke alltid er klar over at disse veldige hendelser skjer. Kanskje en slik hendelse skjer i vår tid! Tenk over det!

Det du nå skulle gjøre er å be til Jesus og se hva Han sier til deg. Hvis Gud behandler én eller annen synd i ditt liv, hvorfor ikke gjøre som vi har anbefalt ovenfor. Bekjenn synden overfor Gud. Vær helt åpen og bekjenn den som værende synd og upassende for et lem på Kristi legeme. Be Gud om å tilgi deg og rense deg fra urettferdighet. Og se så om Han ikke gjør det. Bibelen sier at Han vil tilgi deg og rense deg fra all urettferdighet.

Dette betyr ikke at du nå er fullkommen. Men det betyr at du har tatt et skritt fremad mot seier over synd, og det er alltid ønskverdig.

Jeg tror at hvis du er trofast i dette å vinne seier over synd, slik Helligånden leder deg, da vil Herren, når Han kommer tilbake, fjerne de siste spor av synd og ikle deg med en kledning av rettferdig atferd som er vevet i himmelen mens du har adlydt Gud på jorden.

På denne måten kan Åndens liv i Kristus Jesus gjøre for oss hva Mose lov aldri kan gjøre. Dette liv frir oss fullstendig fra syndens skyld ved forsoningen i Jesu blod på Golgata kors. Det vil frigjøre oss fullstendig fra trangen til å synde når vi følger det program som Skriften veileder oss i, nemlig prosessen med dom og befrielse som Guds Ånd foretar. Når vi på denne måten følger Guds Ånd, blir Jesu rettferdighet tilskrevet oss, den rettferdighet Han vant ved å holde Mose lov fullkomment.

For det som var umulig for loven, fordi den var maktesløs på grunn av kjødet, det gjorde Gud, da Han sendte Sin egen Sønn i syndig kjøds lignelse, for syndens skyld, og fordømte synden i kjødet, for at lovens rettferdighet skulle bli oppfylt i oss, vi som ikke vandrer etter kjødet, men etter Ånden. (Rom.8:3,4)

(“Hvordan Vi Settes Fri”, 4214-1)