Lovløshetens tid har begynt. Prøvelser er det beste vi kan få. De sterkeste menigheter er de som opplever direkte forfølgelse. De er en maktfaktor vi kan regne med.

Prøvelser—tukt—disiplinering. Vi liker det ikke. Det er i orden å lytte til slike ting, men vanskelig å leve midt i det. Men det vil gjøre oss godt. Det gjør oss delaktige i Herrens hellighet.

Lovløshetens tid har allerede ødelagt mange menigheter i Amerika såvel som i andre vestlige land. Lovløsheten skal tilta: kjærligheten skal bli kold hos de fleste. Det er en urenhet, et moralsk forfall uten sidestykke. Utroskap tas det lett på. Men Herren vil ikke la syndens beger bli stort fullere før Han avsier Sin knusende dom.

Hensikten med prøvelser er å skille det edle fra det uedle, og deretter rense den ekte menighet. For når Herren kommer, skal den ekte menighet reises opp for å møte Ham. Det betyr at denne menighet vil være fullstendig annerledes enn noen annen tidligere menighet i historien. Alle andre menigheter har vært underlagt døden. Bare endetidens menighet vil gjennomgå en så fullstendig fullkommengjøring at den kan gå inn i Guds nærhet. En brud uten flekk og rynke. Den skal stå oppreist på sine føtter, forvandlet til udødelighet.

Denne menighet eksisterer ikke i dag, men skal stå fram ut av ilden. Den skal komme ut av fristelsens og prøvelsens tid—fullkommen. Er det ti mennesker, så vil det bli disse ti som går inn. Så mange som vil gi seg inn under Guds behandling og ikke trekke seg tilbake. Det blir ikke lett. Det vil koste alt i deg. Alt!!! Ikke fordi vi er fylt med åndelige ambisjoner, men fordi det er Guds vilje. Det er dette Han ønsker, og det skulle være nok for oss.

Josva sto for engelen i skitne klær. Slik er også vi i dag. Vi står for Gud med oppløftede hender og priser Gud, men helliggjørelses-prosessen er ikke fullført. Det er fortsatt verdslighet, lyster, mangel på selvkontroll i oss. Så når Herren sier noe til oss, kommer det an på hvor smertefullt det er og hvor mye det vil koste oss, før vi adlyder Herren eller ikke. Vi regner alltid kostnadene. Dette må endres hvis vi vil stå i frontlinjen med Kristus. Han kommer ikke med et folk som ikke har bestått prøven. Frontlinjen er for dem som seirer.

De som sto med Josva fikk beskjed om å ta de skitne klær av ham. Legg merke til Guds suverenitet. Vi forkynner ikke at alle skal forsøke å forbedre seg. Det vil være bortkastet tid.

Det er tre suverene handlinger Gud gjør.

• Golgata
  Intet menneske kan endre dette faktum. Det var forutbestemt av Gud. Utført av Gud. Fullført av Gud. Det var intet menneskeverk. Lammet ble opphøyet. Det eneste vi kan gjøre er å akseptere det.
• Helligåndens utgytelse på pinsedag
  Jesus sa ”vent”. Menneskene kunne bare adlyde og tjene ved Helligåndens kraft.
• Fjernelse av våre skitne klær

Vi har i dag kommet til den tredje suverene handling fra Guds side. Intet menneske kan endre dette som vil skje. Gud har kommet for å ta bort fra oss våre skitne klær. Paulus ropte ut: Hvem skal befri meg? Imens gjør du det beste du kan. Kjemper, ber, forsøker å holde kontroll over deg selv med Guds hjelp. Dette er også rett, men nå er Gud kommet for, suverent, å fjerne fra oss verdslighet, lyst og egenvilje.

Men Herren kommer ikke til bare i en håndvending, å fjerne alle vanskeligheter fra oss. Det vil koste oss kamper. Det vil være ved Guds mektige Ånd og ved Hans visdom. Fra vår side vil det kreve disippelskap. Men denne avgjørende befriende handling kan ikke skje ved oss, men kun ved Guds suverene handling i våre liv. Har Gud kalt deg, så vil Han føre deg videre fra opplevelsen av Helligånden og inn i Sitt forsoningsprogram. Det er dette vi nå går i møte.

Basunen lød på forsoningsdagen. Forsoningen vil komme ved Guds fordømmelse av Satan. Det vil bli en domsavsigelse over djevelen. Det blir sagt at kristne ikke kan være under innflytelse av djevelen. Det vil jeg ikke diskutere. Det er ikke et teologisk spørsmål, men det dreier seg om realiteter. Og sannheten er at Satan er i menighetene i dag, manifestert i egenvilje, hat, lyster, umoral. Mennesker faller som fluer i seksuelle synder. I menighetene! Jeg diskuterer ikke om djevelen er i kristne eller ikke. Jeg kan se ham.

Men takk Gud! Gud har i tanke å dømme djevelen, ødelegge ham. Og Gud begynner med oss. Ved oss til alle Guds utvalgte, og deretter ut til hele Guds skaperverk inntil Satans makt er tilintetgjort.

Det er forsoningsdag. Jesus er kommet for å blåse i basun på Sion, for dommen begynner med Guds hus. Du kan forvente at alt i deg som ikke er av Herren vil komme inn under Herrens ild og det vil brenne. Da må du ta en beslutning. Enten å rettferdiggjøre Satan ved å si: Alle andre gjør det. Jeg er ikke værre enn andre, vi er jo underlagt synden, eller andre unnskyldninger. Eller du vil si: Takk Gud! Disse ting i min personlighet er galt. Jeg har løyet, jeg har urene lyster, jeg er oppfylt av sladder, hat og sjalusi. Det er meg! Ikke min bror eller søster, men meg! Jeg har gjort disse ting. De er i mitt hjerte. Jeg takker deg, Herre, fordi Du viser meg disse urenheter i mitt hjerte og jeg erkjenner dem. De er kun skikket for sjøen som brenner med ild og svovel. Jeg ber Deg, Herre! Fjern dem fra meg! Kast dem ut av mitt hjerte! Også all vår verdslighet, vår forbindelse med verden. Dette er et hjerteanliggende. Gud vil befri oss hvis vi ber Ham om det. Han vil fjerne egenviljen. La Ham gjøre det jo før jo heller. Rop ut: Gud! Få denne operasjonen gjort i mitt hjerte. Stans ikke før Du har boret deg ned til grunnen. Takk Gud, for at vi lever i en tid som denne.

Den som synder er av djevelen, 1. Joh.3:8. Det tales om menigheten, ikke om dem som er utenfor. Menneskene har gjort nåden til en unnskyldning for synd. Hvorfor gjennomgå alt dette—Hans nåde er nok. Hvorfor lese og be—Hans nåde er nok. Men det står: Den som synder er av djevelen. Han syndet fra begynnelsen. Han kan ikke annet enn synde. Han er bundet av sin egenvilje. Han ville være Gud lik. Vokt deg så ikke det samme skjer med deg. Du vil bli en hvileløs omstreifer hvis du velger din egen vei framfor Guds. Du vil fortære deg selv. Det er bare i forening med Kristus vi kan leve. Hvis vi velger å være uavhengige individer, vil vi dømme oss selv til et liv i meningsløshet. Satan er bundet av mørkets lenker og kan ikke komme fri. Han er forelsket i seg selv. Kjærligheten skal gå ut til andre mennesker—ikke innover i vårt eget liv. Er du forelsket i deg selv, skaper du deg ditt eget helvete.

Derfor ble Guds Sønn åpenbart—at Han skulle tilgi Satans gjerninger—det er dette som ofte blir forkynt. Frelsen er bare tilgivelse. Gud har kommet for å tilgi menneskenes handlinger, så dekket av Jesu blod kan vi komme framfor Gud med hjertet fullt av hat, sjalusi, baktalelse og all annen ondskap! Det er slik vi lever.

Det er sant at Jesus kom for å tilgi oss vår synd, men det fundamentale er at Han skal dømme Satan i oss, ødelegge ham og kaste ham ut. Jesus kom for å gjøre drankeren edru—ikke skape en lykkelig dranker. Han er ikke frelst før han opplever å bli edru. Så lenge du lever i synd, lever du i helvete. For konsekvensen av synd er døden. Jesus må ødelegge helvetes rot i oss, først da vil vi kunne unnfly den kommende dom.

Frelse—forløsning—befrielse. Hvor smertefullt! For så lenge vi har Satans forgreninger så dypt i oss er det som om å trekke ut tenner. Ja, værre enn det, for prosessen skjer uten bedøvelse! 4. Mos.l6:7-10 + 20.

Uten at blod blir utgydt, skjer det ingen fjernelse av synden. Hvordan få soning ved en levende geit? (v.20).

• Tilgivelse gjennom blodet, deretter
• Fjernelse, renselse av Kristi legeme

Konsekvensen: Gud, ved Kristus kommer inn i oss. Det indre rike etterfulgt av det ytre.

Uten forsoning og forening med Gud vil du aldri oppleve det ditt hjerte dypest sett begjærer. Liv er forening. Gud er kjærlighet. Uten den—et liv uten verdi. Det er meningsløst.

Hvis du ikke i dag kan ta beslutningen for Gud og de medfølgende oppgjør nå, hvordan skal du da kunne møte de dager som kommer? I dag er Guds dag! Dommen kommer. Det blir ikke lettere å få sitt liv rett med Gud—men langt vanskeligere.

Men i dag har vi muligheten. Gjør det kjent for Gud at du har et behov for hjelp. Rop til Ham: Fjern, med Din suverene makt, de ting i mitt liv som ikke er rett i Dine øyne. Søk ikke inn i deg selv, men la Guds Ånd peke på tingene som Han ser ikke er i samsvar med Guds vilje. Han er herlighetens konge! Han er herlighetens Herre!

(“Forsoningsdagen”, 4212-1)