Livet Etter Døden

LIVET ETTER DØDEN

Men de skal gjøre regnskap for Ham som står ferdig til å dømme levende og døde. For derfor ble evangeliet forkynt også for de døde, for at de vel skulle dømmes som mennesker i kjødet, men leve som Gud i ånden. 1. Pet.4:5,6

Når jeg fremlegger denne essay er jeg klar over at den inneholder noen begreper som kan være nye for leseren. Kanskje en innledende tanke vil kunne være til hjelp.

Når vi tenker på himmelen, på livet etter døden, på det åndelige område osv. begynner vi automatisk å tenke på parker og flotte residenser. Vi ser for oss naturen i sin skjønneste skrud, hvor beboerne lever en ubekymret tilværelse fri fra all angst og bekymring. Det vi i virkeligheten forestiller oss er Edens have, som én gang lå tett ved Den Persiske Golf. Paradiset var på jorden den gang.

Det finnes mange beretninger om livet etter døden av mennesker som har hatt det privilegium å få se hva som ligger på den andre siden. Jeg leser disse med stor interesse og finner trøst i dem. Noen av disse er følgende:

Visions of Sundar Singh of India (Osterhus Publishing House, Minneapolis).
Seeing the Invisible (Anne Sandberg, Logos International, New Jersey)
Visions Beyond the Veil (H.A. Baker, Osterhus Publishing House, Minneapolis)
Scenes Beyond the Grave (Marietta David, Christ for the Nations, Dallas)
Intra Euros (Rebecca Ruter Springer, Engeltal Press, Jasper, Ark)
Return From Tomorrow (George G. Ritchie, M.D., Chosen Books, Waco, Texas).

Som nevnt anser jeg disse for å være sannferdige opplevelser, og jeg blir oppmuntret ved å lese dem. Det kan imidlertid være, slik fr. Springer nevner, at hun ikke så hva som faktisk er eller kommer til å skje, men en rekke audio-visuelle leksjoner:

”Når jeg ser tilbake på det jeg så for nesten fire år siden, synes det som om det var en serie med instruksjoner, slik vi gir til små barn i barnehaven. Strengt tatt ga opplevelsen seg ikke ut for å være en åpenbaring over hva som har vært eller vil komme til å skje….”

Imidlertid tror jeg ikke at dette alltid er tilfelle. Jeg tror at noen som har opplevet ”ut av kroppen”-opplevelser, virkelig så hva som var der. Dr. Ritchies ”etter døden”-opplevelse ser for meg ut til virkelig å ha vært et glimt inn i livet på den andre siden.

Når jeg tror på paradiset som et sted hvor avdøde kristne kommer etter døden, hvordan kan jeg forene dette med synet på krig og frelse som jeg vil fremlegge i det følgende?

Du har kanskje lagt merke til at i krigstider, slik som under Korea-og Vietnamkrigene, forandret livet seg i Amerika ikke dramatisk. Det amerikanske folk holdt på med de samme ting som vanlig: arbeid, fritid, spise, drikke, formere seg, kjøpe, selge, plante, høste osv. Samtidig i Korea og i Vietnam opplevde amerikanske soldater rå krigføring, som ofte etterlot dem uten armer og ben. Litt av en kontrast, ikke sant?

Jeg leste et eller annet sted at på et tidspunkt mens borgerkrigen raste, og kampene var i gang nær en by, gikk kvinnene i byen ut og satte seg ned i stoler og så på at mennene skjøt hverandre.

Mitt poeng er at det samme kan være tilfelle når det gjelder livet etter døden. Noen av de avdøde vil vandre omkring i praktfulle haver, mens andre er engasjert i åndelig krigføring. Kanskje disse er de kommende ledere, eller soldater, i Herrens hær.

Allerede i dag finnes det noen kristne som er klar over den veldige åndelige kamp som finner sted, og som forbereder seg på tidenes største konflikt som ligger forut. Andre derimot er mer opptatt av om de skal ha lammekoteletter til aftenens barbecue!

Det slår meg at livet på jorden ligner meget mer på det som foregår i det åndelige område enn vi hittil har trodd. Dette er rimelig fordi de synlige scenarier på jorden reflekterer det som finner sted i det himmelske. Ikke sant?

Vi leser i Daniels Bok om krigen som finner sted i den åndelige verden. Men vi kan trygt si at de fleste jøder som bodde i Babylon ikke var klar over dette, og høyst sannsynlig heller ikke ble klar over konflikten etter deres død.

Jeg er av den oppfattelse at vi til nå har ønsketenkt når det gjelder livet etter døden mer enn hva Skriften egentlig sier.

Min konklusjon er at vi skal fastholde vårt håp om himmelen, og samtidig lytte til Jesus, slik at vi er klar over den pågående kamp mot onde ånder og vårt behov for å forberede oss for Kristi gjenkomst og Harmageddon-slaget.

For mange år siden kom jeg til den konklusjon at frelsens mål ikke er en evig residens i himmelen. Det finnes ganske enkelt intet skriftmessig grunnlag for å understøtte denne gamle tradisjon. Sannheten er at Guds rike skal etableres på jorden.

Jeg vet at dette kan være et sjokk for mange. Men jeg inviterer deg til å lese gjennom Det Gamle (GT), såvel som Det Nye Testamente (NT), og finne så mange vers som du kan som klart underviser om at det å bli frelst vil si å komme i himmelen og leve der bestandig.

I virkeligheten er vårt mål å arve Guds rike, noe som er en tilstand mer enn et sted. Det er to målsetninger som er nevnt i NT som har å gjøre med å arve Guds rike. De to målsetninger er: først, å bli likedannet med Jesu Kristi billede, og for det andre å bli ett i Kristus i Faderen, og De i oss. Legg merke til at begge disse to målsetninger har å gjøre med en tilstand, om vi befinner oss i himmelen eller på jorden. De har intet å gjøre med en bevegelse til et spesielt sted å gjøre.

I den senere tid har jeg tenkt en del over hvordan det vil være etter at vi dør og går over i det åndelige område. Parkene, de flotte boliger, blomster, fred og trygghet som vi forbinder med himmelen, beskrives slett ikke i Skriften, hverken i GT eller i NT.

GT omtaler et fredens rike, men som har med jorden å gjøre.

Diebarnet skal leke ved hoggormens hule, og det avvendte barn skal rekke sin hånd ut over basiliskens hull. Ingen skal gjøre noe ondt og ingen ødelegge noe på hele Mitt hellige berg. For jorden er full av Herrens kunnskap, likesom vannet dekker havets bunn. Es.11:8,9

Et annet skriftsted som det noen ganger blir referert til, dreier seg om mennesker i de frelste nasjoner mens de lever på den nye jord.

Han skal tørke bort hver tåre fra deres øyne. Og døden skal ikke være mer, og ikke sorg, og ikke skrik, og ikke pine skal være mer. For de første ting er veket bort. Åp.21:4

Disse to vers dreier seg om jorden. Såvidt jeg kan forstå refererer det første vers seg til jorden under tusenårs-riket. Det annet vers refererer seg til den nye jord som fremstår etter tusenårs-perioden.

Men, så vidt jeg kan se, finnes ingen lignende beskrivelse av livet i himmelen.

Hva finner vi så i himmelen?

De fire-hodede herlighets-kjeruber
De eldste som tilber foran Guds trone
Konger som venter på å returnere til jorden
Sjeler under alteret som roper ut etter hevn
Mennesker med palmegrener i hendene, som er kommet ut av den store trengsel, og som står foran tronen som er omgitt av en regnbue
Hva med gatene av gull? Dette henviser til det nye Jerusalem som vil befinne seg på den nye jord
Glasshavet likt krystall

Intet av dette appellerer særlig til dem som planlegger å slappe av i deres residenser.

Men vi må være tro mot Skriften, ikke sant?

Les nå gjennom din Bibel og prøv og finn noen skriftsteder som sier at du vil slappe av i en residens i fred og glede. Les igjen i din Bibel og finn de skriftsteder hvor det står at de som nå lider ikke lenger skal lide etter at de dør. Jeg er klar over at lidelser har å gjøre med våre kropper, men lidelser har ofte en usynlig, åndelig opprinnelse.

Jeg kjenner intet skriftsted som sier at vi vil bli løst fra smerte eller åndelig trelldom når vi dør. Det er sant at vi er satt fri fra den skyld som vi har pådratt oss ved overtredelse av Mose lov når vi dør, men dette betyr ikke at vi er blitt befridd fra åndelig trelldom når vi dør.

Til nå har jeg bare lagt en grunn for hva jeg vil si i det følgende: Det jeg ønsker å undersøke er hva som virkelig skjer etter at vi dør, særlig hva angår kristne.

Følgende skriftsted fikk meg til å grunne over hva livet etter døden virkelig er:

Men de skal gjøre regnskap for Ham som står ferdig til å dømme levende og døde. For derfor ble evangeliet forkynt også for de døde, for at de vel skulle dømmes som mennesker i kjødet, men leve som Gud i ånden. 1. Pet.4:5,6

La oss tenke litt dypere over dette skriftsted for et øyeblikk, og også over det følgende, som det henviser til:

For også Kristus led én gang for synder, en rettferdig for urettferdige, for å føre oss frem til Gud, Han som led døden i kjødet, men ble levendegjort i Ånden. I denne gikk Han også bort og prekte for åndene som var i varetekt. 1. Pet.3:18,19.

Det fremgår her helt tydelig at Jesus Kristus etter Sin død på korset, og før Han kom ut av Josef av Arimateas grav, gikk bort og prekte evangeliet for de mennesker som ble holdt i varetekt-de som hadde druknet under syndfloden.

Kristus hadde nettopp dødd på korset for å virke en forsoning for menneskeslektens synd.

Og Han er en soning for våre synder, og det ikke bare for våre, men også for hele verdens. 1. Joh.2:2

Jeg er av den oppfattelse at Kristus prekte om forsoningen til åndene som var i varetekt, slik at de som ville tro Ham, ville få deres synder tilgitt. Og hvorfor ikke? Var de værre enn andre syndere? Hvorfor skulle ikke de også ha en sjanse for å motta Kristus?

Hvis vi er innforstått med at Kristus prekte for åndene som var i varetekt, og dette synes å være tilfelle ut fra Peters første brev, så vil dette åpne opp for oss en helt ny forståelse om livet etter døden.

Jeg legger merke til at Peter sier at Gud står klar til å dømme levende og døde. Dette ble sagt for to tusen år siden. Jeg tillater meg å hevde at Jesu Kristi domstol har vært i aktivitet gjennom hele denne 2000-årige menighetsperiode.

Peter hevder at de døde, såvel som de levende, skal dømmes i denne periode. De døde blir dømt som om de levde på jorden.

Tenk over det følgende skriftsted:

Og likesom det er menneskenes lodd én gang å dø, og deretter dom, så skal og Kristus, etter å være ofret én gang for å bortta manges synder, annen gang bli åpenbaret, ikke for syndens skyld, men til frelse for dem som venter på Ham. Hebr.9:27,28

Menneskenes lodd er én gang å dø, og deretter dom. Derfor vet vi at troende med sikkerhet vil bli dømt etter at de dør, fordi skriftstedet sier ”for dem som venter på Ham”.

Men Peter sier at de blir dømt som mennesker i kjødet. Dette forteller meg at dommen over de avdøde foregår nøyaktig slik som det skjer på jorden.

Hvordan foregår så dommen på jorden? Etter at vi mottar Kristus, blir vi fylt med Helligånden. Én av Helligåndens hovedoppgaver er å lede oss til å døde vår syndige naturs gjerninger.

For dersom dere lever etter kjødet, da skal dere dø. Men dersom dere ved Ånden døder legemets gjerninger, skal dere leve. Rom.8:13

Vi må bekjenne våre synder når Helligånden åpenbarer dem for oss, stemple dem som ondskap og avlegge dem, så vi vender dem ryggen med all vår kraft, og deretter ber Herren om Hans nærvær i våre liv slik at vi aldri oppfører oss på samme måte. Dette er en evig dom. Vi vil aldri noensinne måtte stå til regnskap for disse synder, forutsatt at vi ikke igjen faller tilbake i dem.

Hvis dette er måten hvorpå vi kommer frem for Kristi domstol mens vi er i våre jordiske legemer, så er dette også måten dommen foregår på i livet etter døden. Så i stedet for å slappe av i vår residens, vil vi i stedet være opptatt med å bekjenne våre synder overfor Herren.

Jeg tror det er dette som Peter forsøker å fortelle oss.

Det er min personlige mening at vår fysiske død ikke er avgjørende viktig rent åndelig sett.

Frelsesprogrammet begynner når vi mottar Kristi stedfortredende blodsoffer for oss på Golgatas kors. Denne forsoning ved Jesu blod som vi mottar i tro, kan finne sted på jorden eller i det åndelige område. Patriarkene og profetene mottok visselig syndenes forlatelse gjennom denne blodforsoning, og ble født på ny hundreder av år etter at de døde fysisk.

Vi ser den oppmerksomhet for Kristus og Hans misjon som Moses og Elias utviste, da de åpenbarte seg på Forklarelsens Berg.

Og se, to menn samtalte med Ham. Det var Moses og Elias. De viste seg i herlighet og talte om Hans bortgang, som Han skulle fullbyrde i Jerusalem. Luk.9:30,31

Vi ser i dette skriftsted at de gammel-testamentlige hellige menn kjente Kristus og var interessert i hva som skulle finne sted i Jerusalem. Men etter vår tids undervisning skulle Moses og Elias ha slappet av i deres residenser, og ikke ha vendt tilbake til jorden for å utspørre Kristus om Hans kommende død i Jerusalem?

Vi mottar forsoningen ved tro. Så vidt jeg kan se mottar de hellige i det åndelige område forsoningen og andre velsignelser fra Gud ved tro. Bare dette å være i det åndelige område vil ikke fjerne behovet for tro. Satan var tett på Guds trone i himmelen, men Satan har aldri trodd og håpet på Gud

Legg merke til Efeserbrevet hvor det står at tjenestene vil fungere inntil vi alle er modnet.

Han er det som ga noen til apostler, noen til profeter, noen til evangelister, noen til hyrder og lærere, for at de hellige kunne bli gjort i stand til tjenestegjerning, til oppbyggelse av Kristi legeme, inntil vi alle når frem til enhet i tro på Guds Sønn og i kjennskap til Ham, til manns modenhet, til aldersmålet for Kristi fylde,… Ef.4:11-13

Fordi det er åpenbart at talløse troende dør før de når frem til enhet i tro og kjennskap til Guds Sønn, til modning og aldersmålet for Kristi fylde, må det derfor være riktig at tjenestene fortsetter etter døden, og vil fortsette å fungere, inntil hver eneste av Guds utvalgte er fullendte i hele Guds vilje.

Det samme synes å være tilfelle når det gjelder den nye pakt:

For dette er den pakt Jeg vil opprette med Israels hus etter disse dager, sier Herren: Jeg vil gi Mine lover i deres sinn og skrive dem i deres hjerter. Og Jeg vil være deres Gud, og de skal være Mitt folk. Og ingen skal lære sin landsmann, og heller ikke noen sin bror, og si: Kjenn Herren! For de skal alle kjenne Meg, fra den minste til den største blant dem. Hebr.8:10,11

Alle som tilhører Israels hus, dvs. alle som tilhører Jesus Kristus, Abrahams sanne Sæd, vil ikke lenger ha behov for å bli undervist om Herren. Den nye pakt vil fungere i våre liv inntil vi virkelig er i Guds bilde både hva ånd, sjel og kropp angår.

Det vil bli en brud uten lyte som tilhører Lammet. Menighetene har ennå ikke nådd denne uplettede fullkommenhet, så helliggjørelse og forløsning må overskride vårt liv på jorden.

Dere menn: Elsk deres hustruer, likesom også Kristus elsket menigheten og ga Seg selv for den, for å hellige den ved å rense den ved vannbadet i ordet, slik at Han kunne stille menigheten frem for seg i herlighet, uten flekk eller rynke eller noe slikt, men at den kunne være hellig og ulastelig. Ef.5:25-27

Helliggjørelse vil si at all åndelig urenhet må fjernes fra oss.

Forløsning, eller frelse, er gjenopprettelse av mennesket i Guds bilde og likhet.

Ett av hovedproblemene i vår tids tenkemåte er tanken om at lemmene på Kristi legeme blir plettfrie ved rettferdiggjørelsen (tilgivelsen). Dette betyr at Gud anser oss for å være plettfrie, så vi er plettfrie uaktet vår virkelige tilstand. Den slags tankegang har intet med virkeligheten å gjøre. Det er åndelig scizofreni.

Hvis et menneske er en løgner, kan han komme til Gud gjennom Kristus, og Gud vil rettferdiggjøre ham. Dette betyr at all hans løgn er tilgitt.

Men det å tilgi en løgner utretter lite i Guds rike. Guds rike betyr befrielse fra å lyve. Befrielse fra løgn er helliggjørelse.

Gud rettferdiggjør brudeskaren. Han aksepterer dem i all deres verdslighet, lyst og egenvilje.

Deretter begynner Guds Ånd det møysommelige arbeid med å helliggjøre lemmene i brudeskaren. Helligånden renser dem fra verdslighet, lyst og egenvilje. Deretter kommer Faderen og Sønnen for å ta bolig i dem, og frelsesverket er fullendt.

Rettferdiggjørelse og tilregnet rettferdighet er ikke en permanent tilstand når det gjelder vårt forhold til Gud. Hvis de var det, ville Jesus ha et legeme hvis medlemmer var verdslige, fulle av lyst og egenvilje. Forstår du at dette ikke har noe med forløsning å gjøre—dette å gjenopprette oss i Guds bilde?

Det later til at det hersker en enorm forvirring i våre dager vedrørende rettferdiggjørelsens og helliggjørelsens funksjoner. Man kan ikke bli helliggjort før man er blitt rettferdiggjort. Men å rettferdiggjøre et menneske som ikke går igjennom dette langtrukne helliggjørelsesprogram, er nytteløst. Hvis et individ som ikke er helliggjort, som ikke er forvandlet moralsk, ville tillates å forbli i denne tilstand, da ville han eller hun bringe forvirring og disharmoni inn i Guds rike.

Men er det virkelig Guds hensikt å fullende Sine utvalgte? Legg merke til følgende bemerkelsesverdige skriftsted:

Og enda alle disse fikk vitnesbyrd for sin tro, oppnådde de ikke det som var lovt. For Gud hadde forut utsett noe bedre for oss, for at de ikke skulle nå fullendelsen uten oss. Så la oss derfor, da vi har en så stor sky av vitner omkring oss, legge av alt som tynger, og synden som henger så fast ved oss, og løpe med tålmodighet i den kamp vi har foran oss,… Hebr.11:39-12:1

Trosheltene i Hebreerbrevets ellevte kapitel døde i tro. De er nå i himmelen. Og dog, de mottok ikke Guds løfte. Så det er klart at Guds løfte ikke gjelder en permanent bolig i himmelen.

Hva bedre ting planla Gud for oss, slik at bare sammen med oss kan de hellige fra tidligere tider bli fullkommengjort? Kan du se at Guds plan er at alle Hans hellige skal fullkommengjøres? Bare sammen med oss kan Abraham og Moses bli fullkomne.

Fullkommengjørelsen som er nevnt her inkluderer:

Den syndige natur tilintetgjort og fjernet fra oss.

Kristi natur fullendt i oss.

Vi er for bestandig i sentrum av Guds Person og vilje, hvor Kristus er nå.

Vårt kjøtt og våre ben oppreist fra de døde, og deretter overkledt med et hus fra himmelen, slik at vi er i Kristi ytre billede og lignelse.

Vår personlighet fyllt med Faderens, Sønnens og Helligåndens fylde.

Abraham og Moses har ikke denne fylde ennå. Heller ikke vi, men vi presser fremad i Kristus.

Når Bibelen sier at vi er omgitt av en stor sky av vitner, så kan det være at den taler billedlig, og at det refereres til de individer som er nevnt i Hebreerbrevets ellevte kapitel. Men jeg tror ikke at dette er tilfelle. Vi har dratt nytte av hva Gud frembrakte gjennom Sine troshelter. Og jeg tror at de (som f.eks.da Moses og Elias trådte synlig frem på Forklarelsens Berg) iakttar oss, og på den måten øker i kunnskap og visdom når de ser hva Gud virker gjennom oss. Vi skal alle bli fullkommengjort sammen.

Legg merke til hva Moses og Esaias sier:

Lytt, dere himler, og jeg vil tale! La jorden høre på min munns ord! 5. Mos.32:1
Hør, dere himler, og lytt til, du jord! For Herren taler: Barn har Jeg oppfødd og fostret, men de har satt seg opp mot Meg. Es.1:2

Det er min personlige mening at Satan og englene ikke kjente til den moralske lov, før Gud talte de ti bud gjennom Moses.

Jeg tror faktisk at all åpenbaring fra Gud kommer gjennom jordiske redskaper. Vi vil ikke lære noe ved at vi dør, med mindre Gud fortsetter å bruke tjenere som vil undervise oss om evangeliet—tjenere som lærte Herren å kjenne mens de levde på jorden.

Det er gjennom menigheten at himlene lærer visdom.

Slik skulle Guds mangfoldige visdom nå gjennom menigheten bli kunngjort for maktene og myndighetene i himmelen. Ef.3:10

Legg merke til den virkning det har på makter og myndigheter i himmelen når de hellige på jorden seirer over brødrenes anklager.

Derfor fryd dere, himler, og dere som bor i dem! Men ve jorden og havet! For djevelen er steget ned til dere i stor vrede, fordi han vet at han bare har en liten tid. Åpb.12:12

Jeg har behandlet to forbundne emner i denne korte essay. Det første er at gjennom hele den kristne æra har Kristi dommersete vært i funksjon. De troende som lever på jorden, og som samarbeider med Helligånden, går gjennom dom nå. De bekjenner og avlegger deres synder. Det er en evig dom.

Ut fra det Peter sier, er jeg av den oppfattelse at Guds utvalgte i himmelen, uansett hvor lenge de har vært der, påbydes å samarbeide med Helligånden ved å bekjenne deres syndige naturs ugjerninger og å avstå fra dem.

For tiden er kommet da dommen skal begynne med Guds hus. Men begynner den med oss, hvordan skal det da ende med dem som ikke vil tro Guds evangelium? 1. Pet.4:17

Jeg tror ikke at de avdøde hellige synder nå. I virkeligheten tror jeg at alle antakelig hvilte i det åndelige område, før Jesu Kristi komme til jorden. Når imidlertid forsoningen var fullført, og Kristus var oppreist fra de døde, begynte frelsessprogrammet for de avdøde hellige. Dette er min oppfattelse, ut fra hva Peter sier.

Vi er klar over at Gud skal ryste himmelen og jorden. Hvis jeg forstår Daniel korrekt, vil noen i den himmelske hær bli kastet ut av himmelen på grunn av deres ulydighet. Kanskje menes det med dette noen av englene. Men jeg tviler på det.

Sammen med det stadige offer ble hæren overgitt til ødeleggelse for frafallets skyld. Og hornet kastet sannheten til jorden. Det hadde framgang med alt det foretok seg. Dan.8:12

Et problem er,at når vi snakker om det åndelige område, Guds trone osv., tenker vi ofte på et sted langt, langt ute i det ytre rom. Det er kanskje nærmere sannheten at det åndelige område, inklusive himmelen, er rundt om oss, men bare usynlig. Vi har allerede kommet til berget Zion. Vi er allerede—selv om vi vandrer på jorden—ved Guds høyre hånd i Kristus. Hva vi ser og opplever kan være et synlig uttrykk for den åndelige virkelighet.

Mon ikke de to verdener, den åndelige og den fysiske, er nærmere hverandre enn vi forstår!

Ja—vi kan være skjult med Kristus i Gud, og senere bli forført bort fra denne stilling. Dette er sant, mener jeg, hva enten vi lever i den fysiske verden eller ikke. Ble ikke Satan og hans engler forført bort fra deres himmelske stilling, skjønt de den gang ikke levde fysisk på jorden?

Det er naivt å tro at vi er utenfor fare når vi dør. Det stemmer kanskje ikke med virkeligheten i det hele tatt.

I de siste år har mange Herrens tjenere falt dypt i synd. Dette var mennesker som én gang hadde sete i det himmelske med Jesus Kristus. Dog var Satan i stand til å forføre dem fra denne opphøyede stilling i Kristus.

Jeg forstår visselig ikke alt det er å vite når det gjelder livet etter døden. Men fra hva jeg leser i Bibelen, tror jeg ikke at våre tradisjoner om dette liv stemmer med hva som står i Guds Ord. For eksempel forestiller vi oss at vi vil være utenfor fare i himmelen. Hvis vi leser vår Bibel, vil vi se at vår trygghet er å finne i sentrum av Guds vilje i Kristus, og ikke i himmelen eller noe annet sted. Vår trygghet er i vårt samfunn med Kristus, og har ikke noe å gjøre med hvor vi befinner oss.

Altfor lenge har vi vært av den oppfattelse at det er umulig å være i himmelen med en syndig natur. Sannheten er at synden oppsto i himmelen tett ved Guds trone. Det later til at en mengde engler gjorde opprør mot Faderen. Det å være i det himmelske område frelser oss ikke fra synd. Synd begynte i det åndelige område, og kom derfra ned til vår jord.

Så vidt jeg kan se opererer frelse og helliggjørelse, befrielse fra Satan og gjenopprettelse til Guds bilde, uavhengig av hva enten vi lever på jorden eller i det åndelige område.

Det andre emne, som henger sammen med det første, er at vår oppfattelse av hva som skjer med oss etter døden, må revideres. Mange av oss kommer ikke i paradiset for å leve evig i en residens. Hvis jeg har rett, vil vi fortsette i frelses-og helliggjørelsesprosessen fra der hvor vi er når vi forlater denne verden.

Hvis vi ikke har vært trofaste i å følge dette program mens vi lever på jorden, vil vi uten tvil bli brakt til et straffens sted.

Det er også sannsynlig at de som har vært trofaste i Guds rikes arbeide, vil fortsette å tjene i det åndelige område og hjelpe andre med mindre modenhetsgrad, nettopp slik de gjør i dag

Vi må også forberede oss for slaget ved Harmageddon. Ifølge Bibelen skal vi ride på hvite hester etter hærføreren, Jesus Kristus. Vi må være forberedt for dette slag.

Jeg tror ikke vi vil ligge og dra oss i en residens, og så plutselig bli tilkalt for å ride på hvite hester for å angripe Satans jordiske hær, uten noen form for forberedelse. Dette er helt latterlig.

Vår tids hengivne disipler (utvilsomt også de disipler som nå er i himmelen) lærer streng disiplin, noe som er påkrevet om vi får det privilegium å vende tilbake til jorden med Kristus.

Disse skal føre krig mot Lammet. Men Lammet skal seire over dem, fordi Han er herrers Herre og kongers Konge—seire sammen med dem som er med Lammet, de kalte og utvalgte og trofaste. Åpb.17:14

Det jeg snakker om er praktisk og bibelsk, ikke sant? Vårt liv, hvor vi følger Kristus, vil fortsette uten avbrytelse når vi dør. Som Jesus sa, hvis vi lever og tror på Ham, vil vi aldri dø, dvs. vi vil fortsette vårt normale liv hvor vi vokser åndelig, hvor vi blir tjent, og hvor vi selv tjener.

Hvor finner vi Guds utvalgte i dag? Jeg tror de befinner seg over hele jorden. Legg merke til at når Herrens basun lyder, som annonserer Hans tilbakekomst til jorden, vil Hans utvalgte bli samlet fra jordens ende til himmelens ende.

Og da skal de se Menneskesønnen komme i skyene med stor kraft og herlighet. Da skal Han sende ut englene og samle Sine utvalgte fra de fire vindretninger, fra jordens ende til himmelens ende. Mark.13:26,27

Slik vil de som lever på jorden bli ført sammen med dem som befinner seg i himmelen. Alle som er kvalifisert til å delta i den første oppstandelse vil oppstå fra de døde og løftes opp i skyene for å hilse Guds Sønn når Han stiger ned fra himmelen for å etablere Sitt Rike på jorden.

(“Livet Etter Døden”, 4210-1)