VEKTER, HVOR LANGT PÅ NATT?
En morgen kommer, og også en natt. Gud skaper redningsmenn (Neh.9:27; Obadja 21)—sterke hellige, som vil kunne stå og hjelpe mange gjennom den natt som kommer—en natt hvor vi ikke vil bli i stand til å forkynne evangeliet som vi gjør nå.
Ønsker du å bli én av Herrrens redningsmenn når tiden for åndelig hunger kommer? Hvis ja, benytt deg av den nåværende tid til å lagre opp åndelig forråd.
La oss dra full nytte av de himmelske velsignelser som er så rikelig tilstede i dag, slik at vi vil bli i stand til å stå i fullkommen seier som kristne inntil Herrens komme. Gled deg også over at det kommende åndelige og materielle press vil tilveiebringe mange anledninger for tjeneste (som tilfellet var for Josef) for dem som har latt Gud forberede dem til å stå på den onde dag (Ef.6:13).
Det kommer en morgen, og det kommer en natt. Hvis vi virkelig ønsker å søke Herren, å finne ut av Hans stillingtagen er, hva Han vil gjøre, hva som snart vil skje på jorden, inviterer Herren oss å vende om til Ham.
VEKTER-HVOR LANGT PÅ NATT?
Jesus talte om nødvendigheten av å gjøre Guds gjerninger så lenge det er dag, for natten kommer hvor ingen kan arbeide (Joh.9:4).
Dette skriftsted fra profeten Jesaja er Helligåndens byrde for den tid vi nå lever i. Det kommer en morgen, men også en natt. Hvis vi virkelig vil søke Herren for å finne ut hva Hans holdning er, hva Han akter å gjøre og hva som ganske snart vil skje her på jorden, da innbyr Herren oss til å vende om til Ham.
I denne korte essay betyr”morgen” den velsignelses tid som er over oss nå, og også den kommende større morgen når Herren vender tilbake og hvor Herrens herlighet vil fylle hele jorden. Med ”natt” tenker vi på den tid med moralsk gru, fristelser og trengsler som vil følge etter den nåværende ”senregns” vekkelse.
Jesus Kristus vil ikke ta skade av de kommende katastrofer. Hvis vi er rede til å vandre sammen med Ham, vil vi også kunne danse med Ham i midnattstimen gjennom prøvelsenes dype vann.
Fordi du har tatt vare på (voktet; etterfulgt nøye) Mitt ord om tålmodighet, vil Jeg fri deg ut fra den prøvelsens time som skal komme over hele verden, for å prøve dem som bor på jorden. (Åpb.3:10)
Hvis vi vil nøye ”ta vare på” og etterfølge Jesu ord om utholdenhet og tålmodighet (se også Ap.Gj.4:3), vil Han vokte og beskytte oss gjennom den natt som står for døren, slik Han gjorde med Israels barn i de syv år med hungersnød og gjennom den tid hvor plagene falt over Egypt.
Jesus bevarer oss fra det onde (Joh.17:15). Hvis vi er tålmodige og holder ut helt til enden, vil vi frelses.
Det er vår oppfattelse at fortellingen om Josef og Israel, fra den tid da Josef drømte sine drømmer, til den dag da Moses førte Israels barn gjennom Rødehavet, er en vidunderlig framstilling av de hendelser som vil finne sted fra nå av og inntil Jesus Kristus kommer tilsyne og befrir Sine hellige fra dødens makt.
Hendelsesforløpet kan inndeles i tre faser: (1) beredelsen av en befrier; (2) en periode med velsignelse og en periode med prøvelser; og (3) dom og forløsning.
Beredelsen av ”befriere” har pågått i noen år. I Guds rike beredes alltid de hellige for det som ligger forut.
Tiden for velsignelse, det som tilsvarer ”morgenen” i Jes.21:12, er nært forestående. Trengselstiden, det som tilsvarer ”natten” i Jes.21:12, vil snart være her.
Til sist vil dom og forløsning hjemsøke jorden når Jesus Kristus kommer tilbake sammen med de hellige og de utvalgte engler.
I denne korte essay er det særlig to begreper vi ønsker å framheve. Det første er nødvendigheten av å dra full nytte av den tid med velsignelse som nå er like om hjørnet, fordi vi og dem vi tjener vil ha behov for all vår opplagrede åndelige styrke for å kunne overleve i ”de syv magre år”—dvs. Den periode med åndelig mørke som snart kommer over vår jord.
Det andre begrep dreier seg om at Jesus Kristus vil beskytte og bevare Sine hellige helt til slutten av denne tidsalder, og i tillegg at nboe åndelig verdifullt vil bli virket i og gjennom de hellige helt fram til selve midnattstimen.
Alt vil være med på å samvirke til det gode for dem som elsker Gud, for dem som er blitt kalt etter Hans evige hensikter i Jesus Kristus.
Herlighet, muligheter og ansvar venter den villige og lydige troende. Mennesker i nød er alltid en anledning for Gud. Der hvor synden er stor, er nåden enda større. Jo, mørkere natten er, dess klarere skinner Guds stjerner.
Se, mørke dekker jorden, og det er belgmørke over folkene. Men over deg skal Herren oppgå, og over deg skal Hans herlighet åpenbare seg. (Jes.60:2)
Løftene i Skriften vil aldri oppheves for den hellige—ikke nå, ikke under den kommende ødeleggelse, ikke når universet smalter ”med brennende hete”, aldri!
En morgen kommer, men også en natt. Gud er i ferd med å skape befriere (Neh.9:27; Obad.21)—sterke hellige, som vil være i stand til å stå og hjelpe mange gjennom natten som kommer, en natt hvor vi ikke kan virke med evangeliet som nå.
Ønsker du å være én av Herrens befriere i den mørke natt som kommer, natten med åndelig hunger? Hvis du vil være med, så lagre opp Guds ords hvete nå.
Vi må til det ytterste benytte oss av himmelens velsignelser som strømmer ned over oss i disse dager, slik at vi vil bli stående som kristne helt inntil Herren kommer tilbake. Vi må også glede oss over at den kommende tid med åndelige såvel som materielle motgangstider vil gi oss mange anledninger for tjeneste (slik tilfelle var med Josef), forutsatt at vi har gitt Herren anledning til å berede oss så vi står på den onde dag (Efes.6:13).
Og det skal skje: Hver den som påkaller Herrens navn, skal bli frelst. For på Sions berg og i Jerusalem skal det være en flokk som har sluppet unna, slik som Herren har sagt. Og blant de overlevende skal de være som Herren kaller. (Joel 3:5)
Salig er det menneske som har sin styrke i Deg, de som har sitt hjerte vendt til de jevne veier. Når de vandrer gjennom tåredalen, gjør de den til en kildevang, og tidlig regn dekker den med velsignelse (Helligåndens velsignelser som de sterke hellige bringer til dem som er i nød). De går fram fra kraft til kraft, de trer fram for Gud på Sion. (Salme 84:6-8)
Gir du Gud anledning til å gjøre deg sterk i Herren, slik at du kan vewlsigne og styrke den svake og nedbøyde nå og på den onde dag?
Beredelsen av en befrier
Vanligvis bruker man Josefs, befrierens, liv som forbilde på Jesus Kristus. Og det er han. Men Josefs liv, slik vi forstår det, er et forbilde på beredelsen og tjenesten til de sterke hellige som Jesus gir ansvaret med å utdele Sine rikdommer til dem Han elsker.
Det er alltid Herrens vilje at vi velsigner og før Hans flokk. Ved å gjøre dette viser vi vår kjærlighet til Herren (Rom.15:1). Beretningen om Josef kan kanskje gi oss en bedre forståelse av hvordan Jesus handler med oss mens Han bereder oss for vårt ansvarsområde i Guds rike.
Legg merke til at Herren begynte Josefs beredelse med en drøm (1. Mos.37:5). Det er ofte slik at den som Gud har utvalgt for et ansvarsområde, vil motta en guddommelig åpenbaring lenge før han eller hun skal brukes i Herrens vingård.
Dessuten er det ofte slik at den troende som er blitt kalt, ikke kan la være å fortelle hva han er blitt fortalt, og på den måten bevirker sin egen forkastelse, men også beredelse gjennom mange lidelser. Hvor ofte skaper vi ikke våre egne lærere!
Jo mer modne vi er i Herren, dess mindre gir vi etter for unødvendig snakk. I stedet ber vi over alt vi sier. Vi ber uten opphør.
Josef, Guds befrier, ble prøvet på samme måte som Jesus ble prøvet og som hver eneste hellig blir prøvet.
Den første eksamen gjelder fysisk overlevelse. Josef ble kastet ned i en brønn hvor det ikke fantes vann (1. Mos.37:24). Mangel på vann kan være skjebnesvangert i et varmt land.
Vi må lære oss til å tjene Herren hva enten vi forstår hvor våre livsfornødenheter skal komme fra eller ikke. Mennesket lever ikke avbrød alene. Vi er beordret til først å søke Guds rike. Når vi gjør dette, får vi alt annet i tilgift. Det individ som ikke vil gjøre Guds vilje før han vet hvordan han vil overleve fysisk, vil ikke klare denne første eksamen. Han kan ikke bli en befrier i nødens stund. Han vil helt sikkert svikte.
Den andre forberedende eksamen dreier seg om viljen til å stå imot synden. Josef var fristet angående Potifars kone. Hun var uten tvil vakker, men helvetets flammer brente i hennes urene hjerte (1. Mos.39:12; Ords.7:27).
Den sterke hellige, befrieren, flykter unna fristelsen, slik Josef gjorde. Hvis vi gir etter for verdens kjødelige lyster, vil vi ikke klare denne annen ekseamen. Den moralskt svake troende kan ikke tjene som en befrier fra helvetets bånd og lenker.
Den tredje forberedende eksamen har å gjøre med det å være fengslet—dvs. Å være i en livssituasjon som synes formålsløs og tilsynelatende unyttig. Josef ble kastet i fengsel på grunn av sin rettskafne livsførsel (1. Mos.39:20).
Vår tredje beredelse har å gjøre med at vi må lære å være tålmodige og bevare gleden i alle de år vi må være ”fengslet”, dvs. I en tilsynelatende formålsløs tilværelse.
Hver eneste én av Herrens sterke hellige må bli testet i disse tre områder, og vi vil ikke bli sluppet ut før Guds egen time.
Det er ikke Satan som sender i vår vei alle slags prøvelser, trengsler, forvirring og frustrasjoner, selv om han kan være det redskap Herren bruker for å fullkommengjøre oss. Våre trengsler avstedkommes ikke av verden, og onde, perverses mennesker. Det er Herren Selv som er Opphavsmann til alle skuffelsene og all forvirringen, hvis vi tjener Ham.
All lidelse som den hellige må gjennomgå har et helt spesifikt og evig formål, og vi må se hen til Jesus hvert øyeblikk. Hvis vi klager og mumler og legger skylden på andre mennesker, vil vi bare forlenge ventetiden på å bli brukbare i Guds rike. Hvis vi bryter ut av Guds fengsel, og på den måten bryter Guds lov, vil vi miste (kanskje for evigheten!) vår tiltenkte rolle som en hjelp og støtte for Herrens folk, og for jordens befolkning, på den onde dag.
Josef klaget ikke, han var én av Guds ”stjerner”. Han var i fengsel på Herrens ord (Salme 105:17-19).
Da Josefs ”ord” kom hadde han en innflytelsesrike stilling. Denne jord og dens beboere tilhører Herren (Salmed 24:1). Verdens største behov i dag er for hellige som vil tillate Jesus å berede dem så de kan gi føde til Hans folk, men også til resten av jordens befolkning, i den fryktelige trengselstid som snart kommer.
En periode med velsignelse og en periode med trengsler. ”Det kommer morgen, men også natt”.
En tid med ujanett åndelig vvelsignelse er ved å komme over oss. Den vil bli etterfulgt med år av uanet åndelig tørke.
Åndelig mørke og materiell ødeleggelse vil snart ramme hele jorden (Matt.24:21). Når vil dette skje? Kanskje i vår levetid, og nesten sikkert i våre barns levetid.
Hvilken konsekvens vil dette ha for oss?
Det betyr at vi må til det ytterste benytte enhver anledning for åndelig vekst og tjeneste som nå kommer i vår vei.
Vik må lagre opp åndelig styrke og forståelse, åndelig føde, åndelig korn—kunnskap om Hereren og Hans dyrebare Ord.
Den troende som ikke benytter seg av den aktuelle åndelige overflod, og som kaster bort tid og styrke på et liv i materiell streben, vil uten tvil miste meget i åndelig forstand, og vil være unyttig i Guds rike i den kommende mørketid.
Han eller hun vil ikke kunne hjelpe andre hvor det vil være umåtelig stor mulighet for dette. Han vil gå rundt i panikk på grunn av frykt og vantro i denne mørke tiden fordi han har unnlatt å berede seg nå.
Vi må forløse tiden. Vi må kjøpe tiden fordi dagene er onde. Vi må ikle oss evangeliets rustning slik at vi vil være i stand til å stå på den onde dag.
På den dag vil Herren ha en hær av hellige klar til å hjelpe dem som er i nød. Trengselstiden vil føre Israels utvalgte til Jesus Kristus, og til at jordens nasjoner vender seg til Herren (1. Mos.41:56,57). Det som ellers ville ha resultert i fullstendig ødeleggelse for alle, vilbli avhjulpet av hellige som er beredt. Dessuten vil denne tid bli forkortet for de utvalgtes skyld (Matt.24:22).
”Det kommer morgen”. Dager med uhørt velsignelse er over oss! Guds Ord åpenbares som aldri før. Helligåndens tjenester og gaver er tilgjengelig for hver troende som vil berede sitt hjerte til å motta Herrens nærvær.
Den seirende kraft ved hvilken vi kan overvinne verden, djevelen og vårt eget kjød og vår egenvilje, er tilgjengelig i Jesus Kristus. Helligånden er utøst. Mirakler skjer i Jesu navn. De syke helbredes. De døde står opp. Det er en vekkelsestid selv om mange menigheter lever i kjødets kraft (kjødelige gjerninger).
Skriften taler om ”tidligregn” og ”senregn”. ”Tidligregnet” var Helligåndens vanning av evangeliet som ble sådd i det første århundrede, og en enda rikeligere utgytelse av Hedlligånden vil modne Herrens ”hvete” like før den store trengsel og sanke inn jordens høst til Herren.
I sannhet har Jesus beholdt den gode vin til nå.
Vi finner det samme mønster for vekkelse etterfulgt av trengsel, og til sist seier, i Josefs liv.
Se det kommer syv år med stor overflod i hele landet Egypt. (1. Mos.41:29)
Problemet er: Hvorledes skal vi forholde oss til denne periode med uhørt velgignelse? Vår brukbarhet som én av Herrens betrodde og beredte arbeidere avhenger av hvorledes vi forholder oss, og hvorledes vi underviser andre i å forholde seg, til de store velsignelser som gis oss i denne tid.
Én side av befrierens funksjon er å bringe Guds visdom til vår tid, slik at vi8 kan forstå hva vi skal gjøre.
Hvis Josef ikke hadde vært i stand til å informere Farao om de syv magre hungersår som snart ville komme, ville de syv overflodsår ha ført med seg en stor ødsling av kornet. Folket, som kunne ha trodd at en slik rik høst ville gjenta seg, kunne ha vært uforsiktige med kornet. De ville ha spist seg mette og latt resten råtne bort.
Slik er det også i dag. Gud utgyter Sine velsignelser. Men mange blant Guds folk er travelt opptatt med deres kjødelige foretakender, og tror at de alltid vil få så myue ”olje og ”korn” som de trenger.
En tid med uhørt mørke og ødeleggelse er ved å ramme jorden. Vi må utnytte den åndelige overflod som er tilgjengelig nå, slik at vi kan være i stand til selv å stå, men også å hjelpe andre til å stå i årene med åndelig hunger som ligger forut.
Den kloke hellige vil bestandig dra full nytte av hver eneste dag i sin jordiske pilgrimsvandring mens han er i verden, men ikke av verden. Han vil alltid styrke seg selv i Herren slik at han kan stå, og også hjelpe andre til å stå. Han vil alltid utnytte tiden på beste måte fordi dagene vi lever i er ”onde” (Efes.5:16).
Hvor meget mer skulle ikke vi som lever i dag tjene Herren med all mulig omhu, når både Skriften og Helligåndens byrde advarer oss om at en trengselstid uten sidestykke i historien vil ramme jorden før Herren kommer tilbake (Matt.24:21).
Men etter dem kommer det syv år med hungersnød, så all denne overflod skal bli glemt i landet Egypt, og sulten skal arme ut landet (1. Mos.41:30)
De magre kyrne vil spise opp de fete kyrne. Ødeleggelse vil ramme jordenm, fordi mennesket gjør seg selv til gud. Bare de som har beredt seg under peioden med velsignelse vil bli i stand til å motstå Antikrist og å stå i tro inntil Menneskesønnen kommer.
Men våk (vær årvåkne) hver tid og stund, og be at dere må bli aktet verdige (må stå i full styrke og kraft—Rotherham m.fl.) til å unnfly alt dette som skal komme, og til å bli stående for Menneskesønnen. (Luk.21:36)
Åpb.7:14 (s.8)
La oss tjene Herren som om våre liv er avhengig av dette. Og det er de!
De fleste av oss kjenner muligvis resten av fortellingen om Josef fra søndagsskolen. Hungeren dekket hele jordens overflate (1. Mos.41:56). Josef, som var beredt av Gud, var i stand til å befri, ikke bare sin egen familie og Egypt, men også mengdene avsultne mennesker i andre land.
Hvor likt Gud! For dem som er i Guds vilje blir selv en katastrofe en anledning til å demonstrere Guds visdom og kraft. Josef, som var gift og hadde to sønner, regjerte i Egypt. Hans far Jakob, og resten av familien, ble fullt ut forsørget. Hungeren førte ødeleggelse med seg til verden, men velsignelse og herlighet til Guds salvede som gjør Hans vilje.
Gud utvirker at alt tjener dem til gode som elsker Ham, de som er kalt i følge Hans forutviten.
Guds løfter gjelder oss uansett hva som hender på jorden. Den troende som søker Herren med omhu i dag, vil finne at han i nær framtid vil få flere anledninger til å bringe Guds godhet til mennesker enn han noensinne hadde drømt om.
(“Vekter - Hvor Langt På Natt?”, 4208-1)