ADGANG TIL LIVETS TRE
Livets tre er fremdeles i midten av paradiset. Bibelen sier at den person som seirer gis rett til å spise fra dette tre. Dette er fordi det fremdeles er kjeruber og et luende sverd som vokter adgangen til livets tre. Vi har rett til å spise fra livets tre når vi seirer over de krefter som vil holde oss borte fra Gud.
ADGANG TIL LIVETS TRE
Han drev mennesket ut, og øst for Edens hage satte Han kjerubene og det luende sverd som svingte hit og dit for å vokte veien til livets tre. (1. Mos.3:24)
Den som har øre, han høre hva Ånden sier til menighetene: Den som seirer, ham vil Jeg gi å ete av livets tre, som er i Guds paradis! (Åpb.2:7)
Livets tre er fremdeles i midten av paradiset. Men det er bevoktet av kjeruber og av et luende sverd som svinger hit og dit. Hvis vi skal ha rett til å spise av livets tre, må vi seire over mørkets krefter som reiser seg imot oss.
Vi må kjempe troens gode kamp hvis vi ønsker å få mer evig liv.
Så vidt jeg vet finnes det tre slags liv. Med liv mener jeg bevisst eksistens.
Det er livet som kontrollerer universet, livet hvorved englene lever, beveger seg og har deres væren. Dette er den energi som vil oppreise de ondes legemer fra graven.
Så er det kjøtt og blod liv—cellene som forbrenner ved hjelp av surstoff.
Og til sist er det evig guddommelig liv. Dette er det liv som reiste Kristus opp fra de døde. Det er liv som er fylt med kjærlighet, glede og fred i Guds nærvær.
Vi har forandret evangeliet om Guds rike til å bety at Kristus døde, slik at vi kan unnfly helvete og komme i himmelen når vi dør. Det finnes virkelig et brennende helvete. Det finnes virkelig en himmel hvor Gud, Kristus og de utvalgte engler og de avdøde hellige oppholder seg på nåværende tidspunkt.
Men evangeliet om Guds rike dreier seg ikke om helvete og himmel. Det dreier seg om evig liv. Jesus Kristus kom for å bringe oss evig liv—liv levet evig i vårt legeme i kjærlighet, glede og fred i Guds nærvær.
Jesus Kristus er liv. Han er oppstandelsen og livet. Han er livets tre som er i midten av Guds paradis.
-og livet ble åpenbaret, og vi har sett det og vitner og forkynner dere livet, det evige, som var hos Faderen og ble åpenbaret for oss—(1. Joh.1:2)
La oss et øyeblikk tenke på Edens have.
Det fantes to trær i midten av haven.
Og Gud Herren lot alle slags trær vokse opp av jorden, prektige å se på og gode å ete av, også livets tre midt i hagen, og treet til kunnskap om godt og ondt. (1. Mos.2:9)
Vi tror at dette vers er en allegori. Livets tre og treet til kunnskap om godt og ondt vokser ikke opp av jorden.
Livets tre er alltid Jesus Kristus, som er livets Ord.
Det som var fra begynnelsen, det som vi har hørt, det som vi har sett med våre øyne, det som vi betraktet og våre hender rørte ved, om livets Ord. (1. Joh.1:1)
Treet til kunnskap om godt og ondt er nettopp det—kunnskap om det som er godt og det som er ondt. Med andre ord, det er Guds evige moralske lov.
Legg merke til at begge trær var ”prektige å se på og gode å ete av”.
Jeg tror at vi har misforstått hva treet til kunnskap om godt og ondt er. Det er ikke det onde tre, men treet til kunnskap om godt og ondt.
Adam og Eva syndet ikke ved å spise av dette tre. I stedet ble de oppmerksom på at de var nakne. Deres synd var at de var ulydige mot Gud. Stemmer ikke det?
Frukten av begge trær er nødvendig hvis vi skal være i Guds bilde. Men rekkefølgen av å spise er avgjørende. Vi ønsker ikke å komme i erkjennelse av vår synd før vi har fått klær på og har fått del i guddommelig liv. Først da kan vi tåle dommen over vår synd.
Når vi begynner vårt liv som en kristen er vi uvitende om dybdene av synd i vår personlighet. Vi er muligvis klar over at noen av våre handlinger er syndige, som f.eks. å bli fulle eller når vi skader andre på én eller annen måte. Vår samvittighet opplyser oss om dette. Men vi har ingen idé om i hvilken grad vår natur er syndig.
Husk på israelittene som forlot Egypt under beskyttelse av lammets blod. De ble ledet av deres samvittighet i deres daglige vandring så de kunne skjelne mellom godt og ondt. Men det var først da de kom til Sinai fjellet og mottok loven, at de forsto meget klarere hvordan Gud vurderte rett og galt, synd og rettferdighet.
Adam og Eva var nakne. Gud hadde tenkt å kle dem, og til sist gjorde Han det.
Og Gud Herren gjorde klær av skinn til Adam og hans hustru, og kledde dem. (1. Mos.3:21)
La meg gjenta: Ved å spise av kunnskapens tre syndet ikke Adam og Eva. Det forårsaket heller ikke at de fikk en syndig natur som vi har i dag. Kunnskapens tre gjorde at de forsto at de var nakne før Gud hadde en sjanse til å kle dem.
Gud kunne ikke ha skapt dem fra støv med klær på. Så Gud hadde til hensikt å kle dem med skinn. Bibelen sier ikke at Gud måtte slakte dyr for å få materialer til å kle Adam og Eva. Han som skapte skinn på dyrene, har makt til å skape klær av skinn uten å måtte skade et dyr.
Gud forsto at dersom de ble klar over at de var nakne, ville de skjule seg for Ham. Det daglige fellesskap de må ha hatt med Gud ville bli ødelagt. I stedet for tro ville frykt komme i stedet.
Han svarte: Jeg hørte Deg i hagen, og da ble jeg redd, fordi jeg var naken, og jeg gjemte meg. (1. Mos.3:10)
Gud visste på forhånd at dette ville skje, og det er grunnen til at Han advarte dem om at de ville dø. Sann død er atskillelse fra fellesskap med Gud.
Hadde bare Adam og Eva ventet på Gud, ville Han ha laget klær av skinn for dem. Da ville de ha kunnet spise av livets tre som ville ha gitt dem guddommelig natur. Deres legemer ville da ha vært udødelige.
Det var rikelig med tid til å spise av treet til kunnskap om godt og ondt. De ville ha vært påkledt, fylt med Guds liv og vært udødelige. Etter dette kunne de ha blitt instruert i Guds evige moralske lov.
Det er dette som skjer når vi mottar Kristus. Gud kler oss med Jesu blods forsoning. Deretter begynner Han å mate oss med guddommelig liv. Mens Han gjør dette, begynner Helligånden å forme Guds evige moralske lov i oss.
Vi må være kledd i hvite klær. Vi må lære å leve av å spise Jesu Kristi kjød og drikke Hans blod. Og Guds evige moralske lov må bli skrevet i vårt sinn og i vårt hjerte. Ellers er vi åndelig nakne. Vi er uten Guds liv, og vi er bundet i synd.
Når det gjelder å være åndelig naken:
… så råder Jeg deg at du kjøper av Meg: Gull, lutret i ild, for at du kan bli rik, og hvite klær, for at du kan være ikledd dem og din nakenhets skam ikke skal bli stilt til skue, og øyensalve til å salve dine øyne med, for at du kan se. (Åpb.3:18)
Når det gjelder å være uten Guds liv:
Jesus sa til dem: Sannelig, sannelig sier Jeg dere: Dersom dere ikke eter Menneskesønnens kjød og drikker Hans blod, har dere ikke liv i dere! (Joh.6:53)
Når det gjelder å være bundet av synd:
Jesus svarte dem: Sannelig, sannelig sier Jeg dere: Hver den som gjør synd, er syndens trell. (Joh.8:34)
Når vi aller først kommer til Kristus og mottar ved tro forsoningen for våre synder, blir vi kledd i rettferdighetens hvite kledning. Når så Helligånden begynner å påpeke synder vi begår, må vi bekjenne disse synder, vende oss bort fra dem med all den styrke vi har, og be Herren om å tilgi oss og rense oss fra all urettferdighet. Dette er måten vi vasker våre klær og holder dem skinnende hvite i Lammets blod.
Når vi seirer over det åndelige mørke som forsøker å kontrollere oss, spiser vi Jesu Kristi kjød og drikker Hans blod. Kristi kjød er vår nødvendige føde, og Kristi blod er vår nødvendige drikke.
Den som eter Mitt kjød og drikker Mitt blod, har evig liv. Og Jeg skal oppreise ham på den siste dag. (Joh.6:54,55)
Jeg vet ikke på hvilken måte Kristi evige liv ble tilgjengelig fra livets tre i Edens have. Men jeg vet i dag at når vi velger å si nei til vår syndige naturs lyster og begjær, og i stedet velger å gjøre det som er rett i Guds øyne, får vi spise av Kristi kjød og drikke Kristi blod i det åndelige område.
Dette er årsaken til at Bibelen sier at vi må seire over syndens begjær hvis vi skal få rett til å spise av livets tre.
Når vi ikles rettferdighetens rene hvite kledning som er tilgjengelig ved Kristi blod, og vi hver dag velger å overgi til døden ved Guds Ånd vår syndige naturs gjerninger, får vi føde fra treet til kunnskap om godt og ondt. Å vokse i Kristus betyr at Kristi legeme og blod forøkes, og evnen til å dømme mellom godt og ondt forøkes, såvel som viljen og styrken til å si nei til det onde og si ja til det gode. Dette er å vokse i Kristus.
Legg nøye merke til følgende skriftsted, for Helligånden understreker dette i vår tid.
For den som ennå får melk, er ukyndig i rettferds ord, han er jo et barn. Men fast føde er for de voksne, for dem som ved bruk har øvd sine sanser opp til å skille mellom godt og ondt. (Hebr.5:13,14)
”Rettferds ord”. I menighetene i dag blir undervisningen om rettferdighet i stor grad begrenset til den tilregnete rettferdighet—den rettferdighet som tildeles oss når vi tror på Jesu stedfortredende død på Golgata kors.Men Bibelens tema, både Det Gamle så vel som Det Nye Testamente, dreier seg ikke om den tilregnete rettferdighet, men den virkelige rettferdighet i vår atferd. Den tilregnete rettferdighet er ment å tjene som et middel for å få oss i gang på veien mot en virkelig rettferdighet. Den må ikke sees på som en permanent metode for å gå utenom Guds plan om å forme oss i Hans moralske bilde. Guds rike er å gjøre Guds vilje, dvs. virkelig rettferdighet. Det er ikke rettferdighet tilskrevet ugudelige mennesker!
Læren om rettferdighet har å gjøre med den daglige praksis å skjelne det gode fra det onde. Vår tids menigheter er fylt med åndelige babier som ikke kjenner til forskjellen mellom ondt og godt. Guddommelig bedømmelse mangler i vår midte. Uvitenhet angåendegodt og ondt er akseptabelt når vi er åndelig nyfødte. Men det er ikke akseptabelt når vi burde være i prosessen med å modnes i åndelig forstand.
Den nye pakt er ikke, slik det undervises i dag, en gratis tur til himmelen. Den nye pakt består i å inngravere Guds evige moralske lov i vårt sinn og i vårt hjerte. I vårt sinn slik at vi forstår den, og i vårt hjerte slik at vi vil elske den og adlyde den.
Å gjøre Din vilje, min Gud, er min lyst, og Din lov er i mitt hjerte. (Salme 40:9)
For dette er den pakt Jeg vil opprette med Israels hus etter disse dager, sier Herren: Jeg vil gi Mine lover i deres sinn og skrive dem i deres hjerter. Og Jeg vil være deres Gud, og de skal være Mitt folk. (Hebr.8:10)
For det er åpenbart at dere er Kriti brev, blitt til ved vår tjeneste, ikke skrevet med blekk, men med den levende Guds Ånd, ikke på steintavler, men på hjertets kjødtavler. (2. Kor.3:3)
Jesus Kristus er Guds Ord åpenbart i kjødet. Dette betyr at Han er Guds moralske lov legemliggjort. På den måte er Han treet til kunnskap om godt og ondt, såvel som livets tre.
Vi er nakne i Guds øyne når vi ikke er kledd i Kristi rettferdighet.
Vi er døde i Guds øyne når vi ikke lever av Kristi legeme og blod.
Vi er åndelige babier i Guds øyne når vi ikke kjenner forskjellen mellom godt og ondt; når vi ikke er i stand til å gjenkjenne det onde og med kraft avstå fra det; og når vi ikke klarer å skjelne det gode og favne det med iver.
Den syndige natur som vi avskyr og tar avstand fra, kom ikke fra å spise av treet til kunnskap om godt og ondt. Den syndige natur startet da Adam og Eva var ulydige og gikk imot Guds vilje.
Kain og Abel ble født utenfor Edens have, utenfor paradiset, utenfor det daglige fellesskap med Gud.
Kain og Abel brakte begge to offergaver til Herren. Men Kain brakte ikke sitt offer med tro. Hans hjertes tilstand var ikke riktig. Da Gud refset ham, tok ikke Kain lærdom av denne tukt, men lot Satan fylle sitt hjerte med jalousi og mord.
Det var på dette punkt at den syndige natur begynte å innta menneskene.
Og Herren sa til Kain: Hvorfor er du så forbitret, og hvorfor stirrer du ned for deg? Er det ikke så at dersom du har godt i sinne, da kan du løfte ansiktet? Men har du ikke godt i sinne, da ligger synden på lur ved døren. Den har lyst på deg, men du skal herske over den. (1. Mos.4:6,7)
Vi må seire over synd ved Kristus. Vi må mestre den, hvis vi vil gå forbi det flammende sverd og spise av livets tre.
Det er kanskje slik at vi har tenkt på evig liv som det å leve i all evighet. Evig liv inkluderer udødelighet i legemet. Men evig liv er ikke en billett som vi får når vi tar imot Jesus Kristus som vår Herre og Frelser—en billett som gjør at vi vil være ved bevissthet i evigheten.
Evig liv er et slags liv, som kjøtt og blod liv. Vi har kjøtt og blod liv i grader, ikke sant. Det er syke mennesker og det er sunne mennesker. Det er barn og det er gamle mennesker. Det er de som er robuste og de som er svake i konstitusjon. Disse representerer forskjellige grader i styrke hva gjelder kjøtt og blod liv.
Det samme er sant når det gjelder evig, guddommelig liv. Det er syke kristne og sunne kristne. Det er baby-kristne og eldre kristne som er blitt kyniske og overfladiske i deres vandring med Herren. Det er sterke, sunne kristne, og de som stadig ligger under for djevelens angrep.
Alle disse representerer grader av evig oppstandelsesliv.
Paulus ansporet Timoteus til å vinne evig liv. Timoteus var en kristen på det tidspunkt, og hadde en del av evig liv. Paulus formante ham å presse fram til mer evig liv. Gud gir Sin Ånd til dem som adlyder Ham. Hvis vi ønsker mer av Helligånden, må vi leve et rettferdig liv, adlyde Gud til punkt og prikke og be om mer av Ånden. Hvis vi gjør disse tre ting, vil vi motta mer av Ånden, mer evig liv.
Apostelen Paulus søkte å kjenne Kristi oppstandelseskraft, dvs. å leve i det evige livs fylde. Vi burde alle presse fram mot dette mål.
Vi nærmer oss nå en tid med fysisk og moralsk gru. Vi må bli fylt med Guds Ånd hvis vi vil overleve den kommende tids forførelser, press og frykt.
Mange blant Guds folk blir meget lett forført fordi de ikke har nok av Kristus i seg. Kristus er Guds Sannhet. Når vi fylles med Kristus, fylles vi med Sannhet, og på den måten istandsettes vi til å unnslippe Antikrists forførelser.
Vi må spise av det evige liv, Kristi legeme og blod, uavbrutt. Vi må være åpne og invitere herlighetens Konge, Herren—sterk og mektig i kamp—inn i våre hjerter og holde nattverd med Ham. Vi spiser Hans legeme og drikker Hans blod. Han næres av vår lydighet og tilbedelse.
Poenget er at vi gjør dette uopphørlig, ikke bare en gang i blant. Mange ganger hver eneste dag må vi ta forskjellige slags beslutninger. Vi må bruke hver beslutning som en anledning til å vende oss til Herren for å få Hans visdom i hver enkelt sak. Når vi fortsetter med å velge Kristus, blir vi kontinuerlig fylt med Hans liv. Vi vokser i evnen til å avvise det onde og velge det gode.
Å bli fylt i evigheten med Guds Ånd i ånd, sjel og legeme er en del av vår arv. Derfor må vi presse inn i guddommelig liv hver dag i vårt disippelskap. Vi gjør dette ved i Jesus Kristus å beseire alt ondt som forsøker å distrahere oss-å få oss ned fra vårt høye stade i Gud.
Det er de som vil mangfoldiggjøre tredve fold det de ble gitt, andre seksti fold, noen hundre fold. I dag er muligheten til stede for å høste hundre fold. Hvis vi er kloke, vil vi fra nå av se hen til Jesus Kristus hvert eneste øyeblikk i vårt jordiske liv, slik at vi ikke mister noen del av vår fastsatte arv.
(“Adgang Til Livets Tre”, 4202-1)