Trumpet Ministries, Inc., Copyright © 2009 Alle rettigheter reservert Oversettelse til norsk: Kari Klem Alle skriftssteder er tatt fra ”Den Hellige Bibel” 1988

---

Den følgende korte diskusjon angående læren om Treenigheten er et svar til en mann som forleden dag skrev til meg om dette emne. Han spurte hvorfor jeg i ett av mine hefter ga det inntrykk at Faderen eksisterte før Kristus, og frembrakte Ordet, Sitt eget uttrykk, ut fra Sin egen vilje. Tim ville informeres angående læren om Treenigheten, om Jesu Kristi forhold til Faderen. Jeg kan ha nevnt i dette hefte at når Johannes sier at Kristus var i begynnelsen, betyr ikke dette at Gud har en begynnelse. Det betyr i begynnelsen av skapelsen-det samme uttrykk som finnes i åpningsordene i Første Mosebok.

---

TREENIGHETEN

Dere hørte at Jeg sa til dere: Jeg går bort, og Jeg kommer til dere igjen. Dersom dere elsket Meg, ville dere glede dere over at Jeg går til Faderen, for Min Far er større enn Jeg. (Joh.14:28)

”For Min Far er større enn Jeg.” Ja, eller nei?

Tim, du har stillet spørsmål angående læren om Treenigheten, og om hvordan jeg ser på forholdet mellom Jesus og Faderen.

Jeg tror på én Gud. ”Hør Israel, Herren din Gud er Én Gud.” Dettte er Israels Shema.

Gud er den Person som Jesus refererer til som Faderen.

Jeg ønsker å si noe angående læren om Treenigheten. La meg først gjøre det helt klart at Jesus Kristus er opphøyet av Faderen til den høyest tenkelige stilling, hvor himlene og jorden er Ham underlagt. Intet av det jeg vil si heretter skal på noen måte trekke noe bort fra Jesu Kristi majestet eller autoritet. Kristus er Herre over menigheten, som er Hans legeme, og Han har autoritet over hele menneskeslekten.

Jeg har vært en brennende disippel i 61 år. Under mitt studium av Skriften, og under min vandring med Kristus, har jeg kommet til den konklusjon at læren om Treenigheten, hvor det gjøres et prisverdig forsøk på å opphøye Jesus Kristus, i virkeligheten motarbeider det som Kristus Selv ønsker. Han ønsker brødre som Han kan ha fellesskap med-en brud som er en integrert del av Seg Selv, et legeme hvor igjennom Han kan åpenbare Seg Selv, og hvor Faderen kan åpenbares gjennom Kristus gjennom de hellige.

Vi har likestillet Jesus med Faderen. Vi har gjort Ham til en del av en uforståelig Guddom, og som ikke lenger er tilgjengelig for oss som en eldre bror, annet enn på en mystisk og religiøs måte.

Når vi beveger oss forbi den åndelige fullbyrdelse av den jødiske høytid pinsen henimot de tre siste høytider, som kulminerer i løvhyttefesten, blir vi stadig mer bevisstgjort om at Kristus ønsker å bo i oss. Denne iboen gjør oss oppmerksomme på at det er en forskjell mellom Faderen og Sønnen. Vi begynner å forstå Guddommen i virkeligheten, og ikke som et teologisk studium. Dette emne klargjøres i Johannes evangelium, kap.14:1-23.

Klimaks kommer i Johannes evangelium, kap. 17. Der står vi på den aller helligste grunn i Bibelen—utenom de skriftsteder som omhandler Jesu Kristi forsoningsdød.

Her finner vi (Joh.17) at vi formes gjennom Kristus som en integrert del av Guddommen, og at Gud elsker oss som Han elsker Sin Sønn.

I Esaias blir Jesus referert til som ”evig Far, freds Fyrste”. Dette betyr ikke at Han er Faderen. Ordet ”Far” i denne sammenheng betyr bare én som er blitt tildelt rollen som hode. Slik forstår i alle fall jeg dette uttrykk.

Som jeg ser det, er Jesus Den Gamle av dager. Jesus er JHVH, som skulle komme. Men Han er ikke Faderen. Det finnes ingen dager når det gjelder Faderen. Han har alltid vært, er, og alltid vil være.

Gud er evig.

Ordet utgikk fra Faderen. Jesus ble unnfanget av Gud—ikke skapt. Alt ble skapt av Gud gjennom Ordet, Hans Uttrykk. Gud er uforståelig for oss. Vi kan oppfatte Gud ved å tenke på Ordet, eller Messias, eller Jesus. Men Jesus er ikke Gud Fader. Han er avkommet av Gud Faderen. Gud Faderen innsatte Jesus både som Herre og Kristus. Faderens fylde bor i Jesus. Men Jesus er ikke Faderen Selv.

Gud innsatte Ham på den aller høyeste av tronene, fordi Ordet forble tro under det himmelske opprør.

Gud gjorde Ordet til menneske. Ordet ble kjød. Deretter måtte Jesus, Ordet, seire over verden. Han sitter nå på den høyeste av alle troner i det himmelske fordi Han seiret over verden. Hvis vi seirer over verden, vil vi sitte sammen med Ham på Hans trone.

Jesus, Ordet, den Salvede, adlyder bestandig Faderen—selv inntil Hans sjel døde. Han drakk begeret til bunns.

Vi er kallet til å bli ett med Kristus, slik Han er ett med Faderen. Men vi er hverken Kristus eller Faderen. Og dog er vi forbundet med Sønnen, slik Han er forbundet med Faderen.

Hele Guds fylde kan bli sett i Kristus. Kristus er Hovedhjørnestenen, Grunnstenen, i Guds evige tempel. Vi også er levende stener i det samme tempel.

Gud forøkte Seg Selv, og åpenbarte Seg gjennom Kristus. Vi er blitt utvalgt til å bli en integrert del av denne forøkelse og åpenbarelse. Dette er oljetreet. Gud har midlertidig vendt Seg bort fra det kjødelige Israel. Når det fulle antall av utvalgte hedninger har kommet til Gud, vil Gud igjen vende Seg til Israels fysiske land og folk, og de vil bli frelst. Jerusalem vil bli verdens hovedstad, og Jesus vil regjere fra tempelhøyden.

Det finnes ingen makt i himlene, på jorden eller i de mørke egner under jorden, som på noen som helst måte kan forhindre Jeshuas gjenkomst til Israel som kongers Konge og herrers Herre.

Israels Shema forblir sann og ubesudlet.

Det finnes bare én Gud. Jesus utgikk fra Ham. Nå blir vi en integrert del av Jesus, og av Gud gjennom Jesus, ved å spise Hans kjød og drikke Hans blod.

Etterhvert som vi presser fram i Kristus, åpenbarer Han Faderen for oss. Da forstår vi at vi er i Kristus slik Han er i Faderen. Dette er måten hvorved vi begynner å forstå Faderen.

Læren om Treenigheten—at det finnes tre Guder som er én Gud—at det er én Person i tre forskjellige former—at de alle er like—at Faderen ikke er større enn Sønnen—er ikke skriftmessig. Men det gjør også Kristi undervisning om at vi skal bli ett med Ham vanskelig, ja, umulig, å forstå.

Hvordan skal vi kunne bli en sann bror av Faderen? Er vi Faderens brud? Ropte Faderen til Seg Selv i Getsemane Have? Dette er uforståelig.

Gledet ikke Kristus og Hans disipler seg over at Han skulle stige opp til Sin Gud og vår Gud, til Hans Far og vår Far? Tim, ser du hvordan læren om Treenigheten gjør en slik uttalelse til et slags religiøst mysterium som vi ikke kan ta for pålydende, men må foreta en teologisk manøvre for å kunne ”forklare” det.

Tim, sannheten er at Jesus Kristus er Guds Sønn og vi er yngre brødre, selv om vi ikke har samme myndighet som Han—unntatt når Han velger å dele Sin autoritet med oss som medarvinger. Vi er blitt født av den samme Far som Jesus. Han er den Førstefødte blant mange brødre.

Jesus Kristus ble sendt til jorden for å føre oss til Faderen, ikke til Seg Selv. Vi kommer først til Ham, fordi Han er den eneste Vei til Faderen, den eneste Sannhet om Faderen, det eneste Liv fra Faderen. Men Han er ikke Faderen!

Intet menneske kjenner Faderen unntagen Sønnen og den som Sønnen vil åpenbare Ham for.

Tim, tenk nøye over følgende bibelske fakta. Husk på at jeg på ingen måte fjerner noe fra Jesu Kristi herredømme eller guddommelighet. Jeg berører bare Jesu forhold til Faderen.

Om Faderen eksisterte før Ordet, kan jeg ikke spekulere over. Min forståelse er at tid, slik vi kjenner den, ikke eksisterer i den åndelige verden. Det faktum at Gud alltid har eksistert, er ganske uforståelig for oss. Vårt sinn er ikke konstruert slik at vi kan fatte evigheten eller det uendelige.

Et skriftsted som har betydd meget for meg, og som har hjulpet meg til å forstå at Faderen og Jesus Kristus er to forskjellige Personer, er det følgende. Det er meget betydningsfullt.

Det er jo Jeg som har innsatt Min Konge på Sion, Mitt hellige berg. Jeg vil kunngjøre det som er fastsatt. Herren sa til Meg: Du er Min Sønn, Jeg har født Deg i dag! Begjær av Meg, så vil Jeg gi Deg hedningene til arv og jordens ender til eie. (Salme 2:6-8)

Hvis min forståelse er korrekt, taler Gud her til Kristus, på samme måte som i atskillige skriftsteder i Det Gamle Testamente (GT). Dette sier meg at på et bestemt tidspunkt (”i dag”) ble Ordet, ved hvilket Gud skapte himlene og jorden, Guds Sønn.

Kristus er Faderens Førstefødte, og er blitt gitt all autoritet over himlene og jorden. Han er også Hodet for menigheten. Ved Ham, dvs. ved Hans legeme og blod, frambringer Gud flere sønner, som er født av den samme Gud. Hebreerbrevets andre kapitel vil hjelpe oss til å forstå dette.

Hvem var det Kristus ba til da Han var i Getsemane Have, om ikke til Ham som er større, og som Han adlyder?

Også Jesu Kristi rop på korset synes meningsløst hvis det finnes tre likestillede guddommer.

Også det faktum at Faderen ga Åpenbaringsboken til Kristus. Dette sier meg at Faderen kjente innholdet i boken før Kristus (hvis vi tenker i fysisk tid).

Jesus sa at ingen utenom Faderen kjenner tidspunktet for Hans tilbakekomst. Dette sier meg at Faderen kjenner ting som Jesus ikke gjør. Hvordan kan det så være tre likestillede guddommer som teologien forsøker å forklare ved noen gevaldige krumspring?

Jesus sa helt tydelig at Faderen er større enn Han. Men læren om Treenigheten hevder at dette ikke er sant.

Det finnes vers i Johannes evangelium hvor Jesus sa at Han bare handlet slik Faderen handlet—det var Gud i Ham som gjorde gjerningene. I virkeligheten sa Jesus at to menns vitnesbyrd er sant. Han er det ene Vitne. Faderen er det andre Vitne.

Hebreerbrevet sier at Kristus lærte lydighet mot Faderen av det Han led.

Det sjette kapitel i Johannes evangelium sier at hvis vi lever av Hans legeme og blod, vil vi bli forbundet med Ham slik Han er forbundet med Faderen. Dette betyr selvsagt ikke at vi kristne blir samme person som Kristus, eller likestillet med Ham, unntatt i betydningen av åndelig forening.

Tim, jeg tror at sannheten er at Gud Faderen unnfanget Ordet, Gud. Husk på at ”Gud” ikke er et navn, men en titel.

I det følgende skriftsted taler Faderen om Ordet, eller Kristus:

Herren sa til min Herre: Sett Deg ved Min høyre hånd, til Jeg får lagt Dine fiender til skammel for Dine føtter! Din makts kongestav skal Herren rekke ut fra Sion: Hersk midt iblant Dine fiender! Ditt folk møter villig fram på Ditt veldes dag. I hellig skrud kommer Din ungdom til Deg, som dugg ut av morgenrødens skjød. Herren har sverget, og Han skal ikke angre det: Du er Prest til evig tid etter Melkisedeks vis. (Salme 110:1-4)

Legg merke til at Faderen gjør Kristus til prest, en Guds prest:

Og dette skjedde ikke uten ed. For de andre er blitt prester uten ed, men Han er blitt det ved ed fra Ham (”Gud” i New International Version) som sier til Ham: Herren sverget, og Han skal ikke angre det: Du er Prest til evig tid etter Melkisedeks vis. (Hebr.7:20-21)

Her ser vi at Faderen refereres til som ”Gud”, og deretter som ”Herre”. Vi ser også at Gud og Kristus er separate Personer (”Gud sa til Ham”).

Han har i Sitt kjøds dager, med sterkt skrik og tårer, båret fram bønner og nødrop til Ham som kunne frelse Ham fra døden. Og Han ble bønnhørt for Sin gudsfrykt. Enda Han var Sønn, lærte Han lydighet av det Han led. Og da Han var fullendt, ble Han opphav til evig frelse for alle dem som er lydige mot Ham, og Han ble av Gud kalt yppersteprest etter Melkisedeks vis. (Hebr.5:7-10)

Hvis du virkelig tenker over hva som står i ovennevnte skriftsteder, vil du se at de er uforenelige med tanken om tre Guder, som er likestillede og evige.

Videre:

Din trone, Gud, står fast for evig og alltid, rettvishets kongestav er Ditt rikes kongestav. Du elsker rettferd og hater ondskap, derfor, Gud, har Din Gud salvet Deg med gledens olje framfor Dine medbrødre. (Salme 45:7,8)

Vi ser derfor at i GT taler Faderen til Sin Førstefødte, såvel som til Sin menighet, og noen ganger til Satan.

Videre:

Etter at Gud i fordums tid mange ganger og på mange måter hadde talt til fedrene gjennom profetene, har Han nå i disse siste dager talt til oss gjennom Sønnen. Ham har Han innsatt som arving til alle ting. Ved Ham har Han også skapt verden. Han er avglansen av Hans herlighet og avbildet av Hans vesen, og Han bærer alle ting vevd Sin krafts ord. Etter at Han hadde fullført renselsen for våre synder, satte Han Seg ved Majestetens høyre hånd i det høye. Og Han er blitt så meget større enn englene, som Han har arvet et herligere navn framfor dem. (Hebr.1:1-4)

Legg merke til hvordan Majesteten i himmelen er separat fra Sønnen.

Jesus Kristus er ikke Faderen, men Faderen gjør alt ved Ham, og Han åpenbarer Faderen i alt hva Han er og gjør.

Det samme skal gjelde oss. Vi vil aldri bli Jesus Kristus. Men det er Faderens og Kristi vilje at Kristus skal gjøre alt ved oss, og at vi skal åpenbare Kristus i alt hva vi er og gjør.

Som Paulus sa. Jeg er korsfestet med Kristus. Jeg lever ikke lenger Selv, men Kristus lever i Meg. Slik er det med Gud og Kristus. Slik skal det være med oss.

Tim, jeg håper at ovenstående vil hjelpe deg til å forstå min stilling når det gjelder læren om Treenigheten.

(“Treenigheten”, 4201-1)