TO SLAGS TRO
Én av de mest ødeleggende moderne forførelser er den sjeliske tro. Sjelisk tro kan føre til demonisk medvirken og satanisk stolthet. Sann tro kommer fra Gud inn i den troendes ånd. Sjelisk tro kommer fra den troendes sjel. De som praktiserer sann bibelsk tro ledes av Guds Ånd. De som praktiserer sjelisk tro ledes av deres mentale kunnskap av Skriften.
TO SLAGS TRO
Én av de mest ødeleggende moderne forførelser er den sjeliske tro. Sjelisk tro kan føre til demonisk medvirken og satanisk stolthet.
La oss påpeke noen forskjeller mellom sann bibelsk tro og sjelisk tro.
Sann bibelsk tro fungerer bare i sammenheng med et innviet kristent liv. Men sjelisk tro, positiv tenkning, visualisering, bekjennelse med munnen, kall det hva du vil, kan utøves av dem som ikke lever som trofaste disipler av Jesus Kristus. I virkeligheten kan sjelisk tro utøves av ikke-kristne, ja, selv av demon-tilbedere.
Sann bibelsk tro priser Gud og fremkommer så med dens bønnebegjær til Gud. Deretter venter den og stoler på at Gud vil svare. Sjelisk tro uttrykker dens ønsker og forlanger et øyeblikkelig svar.
Sann bibelsk tro vil alltid akseptere en forandring eller en avvisning av det som det er bedt om. Sann bibelsk tro sier alltid: ”Ikke min vilje skje, men Din”. Sjelisk tro ser alltid på enhver hindring for bønnesvar som værende fra Satan.
Sann bibelsk tro ser hen til Herren og følger Hans timeplan og er på utkikk for de dører som Gud åpner. Sann bibelsk tro venter på Herren (noen ganger i flere år), for at svaret skal komme i Hans time og på Hans måte. Sjelisk tro finner et løfte i Skriften og forlanger dets oppfyllelse her og nå. Sjelisk tro er fremmed for Gud og kjenner intet til Guds timeplan.
Sann bibelsk tro søker etter det som er verdifullt. Sjelisk tro søker ofte etter egoistiske mål.
Sann bibelsk tro innser at vi må være villige til å lide og forbli i ”fengsel” inntil Gud vil innvilge vårt hjertes begjær. Sjelisk tro avviser all lidelse og alle ”fengsler” som værende fra Satan.
Det sentrale i frelsen er vår delaktiggjørelse i Kristi død og oppstandelse. Gud har mange ”fengsler” som medfører død over vår adamittiske natur og som presser oss inn i Kristi oppstandelse.
Herrens viktigste hensikt er at vi korsfestes med Kristus, og heretter lever som en del av Hans oppstandelsesliv.
Midlene som Gud bruker for å slakte vår adamittiske personlighet er et kors, noe som er besværlig. Noen ganger må vi vandre med Gud i mange år før vårt hjertes begjær blir innvilget.
Den person som velger å forbli ”levende” i hans eller hennes adamittiske natur vil nekte å akseptere de smerter og press som Gud lar oss gå igjennom. Mange ganger bruker Herren Satan for å plage oss—som Paulus og ”tornen” i hans kjøtt. Noen ganger bruker Han mennesker som sårer oss. Den troende som avviser Guds korsvei, og som søker etter makt fra Gud, tilhører den falske profet. Han har del i den religiøse forførelses ånd, som vil støtte endetidens antikristelige verdenssystem.
Den eneste måte å unngå å bli forført, å ha del i den falske profets og Anti-Krists system og Babylon (menneskedirigert kristendom), er å bære vårt kors tålmodig etter Jesus.
Den troendes personlige kors er Guds svar til vår adamittiske naturs lovløshet.
Den falske profet, forførelsens ånd, er den troende kristnes motstykke. Forskjellen er at den falske profets gjerninger er ledet av den troendes sjel. Den kristne helliges gjerninger er ledet av Guds Ånd, fordi hans sjel har undergått en dødsprosess i Kristus.
Forførelsens ånd roper ”I Jesu navn”, og vil opprette et ”kristent” rige på jorden.
Den sanne hellige roper ”Ikke min vilje, men Din vilje skje”, og vandrer trofast med Herren.
I dag vil bare de som venter trofast på Herren, være i stand til å skjelne mellom Satans og Guds stemme.
Store trengsler og prøvelser er ved å komme over jorden. De eneste som vil bli i stand til å unngå åndelig skade i endetidens mørke, vil være dem som er døde i Kristus og som nå har del i Hans oppstandelsesliv.
Vi forstår derfor at den arrogante, sjeliske tro er det motsatte av den guddommelige forløsnings mål. Den er satanisk, og ikke av Gud.
Sann bibelsk tro blir nedlagt av Gud i den troendes ånd. Sjelisk tro utgår fra sjelen.
De som utøver sann bibelsk tro ledes av Guds Ånd. De som utøver sjelisk tro ledes av deres mentale kunnskap av Skriften.
Sann bibelsk tro fører til tillit, ydmykhet, mot og tålmodighet. Sjelisk tro fører til hovmot og satanisk stolthet.
Sann bibelsk tro holder fast ved troen om at svaret skal komme fra Gud i Hans time. Sjelisk tro fremholder at den allerede har hva den har erklært og bedt om, og later arrogant som om bønnebegjæret allerede er en realitet fordi ”Bibelen sier det”.
Sann bibelsk tro er hvilende og tillitsfull. Sjelisk tro er ofte skrytende, utålmodig, arrogant, krevende, egoistisk og høylydt.
Sann bibelsk tro setter sin lit til, og håper på, Guds løfter både i Skriften og til én selv personlig. Sann bibelsk tro hører med som en normal del av, og basis for, en rettferdig livsførsel. Bønn blir midlet til å å bevise og virkeliggjøre Guds vilje i våre liv. Sann bibelsk tro utvises gjennom vår lydighet mot Gud, og blir dermed vårt vitnesbyrd om Guds karakters integritet, trofasthet og pålitelighet.
Sjelisk tro er av det okkulte. Det er religion og magi. Mennesker som ikke er kristne praktiserer positiv tenkning for å oppnå hva de ønsker. Sjelisk tro er å benytte seg av metafysisk kraft som utgår fra personen for å manipulere mennesker, ting og omstendigheter i overensstemmelse med den troendes ønsker og forståelse. Det er en form for trolldom.
Sann bibelsk tro flyter fra et korsfestet liv. Sjelisk tro avviser den troendes personlige kors og alt som går imot oppfyllelsen av selvets ønsker.
Sann bibelsk tro ser på fysiske symptomer som virkelige og aksepterer disse begrensninger inntil Gud fjerner dem, sier oss hva vi skal gjøre med dem, eller ber oss om å ignorere dem. Sjelisk tro erklærer at fysiske symptomer er av Satan, eller er der på grunn av vår vantro, eller at de er en illusjon. På denne måte er sjelisk tro på linje med Østens mystikk og Christian Science.
Den logiske konsekvens av å tro at våre fysiske symptomer, eller andre problemer i det materielle område, er der på grunn av vår vantro eller er en illusjon, er at vi kan omdanne virkeligheten ved å velge å frembringe det som vi ønsker.
Vi fremholder at det vi ønsker skal være sant, gjør oss et bilde av det, og handler som om det har hendt allerede. Hvis vi ønsker å gjøre denne metafysiske prosess akseptabel for kristne, uttaler vi Jesu navn til det vi forestiller oss. Guds vilje kommer ikke inn i bildet i det hele tatt (med mindre vi er av den villfarelse at alt hva vi begjærer er Guds vilje fordi vi begjærer det).
Men ”tros”-versene i Bibelen understreker at det skal skje, ikke at det har skjedd fordi vi har sagt det eller krevet det.
Den tro som virker mirakler er en gave fra Helligånden (1. Kor.12:9).
Det finnes kristne som Helligånden har tildelt en særlig trosgave og som er istandsatt til å utføre ekstraordinære mirakler. For de fleste av oss er imidlertid slik ekstraordinær tildeling av guddommelig tro sjelden. Men det skjer innimellom, og da blir vi istandsatt til å utføre mirakler.
De av oss som har fått oppleve denne særlige trosgave, hva enten det dreier seg om helbredelse av kroppen eller for å kunne løse et spesielt problem, kjenner til den meget store forskjell det er mellom guddommelig tildelt tro og sjelens anstrengelser for å tro. Forfatteren har opplevet guddommelig helbredelse såvel som andre mirakler, og slike guddommelige inngrep forandrer det fysiske område. Det er noe helt annet enn sjelens forgjevede forsøk på å ”tro”.
Jesus kom med noen uttalelser som synes å kunne åpne veien for sjelisk tro. La oss se på dette.
Jesu disipler var ute av stand til å kaste djevelen ut av et barn. De spurte Jesus hvorfor de ikke var i stand til det, og Herrens svar var som følger:
Jesus sa til dem: For deres vantros skyld; for sannelig sier Jeg til dere: Har dere tro som et sennepskorn, da kan dere si til dette fjell: Flytt deg derfra og dit! Og det skal flytte seg, og intet skal være umulig for dere. (Matt.17:20)
Dette kunne se ut som en invitasjon til mennesker om å manipulere naturen slik det passer dem. Men det har intet med dette å gjøre. I stedet er det en uttalelse av Jesus angående det falne menneskets tilstand. Menneskets synd avskar det i begynnelsen fra et normalt og kjærlig forhold til sin himmelske Far, og den én gang glade og mottakelige natur døde under forbannelsen.
Det har alltid vært Guds vilje at mennesket skal herske over naturen, og at naturen skal gi gjensvar til menneskets behov og vilje. Det er en normal og naturlig ting å gå på vannet; å få penger fra fiskens munn, å mangfoldiggjøre mat. Vi er nå fanget inn av det materielle område, og dette er en unormal og unaturlig tilstand. Vår tro er blitt utvisket i en slik grad at Jesus til stadighet forundres over vår vantro.
Nei, dette vers er ikke en invitasjon til overmot. Det er en kommentar over vår falne tilstand.
Men kan vi vokse opp til en normal tro hvor mirakler er en daglig foreteelse? Ja, det kan vi. Men for å gjøre det må tre ting være sant om oss: For det første, må Jesus Kristus være Konge på vårt livs trone. Kong selv må stige ned. For det annet, må utgangspunktet alltid være ”Ikke min vilje, men Din vilje skje”. Vi må alltid være rede til å lide og til å gå i fengsel for evangeliets skyld, slik det var for Jesus. For det tredje, må vi leve våre liv som Jesu tjenere og ikke ifølge våre egne ønsker og begjær. Når disse tre ting til alle tider fungerer i våre liv, er vi parat til å vokse opp til tro som kan flytte fjell, og å utøve slik tro når vanskeligheter oppstår for å hindre vår tjeneste for Herren.
Slik situasjonen er i dag blir lunkne kristne, som er ledet av egenvilje, oppfordret til å flytte fjell slik at de kan få hva de ønsker. Det er motbydelig. Jesus kommer aldri til lunkne, egoistiske og verdslige troende og innbyr dem til å bruke deres tro for å få hva de ønsker i verdslig henseende. Dette er ett av vår tids fenomener, og er av Satan, ikke av Gud.
Det ellevte kapitel i Hebreerbrevet er kjent som ”tros”-kapitlet i Bibelen. Den moderne sjeliske tro, det ”å skulle gjøre store ting for Gud” og å ”få ting av Gud”, forekommer ikke i dette kapitel. I stedet erfarte disse hellige ikke alltid materiell velferd, men ofte ”spott og hudstrykning” og de andre lidelser som er omtalt i Hebr.11:35-38.
Hvis vi vil gi Jesus herredømme i våre liv, hvis vi vil være villige til å følge Ham inn i lidelse og død, og hvis vi vil tjene Ham i trofasthet, idet vi kommer ut av verden, fornekter oss selv, tar opp vårt kors og aksepterer tålmodig Hans beslutninger vedrørende oss, da kan vi be om hva vi vil og det skal skje.
Det er ikke sikkert at vi får svar øyeblikkelig. Men hvis vi ber i Jesu navn, vil Gud enten bønnhøre oss (etter noen minutter, eller etter 40 år), eller så vil Han vise oss at det vi har bedt om ikke er Hans beste for oss.
Etter at vi har bedt må vi bevare en holdning av håp og forventning, idet vi venter på Guds svar. Han vil øyeblikkelig sette maskineriet i gang som vil besvare vårt bønnebegjær på den beste måte og på det beste tidspunkt. Skriften kan ikke gjøres ugyldig. Hvis vi forblir i Jesus, hva enn vi ber Faderen om i Jesu navn, vil Gud gi oss.
Og på den dag skal dere ikke spørre Meg om noe. Sannelig, sannelig sier Jeg til dere: Alt det dere ber Faderen om, skal Han gi dere i Mitt navn. Hittil har dere ikke bedt om noe i Mitt navn; bed, og dere skal få, forat deres glede kan bli fullkommen! (Joh.16:23,24)
Skriften kan ikke gjøres ugyldig; det skal skje!
Det såkalte ”tros”-budskap fører til satanisk stolthet. Noen forkynnere sier at vi er som Jesus, at vi er guder, at vi kan få alle ønsker oppfylt, at vi kan bli rike og ha fremgang i den nåværende verden, at vi ved tro kan opprette Guds rike på jorden nå—før Herren kommer tilbake. Dette er selvsagt det motsatte av evangeliet om Guds rike.
I stedet la oss se hvilken holdning vi skulle ha:
La dette sinn være i dere, som og var i Jesus Kristus, Han som, da Han var i Guds skikkelse, ikke aktet det for et rov å være Gud lik, men av Seg Selv ga avkall på det og tok en tjeners skikkelse på Seg, idet Han kom i menneskers lignelse, og da Han i Sin ferd var funnet som et menneske, fornedret Han Seg Selv, så Han ble lydig inntil døden, ja, korsets død. (Fil.2:5-8)
Sann bibelsk tro fører til dyp kjærlighet og forening med Jesus og Faderen. Sjelisk tro fører til Antikrists rike, i hvilket et egenmektig og egenrådig selv regjerer over skapelsen.
Sann bibelsk tro er veien til Guds trone. Sjelisk tro er veien til Satans trone.
Den eneste måte å unngå å bli forført på er det personlige kors som hver og én av oss er blitt tildelt. Hvis vi bærer det trofast og tålmodig og følger Jesus, er vi beskyttet mot forførelse. Det følgende vers betoner dette:
Fordi du har tatt vare på Mitt ord om tålmodighet, vil Jeg fri deg ut fra den prøvelsens time som skal komme over hele verden, for å prøve dem som bor på jorden. (Åpb. 3:10)
Sjelisk tro har tro på ”troen”. Sann tro har tro på Jesus. Det er forskjellen mellom Kristus og den falske profet.
(“To Slags Tro”, 4200-1)