Israel—Ånd Og Kjød

Innledning

Det eksisterer tre feilaktige oppfattelser, og én sann skriftmessig oppfattelse, vedrørende forholdet mellom den kristne menighet og ”Israel”. Den skriftmessige oppfattelse er å finne hos de hebraiske profeter.

De tre feiloppfattelser er som følger:

Kristendommen dreier seg hovedsakelig om hedningene, og har liten befatning med jødene og nasjonen Israel.

Det sanne Israel er åndelig—de troende (for det meste hedninger) i Kristus. Gud anser ikke lenger jødene og det geografiske Jerusalem som værende Israel.

Det vil hovedsakelig være en hedensk menighet i himmelen, og et jødisk rike på jorden.

En konsekvens av den første og siste feiloppfattelse er at når de hebraiske profeter refererer til ”Israel”, mener de som oftest Israels land og folk, og ikke den kristne menighet.

Det er en tendens hos noen av dem som fastholder disse tanker at den gamle pakt hører fortiden til, og har liten betydning i dag.

Den første av disse tre feiloppfattelser—at kristendommen først og fremst er en religion for hedningene, og har lite å gjøre med jødene og nasjonen Israel—er ikke ny.

Vi kjenner ikke til den historiske bakgrunn for den andre feiloppfattelse—at det sanne Israel er åndelig, nemlig de troende (for det meste hedninger) i Kristus—men den har uten tvil også versert blandt kristne i lengre tid.

Den tredje feiloppfattelse-at det for det meste vil være en hedensk menighet i himmelen, og et jødisk rike på jorden-kan være resultatet av dispensasjonsmodellen når det gjelder bibel-fortolkning.

Ut fra disse feiloppfattelser ser vi med én gang at Satan forsøker av all makt å opprettholde et skille mellom hedninge-troende og jødene. Hver av disse oppfattelser holder de troende hedninger i Kristus atskilt fra nasjonen Israel og det geografiske Jerusalem. Disse oppfattelser frarøver hedninge-troende deres arv, som bl.a. er byen Jerusalem—den by på jorden som Gud har utpekt for sine utvalgte.

I dag er det jordiske Jerusalem i åndelig trelldom med sine barn. Men de hebraiske profeter sier at Jerusalem vil bli gjenoppreist, hvorfra Kristus vil regjere. (Jer.3:17)

La det stå helt klart at vi som tilhører Kristus har vår arv i Jerusalem, i Israel, og vi vil ikke bli frarøvet vår arv av noen som helst. Skjønt vi én gang ikke var et folk, tilhører vi nå Guds hus. Jesus Kristus vil ikke foreta seg noe uten oss, fordi vi er hans legeme, hans fylde.

Alt la han under hans føtter, og ga ham som hode over alle ting til menigheten, som er hans legeme, fylt av ham som fyller alt i alle. (Ef.1:22,23)
Så er dere da ikke lenger fremmede og utlendinger, men dere er de helliges medborgere og Guds husfolk; (Ef.2:19)

Satan forstår at når de hedninge-kristne i nasjonene er blitt forenet med Israel, står Guds rikes komme til jorden for døren.

Hva er den sanne skriftmessige oppfattelse?

Den sanne skriftmessige oppfattelse er at Israel er én. Det er én fold og én hyrde. Det er ett Kristi legeme. Det er én lammets hustru. Det er ett Guds rike. Det er ett nytt Jerusalem. Det er bare én kristen menighet, én Kristi salvete menighet. Hvordan kan det være to?

Jeg har også andre får, som ikke hører til i denne kveen. Også dem skal jeg lede, og de skal høre min røst. Og det skal bli én hjord og én hyrde. (Joh.10:16)

Og vedrørende det ene nye menneske (jøder og hedninger i Kristus—Ef.2:15):

Det er ett legeme og én Ånd, likesom dere og ble kalt med ett håp i deres kall. Det er én Herre, én tro, én dåp, én Gud og alles Far, han som er over alle og gjennom alle og i alle. (Ef.4:4-6)

Vil Gud igjen vende seg til jødene og opprette et naturlig kongerike? Vil Mose lov og dyreofrene ta plassen for Jesus, når han nå har oppfylt begge i seg selv?

Har den oppstandne Jesus to brudeskarer, én hedensk og åndelig, og én jødisk og fysisk? Hvor i Skriften finner vi at den taler om to brudeskarer?

Feiloppfattelse: Kristendommen dreier seg hovedsakelig om hedningene

Man antar at denne feiloppfattelse har hatt sin begynnelse i de tidlige århundreder av den kristne æra. Etterhvert som store skarer av europeere tok imot det kristne budskap, begynte man å betrakte jødene med mistenksomhet og som Guds mordere. Denne holdning har for en stor del vært ansvarlig for den ondsinnete forfølgelse som jødene har opplevd i historiens løp.

Det er ikke uvanlig å høre nåtidens kristne være av den oppfattelse at Gud har særlig himmelske velsignelser for hedninge-troende, mens jødene kommer til å lide under Anti-Krist og den store trengsel.

Det er lett å bevise fra de ny-testamentlige skrifter, såvel som rent logisk, at en slik oppfattelse er fullstendig feilaktig. Det finnes ikke ett vers som sier at Kristi legeme vil bli oppdelt i en hedensk del og en jødisk del, og at den hedenske del er Guds yndling og vil bli bortrykket til himmelen, mens den jødiske del må lide på jorden.

Hvorfor forkynner vi det som ikke står klart og tydelig i Skriften, ja, som er i direkte motstrid med profetenes og apostlenes undervisning? Hvorfor forkynner vi tradisjoner og fabler i stedet for Guds Ord?

Det finnes ingen ”hedensk menighet”. Kristendommen var opprinnelig jødisk, og vil avsluttende være det samme.

Den nye pakt kan ikke opprettes med hedninger, men bare med Israels hus.

For dette er den pakt jeg vil opprette med Israels hus etter disse dager…. (Hebr.8:10)

For å komme inn under den nye pakt, må en hedning bli del av Israels hus. Vi som er hedninger blir del av Israel ved vår forening med Kristus. Fordi vi har del i Kristus, tilhører vi den ene Abrahams ætt, ætten etter løfte.

På samme måte som den egyptiske Asnat var del av Josef, og hvis barn Jakob besluttet skulle være to stammer i Israel, på samme måte med oss. Ved at vi er del av Kristus, når vi lever ved å spise hans kjøtt og drikke hans blod, tilhører vi Abrahams ætt.

Men løftene ble gitt til Abraham og hans ætt. Han sier ikke: Og til dine ætlinger, som om det gjaldt mange. Men som når det gjelder én: Og din ætt. Og dette er Kristus. (Gal.3:16)

Abrahams ætt er ikke de fysiske jøder. Abrahams ætt er Kristus.

Nåtidig undervisning sier at den såkalte hedenske menighet er et særskilt ”mysterium”, og at løftet til Abraham om at hans ætt skulle velsigne jordens nasjoner gjelder de fysiske jøder. Hvorfor sier da Paulus at loven ble gitt inntil den sanne ætt skulle komme?

Hva skulle da loven tjene til? Den ble lagt til for overtredelsenes skyld, inntil den ætten kom som løftet gjaldt—og den ble gitt ved engler, formidlet ved en mellommann. (Gal.3:19)

Hvis de fysiske jøder er Abrahams ætt, og Kristus og dem som tilhører ham, er en annen Abrahams ætt, da er det to ætter, og ikke én ætt, og Paulus’ skrifter er usanne.

Hvis vi tilhører Jesus Kristus, er vi Abrahams ætt og del av Kristus. Vi tilhører Kristi legeme. Det finnes ingen annen Abrahams ætt. Hvis dette var tilfelle, er ikke Paulus’ skrifter Guds Ord.

Det finnes bare ett oljetre. Det oljetre er Kristus. Noen av jødene ble brutt av fra Kristus på grunn av vantro. Vi hedninger er ved tro blitt innpodet i det ene oljetre. Det finnes ikke noe hedensk oljetre.

Men om nå noen av grenene ble brutt av, og du som er en vill oljekvist, ble podet inn blant dem og fikk del med dem i sevjen fra roten;… (Rom.11:17)

Legg merke til at oljetreet, det sanne ”vintre”, er Kristus. Oljetreet er Israel. Ikke det fysiske Israel, men Kristus og dem som har del i ham.

Hvis vi hedninger ble innpodet i Kristus, det ene oljetre, hvordan kan det så finnes en hedensk menighet? Gud henvendte seg ikke til det ville oljetre og velsignet det. Gud avhugget oss fra det ville hedenske tre og innpodet oss i Israel, i Kristus, i det kongelige presteskap. Hvordan kan man ut fra Paulus’ skrifter, si at det finnes en hedensk menighet?

Når det fulle antall hedninger er blitt innpodet i Kristus, i det ene Guds oljetre, vil Gud igjen vende seg til det fysiske Israel og utøse sin Ånd over jødene og bringe dem inn i Kristi ene legeme, det ene oljetre. Hele Israel, alle dem som tilhører Kristus etter løfte, vil bli fullkommengjort sammen i den åndelige fullbyrdelse av løvhyttefesten.

Du ble avhogd av det oljetre som av naturen er vilt, og mot naturen innpodet i et edelt oljetre. Hvor meget mer skal da de naturlige grener bli innpodet i sitt eget oljetre, som de etter naturen tilhører! (Rom.11:24)

Israels patriarker kan ikke fullendes uten oss som er kristne.

For Gud hadde forut utsett noe bedre for oss, for at de ikke skulle nå fullendelsen uten oss. (Hebr.11:4O)

Israels patriarker, profeter og hellige vil oppreises sammen med oss kristne i den første oppstandelse fra de døde. Den første oppstandelse fra de døde vil skje ved at Kristi hær, det kongelige presteskap, oppstår til liv. Førstegrøden av Guds utvalgte vil oppstå til fullendt åndelig liv sammen, i henhold til Guds nåde og forutviten.

Salig og hellig er den som har del i den første oppstandelse. Over dem har den annen død ingen makt. De skal være Guds og Kristi prester, og regjere med ham i tusen år. (Åpb.20:6)

I tidligere tider var vi hedninger fremmede og utlendinger uten Gud, uten håp. Men nå ved Kristus er vi blitt del av Israel, del av Guds utvalgte.

Kom i hu at dere på den tid var uten Kristus, utestengt fra Israels borgerrett og fremmede for paktene med deres løfte. Dere var uten håp og uten Gud i verden. Men nå, i Kristus Jesus, er dere som før var langt borte, kommet nær til ved Kristi blod. (Ef.2:12,13)

Frelsen er alltid fra jødene. Evangeliet er barnas brød og tilhører først jøden.

For jeg skammer meg ikke ved evangeliet, for det er en Guds kraft til frelse for hver den som tror, både for jøde først og så for greker. (Rom.1:16)

Å si at Kristi evangelium er hedensk i karakter har å gjøre med tradisjoner, og ikke med Skriften.

Jesus Kristus er vintreet. Vi er grenene når vi fødes på nytt. Den sanne jøde er ikke en som er født av jødiske foreldre. Den sanne jøde er én som er født på ny inn i vintreet som er Kristus.

For ikke den er jøde som er det i det ytre. Heller ikke er det omskjærelse, det som gjøres i det åpenbare, på kjødet. Men den som er jøde i det skjulte, han er jøde. Og omskjærelsen er hjertets omskjærelse i Ånden, ikke i bokstaven. En slik har sin ros, ikke av mennesker, men av Gud. (Rom.2:28,29)
Jesus svarte og sa til ham: Sannelig, sannelig sier jeg deg: Uten at en blir født på ny, kan han ikke se Guds rike. (Joh.3:3)

Det er nytteløst å diskutere den mulighet at Gud igjen vil opprette et jødisk gudsrike på jorden. Ingen person, hva enten han er jøde eller hedning, vil kunne se eller gå inn i Guds rike før vedkommende er født på ny i Kristus.

Kristus, som er Guds Ord kommet i kjød, har ikke til hensikt å gifte seg med en adamittisk brud. Kristi brud er mennesklig, men er også født av Gud, på samme måte som Jesus er Gud, men også ble født av et menneske.

Det sanne Israel, Guds utvalgte, er bestandig ved løfte, og aldri ved kjød.

Heller ikke alle Abrahams etterkommere er derfor Abrahams barn, for: I Isak skal det nevnes deg en ætt. Det vil si: Ikke kjødets barn er Guds barn, men løftets barn regnes til ætten. (Rom.9:7,8)

Isak var ikke av Abrahams ætt fordi han var født gjennom Abraham, men fordi Gud hadde lovet Abraham at han ville bli født. Arven kommer ved åndelig løfte, ikke ved naturlig fødsel. Den guddommelige frelse er ikke av kjød og blod, men ved Guds forutbestemte nåde i Kristus.

Det samme gjelder for oss hedninger i henhold til Guds løfte i profetene.

Men likevel skal tallet på Israels barn bli som havets sand, som ikke lar seg måle eller telle. Og det skal skje: På det stedet hvor det ble sagt til dem: Dere er ikke mitt folk!—skal det bli sagt til dem: Den levende Guds barn! (Hos.1:10)
På den dag vil jeg reise opp igjen Davids falne hytte. Jeg vil mure igjen dens revner og reise opp det som er nedbrutt av den. Jeg vil bygge den opp igjen som i gamle dager, slik at de får ta i eie det som er tilbake av Edom, og alle de hedningefolk som kalles ved mitt navn, sier Herren, han som gjør dette. (Amos 9:11,12)

Gjennom Jesus Kristus er vi hedninger blitt en integrert del av Israel.

Men Herren sa til ham: Gå av sted! For et utvalgt redskap er han for meg, til å bære mitt navn frem både for hedningefolk og konger og for Israels barn. (Ap.gj.9:15)

Gud åpenbarte for Peter at han ville ta imot utvalgte hedninger.

Han sa til dem: Dere vet hvor utillatelig det er for en jøde å ha samkvem med noen av et annet folk, eller å gå inn til ham. Men Gud har vist meg at jeg ikke skal kalle noe menneske vanhellig eller urent. (Ap.gj.10:28)

De utvalgte hedninger er derfor født ifølge Guds løfte, og ikke etter kjødet. Arven kan ikke komme etter kjødet, men bare etter nåde—ved Guds forutviten og utvelgelse. Det sanne Israel er etter løfte, og ikke etter naturlig fødsel.

Da hedningene hørte dette, gledet de seg og priste Herrens ord. Og de kom til tro, alle de som var utsett til evig liv. (Ap.gj.13:48)

Dette gjelder også utvalgte jøder. Så mange, som ved Guds nåde, er utsett til evig liv, er løftebarn. For Guds pakt er aldri etter kjødet, men etter løfte.

Og om han nå gjorde dette for å kunngjøre hvor rik hans herlighet er over miskunnhetens kar, som han forut hadde gjort i stand til herlighet? Til å være slike kar har han også kalt oss, ikke bare av jøder, men også av hedninger. (Rom.9:23,24)

Frelsen startet i Jerusalem by. Kristus ble oppreist fra de døde i Jerusalems by. Helligånden falt for første gang i Jerusalems by. Den første store vekkelse, slik den beskrives i Apostlenes Gjerninger i det andre kapitel, fant sted i Jerusalem by. Apostlene var jøder. De ny-testamentlige forfattere var jøder. Det nye Jerusalems porter, og murens grunnstener, bærer jødiske navn. Kristendommen er først og fremst en jødisk frelse, og deretter en hedensk frelse.

De hebraiske profeter talte alle om den frelse som skulle komme. Profetene talte ikke til det fysiske Israel, men til de kristne (først jødene, og deretter hedningene).

Det ble åpenbart for dem (de hebraiske profeter) at de ikke tjente seg selv (de fysiske israelitter), men dere (kristne—jøder og hedninger), med dette som nå er blitt kunngjort for dere ved dem som forkynte dere evangeliet ved Den Hellige Ånd, han som ble sendt fra himmelen—dette som englene trakter etter å skue inn i. (1. Pet.1:12)

Var ikke Peter, som var jøde, inspirert når han skrev brevet? Hvis ja, hvorfor tror vi ham ikke? Hvorfor sier vi at profetene talte til det fysiske Israel, når apostelen Peter erklærte at de ikke skrev til det fysiske Israel, men til det Israel som er født på ny i Kristus?

Hvordan kan vi sette skille mellom nasjonen Israel og den kristne menighet ved å si at den kristne menighet er hedensk? En slik deling er fullstendig ulogisk, og slett ikke etter Skriften. Den kristne menighet er Kristi legeme—Guds ene oljetre.

Opprinnelig besto Kristi legeme av ortodokse jøder. Når skjedde det at Kristi legeme antok en hedensk karakter?

Kristendommen er en jødisk religion. Frelsen kommer fra jødene. Utvalgte hedninger er kommet med etter Guds beslutning.

Kristi legeme er Esaias’ og de andre profeters ”Israel”.

Han sa til meg: Du er min tjener, du er Israel, på deg vil jeg åpenbare min herlighet. (Es.49:3)

Det finnes mange vers i Det Gamle Testamente (GT) som helt tydelig taler om Israels land og folk. Disse skulle ikke alltid bli åndeliggjort og anvendt på den kristne menighet. Men de vers som helt tydelig refererer til de utvalgte hellige i det messianske rike, som f.eks. Es.49:3 (se ovenfor), er ikke først og fremst rettet mot de fysiske jøder.

Paulus anså den kristne menighet, Kristi legeme, som et nytt menneske, et Guds tempel, som besto av utvalgte jøder og hedninger. Paulus lærte at Jesus Kristus brøt ned skilleveggen mellom jøde og hedning og skapte et nytt menneske. Det nye menneske er Kristus—hode og kropp.

… da han ved sitt kjød avskaffet den lov som kom med bud og forskrifter. Dette gjorde han for i seg selv å skape de to til ett nytt menneske og slik stifte fred,… (Ef.2:15)

Den undervisning er falsk som sier at den kristne menighet er hedensk i karakter, og ikke har noe særlig å gjøre med jødene og nasjonen Israel. Jødene og Israels nasjon åpenbarer Guds jordiske kar hvori frelsen ble utøst.

Gud angrer ikke sine nådegaver og kall. Etter at ha provokert sitt folk til jalousi ved å gi oss hedninger sin Ånd, vil han igjen vende seg til Israels land og folk, og skjenke dem sin frelse i Kristus. Dette er hva Paulus lærte (jfr. Romerbrevets kap.11). Det er forfatterens oppfattelse at Gud allerede har begynt sin tilbakevenden til jødene, og at det nå er tid for oss hedninge-kristne å tilbakebetale den gjeld vi skylder Peter, Johannes, Paulus og de andre jøder som har gitt oss kunnskap om frelsen i Kristus.

Feiloppfattelse: Det sanne Israel er åndelig, og Gud har ingen plan for jødene

Det finnes kristne lærere i dag som fremmer den tanke at det sanne Israel er den kristne menighet, og at Gud ikke har noen plan om å henvende seg igjen til Israels land og folk. Det er mulig å komme frem til en slik feiloppfattelse ut fra Paulus’ uttalelse om at den sanne jøde ikke har med det ytre å gjøre, men med det indre. Omskjærelse dreier seg om hjertet, og ikke om kjødet.

Men slike lærere mistolker Skriften, både GT såvel som NT, som begge viser at forløseren kommer fra Sion og skal fjerne ugudelighet fra Israel.

For jeg vil ikke, brødre, at dere skal være uvitende om denne hemmelighet—for at dere ikke skal anse dere selv for kloke: Forherdelse er for en del kommet over Israel, inntil hedningenes fylde er kommet inn. Og slik skal hele Israel bli frelst, som det står skrevet: Fra Sion skal befrieren komme. han skal rydde bort ugudelighet fra Jakob. (Rom.11:25,26)

Gud har ikke glemt sitt folk. Han har lovet igjen å vende seg til dem. Gud vil utøse sin Ånd over jødene slik han gjorde det i det første århundrede. Deretter vil de vende seg til Herren og bli født på ny ”på én gang”. Israels nasjon vil bli født på ny og brakt inn i Kristi legeme.

Hvem har hørt slikt? Hvem har sett slike ting? Kommer et land til verden på én dag, eller blir et folk født på én gang? For Sion har vært i barnsnød, og med det samme har hun født sine sønner. (Es.66:8)

Men hvordan kan slikt skje, protesterer man. Gud kan da ikke frelse mennesker uten at man satser systematisk i de kristne menigheter?

Kan han ikke? Legg merke til hvordan Saulus fra Tarsus ble frelst. Husk Guds verk i Wales, i Indonesia og andre steder i verden hvor Guds Ånd suverent virket og brakte tusener av sjeler inn i Guds rike. Frelsen kommer fra Herren. Gud frelser den han vil, når han vil. Vår del er å tjene trofast i det område som er tildelt oss. Gud frelser deretter i henhold til sin egen forutviten, barmhjertighet og kraft.

… inntil Ånden blir utøst over oss fra det høye, og ørkenen blir til fruktbar mark, og fruktbar mark aktes for skog. (Es.32:15)

Gud velsigner Israel, ikke i henhold til menneskers vilje, men etter sin egen suverene vilje og hensikt. (Det er en forbindelse mellom gudfryktig livsførsel og guddommelig velsignelse, og bønn og guddommelig velsignelse, men vi vil ikke diskutere disse forhold nå.)

Men over Davids hus og over Jerusalems innbyggere vil jeg utgyte nådens og bønnens Ånd, og da skal de skue opp til meg som de har gjennomstunget. Og de skal sørge over ham som en sørger over sin enbårne sønn, og klage sårt over ham slik som en klager over sin førstefødte. (Sak.12:10)

Gud har lovet igjen å vende seg til Israels folk, og han har begynt allerede. Evangeliet er barnas brød. Atter en gang leder Helligånden jødene til Kristus.

Døren vil holdes åpen for hedningene mens evangeliet om Guds rike bringes ut til nasjonene i sildigregnets kraft. I mellomtiden lar Gud historiske begivenheter skje som vil kulminere i jødenes frelse.

Til sist vil Davids Sønn, Jesus Kristus, bli kronet konge i Jerusalem. Vi som er del av hans legeme, vil være sammen med ham der, for vi skal alltid være sammen med Herren.

Sions åndelige liv fullendes i det himmelske. Vi som er kristne, hva enten vi er født som jøde eller hedning, tilhører det himmelske Sion. Der blir de rettferdiges ånder fullendt.

… til høytidsskaren og menigheten av de førstefødte som er oppskrevet i himlene, til en dommer som er alles Gud, og til de fullendte rettferdiges ånder,… (Hebr.12:23)

Så snart de hellige er blitt fullendt, vil det himmelske Sions liv komme over Jerusalem, og hele det utvalgte Israel vil bli frelst i Herren med en evig frelse Det himmelske Jerusalem er den åndelige motpart til det jordiske Jerusalem. En dag vil Kristus komme. Den dag vil livets Ånd fra Gud, det himmelske Sions Ånd, tre inn i det jordiske Jerusalem. Da vil det bli én fold og én hyrde—Kristus.

Den åndelige fullbyrdelse av løvhyttefesten skjer når Herren trer inn i sitt Israel. Guds utvalgte, hva enten de er jøder eller hedninger av fysisk herkomst, vil oppreises fra de døde og føres inn i Jerusalem sammen med Kristus. Ut fra Jerusalem vil de regjere over alle jordens frelste nasjoner, for de representerer et regjerende presteskap.

Feiloppfattelse: Det vil være en hedensk menighet i himmelen og et jødisk rike på jorden

Så vidt vi forstår har denne oppfattelse oppstått ved at man har forsøkt å bringe læren om bortrykkelse før trengselstiden i overensstemmelse med Skriften. Denne feilaktige oppfattelse har medført stor forvirring i Guds menighet. Den har vært med på å fjerne hedningenes plass i profetenes skrifter. Esaias, Jeremias, Daniel, Joel anses for å tale til det fysiske Israel, og ikke til lemmene på Kristi legeme.

Den evige bestemmelse for hedenske troende anses for å være i himmelen hvor de skal bo i flotte residenser. (I engelsk-språklige utgaver av Bibelen er det skjedd en feil i oversettelsen fra grunnteksten, idet man har anvendt ordet ”mansions” (residenser) i Joh.14:2. I våre norske bibler anvendes ordet ”rom”, som er tettere på grunnteksten, jfr. Joh.14:23 ”ta bolig i” og Joh.15:4 ”bli i”. (oversetters anm.)). Denne oppfattelse reduserer betydningen av Guds rikes komme til jorden.

I henhold til denne feilaktige oppdeling av menighet/kongerike, vil ”den hedenske menighet” sammen med Helligånden, bli bortrykket til himmelen, mens jødene uten Helligånden, bli etterlatt på jorden, hvor de skal forkynne evangeliet om riket.

Anti-semittismen i denne lære er åpenbar. Gud elsker hedningene så meget at han ikke vil tillate dem å lide. Men Gud bryr seg ikke om hvor meget jødene lider. Er dette skriftmessig? Kan du forestille deg jødene som forsøker å forkynne evangeliet om Guds rike ansikt til ansikt med Anti-Krist uten Helligånden?

Det finnes naturligvis bare ett Guds rike, ett himlenes rike. Dette ene Guds rike vil komme ned fra himmelen med kongenes konge, og så vil Guds vilje skje på jorden. Dette er hva Skriften, både GT og NT lærer. Undervisningen i dag har fjernet tanken om Guds rike fra de kristnes sinn. Det opprinnelige evangelium om Guds rike er blitt forandret til en flukt til himmelen for å unnslippe Satan og hans Anti-Krist.

Det er ikke de troendes syndsforlatelse som representerer en trussel for Satans herredømme over menneskeslekten. Nei, det er Guds rike, den virkelige praksis av Guds vilje på jorden, som markerer slutten på Satans herredømme.

De hebraiske profeter, Johannes døperen, Jesus og Jesu apostler forkynte evangeliet om Guds rike. Hva er det som har fjernet dette opprinnelige evangelium fra forståelsen, troen og håpet hos Guds folk? Hva har forandret Jesu Kristi komme i sitt kongerike til en flukt til det åndelige område?

Det er den undervisning som sier at Guds rike er for jødene, mens den kristne menighet, Kristi legeme, vil bli bortrykket til himmelen til en ukjent evighetsbestemmelse—en bestemmelse som ikke finnes hos de hebraiske profeter. Dette er den villfarelse som har forandret håpet som Kristi evangelium gir om frelse og befrielse for jordens fangne befolkning, til et fullstendig villfarende budskap om bortrykkelse til det åndelige område.

Hvis denne type undervisning er Guds sannhet, så er den fysiske død den troendes venn og ikke dens fiende (1. Kor.15:26). Vårt mål ville være en fredfylt død, og ikke en triumferende oppstandelse.

Vår fiende, Satan, har klart å ødelegge det kristne evangelium, slik at det nesten ikke finnes noen sammenheng mellom tro på Kristus og rettferdig atferd. Fiendens kløkt har vært undervurdert. Mens de troende forventer en flukt til himmelen for å unngå Anti-Krist, har Satan klart å fravriste dem deres evne til å tjene Gud i rettferdighet, hellighet og lydighet.

Hele hensikten med den kristne menighet er å etablere rett og rettferdighet på jorden. For at Guds vilje må skje på jorden, kan dette bare skje ved at en rettferdig menighet formes. Når en slik rettferdig menighet er blitt formet, vil Jesus sammen med sin menighet, vende tilbake og etablere rett og rettferdighet på jorden.

Nå forstår vi hvorfor Satan er så opptatt med å sette et skille mellom jøder og hedninger. Hedningene har fått den oppfattelse at de skal bortrykkes til det åndelige område hvor de så skal være i all evighet. Ja, ikke bare skal de bortrykkes til noen flotte residenser. Alt de behøver å gjøre for å komme dit er å bekjenne tro på Jesus Kristus. Det eksisterer ikke lenger et virkelig behov for dem om å bli nye skapninger som lever rettferdige liv. Hvis dette virkelig representerer evangeliet om Guds rike, da vil rettferdighet aldri komme til jorden. De hebraiske profeter vil ha talt forgjeves.

Han skal ikke bli utmattet, og hans kraft skal ikke bli knekket før han får grunnlagt retten på jorden. Og på hans lov venter fjerne kyster. (Es.42:4)

La det slås fast én gang for alle: det finnes bare ett Guds rike, ett himlenes rike. Dette rike ble forkynt i begynnelsen av den kristne æra. Evangeliet om Guds rike vil også bli forkynt ved slutten av den kristne æra (Matt.24:14), men ikke av jøder som ikke er født på ny ved Helligånden. Det vil være åndsfylte Guds hellige, både jøder og hedninger, som vil bære et mektig vitnesbyrd i de siste dager.

Vil Gud vente til jordens mest desperate og mørke time, og da la de fysiske jøder uten Helligånden til å hjelpe dem, bære vitnesbyrd til jordens nasjoner? Det er dette som mange, ja, kanskje de fleste, forkynnere og lærere underviser i våre dager.

Skriften lærer oss at Herren vil komme til syne i sitt rike med sine utvalgte, sine hellige. Da vil Jerusalem bli fylt med herlighet. Da vil jordens nasjoner bli regjert og dømt i rettferdighet. Dette representerer de gode nyheter om Jesu Kristi rikes komme—gode nyheter for jødene og gode nyheter for de ydmyke blandt hedningenasjonene.

Gjennom århundreder av den kristne æra har jødene, som alltid skulle ha vært i sentrum for det kristne evangelium, blitt behandlet med forakt og hat. Når kristne har forsøkt å evangelisere jødene, har det vært ut fra den tanke at jødene er i åndelig mørke, uten noe som helst av Gud. For å bli kristen, har en jøde måttet bli som en hedning.

Fordi jøden helt riktig ikke ser noen grunn til å forlate sin religion og kultur for å behage sine forfedres Gud, har ikke Kristi evangelium båret den frukt det kunne ha gjort, om bare evangeliet hadde blitt presentert for jødene som deres egen religion, deres eget brød, deres egen frelse, deres eget rike—Herrens fortsatte åpenbaring til dem.

Den riktige måte når det gjelder jøder er at vi hedninger står klar til å gi dem deres Kristus, deres brød. Jøden behøver ikke å forlate noe som helst. Det er hans ”tre”. Han er den ”naturlige” gren. Det er oss hedninger som må avhugges fra vårt tre og innpodes i Israel.

Jødene hater de kristne, og med god grunn. I mange tilfelle betraktet de kristne fedre jødene som Guds fiender. Vi har drevet dem bort fra deres egen Kristus, som om Jesus var en hedning og Kristi legeme var en hedensk institusjon.

I dag beveger en ekte kjærlighet for jødene seg blant de kristne. Dette er begynnelsen på at Herren igjen vender seg til jødene.

Fordi tidligere tiders kristne har presentert evangeliet på en ufølsom måte overfor Guds eiendomsfolk, kommer vår tids kristne til Israel med kjærlighet—ikke med evangeliet som sådant, men med humanitær hjelp. Mange hedenske kristne har gjort et godt inntrykk hos atskillige jøder i Israel. Det er nødvendig at denne helbredende kjærlighet kommer som et første ledd når det gjelder gjenopprettelsen av jødene til Guds velsignelses fylde i Kristus.

Vi mener ikke med dette at de kristne forsøker å vinne jødenes tillit, slik at de deretter kan omvende dem. Dette ville være forrederisk. I stedet viser de kristne kjærlighet overfor jødene for kjærlighets skyld, og gjør det mulig for Jesus å komme til jødene i sin egen time og på sin egen måte.

Det er en misjonerende ånd blant kristne som ikke er av Gud, men som er kjødelig. Det er den ånd som vil ha proselytter, som bygger institusjoner, og som har forandret det nye liv fra himmelen til et kjødelig, og noen ganger krigerisk, forsøk på å vinne medlemmer til ens eget program. Dette å ville vinne proselytter er ikke av Guds Ånd, og dette gjør jøden rasende som forsøker å bevare sin egen religion, kultur og rase.

På det nåværende tidspunkt kaller Gud jødene ut fra de forskjellige nasjoner hvor de er blitt spredt. Guds Ånd bringer jødene tilbake til Israel som en forberedelse for den lovede åndsutgytelse fra Gud over dem.

Jødenes tilbakevending til Israel er av Gud. Guds Ånd har talt til mange hengivne kristne angående den guddommelige plan om å bringe jødene tilbake til deres eget land for å bli del av nasjonen Israel.

Denne bevegelse har ikke noe med misjonsbefalingen å gjøre—det å undervise jordens nasjoner. Det dreier seg om en suveren bevegelse av Gud for å bringe jødene tilbake til deres eget land slik at profetenes ord vil gå i oppfyllelse.

Se, derfor skal dager komme, sier Herren, da en ikke mer skal si: Så sant Herren lever, han som førte Israels barn opp fra landet Egypt!-men: Så sant Herren lever, som førte Israels hus og ætt og lot dem komme fra et land i nord og fra alle de land jeg hadde drevet dem bort til! Og de skal bo i sitt land. (Jer.23:7,8)

Atskillige skriftsteder taler om jødenes tilbakevending fra jordens nasjoner—hvor enkelte nasjoner holder jødene fanget. På nåværende tidspunkt forhindrer noen land jødene fra å emigrere. Alle kristne må be om at Gud vil fullbyrde sitt Ord ved å bringe jødene ut fra nasjonene som tilbakeholder dem mot deres vilje.

I dag er tiden inne for jødene å vende tilbake til deres land. Jødene vender tilbake til Israel som en oppfyllelse av profetene. Ørkenen blomstrer som en rose.

Gud forbereder alle nasjoner, og særlig Israel, for de siste dagers begivenheter. Skjønt jødenes tilbakevending til Israel ikke later til å være del av den store misjonsbefaling, så er deres tilbakevending imidlertid av viktighet når det gjelder Guds rike. Gjenopprettelsen av nasjonen Israel ble forkynt på forhånd av Israels profeter. Det vil også skje nøyaktig slik det står skrevet. Ve over den nasjon som forsøker å hindre at jødene vender hjem!

Guds rikes komme til jorden står for døren. Guds rike består i at rettferdig åndelig liv kommer inn i den fysiske verden.

Den skriftmessige oppfattelse

Israel er Herrens tjener. Israel er Guds overvinner, Guds kriger. Israel er den ene Guds menighet.

Israel er ved løfte. Abrahams sanne ætt er Kristus. Vi som hører Kristus til er Abrahams ene sanne ætt. Det finnes ingen annen Abrahams ætt enn Kristus og dem som er en integrert del av ham.

Dette betyr ikke at Gud er ferdig med Israel som fysisk land og nasjon. Det fysiske Israels største dag kommer. I mellomtiden tar Gud seg av resten blant jødene som han har kalt. Denne rest er dem som har mottatt Kristus og er Israel etter guddommelig løfte.

Det åndelige Israel forenet med det fysiske Israel

Vi som hedninger i Kristus er like meget del av Israel etter løfte som Isak og Jakob. Vi ser frem til den dag hvor vi blir forenet med det fysiske Israel. Da skal vi tilhøre landet og folket. For vi hedninger har ingen egen hovedstad. Hvis vi ikke har Jerusalem, har vi ingen hovedstad på jorden. Vi har intet land, med mindre vi har en arv i Jakob.

Men, kunne den kristne protestere, vi har en arv i himmelen. Det er sant! Men det har også Abraham, Isak og Jakob. Men vårt opphold i himmelen er bare for en tid, slik tilfelle også er for dem. Vi skal vende tilbake med Kristus, for han vil sitte på Davids trone i Jerusalem. Da vil Jerusalem bli herliggjort, og det samme skal vi. Vi hedenske kristne er ikke atskilt fra Jerusalem, fra Kristus, fra Davids Sønn.

Hvis vi er atskilt fra Davids Sønn, er vi atskilt fra Gud, for den guddommelige frelse finnes bare i Kristus.

Jesus skal regjere over de frelste nasjoner fra sin trone i Jerusalem. Vi som vandrer seirende med Jesus, dvs. ”Israel” (for Israel betyr ”han kjemper med Gud”), skal som medarvinger, regjere sammen med Jesus over jordens frelste nasjoner.

Det nye Jerusalem er en levende by som består av hellige som bærer navnet ”Jerusalem” i all evighet. Der hvor de seirende hellige beveger seg, beveger Jerusalem seg. Jerusalem vil regjere over jordens nasjoner.

Jordens nasjoner vil komme til Jerusalem for å lære av Gud. Lemmene på Kristi legeme vil være deres lærere, deres prester, deres konger, deres dommere. Dette er hva Skriften underviser.

Det skal skje i de siste dager, da skal fjellet der Herrens hus står, være grunnfestet på toppen av fjellene og høyt hevet over alle høyder. Og alle hedningefolk skal strømme til det. Mange folkeslag skal gå av sted og si: Kom, la oss gå opp til Herrens berg, til Jakobs Guds hus, så han kan lære oss sine veier, og vi vandre på hans stier! For fra Sion skal lov utgå, og Herrens Ord fra Jerusalem. (Es.2:2,3)

La hver og én av oss be for foreningen av det sanne Israel. La oss, slik Herren leder oss, bringe deres eget brød, deres egen Kristus, til jødene. Evangeliet tilhører jøden først. Vi hedninger er utenforstående.

Hvis vi ikke har noen arv i Israel, har vi ingen arv i det hele tatt. Våre idéer om residenser i himmelen er bare tradisjoner. Guds Ord har å gjøre med Guds rikes komme til jorden, og ikke med at vi i all evighet skal nyte tilværelsen i våre flotte boliger i himmelen.

Gud ønsker at hver eneste kristen som han har oppdratt med omhu, og som han har undervist om sin egen hellighet, måte, kraft og kjærlighet, skal være et lys for menneskeheten, en tjener for befrielse og velsignelse for jordens frelste nasjoner. Vi er Guds konger og prester, en kilde med velsignelse for menneskeslekten.

… og i din ætt skal alle jordens folk velsignes, fordi du adlød mitt ord. (1. Mos.22:18)
De frelste folkeslag skal vandre i stadens lys, og kongene på jorden bærer sin herlighet inn i den. (Åpb.21:24 (KJV))

Vi lever i en vidunderlig tid. Vi skal få se et folk bli født ”på én gang”. Uttrykket ”blir et folk født på én gang” finnes i profeten Esaias og refererer til den plutselige modning i Kristi legeme ved denne tidsalders slutt. Men det åndelige Israel og det fysiske Israel nærmer seg hverandre, og derfor gjelder uttrykket også det fysiske Israel, og refererer til den frelse som vil komme fra Sion og bringe guddommelig rettferdighet til Israels fysiske land og folk.

Vi vil være tilstede (og jeg håper være en deltaker) når Israel som nasjon blir født på ny av Guds Ånd. Gud har aldri glemt sitt folk. De er elsket på grunn av fedrene. Guds kall og nådegaver angrer han aldri.

Navnene på Israels stammer står skrevet på portene i det nye Jerusalem. Navnene på lammets tolv apostler står inngravert på grunnmuren i det nye Jerusalem. Menigheten er én. Kristus kom til Israel, og vi hedninger er blitt en del av den guddommelige familie ved Guds nåde og barmhjertighet.

La oss holde fast på det som står i Skriften. Guds rikes komme blir hindret når vi fremmer et skille mellom den kristne menighet og Israels land og folk. Det finnes bare én Guds utvalgte, ett kongelig presteskap, ett utvalgt folk, én Kristus, ett legeme, én Ånd, én himmelsk Far. La oss få fjernet skilleveggen som Satan og den mennesklige selvforherligelse har skapt. La oss anerkjenne Jerusalems, de førstefødtes, og Sions enhet.

Men dere er kommet til Sions berg, til den levende Guds stad, det himmelske Jerusalem, til englenes myriader, til høytidsskaren og menigheten av de førstefødte som er oppskrevet i himlene, til en dommer som er alles Gud, og til de fullendte rettferdiges ånder, til Jesus mellommannen for en ny pakt, og til det rensende blod som taler bedre enn Abels blod. (Hebr.12:22-24)

Vi har betraktet tre synspunkter som vi tror er feilaktige når det gjelder forholdet mellom den kristne menighet og Israels land og folk.

Kristendommen er en hedensk religion.

Det sanne Israel er åndelig og har intet å gjøre med Israels land og folk.

Det vil være en hedensk menighet i himmelen og et jødisk kongerike på jorden.

En naturlig følge som disse tre feiloppfattelser medfører er å anvende de messianske profetier på Israel som nasjon (det rasemessige), i stedet for på utvelgelse. Det er helt klart fra Skriften at en slik oppfattelse er villedende.

Vi merker Guds kraft bevege seg blant dem som ”elsker” Israel. Vi merker også Guds kraft som virker på oss når det gjelder behovet for en dypere forståelse av Skriften.

Guds rike og den åndelige fullbyrdelse av Herrens tre siste høytider

Er det en fellesnevner her? Når det gjelder det aktuelle behov for en dypere forståelse av Skriften, har dette noe med Herrens byrde når det gjelder Israel som land og folk?

Vi mener at det er et punkt hvor disse to byrder—den ene for Israels land og folk, og den andre for en tilbakevenden til apostolisk lære—er sammenfallende.

Dette punkt er Guds rike og den åndelige fullbyrdelse av Herrens tre siste høytider. Disse tre høytider er bilde på Guds rikes åndelige dimensjon som vil åpenbares i det fysiske område.

Herrens tre siste høytider er basunfesten, forsoningsdagen og løvhyttefesten (3. Mos.23:24,27,34). Den åndelige fullbyrdelse av disse tre siste høytider er ikke så kjent blant kristne som de fire første.

I mange århundreder har den kristne menighet vært opptatt med den åndelige, religiøse dimensjon av Guds rike, slik de fire første høytider er bilde på: påske, de usyrede brøds høytid, førstegrødefesten og pinse (3. Mos.23:5,6,10,16).

Denne åndelige dimensjon av Guds rike er blitt understreket over så lang tid at de fleste kristne er av den oppfattelse at målet for den kristne frelse er en evig bolig i den åndelige himmel.

Nå begynner vi å forstå at det finnes en materiell dimensjon når det gjelder Guds rike. Guds rike er, som for et menneske, åndelig hva gjelder ånd og sjel, men materielt i dets ytre form.

Opp gjennom kirkealderen har Gud utviklet den åndelige natur av Guds rike. Nå er vi imidlertid nær det tidspunkt hvor Guds rikes usynlige, åndelige natur vil tre frem i herliggjort kjøtt og ben.

Se mine hender og mine føtter, at det er meg selv! Rør ved meg og se! For en ånd har ikke kjøtt og ben, slik dere ser at jeg har. (Luk.24:39)

Parousia er et gresk uttrykk som ofte anvendes i NT for Herrens komme. Parousia kan bety nærvær, eller å være nær, i motsetning til en reise langt bortefra.

For brevene, sier de, er nok myndige og sterke. Men når han er legemlig til stede, er han svak, og hans ord er ikke noe å bry seg om. (2. Kor.10:10)

Jesu Kristi og hans bruds komme vil være en legemlig manifestasjon av en åndelig natur som er blitt fullkommengjort opp gjennom hele den kristne æra. Det dreier seg om nærvær snarere enn en reise fra et land langt bortefra.

Kristus og hans hellige er i herligheten ”langt borte” fra jordens befolkning i den betydning at de er i et hellig åndelig område. De er ikke ”nærværende”. Ikke fordi de er langt borte nødvendigvis, men fordi de er i det åndelige område i Guds hellige nærvær. Så snart Kristus fjerner sløret som skjuler ham fra jordens befolkning, vil han være ”nærværende”—han vil være nær.

På dette fjell skal han tilintetgjøre det slør som tilslører alle folkene, og det dekke som dekker alle hedningefolkene. (Es.25:7)

Guds rikes komme (eller ”nærvær”) er manifestasjonen av evig, uforgjengelig oppstandelsesliv i det materielle område. Det er å bringe Guds hellige nærvær inn i verden. Denne verdens riker vil komme inn under Guds og Kristi herredømme. Det hellige vil igjen bli tilgjengelig for jordens befolkning, slik det var i Edens have (Åpb.11:15).

Den femte høytid (basunfesten—3. Mos.23:24) signalerer det jødiske sivile års begynnelse. Basunfesten (Rosh Hashanah – nyttårsdagen) kommer etter den fjerde høytid (pinsen). For oss kristne betyr dette at så snart som vi opplever den åndelige fullbyrdelse av pinsen, som har å gjøre med Helligåndens funksjon i våre liv, kan vi forvente at Gud begynner å tale til oss om Guds rikes komme. Vi begynner å lengte etter at Kristi hellige liv manifesteres på jorden, slik at Guds vilje skjer på jorden som i himmelen.

Det første som skjer med oss når det gjelder Guds rikes komme, er dom over våre gjerninger. Dagens sanne troende opplever Guds dom, og er ivrig opptatt med å være lydige overfor Herren, mens den guddommelige ild brenner bort vår kjærlighet til verden, kjærlighet til synden og kjærligheten til vår egenvilje.

Overgangen fra det åndelige til det materielle område åpenbares tydelig i de to overlappende år i den jødiske kalender.

Jødenes religiøse år, året for de religiøse seremonier, begynner med påske (2. Mos.12:2).

Men det sivile år, begynner den første dag i den syvende måned i det religiøse år – Rosh Hashanah (3. Mos.23:24).

Når vi første gang kommer til Jesus begynner et ”år” med religiøst, åndelig liv. Apostelen Paulus formaner oss mange ganger om å konsentrere oss om vårt borgerskap i det himmelske, å feste vår kjærlighet til ”det som er der oppe”.

Men etter pinse, når vi går inn i den åndelige fullbyrdelse av basunfesten, begynner vi et ”år” med å opprette Guds rike på jorden. Vi kan legge merke til denne overgang fra det åndelige til det materielle når vi går fra det første ord i den 23. salme (”Herren”) til det første ord i den 24. salme (”Jorden”). Den 24. salme er en profeti om at kongen kommer for å etablere sitt kongedømme i hjertene hos jordens befolkning.

Guds Ånd følger Guds høytiders mønster når han bringer til live for oss det opprinnelige evangelium om Guds rike. I tillegg gir dette opprinnelige evangelium en meget klarere forståelse av Paulus’ undervisning om nåde. Vi er blitt vist at Guds nåde i Kristus ikke er en erstatning for, et alternativ til, rettferdig og hellig atferd. I stedet er Guds nåde ment å frembringe rettferdig og hellig atferd på jorden, å opprette Guds rike.

Den tilregnete rettferdighet er blitt overbetonet når det gjelder frelsen. Denne ikke-skriftmessige overbetoning av tilregnet (tilskrevet) rettferdighet har ødelagt menighetene i dag.

Guds rike handler ikke om tilskrevet rettferdighet. Guds rike har å gjøre med at Guds vilje skjer på jorden slik den skjer i himmelen. Denne forkynnelse om Guds rike frembringer fornyelse i rettferdig, hellig og lydig atferd hos de troende kristne.

Tilregnet (tilskrevet) rettferdighet er virkemidlet hvorved syndere nærmer seg Gud—ikke vårt evige og levende forhold til Gud. Tilregnet rettferdighet har å gjøre med synderen. Den nye skapning har å gjøre med den modne kristne, med den seirende hellige.

Det er sant at lammets blod fortsetter å tilgi syndene som vi ikke er vokst fra. Dette skjer mens den nye skapning, som ikke synder, vokser frem i oss. Denne nye skapning er Guds rike. Tilskrevet rettferdighet er tilstede inntil Kristus er formet i oss, inntil Guds rike kommer inn i oss og vi kommer inn i Guds rike (1. Joh.3:9).

Samtidig kommer Kristus nærmere Israels land og folk. En hittil ukjent interesse for Israel vokser frem iblant kristne. Denne interesse kommer fra Herren. Han forbereder jødene for deres oppvåkning, for Kristi komme i sitt rike.

Jødene assosierer løvhyttefesten med Kristi komme. Vi kristne beveger oss nå fra pinse, og konfronteres med den åndelige fullbyrdelse av basunfesten, forsoningsdagen og løvhyttefesten. Den åndelige og naturlige dimensjon i Guds rike nærmer seg hverandre. De to er ved å bli ett.

Som sagt, er basunfesten, den fest som kommer etter pinse, den jødiske nyttårsdag. Det er den første dag i det sivile år. Den signalerer overgangen fra det religiøse år til det sivile år. Forstår du betydningen av dette?

Det skjer en tilnærming. De hedenske troende begynner å våkne til realiteten om Guds rikes komme til jorden. Alle tradisjoner som har blitt bygget på Jesu fullbrakte verk på Golgata og hans triumferende oppstandelse fra de døde, blåses nå vekk av Helligåndens friske vinder.

Vi begynner å forstå at idéen om en tilgitt ”hedensk menighet” som skal rykkes bort for å bo i noen flotte boliger i det åndelige område, er uten grunnlag i Skriften. Guds Ånd kaller nå Kristi menighet til å angre sine synder og sin selvopptatthet. Guds rikes komme, det at Guds vilje skjer på jorden som i himmelen, står for døren.

Samtidig, og som del av den åndelige fullbyrdelse av basunfesten, forsoningsdagen og løvhyttefesten, bringer jødene nærmere deres mottakelse av Kristus i deres eget land og som en integrert del av deres egen jødiske arv og kultur. Ikke en hedensk Jesus, men en jødisk Yeshua.

Etter vår oppfattelse er jødenes tilbakevenden til deres eget land et suverent verk av Helligånden. Vi ser også at Guds kraft beveger kristne til å oppmuntre og hjelpe jødene med å vende hjem til Israels land.

Tilnærmingen av det åndelige og det materielle område, og av de sanne kristne og Israels land og folk er inkludert i den åndelige fullbyrdelse av følgende:

Basunfesten erklærer krig mot Herrens fiender som holder Guds folk fanget, og annonserer også formingen av Herrens hær.

Forsoningsdagen betyr anger, bekjennelse og renselse av synder hos Herrens folk.

Løvhyttefesten betegner Guds komme til sin hvile i oss.

Disse tre høytider finner sted i den syvende måned i det jødiske seremonielle år, som er den første måned i det jødiske sivile år.

Den åndelige fullbyrdelse av den gammel-testamentlige løvhyttefest vil si at Faderen og Sønnen ved Helligånden kommer for å bo i hjertene til dem som holder Kristi ord (Joh.14:18-23). Guds rike er Guds herredømme i Kristus i de hellige over jordens frelste nasjoner-deres herredømme, som har opplevet den åndelige fullbyrdelse av løvhyttefesten.

Hele Israels hus

Taler Skriften om en forening av det utvalgte Israel i de siste dager? Ja, i sannhet. Esekiels 37. kapitel beskriver nettopp det som finner sted i våre dager. Husk på at det messianske ”Israel” som profetene beskriver er Israel ved utvelgelse, ved løfte, hva enten de er jøder eller hedninger. Det refereres ikke til jøder som er jøder etter kjødet, men som er jøder etter løfte.

Esekiels 37. kapitel taler om dalen med de tørre ben. De tørre ben blir beskrevet i vers 11:

… Disse ben er hele Israels hus…

Uttrykket ”hele Israels hus” minner oss om et uttrykk som blir brukt av apostelen Paulus:

Og slik skal hele Israel bli frelst,…. (Rom.11:26)

Før vi hevder at oppstandelsen av de tørre ben inkluderer de jøder og hedninger som har del i Kristus, må vi vise hva som menes med ”Israel”.

Nøkkelen til å identifisere Israel er Paulus’ ”oljetre”. La oss se hva som står i Romerbrevets kapitel 11 for å bestemme helt presis hvem eller hva som menes med det ”gode oljetre”.

Paulus hevder at de vantro jøder ble avbrutt fra det gode oljetre, og at hedninger ble avhugget fra deres ville oljetre og innpodet i det gode oljetre.

Men om nå noen av grenene ble brutt av, og du som er en vill oljekvist, ble podet inn blant dem og fikk del med dem i sevjen fra roten,… (Rom.11:17)

Hva menes med det ”gode oljetre”? Det gode oljetre kan ikke representere Israels land og folk, de fysiske jøder, fordi jødene som ikke mottok Jesus som Kristus, ikke ble avhugget fra Israels land og folk. Landet og folket er ikke oljetreet.

Hvis oljetreet ikke symboliserer landet og folket, hva symboliserer det så?

Det gode oljetre representerer Abrahams ætt, Kristus—hode og kropp, de utvalgte, Herrens hellige, menigheten (et annet navn for de utvalgte), Herrens tjener, det kongelige presteskap, Guds rike, lammets hustru.

Det gode oljetre representerer Israel—ikke Israel som land og folk, ikke hedninge-menigheten, men Abrahams salvete og guddommelig velsignete ætt.

Legg merke til følgende: hvis de vantro jøder ble avhugget fra det gode oljetre, må de ha hatt del i det på et eller annet tidspunkt. Det er umulig å bli avhugget fra noe som en aldri har vært del av.

Opprinnelig var Israels folk Guds salvete. De hadde Mose lov, Skriften, tabernaklet, profetene. De var Abrahams, Kristi, de utvalgtes, de helliges, den sanne og eneste menighets, Herrens tjeners, det kongelige prestedømmes, Guds rikes, Lammets hustrus ætt.

Kristi Ånd talte gjennom de hebraiske profeter og Guds herlighet var med dem. Men israelittene fortsatte å synde mot Herren, inntil han fjernet dem fra deres land og spredte dem blant jordens nasjoner. De forble ikke i Herren, som hadde vært blant dem. De ble avhugget fra oljetreet.

”Treet”, Israel, Abrahams ætt, som vi taler om, hadde på et tidspunkt så å si bare jødiske grener. I dag har ”treet” både jødiske og hedenske grener. Grenene atskilles ikke lenger etter rase, for det er ett oljetre, én Herrens tjener.

For likesom legemet er ett og har mange lemmer, men alle legemets lemmer er ett legeme, enda de er mange, slik er det også med Kristus. For med én Ånd ble vi alle døpt til å være ett legeme, enten vi er jøder eller grekere, treller eller frie. Og vi har alle fått én Ånd å drikke. (l.Kor.12:12,13)

Vi ser derfor at Guds tre ikke er Israels land og folk. Heller ikke en ”hedensk menighet”.

Guds tre er Abrahams salvede ætt.

”Treets” lemmer er ikke dem som er født jøder. Lemmene på ”treet” blir det bare av nåde, ved løfte, ved utvelgelse. Dette var tilfelle med det fysiske Israel, og slik er det fortsatt.

”Treet” tok sin begynnelse da Gud kalte Abram ut av Ur i Kaldea, og deretter ut av Karan.

”Treet” fortsatte gjennom Isak. Ikke fordi Isak var Abrahams og Saras sønn, men fordi Isak ble født etter Guds løfte.

Heller ikke alle Abrahams etterkommere er derfor Abrahams barn, for: I Isak skal det nevnes deg en ætt. Det vil si: Ikke kjødets barn er Guds barn, men løftets barn regnes til ætten. (Rom.9:7,8)

Ismael ble født avAbraham. Men Ismael er ikke del av ”treet”, fordi han ble ikke født i henhold til Guds løfte.

”Treet”, den messianske salvelse og arv, fortsatte gjennom Jakob (Israel). Ikke fordi Jakob var Isaks og Rebekkas sønn, men fordi Gud hadde talt vedrørende Jakob før han var født. Esau også ble født av Isak og Rebekka, men Esau er ikke del av ”treet”.

Som skrevet står: Jakob elsket jeg, men Esau hatet jeg. (Rom.9:13)

”Treet” fortsatte gjennom Jakobs tolv sønner. Ikke fordi de var Jakobs sønner, men fordi Kristi Ånd i Jakob ble overført til dem gjennom Jakobs profeti. Guds løfte og salvelse hvilte over Israels tolv sønner. Israel var (er) Guds utvalgte og salvete kongelige presteskap.

Dere skal være et kongerike av prester for meg og et hellig folk. Dette er de ord du skal tale til Israels barn. (2. Mos.19:6)

Deretter talte Gud gjennom de hebraiske profeter at han ville rekke ut til hedningene og inkludere noen av dem blant sine utvalgte, sitt tre.

Til å være slike kar har han også kalt oss, ikke bare av jøder, men også av hedninger. Slik sier han det også hos Hosea. Det som ikke er mitt folk, vil jeg kalle mitt folk, og henne som ikke er elsket, vil jeg kalle min elskede. (Rom.9:24,25)

På dette tidspunkt ble løftet utvidet til også å inkludere en rest blant hedningene. Det var på grunn av utvelgelse og forutviten at Paulus understreket så kraftig at vi er frelst av nåde og ikke av gjerninger. Vi valgte ikke Kristus. Han valgte oss, og besluttet at vi skulle bli del av treet, og bringe frem treets frukt.

For vi er hans verk, skapt i Kristus Jesus til gode gjerninger, som Gud forut har lagt ferdige for at vi skulle vandre i dem. (Ef.2:10)
Dere har ikke utvalgt meg, men jeg har utvalgt dere, og bestemt dere til å gå ut og bære frukt. Og deres frukt skal vare, for at Faderen skal gi dere alt det dere ber ham om i mitt navn. (Joh.15:16)

Dette siste vers ble talt til Kristi jødiske etterfølgere. Men det har også å gjøre med oss hedninger som tilhører Guds utvalgte.

Men dere er en utvalgt ætt, et kongelig presteskap, et hellig folk, et folk til eiendom, for at dere skal forkynne hans storhet, han som kalte dere fra mørket til sitt underfulle lys. (1. Pet.2:9)

Hverken jøde eller hedning kan komme til Kristus før han eller hun er kalt av Faderen. Faderen må dra han eller henne. Vi ser at frelse er av nåde ved tro, og enda må vår tro komme til oss som en Guds gave.

Vi forstår også at hverken jøde eller hedning er del av det gode oljetre uten etter løfte og utvelgelse av Gud. Intet individ kan bli del av ”treet” ved naturlig fødsel, ved gjerninger, eller ved noe som helst annet. Treet er ved forutviten, ved løfte, ved utvelgelse.

De fysiske jøder som, etter å ha hørt Herren tydelig, har avvist Kristus, har ingen del i Guds tre. De har ingen del i den salvete Abrahams ætt. De har ingen del i Kristus. Det samme gjelder for en hedning som avviser Herren.

Er så Gud ferdig med Israels land og folk? Slett ikke!

Vi vet at når det fulle tall på utvalgte hedninger, dem som Gud har utvalgt, er blitt innpodet i treet, vil Gud igjen vende seg til Israels land og folk. Gud vil utøse sin Ånd over jødene, og de vil igjen bli del av treet, som er Kristus—Herrens salvete tjener. Israels gjenoppvekkelse er etter løfte, etter utvelgelse, og har å gjøre med det gode oljetre.

Når de hebraiske profeter talte om Israel og Guds rike, refererte de til ”treet”, og ikke til Israels land og folk. Det var Kristi Ånd som talte i dem.

Om denne (kristne) frelse var det (de jødiske) profeter gransket og ransaket, de som profeterte om den nåde som dere (kristne—jøder og hedninger)skulle få, idet de gransket hvilken eller hva slags tid Kristi Ånd, som var i dem, viste frem til når han forut vitnet om Kristi lidelser og herligheten deretter. Det ble åpenbaret for dem (de jødiske profeter) at de ikke tjente seg selv (ikke Israels land og folk), men dere (de kristne—utvalgte jøder og hedninger), med dette som nå er blitt kunngjort for dere ved dem som forkynte dere evangeliet ved Den Hellige Ånd, han som ble sendt fra himmelen—dette som englene trakter etter å skue inn i. (1. Pet.1:10-12)

Uttrykket ”hele Israels hus” (Esek.37:11), eller som Paulus sier ”hele Israel”, refererer til det gode oljetre. Hele dette tre vil fylles av Guds herlighet som ett hele, ett Guds rike.

Og enda alle disse fikk vitnesbyrd for sin tro, oppnådde de ikke det som var lovt. For Gud hadde forut utsett noe bedre for oss, for at de ikke skulle nå fullendelsen uten oss. (Hebr.11:39,40)

Det er derfor vår oppfattelse at Esekiels 37. kapitel taler om den tid som vi lever i nå. I vår tid vil hele Israel, det gode oljetre, Guds tre som er Kristus, bli brakt sammen til ett fullendt legeme, Jesu Kristi hær. Kristi hær vil oppreises fra de døde og føres inn i Israels land. Der vil Jesus bli kronet konge på Davids trone.

Han skal være stor og kalles Den Høyestes Sønn. Gud Herren skal gi ham hans far Davids trone, og han skal være konge over Jakobs hus til evig tid, og det skal ikke være ende på hans kongedømme. (Luk.1:32,33)

Kristi Ånd i Esekiel beskrev Guds tres, Kristi legemes, nåværende tilstand.

Herrens hånd kom over meg og førte meg ved Herrens Ånd ut og satte meg ned midt i dalen. Den var full av ben. Han førte meg rundt omkring dem, og se, de lå der i store mengder utover dalen, og de var helt tørre. Han sa til meg: Menneskesønn! Skal disse ben bli levende? Jeg svarte: Herre Herre, du vet det! (Esek.37:1-3)

Når vi betrakter tilstanden i den kristne menighet forstår vi hvorfor Kristi Ånd kaller den full av ben.

Så sier Herren Herren til disse ben: Se, jeg lar det komme ånd i dere og dere skal bli levende. (Esek.37:5)

Her møter vi igjen løftet, Guds utvelgelse. Gud har proklamert at ut fra sin egen suverene vilje vil han levendegjøre de tørre ben. Benene er det gode oljetre, fordi de er Guds barn etter løfte. Gud har lovet at de skal leve.

Og jeg så, og se: det kom sener og kjøtt på dem, og ovenpå det dro det seg hud over dem. Men ånd var det ikke i dem. (Esek.37:8)

Legg merke til at Gud har lovet at ånd skal komme i benene. Men før han gjør det, vil han først føre dem sammen i et hele og gi dem styrke, form og skjønnhet (sener, kjøtt og hud).

I Paulus’ brev til efeserne ser vi den samme guddommelige beslutning om å fullkommengjøre Kristi legeme.

… inntil vi alle når frem til enhet i tro på Guds Sønn og i kjennskap til ham, til manns modenhet, til aldersmålet for Kristi fylde,… (Ef.4:13)

Det vil fremstå en plettfri brud. En slik fullkommen tilstand i den kristne menighet synes på nåværende tidspunkt å være en umulighet. Men Gud har lovet at en fullkommen og fullendt brud vil tre frem. Derfor adlyder vi Gud i hver detalj i våre liv mens vi med forventning ser frem til lammets herliggjorte hustru, Kristi fullendte legeme, Kristi hær, det nye Jerusalem.

Jeg profeterte slik som han hadde befalt meg. Og Ånden kom i dem, og de ble levende og sto opp på sine føtter—en meget, meget stor hær. (Esek.37:10)

Her dreier det seg om hæren som er nevnt i Joels annet kapitel, Habakkuks tredje kapitel og Åpenbaringsbokens nittende kapitel. Her er det tale om Herrens hær, Kristi hær. Dette er den hær som vil bli bortrykket for å møte hærføreren i luften.

For Herren selv skal komme ned fra himmelen med et bydende rop, med overengels røst og med Guds basun, og de døde i Kristus skal først oppstå. (1. Tess.4:16)

Hæren er Israel, ”treet”, det kongelige presteskap. Vi tror at Esek.37:10 beskriver den første oppstandelse fra de døde (Åpb.20:4-6). Hva er det ellers han beskriver?

Og han sa til meg: Menneskesønn! Disse ben er hele Israels hus. Se, de sier: Våre ben er fortørket, og vårt håp er gått til grunne. Vi er fortapt. Profetér derfor og si til dem: Så sier Herren Herren: Se, jeg åpner deres graver, og lar dere, mitt folk, stige opp av gravene, og jeg fører dere til Israels land. (Esek.37:11,12)

Det sies intet her om at hæren bortrykkes for å møte Herren i luften. Vi er av den oppfattelse at bortrykkelsen opp i luften ikke er viktig. Den eneste grunn til at Guds Israel rykkes opp for å møte Herren i luften er at hæren kan bli forenet med hærføreren som en forberedelse for invasjonen på Harmageddons sletter.

”Hele Israels hus” er det gode oljetre—det tre hvor hedningene har blitt, og blir, innpodet. Det finnes bare én menighet, ett Israel, ett Kristi legeme, ett Guds rike, én Lammets hustru, én Guds utvalgte, ett nytt Jerusalem. Oljetreet er Israel—han som kjemper med Gud.

Legg merke til hendelsesforløpet:

De tørre ben blir brakt sammen og gitt styrke, form og skjønnhet.

Guds Hellige Ånd lar det komme ånd inn i denne nye ”Adam”.

Herrens hær kommer ut fra sine graver og står opp på sine føtter.

Gud plasserer sine utvalgte i deres eget land.

Dette er hva vi kan forvente vil skje i fremtiden. Alle Guds utvalgte, hva enten de er jøder eller hedninger av naturlig fødsel, vil bli ført sammen i hodet, som er Kristus. Denne samling av Kristi legeme vil finne sted under den store trengsel, og vil bli beskyttet av et herlig dekke som kommer fra Herren.

Over hvert sted på Sions berg og over hennes forsamlinger skal Herren skape en sky og en røk om dagen og en glans av luende ild om natten. For over alt herlig er det et dekke. (Es.4:5)
Mitt folk, kom inn i dine kamre og lukk dørene etter deg! Skjul deg et lite øyeblikk, inntil vreden går over! (Es.26:20)

Så snart som Kristi legeme er blitt brakt til modning, vil den bli fylt med Herrens Ånd (jfr. Esaias kapitel 60).

Israels sanne lemmers ånder vil bli forenet med deres kropper, og de vil stige opp for å møte hærføreren i luften.

Og etter tre dager og en halv kom det livsånde fra Gud i dem, og de reiste seg opp på sine føtter. Og stor frykt falt på dem som så dem. Og de hørte en høy røst fra himmelen som sa til dem: Stig opp hit! Og de steg opp til himmelen i skyen, mens deres fiender så dem. (Åpb.11:11,12)

Deretter vil Jesus Kristus, etterfulgt av hans hær av hellige, stige ned til Oljeberget. De vil ødelegge de nasjoner som har angrepet Jerusalem. Kristus vil føre sitt folk, sine hellige, inn i deres eget land, som er Israels land. Han vil også føre dem inn i fylden av deres åndelige arv, inn i Guds hvile.

Dette er den evige bestemmelse for alle sanne lemmer på Kristi legeme, noe som har vært skjult på grunn av kristne tradisjoner som beskriver vår flukt til det åndelige område, hvor vi skal oppholde oss i våre flotte boliger. I virkeligheten er vår bestemmelse som Abrahams ætt, Kristi legeme, å arve jordens nasjoner, etter først å ha kommet til vår egen by, Jerusalem.

Den som seirer, og som tar vare på mine gjerninger inntil enden, ham vil jeg gi makt over folkeslagene. Han skal styre dem med jernstav og knuse dem som leirkar, slik som også jeg har fått det av min Far. (Åpb.2:26,27)

Landet Israel er det hellige oljetres land. Israel er vårt land. Jesus er vår konge. Jerusalem er vår by. Troende hedninger har ingen egen separat by. Vi er nå del av det åndelige Jerusalem i himmelen, som er forutbestemt til å komme tilbake til jorden.

Og jeg så den hellige stad, det nye Jerusalem, stige ned ut av himmelen fra Gud, gjort i stand som en brud som er prydet for sin brudgom. (Åpb.21:2)

Legg merke til hvordan Gud vil bringe hele Israel sammen:

Og du, menneskesønn! Ta deg en stav og skriv på den: For Juda og for Israels barn, hans medbrødre! Og ta deg en annen stav og skriv på den: For Josef, en stav for Efra’im og hele Israels hus, hans medbrødre! Og sett dem sammen, den ene til den andre, til én stav, så de blir til ett i din hånd! (Esek.37:16,17)

Hele Israel vil bli samlet. Juda representerer jødene. Efra’im representerer hedningene, som er blitt del av Israel. Efra’im var halvt hebraisk og halvt egyptisk. Men Jakob bestemte at Efra’im skulle være én av Israels stammer, og profeterte at Efra’im ville bli til ”en mengde folkeslag” (1. Mos.48:5,19). Kristi Ånd i Esekiel viser billedlig foreningen av jødene og de utvalgte hedninger.

Min tjener David skal være konge over dem, og én hyrde skal det være for dem alle. Mine lover skal de følge, og mine bud skal de holde og leve etter dem. (Esek.37:24)

Dette skriftsted minner oss om Joh.10:16:

Jeg har også andre får, som ikke hører til i denne kveen (han taler her åpenbart om hedninge-troende). Også dem skal jeg lede, og de skal høre min røst. Og det skal bli én hjord og én Hyrde.

Og videre:

Og folkene (hedningene) skal kjenne at jeg er Herren, som helliger Israel, når min helligdom blir midt iblant dem til evig tid. (Esek.37:28)

Dette skriftsted svarer til Joh.17:23:

… Jeg i dem og du i meg, for at de skal være fullkommet til ett, for at verden kan kjenne at du har utsendt meg og elsket dem, likesom du har elsket meg.

Konklusjon

Den åndelige fullbyrdelse av løvhyttefesten er at Faderen og Sønnen ved Helligånden bor i hvert lem på Kristi legeme. I henhold til både GT og NT vil jordens nasjoner, når dette finner sted, vite at Gud har sendt Kristus og at Gud elsker de hellige slik han elsker Jesus.

Denne fullbyrdelse finner vi omtalt i de to siste kapitler i Åpenbaringsboken.

Fra tronen hørte jeg en høy røst som sa: Se, Guds bolig er hos menneskene. Han skal bo hos dem, og de skal være hans folk, og Gud selv skal være hos dem og være deres Gud. (Åpb.21:3)

Her er Israel blitt ett og fylt med Faderen og Kristus. Her er Guds evige tempel, lammets hustru, Kristi fullendte legeme, den kristne menighet. Her er det gode oljetre!

Jordens frelste nasjoner vil bli avkrevd å komme til Jerusalem for å bli velsignet av Faderen i Kristus i de hellige.

Alle de som blir tilbake av alle de hedningefolk som angrep Jerusalem, skal år etter år dra opp for å tilbe kongen, Herren, hærskarenes Gud, og for å delta i løvhyttefesten (ved å motta Guds nærvær i Kristus i de hellige). (Sak.14:16)

”Treet” er ett. Israel er ett. Det er én frelse, ett Kristi legeme, én Guds Ånd, ett Guds rike.

GT beskriver de begivenheter som fører frem til Kristi komme. NT beskriver dannelsen av Kristi legeme.

Så snart Kristi legeme er blitt fullendt i Kristus, vil Herren med sin hær stige ned i sin herlighet til Jerusalem by. Anti-Krists hærer vil erobre Jerusalem, men Herren vil med sin hær tilintetgjøre de onde nasjoner.

For jeg vil samle alle hedningefolkene til krig mot Jerusalem. Byen skal bli inntatt, husene plyndret, og kvinnene bli skjendet. Halvdelen av byen skal måtte gå i landflyktighet, men resten av folket skal ikke bli utryddet av byen. For Herren skal dra ut og stride mot disse hedningefolk, som han før har stridd på kampens dag. (Sak.14:2,3)

På det tidspunkt vil Kristus bli kronet til konge på sin fars Davids trone i Jerusalem, og de av jordens nasjoner som har overlevd, vil tjene og adlyde ham.

Vi som er utvalgte hedninger er en integrert del av Kristus, av Israel. Vi har ingen arv utenom Israel, utenom det gode oljetre, utenom Kristus og hans utvalgte.

Vi tror at den store trengsel vil tvinge en rest av gudfryktige jøder til å vende seg til Kristus, på samme måte som sult tvang Jakob til å dra ned til Egypt. Josef sto klar til å motta og ta hånd om sin far og sine brødre. Slik vil Kristus ta imot og dra omsorg for sitt eget folk. Etter vår oppfattelse vil resten av de gudfryktige jøder bli ett med resten av gudfryktige kristne som av Anti-Krist er blitt tvunget ut av jordens storbyer.

På den dag vil de hedninge-troende bli som Asnat, Josefs hustru. Vi vil være hos Jesus når han blir forsonet med sine brødre, jødene.

Disse dager vil bli forferdelige, men Gud vil beskytte sine utvalgte.

Når ondskapen når sitt høydepunkt, vil Guds herlighet komme ned over Guds oljetre. Da vil de onde bli ødelagt, og jordens nasjoner vil komme opp til Jerusalem for å herliggjøre Gud.

Vi nærmer oss nå de mest stormfulle og begivenhetsrike dager i jordens historie. Vi vil be testet og prøvd på alle mulige måter, for vi er ved å bli formet som Herrens hær. De utvalgte jøder vil vende seg til Jesus. Satan vil bli kastet ut av himlene. De lunkne kristne vil bli kastet omkull når Kristus står ansikt til ansikt med Anti-Krist for å ødelegge ham.

Det er på høy tid at Guds Israel, det gode oljetre, våkner fra sin søvn og gjør sin kledning hvit i lammets blod. Enorme begivenheter skjer allerede. Tidenes største konflikt står for døren. Hver og én iblant oss må lære å se til Jesus Kristus i alle deler av våre liv.

Du vil reise deg, du vil forbarme deg over Sion, for tiden er kommet til å være nådig, den fastsatte tid er kommet. For dine tjenere elsker steinene på Sion, og de har medynk med dets støv. Hedningefolkene skal frykte Herrens navn, alle jordens konger din herlighet. For Herren skal bygge Sion opp igjen, han skal åpenbare seg i sin herlighet. (Salme 102:14-17)

(“Israel – Ånd og Kjød”, 4199-1)