GJENOPPBYGGINGEN AV VÅRT LIV
Når lærere som underviser i det dypere kristne liv sier at vi må dø til selvet, forklarer de ikke alltid hvordan dette skal skje, hva som er involvert, eller hva resultatet av å dø til selvet vil bli i vårt liv. Vi må forstå at innbydelsen ikke betyr å oppgi vårt liv, men til å gjenoppbygge det, slik at det er evig.
GJENOPPBYGGINGEN AV VÅRT LIV
Vi vet at vårt gamle menneske ble korsfestet med Ham for at syndelegemet skulle bli tilintetgjort, så vi ikke lenger skal være slaver under synden. (Rom.6:6)
Lærere som underviser i det dypere liv, taler ofte om å dø til selvet, eller å leve det korsfestede liv, eller noe lignende. Det er sant at Det Nye Testamente (NT) foreskriver en slik død, men det er sjeldent, og ikke direkte. Jeg vil våge den påstand at NT’s hovedemne, fra Matteus til Åpenbaringsboken, dreier seg om retningslinjene for å få evig liv i Guds rike, hvor selvets død er et viktig aspekt i disse retningslinjer.
For noen dager siden ble Kol.3:1-4 meget levende for meg.
Er dere da oppreist med Kristus, så søk det som er der oppe, der Kristus sitter ved Guds høyre hånd. La deres sinn være vendt mot det som er der oppe, ikke mot det som er på jorden. Dere er jo døde, og deres liv er skjult med Kristus i Gud. Når Kristus, vårt liv, åpenbares, da skal også dere åpenbares med Ham i herlighet. (Kol.3:1-4)
Jeg har forkynt dette skriftsted mange ganger. Vi forstår at hvis vi er i Kristus, er en førstegrøde av vårt nyfødte liv allerede blitt oppreist med Kristus og har tatt sete i Ham ved Guds høyre hånd. Her er det intet problem. Dette er et faktum som vi illustrerer når vi døpes i vann.
Vi vender vårt blikk mot Kristus og Gud. Dette er vanskelig i Amerika og den rike vestlige verden, fordi vi legger stor vekt på materiell velstand. Men, vårt hjerte og sinn må ikke bare, eller primært, være beskeftiget med det som hører det jordiske liv til. Å bevare en slik skriftmessig holdning krever uopphørlig bønn, daglig bibel-lesning, konstant fellesskap med brennende troende (hvis vi kan finne noen).
Mine tanker fokuserte på uttrykket ”Dere er jo døde, og deres liv er skjult med Kristus i Gud.”.
Skjønt jeg har forkynt dette mange ganger, har jeg ikke riktig gått i dybden med hva dette uttrykk helt presist betyr. Hvordan dør vi? Og hvilken del av vårt liv er skjult med Kristus i Gud?
Jeg ba Herren om å gi meg betydningen av Paulus’ ord.
Jeg tenkte på Romerbrevets sjette kapitel, som er ett av mine favoritt-kapitler. Der finner vi at vårt gamle liv er blitt korsfestet, slik at syndelegemet kunne avskaffes. Vårt selv må korsfestes. Ønsket om å synde må avskaffes. Tilsynelatende er synd og selv to forskjellige faktorer, og dog henger de sammen.
Jeg er klar over at når vi døpes i vann, skal vi regne med at vi er blitt korsfestet med Kristus og er blitt oppreist med Ham. Vi aksepterer disse to tilstander som et faktum, og deretter gjør Gud at de blir praktiske og sanne i våre daglige liv.
Så jeg antar at hovedproblemet når det gjelder min forståelse, er følgende: Hva menes helt presis med ”liv”? Hva i oss må korsfestes? Hvordan skjer det? Og—dernest og viktig—hva spesifikt blir resultatet av at vårt gamle liv korsfestes? Blir vårt liv tatt fra oss, eller omstrukturert på én eller annen måte?
Jeg skrev deretter opp en liste over områder som utgjør vårt liv. Jeg er sikker på at denne liste ikke er fullstendig, og at leseren kanskje ønsker å tilføye noen elementer hva angår vår personlighet.
Vårt liv består av:
vilje,
personlige forhold,
ønsker,
hukommelse,
planer,
håp,
drømmer
ambisjoner,
rettferdighet og dom,
stolthet,
verdier,
kunnskap,
visdom,
energi,
oppmerksomhet,
oppfattelse,
penger,
makt,
følelser,
avhengighet av verden,
fornøyelse,
treffe beslutninger,
vekst,
bevegelse,
syndebegjæret som bor i oss,
alt annet som motiverer oss.
Definerer ikke denne liste vårt liv? Og dog er jeg sikker på at det er flere områder som jeg ikke har tenkt på.
Når dypere liv-lærere sier at vi må dø til vårt selv, mener de at vi må dø til vår vilje, våre medmenneskelige relasjoner, våre ønsker, vår hukommelse, våre planer, våre håp, våre drømmer osv. Tanken om å dø til våre liv, gjør troende ikke lykkelige, særlig for ungdommens vedkommende. Det kan være at de samtykker i behovet om at selvet må dø, men går raskt videre til et annet emne. Hvem kan bebreide dem? Mentalt sunne mennesker ønsker ikke å miste sine liv!
Problemet her er tosidig. For det første vet vi ikke nøyaktig hvordan vi skal dø til vår vilje, våre relasjoner, våre ønsker, våre minner osv. For det annet vet vi ikke nøyaktig hva resultatet vil bli ved å gjøre dette. Etter min oppfattelse er vår manglende evne til å forstå disse to områder hovedårsaken til at de fleste troende ikke betrakter døden til selvet som første prioritet i deres kristne liv. Er du enig i dette?
La oss se på hvordan vi dør når det gjelder alle disse sider av vår personlighet. Hvordan dør vi til vår vilje, våre relasjoner, våre ønsker?
La oss huske på ett aspekt i denne prosess: Vi må ikke forsøke å korsfeste vårt selv. Selv-korsfestelse, som leilighetsvis praktiseres av nidkjære troende, resulterer bare i selvrettferdighet og en forsterket egenvilje. Gud vil foreta korsfestelsen, hvis vi sier til Ham at dette er retningen vi ønsker å ta.
La oss se litt nærmere på den mest viktige faktor—vår egenvilje. Vi kan simpelthen ikke bevege oss forbi pinseopplevelsen til den åndelige fullbyrdelse av de tre siste av Herrens fester, før vi roper: ”Ikke min vilje, men Din vilje skje!” Her er grunnpillen for åndelig framgang etter den åndelige fullbyrdelse av Herrens første fire fester.
Men hvordan døder Gud vår egenvilje? Han setter oss i ett fengsel etter det annet. Vi får ikke oppfylt våre mest brennende ønsker over en viss tidsperiode. Vi må tjene eller arbeide under meget ubehagelige forhold. Lidelse er nødvendig hvis vi vil dø til vår egenvilje. Vi lærer total lydighet til Faderen gjennom lidelse.
Hvor mange troende i Amerika er villige til å overgi deres vilje til Herren når dette vil frarøve dem deres mest intense ønsker? Men åndelig modning er umulig hvis vi klynger oss til våre nytelser. Vi kan kreve nåde, barmhjertighet, Guds kjærlighet—alt hva vi ønsker. Faktum er at åndelig modning er umulig når vi klynger oss til våre nytelser-når vi ikke kan utstå å måtte unnlate å få våre brennende ønsker oppfylt.
Min oppfattelse er at den karismatiske bevegelse nettopp er på dette sted—noe som blir symbolisert ved røkelsesalteret i sammenkomstens telt. Vi kjenner til pinse og Helligåndens gaver. Men for å kunne presse videre fram mot forhenget og paktens ark, for å tale symbolsk, må vi være villige til å la Gud korsfeste vår vilje. Å søke Lammets kraft uten å tillate Gud å korsfeste vår vilje, fører fram til den falske profet.
Det samme gjelder våre relasjoner, ønsker, minner, planer, håp, drømmer, og alle andre faktorer i vårt liv som jeg har nevnt i ovenstående liste. Når Gud kaller på dem, må de bli gitt til Ham. Vi må ikke holde noe tilbake, ikke nøle. Vi taler ikke om syndig atferd. Vi taler om å gi til Herren Jesus det som legitimt tilhører oss—vår ”Isak”.
Det finnes tre midler ved hvilke vi seirer over våre brødres anklager.
Vi seirer ved Lammets blod, som rettferdiggjør oss i Guds øyne.
Vi seirer ved å bære vitnesbyrd i henhold til Guds skrevne ord.
Men det viktigste middel til å seire er ved ikke å elske vårt liv til døden. Inntil vi er beredt til å gi hele vårt liv til Kristus, kan vi ikke beseire anklageren.
Den rike unge mann hadde holdt alle bud og forskrifter. Men penger var en viktig del i hans liv. Da Kristus ba ham om å gi bort sine penger, gikk mannen bedrøvet bort. For et tap! Overalt hvor evangeliet om Guds rike blir forkynt, er denne mann et dramatisk billede på den forferdelige galskap å klynge oss til ett eller annet i vårt liv når Gud kaller på det. Hvor er denne mann og hans eiendeler nå!
Hvis vi klynger oss fast til noe som helst i vårt liv, vil vi miste det.
Nå kommer vi til det andre aspekt av å være ”død”—”For dere er døde og deres liv er skjult med Kristus i Gud.”
Det er denne del som er hovedpoenget i min tese. Noen ganger får vi høre at vi må bli korsfestet med Kristus, eller vi må gå på ”dødsveien”. Men det sies sjelden hva som vil hende hvis vi gjør det.
Resultatet er at vi vinner vårt liv tilbake i en uendelig høyere evig form. Vårt liv blir restrukturert—ikke avskaffet. Ja, enda bedre! Det er for alltid skjult med Kristus i Gud, på samme måte som Kristus, uansett hvor Han er på et givet tidspunkt, alltid er i sentrum av Faderens Person. Slik er vi for alltid i Kristus etterhvert som de forskjellige elementer i vårt liv dør, og deretter reises opp i Kristus ved Guds høyre hånd.
Vår vilje blir stålsatt. Men vår vilje blir nå ett med Guds vilje. Den eneste sanne og evigvarende frihet et menneske kan erfare, skjer når Guds vilje og menneskets vilje er identiske.
Våre relasjoner er evige. Vi er nå ett med alle som er en integrert del av Kristus i den samme enhet som eksisterer i Guddommen.
Våre ønsker er fra Gud og er fullkomment oppfylt. Vi har en fylde av glede og nytelse. Etter å ha blitt nektet våre mest intense ønsker over en lang periode, har vi nå mottatt alle våre hjerters ønsker. Ellers ville ikke en fylde av glede være mulig.
Alle minner bringer glede og fred.
Vi ber ikke Gud om å velsigne våre planer. Våre planer er nå Guds planer, og Gud velsigner Sine egne planer.
Våre håp kommer fra Gud og blir bestandig realisert.
Våre drømmer oppfylles. Det er et magisk kongedømme. Det er nå et eventyrland. Der er alle de herligste visjoner som man kan tenke seg. Eden gjenoppstår mange, mange ganger. De som opplever Jobs død, opplever Jobs gjenopprettelse.
De skatter som vi har lagt til side i himmelen blir gitt til oss. Noen ganger tar Gud bort en elsket fra oss. For et dypt og smertelig sår! Men hvis vi har tjent Ham, gjør Gud dette for at vi aldri igjen skal føle oss hjemme i denne verden. Vårt hjem er nå i himmelen, og vi vil aldri oppleve en fullkommen glede før vi er blitt gjenforenet med den elskede som er gått forut for oss.
Kanskje vi har måttet unnvære å følge etter våre personlige ambisjoner. Men i Kristus eier vi alt som er der fra Guds hånd.
Kanskje er vi blitt behandlet urettferdig. Nå sitter vi med Kristus på den hvite trone og dømmer menneskeslekten.
Kanskje er vi blitt brakt langt ned—slik som Kristus. Nå er vi blitt en kongelig prest, og anerkjent som dette av befolkningen i jordens frelste nasjoner. Fra vår fornedrelse har vi mottatt en dobbel del av herlighet.
Vi kan ha sett at våre verdier er blitt trampet under fot av samfunnet. Nå er våre verdier blitt prinsipper i det guddommelige kongedømme, og håndhevet overalt på jorden av mektige engler.
Kanskje var vi opptatt av stadig å videreutdanne oss. Nå har vi i Kristus all den kunnskap vi behøver.
Vår visdom kan ha vært ringeaktet av verdens mennesker. Nå er vår visdom etablert i Kristus og skinner som lys i den nye verden av rettferdighet.
Når vi blir eldre, blir vi mer og mer trette. Hvis Herren ber oss om å bruke de siste rester av vår energi i Hans tjeneste, vil vi bli gitt den grenseløse energi som holder stjernene i deres baner.
I Amerika, og i de rike nasjoner, er det vanskelig å bevare bevisstheten om Kristus og om Åndens verden. Hvis Herren krever at vi vandrer i åndelig blindhet for en tid, slik Han gjør noen ganger med sanne troende, på den dag vil vi kjenne som vi er kjent.
Det er ganger hvor Herren tillater at vår bedømmelse svikter oss. Vi roper etter sannhet, og faller så i forførelse mens Kristus behandler en ”mørkets fyrste” i vår personlighet. Hvis vi forblir trofaste, omvender oss, og om nødvendig retter opp på vår feilbedømmelse, blir sann bedømmelse gitt oss.
Kanskje vil Herren be om våre penger, slik Han gjorde det med den rike unge mann. Hvis vi kjenner Herren, vil vi med én gang gi Ham det Han ber om. Vi vet at Han ikke vil tillate at vi kommer til å mangle noe som vi behøver.
Hvis vi etterstreber makt, som ofte er aktuelt for dem som er i det politiske liv, kan det være at Herren lar oss oppleve svakhet. Hvis vi forblir trofaste, vil vi i framtiden motta makt og autoritet som ingen jordisk monark noensinne kunne forestille seg.
Noen troende er meget emosjonelle, og Kristus må føre dem ned i asken. Deres romantiske drømmer blir knust. Hvis vi er villige til å overgi denne side av vår personlighet til Herren, vil vi senere oppdage at poeters romantiske drømmer bare er en svak skygge av de himmelske vidunderlige realtiteter.
Den anti-kristelige ånd innbyder oss stadig til å se til verden for overlevelse, for suksess, for fornøyelser, for trygghet. Dette er en forførelse. For dem som vender ryggen mot denne verdens lokkesang, vil sann evig overlevelse, suksess, fornøyelser og trygghet bli funnet i Jesus Kristus, og bare i Ham.
Kanskje den vanskeligste beslutning amerikanske troende må gjøre, er å velge rettferdighetens vei, når dette betyr å vende seg bort fra nytelsessyke. Vi er så vant til materiell komfort på alle livets områder. Men fortidens hellige har etterlatt blodige fotspor i sneen. Før vi er villige til å følge dem, er vi ikke verdige for Guds rike.
Personlig har jeg funnet at én av de beste metoder for å praktisere Kristi nærvær, er å se til Ham for hver beslutning jeg gjør i løpet av dagen. Vi tenker kanskje ikke over det, men vi foretar atskillige beslutninger hver eneste dag, alt avhengig av våre materielle omstendigheter.
F.eks. for en amerikaner kan dagen begynne med å beslutte seg for hva slags klær han vil ta på. Han kan selv beslutte det, eller spørre Herren. Jeg foretrekker å spørre Herren.
Han kan bestemme hva han vil spise til frokost. Han kan følge sine følelser, eller spørre Herren.
En troende mener kanskje at Jesus Kristus ikke er interessert i hva han spiser til frokost. Han tar feil. Kristus er interessert, og vil lede personen hvis han ber om ledelse. Overvekt og andre aspekter i vår diet er viktige temaer i Amerika i dag.
Vi kan gå gjennom dagen og stole på våre egne evner, bedømmelse og erfaring. Men vi kan like så lett holde øynene festet på Herren og ta Ham med i alle våre beslutninger. Jeg foretrekker denne siste måte, og anbefaler det.
Det finnes forskjellig slags vekst som vi opplever i livet: fysisk vekst, mental vekst, emosjonell vekst, åndelig vekst, sosial vekst, osv. Vi får framgang når vi overgir hver av disse områder til Kristus, slik at Hans vilje skjer.
Det synes som om jo mer penger vi har, dess friere er vi til å reise fra sted til sted. Mennesker ønsker ofte å reise til et annet sted hvor de tror at de vil bli lykkeligere. Det er ikke sikkert at de finner den tilfredsstillelse de søker, fordi Guds leksjoner vil følge dem til det sted de reiser. Det er best ikke å bevege seg med mindre vi virkelig hører fra Herren.
Syndens dragninger kan motivere oss. For å sirkle inn på dem og fjerne dem, må Gud korsfeste vår adamittiske natur. Det finnes ingen synd i Guds rike. De som vil komme i Guds rike må følge Helligånden når Han leder oss til å døde vår syndige naturs gjerninger.
Vi må ikke tilbakeholde noe aspekt av vårt liv, når Herren kaller på det. Gjør vi det, forhindrer vi å nå fram til den åndelige modning som Gud ønsker. Alle faktorer i vårt første liv er midlertidige. Hver eneste én av dem, uansett hvor edle og prisverdige, vil til sist bli korrupte og giftige. Giften og korrupsjonen fjernes bare når hver faktor i vår personlighet dør og oppreises i Kristus.
Nå forstår vi hvordan Gud korsfester vårt gamle liv. Vi forstår også at det ikke dreier seg om å miste noe av verdi, men at vi skifter ut våre loslitte klær med det kongelige presteskaps evighetskledning. Våre liv blir gjenoppbygget.
Elementene i vår nye natur blir evige, i motsetning til vår første personlighet, hvor elementene er tidbundne.
Hva gagner det om et menneske vinner hele verden, og på oppstandelsens dag blir funnet uten noe av evig verdi i sin personlighet? Vil han da miste sin sjel og bare bli en ånd, uten evne til å kunne treffe moralske avgjørelser? Uten evne til forening med Kristus og andre mennesker? Ikke lenger værende i Guds bilde?
(“Gjenoppbyggingen Av Vårt Liv”, 4196-1)