HIMMELSKE SKATTER
Vi kan samle minst ni skatter i himmelen. Hver av disse ni skatter har et motstykke på jorden. Det er umulig å samle skatter begge steder. Vi må velge hva enten vi vil samle skatter i himmelen, eller om vi vil samle skatter på jorden.
HIMMELSKE SKATTER
Samle dere ikke skatter på jorden, hvor møll og rust tærer, og hvor tyver bryter inn og stjeler; men samle dere skatter i himmelen, hvor hverken møll eller rust tærer, og hvor tyver ikke bryter inn og stjeler! (Matt.6:19,20)
Det dreier seg om to bud: (1) samle dere ikke skatter på jorden; og (2) samle dere skatter i himmelen.
Matt.6:21 sier hvorfor: ”For hvor din skatt er, der vil også ditt hjerte være”. Våre liv og det vi sier vitner om hva som bor i våre hjerter. Vi forstår derfor at der hvor vårt hjerte er, der befinner vi oss selv. På denne måten viser de ovennevnte to vers oss det fundamentale valg som hver kristen må gjøre.
Det er minst ni skatter som vi kan samle i himmelen:
Evig liv
Frihet fra synd
Autoritet
Makt
Status
Evner
Anledning for tjeneste
Relasjoner
Hvile i Kristus i Gud
Hver av disse ni skatter har et jordisk motstykke. Det er umulig å strebe etter både den himmelske skatt og dens jordiske motstykke. Vi må velge om vi vil samle skatter i himmelen eller samle skatter her på jorden.
Himmelens skatter vil bli gitt til hver kristen i overensstemmelse med vår atferd mens vi er i vårt jordiske legeme. De vil bli utdelt når Herren kommer tilbake fra himmelen, skjønt det kan også være at vi mottar dem i et begrenset omfang nå. Her er oppfyllelsen av 2. Kor.5:10:
For vi skal alle åpenbares for Kristi domstol, forat enhver kan få igjen det som er skjedd ved legemet, etter det som han har gjort, enten godt eller ondt.
Evig liv
Evig liv er ikke bare evigvarende eksistens. Satan har evigvarende eksistens, men han eier ikke et fnugg av evig liv. Evig liv er livskvalitet. Det er det liv som Jesus Kristus er. Det er evig, uforgjengelig oppstandelsesliv. Det er energi til å beseire synd og selvopptatthet, til å si farvel til verden, Satan, og våre lyster og vårt opprør. Det er liv som er levd i Åndens fylde, substans, nærvær og kjennskap til Gud i Kristus. Det er guddommelig kraft!
Når vi i starten mottar Jesus Kristus, mottar vi evig liv. Deretter benytter vi styrken fra denne porsjon av liv til å få mer liv. Vi ”samler” evig liv. Vi søker etter mer av dette evige oppstandelsesliv. Vi sår i Ånden, slik at vi skal høste evig liv på Herrens dag (Gal.6:8).
Etterhvert som vi ved Åndens hjelp seirer over verden, Satan, våre lyster og egenvilje, får vi å spise av livets tre som er midt i Guds paradis. Hvis vi forblir tro mot Jesus Kristus inntil døden, vil vi motta en krone med evig, uforgjengelig liv, autoritet og makt til å leve og regjere i evig liv.
Evig liv er den allmektige Guds ”shekinah”-Guds herlighet og nærvær. Evig liv er Israels altfortærende Ild.
Herligheten over tabernaklet og inne i det aller helligste sted var evig liv.
Evig liv gis til den seirende, Guds kriger, som den ”skjulte manna”, og han istandsettes til å seire over hver fiende, hver forhindring, hver synd, og hver del av hans egen opprørske, egenmektige natur.
Evig liv skapte jorden, de andre planeter, solen og månen, stjernene.
Evig liv oppreiste Jesus Kristus fra de døde.
Evig liv er rettferdighet, glede, kjærlighet, fred, og evnen til å utføre hva en setter seg fore.
Satan og demonene har energi, men det er ikke Guds energi. Det er en mørk, stolt og begjærlig vold, helt uten rettferdighet, glede, kjærlighet eller fred.
Vi mennesker har fysisk energi som kommer av at surstoff forbrenner. Men den fysiske energi er for intet å regne sammenlignet med den energi som finnes i det åndelige område. Alt hva den fysiske energi er i stand til å gjøre er å holde oss oppreist mens vi velger mellom guddommelig og satanisk liv. Fysisk liv er likegyldig og forlater hurtig kroppen, med det resultat at kroppen vender tilbake til støv hvorfra den ble dannet.
Alt som vi virkelig ønsker er Guds evige liv.
Den energi som kommer fra synden ødelegger menneskene. Når vi mottar Jesus gir Han oss Helligånden, ikke i overflod, men som en garanti for den fremtidige oppfylling av vår kropp med guddommelig liv.
Forløsningens mål er å bli fylt med evig liv i vår ånd, sjel og kropp.
Det jordiske motstykke til det evige oppstandelsesliv er kjøttets og blodets liv. Kjøtt og blod er vår jordiske skatt. Livet i kjøttet består av å spise, sove, arbeide, leke og formere oss. Dette liv er som et dyrs liv, som f.eks. en hests liv. På grunn av presset fra urene ånder virker disse funksjoner umåteholdent hos oss mennesker.
Vi må ta et valg. Hvis vi lever i våre kjødelige lyster, vil vi ikke vokse i oppstandelsesliv. Men hvis vi gir Guds Ånd tillatelse til å korsfeste vårt kjødelige liv, hvis vi fremstiller vårt legeme som et levende offer for Herren, da vil vi ved Herrens komme fra himmelen, motta et herlighetslegeme som er formet av evig oppstandelsesliv.
Vi vil da kunne leve evig i Guds og Lammets umiddelbare nærvær. Vi vil få eie kjærlighet, styrke, rettferdighet, fred og glede som aldri vil minske—ikke i evighetenes evighet. Vi vil leve på en vidunderlig måte!
Frihet fra synd
Den andre av de ni himmelske skatter som vi vil nevne er frihet fra synd.
… så skal Jesus Kristus annen gang bli åpenbaret, ikke for syndens skyld, men til frelse for dem som venter på Ham. (Hebr.9:28)
Vi er beordret til i dette liv å benytte hver anledning som Ånden gir til å døde legemets gjerninger. Vi skal ikle oss Jesus Kristus, og ikke gi noen anledning for kjøttet og dets lyster.
Vi skylder ikke vårt kjøtt å måtte leve i henhold til dets lyster og begjær. Hvis vi gjør dette, vil vi dø åndelig. Hvis vi vandrer i Guds Ånd, livets Ånd, vil vi ikke anvende vår tid og våre krefter på å tilfredsstille kjøttets begjæringer.
Vårt fysiske legeme er dødt overfor Guds Ånd på grunn av synden som bor i det. Paulus ropte: ”Hvem skal fri meg fra dette dødens legeme?”, idet han henviste til syndens lenker i hans kjøtt (Rom.7:24).
Når Herren kommer tilbake skal Han befri oss fra syndens forbannelse, fra de urene lyster som bor i vårt kjøtt. Han skal sette oss i fullstendig frihet, forutsatt at vi i dag tilintetgjør kjøttets gjerninger.
Og hver den som har dette håp til Ham, han renser seg selv, likesom Han er ren. (1. Joh.3:3)
Men hvis vi ikke tilintetgjør kjøttets gjerninger i dag, vil vi heller ikke bli satt fri fra synd når Herren kommer. Hvis vi lever etter kjøttets lyster vil vi høste ødeleggelse, og ikke liv, på Herrens dag. Vi vil motta det vi har gjort i våre legemer.
Hvis vi har vært trofaste i det lille, vil vi bli tildelt mer. Til ham som allerede har oppnådd betydelig frihet fra synd, vil fullstendig frihet fra synd bli gitt når Herren kommer. Men den person som ikke har vært nøye, vil bli fratatt det lille mål av frihet han har.
Befrielse fra syndens lenker er alltid en Guds nådegave. Det er ikke noe som vi kan oppnå ved vår egen vilje, selv om vi er påbudt å utøve selvkontroll i enhver situasjon i den grad vi makter det.
Motstykket til den himmelske gave av frihet fra synd er å gi etter for kjøttets synd. Mange troende i Jesus Kristus er uvillige til å gi opp deres utukt, alkoholmisbruk, sigaretter, banning, sjofelheter, raseri, jalousi, misunnelse, utilgivenhet, bitterhet, festing og avgudsdyrkelse. Dette er deres skatter her på jorden.
Hvis vi vil oppnå den vidunderlige skatt som fullstendig frihet fra synd er, så må vi her og nå tilintetgjøre ved Åndens hjelp legemets gjerninger. Det er et faktum at hver og én av oss vil motta det som vi har gjort i legemet, hva enten det er godt eller ondt.
Autoritet
Den tredje skatt er autoritet i Guds rike. Jesus lover hver den som seirer autoritet av veldig omfang. Den seirende skal regjere over verdens nasjoner. Den seirende skal ha plass hos Kristus på Hans trone. Denne trone under Gud, er den høyeste autoritet over skapelsen. Løftene som går til den seirende er overveldende.
Motstykket til denne himmelske skatt er å holde fast på våre ”rettigheter” her på jorden, og når vi søker å få autoritet for å kunne styre andre mennesker.
Det individ som uavbrutt søker å kontrollere og manipulere andre mennesker er et åndelig barn. Det høyeste nivå av modenhet og åndelighet er der hvor vi dør til egen vinning og prestisje, og finner vårt liv, vår glede, vår fred, vår komfort, vår grunn til å leve, vårt håp, vår motivasjon, vår fruktbarhet, vårt herredømme, i Herren. Da vil vi kunne bidra med å få andre mennesker til å modnes i Ham.
Men hvis vi er bundet av et behov for å kontrollere og manipulere menneskene omkring oss, vil vi alltid være bitre og ufruktbare når det gjelder å ta oss av andre mennesker.
Vi som kristne har mange rettigheter på jorden, for Kristus har gitt alle ting til Sin menighet. Men, i stedet for å oppmuntre oss til å søke etter autoritet over vår neste, ber Kristus oss om å være villige til å nedlegge våre rettigheter, slik Han Selv gjorde det. Jesus hang ikke fast ved at Han var lik Gud. I stedet tok Han på Seg en tjeners skikkelse.
Intet menneske som har levd på jorden er blitt behandlet mer urettferdig enn Jesus Kristus-spesielt under Hans ”forhør” hos Pontius Pilatus.
Når to kristne går i rette med hverandre må i de fleste tilfelle den som er mest åndelig bøye seg, eller også måtte forspille sitt vitnesbyrd. Den som er mest kjødelig får lov til å tvinge sin vilje igjennom. Måten som Isak oppga sine to brønner på er den type atferd som behager Gud (1. Mos.26:19-22). Hver troende må imidlertid anvende dette prinsipp slik Helligånden gir visdom i hvert enkelt tilfelle.
Veien til autoritet i Guds rike fører ned i dalen med urettferdighet—ved at vi ikke mottar anerkjennelse, penger, muligheter, eller andre ting av verdi—som kanskje rettelig tilkommer oss. Hvis vi er villige til å akseptere den laveste plass, er dette velbehagelig for Gud.
Jesus Kristus er blitt gitt et navn som er over alle andre navn fordi Han oppga alle Sine rettigheter og ydmyket Seg og ble lydig inntil døden. Vi kan ikke alltid få våre rettigheter oppfylt her på jorden hvor alle gjør hva vi ønsker, og så få stor autoritet i Guds rike.
Makt
En fjerde skatt som tilbys oss i Skriften er makt. Makt er evnen til å få igjennom ens vilje. Jesus Kristus utøvde åndelig makt mens Han var her på jorden. Han helbredet de syke, kastet ut demoner og oppreiste døde. Jesus har gitt oss Helligåndens kraft slik at vi kan gjøre de samme gjerninger, ja, enda større gjerninger—men bare slik Han leder oss.
Vår evne til rettferdig atferd og til å bringe rettferdighet til våre omgivelser er et spørsmål om makt. Vi kjemper mot onde åndsfyrster som regjerer fra mørke områder over jorden. Jordens nasjoner ødelegger seg selv i orgier av lyst og vold, og vi kristne har ennå ikke nok kraft til å gjøre noe særlig ved det.
Når Jesus kommer tilbake, vil Han utøve makt som vil tilintetgjøre verdens arméer og tvinge Guds vilje igjennom på jorden. Hvis vi hører med blant de seirende, vil vi også styre nasjonene med jernstav. Jernstaven er Guds Ånds uimotståelige kraft som vil bo i de hellige på Jesu Kristi dag.
Det jordiske motstykke til guddommelig makt er først og fremst penger. Dernest alt det andre som representerer makt i det fysiske område. Vi vil også inkludere det å erverve makt gjennom påkallelse av Satan og hans demoner. Dessuten forsøket på å manipulere det fysiske område ved hva vi kaller ”metafysisk tro”, dvs. ”positiv tenkning” og ”visualisering”.
Mange kristne bruker mesteparten av deres tid, fantasi og energi på å spare sammen penger. De prøver å bygge opp et maktapparat som vil beskytte dem og deres nærmeste i krisetider. Deres penger er deres forsikring på at de ikke vil lide nød og fortsatt vil kunne nyte tilværelsen i det tilfelle av at Gud skulle vise Seg å være troløs, eller slett ikke eksistere.
Gud og penger representerer to forskjellige guder, to forskjellige makter. Det er grunnen til at kjærligheten til penger er roten til alt ondt—det er tilbedelse av en annen gud enn Herren.
Intet menneske kan tjene både Gud og penger.
Guds rike går ikke fram (på tross av det som undervises i dag) ved hjelp av penger (Sak.4:6). Hverken menneskelig, demonisk eller metafysisk makt vil kunne bidra til at Guds rike vokser i modenhet og fullkommenhet.
Mange kristne menigheter oppfører seg som om penger er midlet for å forløse verden. Det er imidlertid ikke ved menneskelig styrke, rikdom, visdom eller evner (unntatt der hvor Helligånden spesielt leder) at Guds arbeid blir utført. Det store guddommelige tempel vil bli bygget bare ved Guds Ånd.
Hver den som søker kraft gjennom det okkulte ved påkallelse av Satan og hans demoner, selger sin sjel til Satan. Han vil være heldig om han unnslipper evig pine i ildsjøen!
Den aktuelle betoning av ”positiv tenkning” og ”visualisering” kan sees i moderne administrative teknikker, men også i mange av nåtidens predikanters anstrengelser på å få både penger og popularitet. Dette er begynnelsen på den falske profet—den ånd som i de siste dager vil gi religiøs respektabilitet til Anti-Krists styre (Åpb.13:11-15).
Den søker Lammets kraft (de to horn), men den taler med djevelens røst.
Guds rikes vei er gjennom svakhet, tålmodighet og korsets vei. Hvis vi er villige til å oppgi all mennesklig, satanisk og metafysisk kraft, vil vi få Helligåndens kraft. Men hvis vi støtter oss til én eller annen form for jordisk makt, f.eks. penger, vil vi aldri motta den skatt som er guddommelig makt.
Status
Status i Guds rike er den femte skatt som vi vil nevne. Jesus talte om dem som er størst i Guds rike, og de som er minst i Guds rike. Paulus forkynte og levde som én som tilla overordentlig stor vekt på hva Guds oppfattelse av ham var, og mindre vekt på hva andre mente om ham. Paulus søkte ene og alene Guds velbehag.
De som vender mange til rettferdighet, skal skinne som stjernene i all evighet. De skal sitte ved Jesu bord i Guds rike. De er kjent av de utvalgte engler. I oppstandelsen vil de motta ”Vel gjort!” av Kristus, og på den måte bli æret av de som er tilstede. Som i ethvert kongedømme består Guds rike av mennesker med meget høy status og mennesker med lavere status.
Det jordiske motstykke til denne himmelske skatt er status og berømmelse i verden. Jesus, Gud den Allmektiges egen Sønn, gjorde Seg Selv til intet i denne verden. Han hang naken på et kors. Han ble slått og spyttet på. Han ble mishandlet og torturert, inntil Han lå i støvet ute av stand til å bære Sitt kors.
Hvis vi ønsker å oppnå den skatt som er status i Guds rike, må vi gå utenfor leiren med Kristus. Vi må selv ta imot den forhånelse som alltid vil falle på Ham. Vi må stå for Jesus hvor enn vi er, idet vi med glede bærer skammen og forakten som ofte blir den sanne hellige til del.
Skammer vi oss av Jesus når vi er i verden? Skammer vi oss over å leve et innviet liv når vi beveger oss blant de verdslige kristne som fyller vårt land? Eller marsjerer vi fram med Jesus, idet vi er villige til å miste all status i menneskers øyne? Vi må passe på når alle mennesker taler vel om oss. Vi kan ikke søke status i verden og status i Guds rike på én og samme tid.
Den som er størst i Guds rike er alles tjener. Vi besidder det høyeste gode, den høyeste form for åndelig utvikling, når vi er rede til å miste vårt eget liv, og når vi finner vår rettferdighet, fred og glede ved å holde oss nær til Herren.
Evner
En annen himmelsk skatt er evner. Vi forstår fra Romerbrevets 12. kapitel, 1. Korinterbrevs 12. kapitel og Efeserbrevets 4. kapitel at Helligånden utdeler én eller flere evner til hvert lem på Kristi legeme. Disse evner, slik som visdom, kunnskap, bedømmelse, utøvelse av mirakler, evne til å undervise, gi, hjelpe osv. er redskaper som vi skal bruke for å modne Kristi legeme og fremme Guds rike. Alle disse talenter er i Jesus Kristus, og Han deler dem med oss og leder oss når det gjelder bruken av dem.
De seirende hellige vil gis nasjonene som arv. De hellige skal regjere, velsigne, dømme og undervise jordens nasjoner slik Kristus leder og istandsetter dem. Tenk på alle de forskjellige evner som vil trenges når hele jorden blir brakt inn under Kristi herredømme!
Herren har gitt til hver av oss én eller flere talenter. Disse talenter er ”pengene” i Guds rike. Hvis vi er trofaste i det som er oss betrodd, vil vi motta flere talenter, flere evner, når Herren kommer tilbake fra himmelen.
Det jordiske motstykke av åndelige evner er mennesklige evner. Vi er født med forskjellige kunstneriske, intellektuelle, mekaniske, fysiske og sosiale evner. Dette er våre naturlige evner som vi lærer å praktisere relativt lett og med glede.
Vi kaller disse kjødelige og sjeliske evner for talenter, slik det berettes i Mattheus 25. kapitel. Men det er ingen direkte forbindelse mellom våre jordiske evner og dem som gis oss av Helligånden når vi døpes av Ånden inn i Jesu Kristi legeme.
Helligånden kan salve våre naturlige evner hvis Han velger å gjøre det. Men faktum er at våre naturlige evner er fra vår adamittiske natur.
F.eks. evnen til å spille eller synge er av den adamittiske natur. Helligånden vil, eller kanskje vil ikke, salve musikken som vi spiller. Men musikk er ikke én av Helligåndens gaver som oppregnes i Det Nye Testamente.
Størstedelen av alle kristne menigheter benytter seg meget av musikk som del av gudstjenesten. Det er sant at musikk er et uvurderlig gode både i og utenfor våre samlinger. Men vi skal huske på at musikk er en mennesklig evne, og fungerer i sjelens område.
Mens Helligåndens virke bare finner sted blant Herrens hellige tjenere, kan ”kristen” musikk bli utført av hvilken som helst synder. Musikk tjener ofte som en erstatning for Helligåndens virke!
Vi kan velge å pleie våre naturlige evner for å skaffe tilveie trygghet, nytelse og suksess i verden. Imens ligger de evner Helligånden har gitt oss brakk. Ofte vet vi ikke en gang hva våre evner i Guds rike er, fordi vi ikke fremstiller våre legemer som et levende offer for Herren.
Hvis vi bruker de evner Helligånden har tildelt oss i trofasthet, så vil Herren legge mer til, og vi vil kunne få utvidet vår evne til å tjene Herren. For den kristne som ikke anvender de evner i Guds rike som er blitt gitt til ham, venter avgrunnen.
Gud kan velge å kalle oss, slik Han gjorde det med Moses, til et arbeid som er uvant for oss, som ikke faller ”naturlig” for oss, og hvor vi føler oss usikre. Vi kommer da i den stilling hvor vi ikke lenger kan stole på våre naturlige evner.
Moses følte at han ikke kunne tale godt nok til å være Guds talsmann, og så ga Gud Aron til ham for å støtte ham. Men til sist var det Moses som ble den store lovgiver for Israel, mens Aron, den veltalende, han som formet gullkalven, ble den første yppersteprest. Gud vet hva Han gjør!
Vi kan velge å tilbringe vårt liv med å bruke den jordiske skatt som er våre egne evner, til å oppnå trygghet og velvære. Eller vi kan fremstille våre legemer som et levende offer og søke Guds vilje for våre liv, idet vi lærer å bruke de evner som er oss gitt av Helligånden. Disse siste er ”talentene” som Herren vil kreve regnskap for.
Anledning for tjeneste
Her er den syvende himmelske skatt. Gud har gitt Jesus Kristus jordens nasjoner som arv. Nasjonene består av mennesker av ethvert tenkelig temperament, og som lever i helt forskjellige livssituasjoner.
Når Herren kommer tilbake vil Han bruke oss for å restaurere det som er blitt ødelagt gjennom egoistiske menneskers maktutfoldelse, og som vil bli ytterligere ødelagt i vredens og trengselens dager. Guds sønner vil få i oppgave å gjenoppbygge ”det som ble ødelagt i eldgammel tid og gjenreise det som har ligget øde fra de første slekter” (Es.61:4).
Lemmene på Kristi legeme vil være Guds nærvær i Kristus, Herrens hender, som er utrakt til de ydmyke av hjertet. Det vil bli arbeid å utføre for oss fra det øyeblikk Herren kommer tilbake og helt inn i evigheten.
I tillegg skal bruden fullkommengjøres. De tjenere som Kristus utvelger skal virke ”inntil vi alle når fram til enhet i tro på Guds Sønn, og i kjennskap til Ham, til manns modenhet, til aldersmålet for Kristi fylde” (Ef.4:13).
Siden fullkommengjørelsen av Lammets hustru ikke har funnet sted på jorden, er det mulig at tjenestene vil fortsette under de tusen år inntil det nye Jerusalem er blitt ”en brud som er prydet for sin brudgom” (Åpb.21:2).
Det jordiske motstykke til denne skatt er å bruke våre dager på oss selv, idet vi gjør vår egen vilje i stedet for Guds vilje. Vi kan velge å la Herren gjøre oss til ”brød” for andre, idet vi dør til vårt eget liv og våre egne evner, slik at de kan leve. Eller vi kan leve våre liv i vår egen lille verden.
Hvert lem på Kristi legeme har et område i Guds rikes tjeneste hvor han eller hun skal være trofast i dag, selv om dette er begrenset til hans eller hennes eget hjem eller arbeid.
Hvis den kristne er helt og holdent trofast i sine nåværende oppgaver, vil Gud overlate større ansvar til vedkommende. På Herrens dag vil han bli gitt en tjeneste i Guds rike. Det vil være en himmelsk skatt som Herren Jesus vil bringe med Seg fra himmelen.
I all evighet skal Guds tjenere stå for Hans åsyn. De skal se Faderens åsyn, og dette er det største av alle privilegier. De skal regjere over skapelsen i all evighet.
Relasjoner
Denne og den neste skatt er de to største av himmelens skatter. Det er intet i universet, bortsett fra vår fullkomne hvile i Faderens vilje, som kan måle seg med viktigheten av relasjoner. De ti bud har å gjøre med relasjoner, og Jesu to store lover-det å elske Gud og ens neste-åpenbarer for oss viktigheten som Gud tillegger dette.
De ytre ting og omstendigheter i Guds rike er selvfølgelig meget attråverdige. Men relasjoner som er dypt forankret i guddommelig kjærlighet er meget mer viktig og attråverdig.
Guds rike er nøye planlagt med henblikk på relasjoner.
Gud er som et moderskjød. Jesus Kristus er kommet fra dette moderskjød. Gud finner nå Sitt liv og Sin herlighet i Jesus Kristus, slik at det kan sies at alt som eksisterer er skapt av det liv og den herlighet som er i Jesus.
Jesus Selv er også som et moderskjød. Menigheten, Lammets brud, er frembrakt fra dette moderskjød. Det er Jesu ønske å gi Sin herlighet og Sitt liv til Sin brud, og at hun skal regjere i fremtiden (1. Kor.3:22-23).
Når det nye Jerusalem stiger ned kalles det ”bruden, Lammets hustru”. Jesus Selv kan ikke umiddelbart sees da.
Likesom Faderen har elsket Meg, så har Jeg elsket dere; bli i Min kjærlighet! (Joh.15:9)
Det er som en kjærlighetens elv som flyter fra Gud i himmelen gjennom Jesus Kristus. Den vil flyte gjennom førstegrøden av Hans legeme, og deretter gjennom resten av menigheten. Den vil fortsette med å flyte inntil hver eneste frelst person kommer inn i prosessen med å bli likedannet med Faderens bilde.
Hver dag påvirker vi mennesker enten for Kristus eller mot Kristus. Dette er et ufravikelig faktum. Den som ikke samler med Herren, spreder.
Hvis vi forblir innkapslet i oss selv, fordi vi ikke gir oss selv til andre som vi burde og ikke bruker våre himmelske talenter, da vil vi med nød og neppe (om overhodet!) komme inn i Guds rike.
Men hvis vi har hjulpet mange i deres anstrengelser for å komme inn i Kristus, vil vi bli mottatt av glade og elskende venner som vil møte oss med glede når vi går over i det åndelige område. Vi skal få en stor og bred inngang i Guds rike, og vil bli hilst med glede av Jesus Kristus og av dem vi har styrket.
Store menneskemengder vil bli omvendt når Guds lys trer fram i Kristi legeme (Es.60 og 61). Menn, kvinner, gutter og jenter vil komme til oss. Tenk for en familie vi da skal få! Dette er grunnen til at de ”ufruktbare” skal rope med fryd, ”for den ensliges kvinnes barn er flere enn hennes som har mann” (Jes.54:1).
Vi vil arve mennesker hvis vi tillater Herren å gjøre oss ”ufruktbare” når det dreier seg om våre egne rettigheter, eiendeler og muligheter i det nåværende liv.
Hvis vi virkelig vandrer tett med Jesus, vil vi snart oppdage at Han lar oss gjennomgå et program som berøver oss alt som vi er avhengige av. Hvert personforhold, alle omstendigheter og alle ting, må overgis til døden, og så bli oppreist igjen i oppstandelsesliv. Den adamittiske rase, og alt som kommer derfra, er forgjengelig, og derfor tidsbegrenset.
Intet er evig, intet kan overleve i Guds rike, inntil det har vært overgitt til døden og blitt oppreist til evig liv.
Evig frukt kan bare komme fra det som har undergått døden i Jesus Kristus, og som er blitt oppreist igjen i Jesus Kristus. Med mindre et hvetekorn faller i jorden og dør, forblir det bare dette ene korn. Det å være villig til å dø fra alt som vi setter pris på er kanskje den aller vanskeligste av alle de beslutninger som den Jesus-troende er kalt til å ta. Men det finnes ingen annen vei til evig liv og evige relasjoner.
Nest etter Jesus Kristus er mennesker den aller største arv vi kan få!
Det jordiske motstykke til denne himmelske skatt er kjødelige relasjoner—avhengighet av mennesker, omstendigheter og ting.
Jesus sa at de som gjør Guds vilje er Hans brødre og søstre. Vår første loyalitet er overfor Gud.
Han sa også: ”La de døde begrave deres døde”.
Vi vet at Guds vilje for oss er at vi er trofaste når det gjelder våre familier. Vi vil aldri kunne komme inn i Guds rike hvis vi ikke er en person som viser trofasthet og oppriktighet overfor dem som er avhengige av oss. Imidlertid er det sant at med mindre vi hater far og mor, og også våre egne liv, kan vi ikke komme inn i Guds rike.
Vi kan velge å tilbringe våre liv og være oppslukt av kjødelige relasjoner. Eller vi kan pleie våre relasjoner i Guds rike som vi har nå, og som vi skal ha i overmål i fremtiden, samtidig som vi tar vare på våre nåværende jordiske relasjoner.
Vi kan klynge oss til mennesker og ting som vi liker, eller vi kan overgi alt til døden, og la Herren fjerne fra oss alt det som vi har hengitt oss til, og i stedet gi oss sanne, evige relasjoner. Der hvor vår skatt er, der vil også vårt hjerte være.
Hvile i Kristus i Gud
Dette er i sannhet den største skatt som noe menneske kan få. Den hvile i Kristus som vi har varierer fra person til person.
En del kristne har avlagt en trosbekjennelse på Kristus, men er ennå slett ikke klar over den utrolig store inngang i Kristus som er tilgjengelig—selv i dette liv. Andre kristne er blitt opplært angående livet med å forbli i Kristus, og har utøvet tro, mot, tillit og årvåkenhet som kreves for den fulle inngang i Faderen og Sønnen (Ef.3:19).
Tenk å leve som Jesus levde, som Paulus levde, i det overstrømmende livet i Gud! Hvilken kamp som er nødvendig hvis vi skal kunne seire over all frykt og vantro og komme inn i Guds hvile! Men hvilken herlig tilstand vi lever i etterhvert som Gud blir vår frelse, og vi begynner å trekke vann med glede ut av frelsens kilde!
Når vi dør fysisk kan vi ikke ta med oss våre materielle eiendeler og alt vi ellers har oppnådd i livet, over i det åndelige område. Men vi skal ta med oss den person som vi er blitt i denne verden, og vi skal bringe med oss den grad av hvile i Kristus i Gud som vi har oppnådd.
Det er sannsynlig at de kristne skal se Jesus ansikt til ansikt når de dør. Noen av disse hellige skal ha Faderen og Sønnen iboende i en meget større grad enn hva tilfelle er hos andre.
Kristus vil møte alle troende når de dør som en ydre Person. Men i noen tilfelle vil Jesu liv som er blitt formet i den troende svare til den ydre Jesus. Slike troende vil med hast bli brakt fram for Jesu trone, for de er blitt en evig uatskillelig del av Hans eget liv.
Det jordiske motstykke til Guds hvile er et liv som er levd i vår egen sjeliske selvopptatthet og egenkjærlighet. Vi tror på Kristus, men vi vil ha Ham på våre egne betingelser. Fordi vi er svikefulle (ofte uten å vite det) forsøker vi å manipulere Kristus til vår egen fordel, som vi gjør med alle andre mennesker.
Hvis vi vil unnslippe det grufulle fangehull som egenkjærlighet er, må vi ta opp vårt kors. Det er bare når vi er korsfestet med Kristus, at Kristus kan leve i oss.
Hvis vi i noen av disse ni områder klynger oss til det jordiske motstykke, vil hele vår kristne personlighet bli påvirket i en skadelig retning. Vi vil komme til å miste den lønn som er lovet den seirende og den fulle hvile i herlighet i Kristus i Gud.
Kristus har påbudt oss: ”Samle dere ikke skatter på jorden; men samle dere skatter i himmelen. For hvor din skatt er, der vil også ditt hjerte være”.
(“Himmelske Skatter”, 4195-1)