HIMLENES RIKE
Riket som kommer, det rike som vi venter på med den største glede, er Guds rike, himlenes rike. Det er Guds rike, fordi Gud er den suverene Regent. Det er himlenes rike, fordi himmelen er Guds trone, selv om Guds trone én dag vil komme til hvile i det nye Jerusalem på den nye jord.
HIMLENES RIKE
I de dager sto døperen Johannes frem og forkynte i Judeas ørken, og sa: Omvend dere; for himlenes rike er kommet nær! (Matt.3:1,2)
Fra den tid begynte Jesus å forkynne og si: Omvend dere; for himlenes rike er kommet nær! (Matt.4:17)
Noen hevder at himlenes rike og Guds rike er to separate riker. Følgende tre grunner gjør dette umulig: (1) de lignelser som Matteus bruker angående himlenes rike blir det henvist til av de andre forfattere som værende lignelser angående Guds rike, (2) det er ingen grunn til å tro at hverken Johannes eller Jesus forkynte om to forskjellige riker, når de en del av tiden talte om himlenes rike og til andre tider talte om Guds rike, (3) Israels profeter bebudet ett rikes komme.
Lignelsen om såmannen er kanskje den viktigste lignelse om riket. Matteus refererer til denne lignelse som ”himlenes rikes hemmeligheter” (Matt.13:11). Markus refererer til den samme lignelse som ”Guds rikes hemmelighet” (Mark.4:11).
Daniel taler om ett rike.
Men Den Høyestes Hellige skal få riket og ha det i eie til evig tid, ja, i evigheters evighet. (Dan.7:18)
”Riket” er Guds rike. Riket som skal komme ned fra himmelen. Det er Guds rike, fordi Gud er den suverene Regent. Det er himlenes rike, fordi himmelen er Guds trone, selv om Guds trone én dag vil komme til hvile i det nye Jerusalem på den nye jord.
Hvor er himlenes rike—det rike som ”står for døren”? Vi forstår fra Jesu undervisning at det er inne i oss, men også i himmelen, og at det én dag vil komme ned fra himmelen og regjere over jordens nasjoner.
For det første er himlenes rike det vi mener med ”himmel”. Det er riket, makten og herligheten som i dag befinner seg i det åndelige område over oss. Det er det styre som adlydes i himmelen nå, og som vil komme ned til jorden når Jesus Kristus og Hans hellige vender tilbake.
Vi må be om at Guds styre og Guds herlighet må stige ned fra himmelen og fylle hele jorden.
Komme Ditt rike. Skje Din vilje, som i himmelen, så og på jorden. (Matt.6:10)
Ingen skal gjøre noe ondt og ingen ødelegge noe på hele Mitt hellige berg. For jorden er full av Herrens kunnskap, likesom vannet dekker havets bunn. (Es.11:9)
Himmelen er et åndelig område. Det er Guds trone.
Himmelen er Min trone,og jorden en skammel for Mine føtter… (Ap.gj.7:49)
Kristus er i himmelen hos Sin Far, Sine hellige og de hellige engler. Helligånden ble sendt ned fra himmelen.
Hvis himmelen er Guds trone, da er, i én betydning av ordet, himmelen der hvor Guds trone er. Hvis Guds trone er i Jesus Kristus, da er himmelen i Jesus Kristus. Hvis Kristus er i oss, da er himmelen (Guds trone) i oss. Hvis Guds og Lammets trone er i det nye Jerusalem, da er himmelen i det nye Jerusalem.
Kanskje er det dette som Jesus mente, da Han sa:
Og ingen er steget opp til himmelen uten Han som er steget ned fra himmelen, Menneskesønnen, som er i himmelen. (Joh.3:13)
”Som er i himmelen”!
Kanskje er det nødvendig å klargjøre hva vi mener med ”himmel”, for ordet anvendes på forskjellige måter.
Ordet himmel brukes ofte i Det Nye Testamente (NT) i betydningen av den atmosfæriske himmel. Disiplene så at Jesus steg opp til himmelen, og mente helt sikkert, opp i skyene, og ikke opp til den usynlige åndelige himmel (Ap.gj.1:11).
Vi er av den oppfattelse at den nye himmel, som nevnes i Åpb.21:1, taler om en ny atmosfærisk himmel.
Himmel betyr noen ganger paradis, som igjen minner oss om Edens have.
Vi tenker ofte på himmel som det nye Jerusalem med gater av gull og muren av jaspis.
Mange kristne er av den oppfattelse at himmelen er et åndelig sted over oss hvor vi kommer når vi dør—vel å merke hvis Gud anser oss for verdige. Sanne hellige gleder seg til å komme i himmelen. Det er en dragning i hans ånd mot den herlighet og skjønnhet som er i det åndelige paradis.
Muren omkring det nye Jerusalem hindrer oss fra å se hva som foregår i dette hellige sted. Vår tradisjonelle oppfattelse av ”residenser” (”mansions” i engelske bibeloversettelser), er en feilaktig oversettelse av Joh.14:2 (som i virkeligheten taler om at vi er i Kristus og Han i oss).
Det sies lite i GT som NT angående hva som vil skje med oss mellom den fysiske død og oppstandelsesdagen—Jesu komme fra himmelen. Vi kristne tror imidlertid at vårt opphold i det åndelige område mens vi venter på legemets oppstandelse, er noe vi kan se fram til med glede.
Paulus ønsket å komme hjem for å være med Herren.
Vi er altså frimodige, og vil heller være borte fra legemet og hjemme hos Herren. (2. Kor.5:8)
Himmelen betyr virkelig hjem for oss, fordi vårt nåværende liv er skjult med Kristus i Gud. Denne verden er ikke vårt hjem. Vi ser fram til en stad med faste grunnvoller. Vi er pilgrimmer og fremmede i denne nåværende verden.
Legg merke til at Paulus alltid understreket det å være hos Herren, og ikke å komme i himmelen som til et sted.
Jeg kjenner meg dratt til begge sider. Jeg har lyst til å bryte opp herfra og være med Kristus, for det er så mye, mye bedre. (Fil.1:23)
Det er interessant å legge merke til at ingen av forfatterne i hverken GT eller NT noensinne skrev at de lengtet etter å komme i himmelen som til et sted. Vi kan i alle fall ikke komme på et slikt skriftsted.
Men Paulus lengtet etter sitt legemets forløsning—dvs. etter sin legemlige oppstandelse:
Ja, ikke bare det (den materielle skapelse), men også vi som har fått Ånden som førstegrøde, også vi sukker med oss selv, mens vi lengter etter vårt barnekår, vårt legemes forløsning. (Rom.8:23)
Paulus lot til å ønske martyrdøden som ventet ham velkommen:
For jeg blir alt ofret, og tiden for min bortgang forestår. (2. Tim.4:6)
Ordet ”ofret” kan oversettes forløst. Tiden for Paulus’ forløsning var kommet. Vi kan godt forestille oss hva forløsning fra hans kjøds lenker betød for denne mann som hadde lidd så meget for evangeliet om Guds rike. Fra lidelse til fullkommen komfort. Fra sorg til glede. Fra fengsel til vidunderlig frihet. Fra hat til kjærlighet. Fra kamp til fred. Fra de dystre omgivelser i det romerske fengsel til skjønnheten i Herrens paradis. ”Tiden for min bortgang forestår”.
Den sanne troende er alltid beredt til å komme i himmelen—og med god grunn. Det er hans hjem. Det er hans hjem, fordi hans liv er der, skjult med Kristus i Gud. Det er hans hjem, fordi hans skatter er der. Det kan hende at hans kjære også er der. Gudsfrykten som han elsker er der. Han er ferdig med synden og døden som hersker på jorden.
Alt dette er sant. Men vi må komme videre i Guds plan. Han ønsker å få oss til å forstå at det å komme til det sted som vi kaller ”himmelen”, ikke er målet for den kristne forløsning. Forløsning er gjenopprettelse til den rette eier av det han har mistet. Opprinnelig fikk mennesket paradiset på jorden—et fullkomment område hvor han kunne leve. Vår Forløser kom for å erstatte det som vi mistet—og enda meget mer av Guds herlighet.
Som vi har sagt så er himmelen den helliges hjem nå. Men én dag kommer Jesus tilbake til jorden. Hans føtter vil igjen stå på Oljeberget på denne planet. Når dette skjer, vil himmelen—i det minste det beste av himmelen—ha steget ned til jorden. Jesus Kristus kommer for å gi tilbake til menneskeheten (unntagen de som avviser Hans frelse og Hans herredømme)Guds herlige velsignelser. Og der hvor Jesus er, der skal vi også være—vi som elsker og tjener Ham nå.
Det er også sant at én dag vil den nåværende jord og himmel forsvinne med stor larm og i intens hete. Etter dette vil det bli en ny himmel og en ny jord. Deretter vil det nye Jerusalem, som er Guds rike, Lammets hustru, stedet for Guds trone, stige ned fra himmelen, og etableres på den nye jord.
Himmelen kommer ned til jorden. Først i Jesus og Hans hellige når de kommer til syne i luften, deretter-etter tusenårsperioden-i den hellige stad når den stiger ned fra Gud ifra himmelen.
Hvis himmelen virkelig kommer ned fra dets nåværende sted, så vil vi ønske å være der. ”Staden med de faste grunnvoller” kommer til jorden. Hvis dette er sant, må vi utvide vår forståelse når det gjelder den kristne frelse. Den må inkludere ikke bare vårt midlertidige opphold i det åndelige paradis etter at vi dør fysisk, men også inkludere himmelens herlige komme til jorden når Jesus vender tilbake—og senere på en total måte når det nye Jerusalem stiger ned fra Gud ifra himmelen.
Det dreier seg ikke om at vi skal til en vidunderlig by. Det dreier seg om at denne by kommer til oss.
For vi har ikke her en blivende stad, men søker den som kommer. (Hebr.13:14)
Poenget er at vårt evige hjem virkelig er himmelen—men ikke som et sted i det åndelige område. Vårt evige hjem er Guds rike—Guds nærvær og herlighet i Kristus. Både i GT som i NT lærer Skriften at himlenes rike kommer til jorden. Dette annonserte de hebraiske profeter, og det gjorde også Johannes døperen og Jesus.
”Omvend dere, for himlenes rike er nær.”
Dette er evangeliet om riket, de gode nyheter om Guds trones komme til jorden.
Det er meget viktig at troende begynner å forstå at målet for den kristne frelse ikke dreier seg om at vi skal til et sted som vi kaller ”himmelen”, men at det i stedet innebærer en fullstendig forvandling av hva vi er, og hvor vi kan være i fullkommen hvile i Kristus i Gud.
Å komme til et åndelig område—et sted—er ikke hva vi lengter etter. Vi lengter etter kjærlighet, glede, fred og fullkommen rettferdighet. Det åndelige område i seg selv kan ikke frembringe kjærlighet, glede, fred eller rettferdighet.
Synd, opprør og krig har sin opprinnelse i det åndelige område.
Det vi lengter etter, kanskje uten å være klar over det, er ”himmelen” som finnes i Jesus, det som Jesus Selv er. Den kjærlighet, glede, fred og rettferdighet som vi lengter etter finnes ikke i det åndelige område. Det finnes bare i Gud, og Gud har plassert alt av verdi i Sin Sønn, herren Jesus Kristus.
Det er Kristus vi lengter etter, og ikke å dø og gå over i det åndelige område. Enhver som har fått oppleve Jesu nærvær vet at det vi lengter etter ikke er et sted for ånder som er frigjort fra deres legemer. Det er Kristus Selv som vi lengter etter. Hans nærvær er så fylt av glede og herlighet at vi ikke tørster mer. Vi har funnet alt som vi noensinne har lengtet etter.
Det er viktig å forstå at det er en forskjell mellom ”himmelen” og det åndelige område, mellom ”paradiset” og området for ånder som er frigjort fra deres legemer.
Nå til dags forstår man den kristne frelse som værende en plan for å fjerne oss fra jorden til et annet sted. Oppstandelsen fra de døde, som vi nå kaller ”bortrykkelsen”, forkynnes som Jesu plan for å fjerne oss fra jorden, så vi kan komme i himmelen og bli der bestandig. Dette er fullstendig feil. Hensikten med oppstandelsen fra de døde er ikke at vi skal unnslippe Antikrist, eller den store trengsel, eller å leve i det åndelige område. Oppstandelsen fra de døde vil gjøre det mulig for oss å leve nok en gang på jorden.
Oppstandelsen fra de døde vil si å beseire den siste fiende, og ikke å unnslippe fra hans hender, mens han fortsetter sin beleiring av jorden. Hvis Satan fortsatt skal beleire jorden, hvor er så den forløsning som Skriften lover?
Målet for den kristne forløsning er ikke å bringe oss til et annet sted hvor vi skal tilbringe evigheten uten å foreta oss noe. Målet for den kristne forløsning er å forvandle oss til Jesu Kristi bilde, slik at Gud i Kristus kan bo i oss. Når Gud i Kristus regjererer i uhindret herlighet i oss, da bringer vi himmelen med oss der hvor vi beveger oss.
Hvis himmelen er i oss, hvorfor er så jorden ikke fylt med kjærlighet, glede, fred og rettferdighet? Det er fordi vi har denne skatt i jordiske kar. Hvorfor har vi denne skatt i jordiske kar? For at den ufattelige store kraft skal være av Gud, og ikke av oss.
Hva betyr så dette? Det betyr at Gud er interessert i at vi forvandles totalt. Gud kan når som helst velge å omgi oss med slik kjærlighet, fred, glede og vakre omgivelser så vi ville være ganske målløse av forundring og glede.
Men noe meget viktigere finner sted i oss nå. Vi er i ferd med å bli forløst. Vi blir forvandlet til Kristi bilde. Kjærligheten til verden, Satan, synden, egoet, renses ut av oss, og himmelen dannes i oss. Når vi er blitt forvandlet på denne måte, vil vi være i stand til å bringe våre omgivelser inn i Guds likhet og vilje.
Så snart Jesus har en hær av slike gjenskapte hellige, vil Han vende tilbake fra himmelen. Dette er himlenes rikes komme til jorden. Jesus kommer ikke for å jage oss avgårde til det åndelige område. Han kommer for å regjere over jordens nasjoner. Herrens dag er den himmelske hærs triumf—ikke en evakuering av en svak og beseiret brud.
Er ikke stedet som vi kaller himmelen vårt evige hjem? Er det ikke for å komme i himmelen at vi er frelst? Samler vi ikke skatter i himmelen, slik at når vi kommer dit, kan vi glede oss over perler, rubiner og diamanter?
Hvis vi tenker oss litt om så er vårt hjertes lengsel ikke perler, rubiner eller diamanter. Mennesker som eier slike på jorden er ikke bestandig lykkelige. De er tvert imot ofte bitre og smålige. Det samme gjelder for dem som bor i flotte residenser.
Det som vi lengter etter er kjærlige, gledesfylte og fredelige relasjoner med Gud, Jesus og mennesker. Dessuten lengter vi etter å bli forløst fra vårt kjødelige legeme slik at vi aldri igjen vil oppleve smerte, tretthet, frykt, utrygghet. Vi håper å få se skjønnhet, og steder og ting av uendelig verdi. Og det vil vi få oppleve!
Hva slags skatter samler vi? Gledelige relasjoner med Gud og mennesker, evig liv, frihet fra synd, autoritet i Guds rike, makt, evner som vi ikke har nå, anledning for tjeneste, og hvile i Kristus i Gud. Dette er våre evige skatter.
Men taler ikke Bibelen om en gate av gull,og en mur hvis grunnvoller er dekorert med edle stener? Jo, det gjør den. Det kan da godt hende at det vil være slike mineraler i det åndelige område. Men menneskelig lykke finner vi aldri i den slags rikdom. Menneskelig lykke finnes først i relasjoner, og deretter i fredelige og gledesfylte omgivelser.
Det finnes et land som er herligere enn hva et menneske kan forestille seg. Det finnes en stad som bygges i denne time. Det er staden med de faste grunnvoller som patriarkene søkte etter.
Men det er ikke nok med en by som har vakre bygninger, for en bys verdi bedømmes ut fra innbyggerne i byen. Det nye Jerusalem vil reflektere i hver detalj den fullkommenhet som har blitt virket i dem som vil være dens evige innbyggere.
Denne fullkommenhet skapes nå. Herrens juveler formes gjennom voldsom hete og press. Det hellige Jerusalem befinner seg i det åndelige område i dag. Det vil forbli der inntil tusenårsperioden er over, fordi det gjenstår ennå megen forsoning med Gud som vil bli fullført i denne periode.
Noen har sagt, og vi mener det er sant, at den hellige by, det nye Jerusalem, vår ”himmel”, er bygget i forskjellige plan. Jo mer vi vokser i Kristus, jo høyere opp i byen kan vi komme. Det dreier seg ikke om at vi forsøker å overgå våre brødre. Grunnen er at Kristus har kalt oss til Sin trone.
Hvis vi når fram til det øverste plan blant de hellige, til stedet hvor de seirende befinner seg, da vil vi være i total forening med Gud og med andre, slik Gud beslutter. Vi vil bli fylt med evig liv, med autoritet, med makt, med status i riket, og med de mest vidunderlige og gledelige anledninger for tjeneste. Vi vil innsettes av Herren som søyler i Hans evige tempel. Vi samler disse skatter i dag gjennom vår livsførsel i Herren.
Én av de største feil som vi kan gjøre som en Jesus-troende er å se på vår frelse som en adgangsbillett til himmelen, og deretter bare vente på vår dødsdag så vi kan tilbringe vår ”pensjonist-tilværelse” i himmelen. Ved å neglisjere hva Helligånden lærer oss hver eneste dag, og ved å unndra å bære vårt kors i fullkommen lydighet mot Jesus i det håp at vi vil bli frelst av ”nåde”, er å gå utenom frelsesprosessen. Når vi dør, vil vi bli behandlet i overensstemmelse med vår dårskap.
Det finnes ikke dovne, likegyldige mennesker i himlenes rike. Den minste i riket er større enn noen av datidens hebraiske profeter, fordi han er blitt skapt til å være en levende sten, et rom i Guds evige tempel.
Men profetene vil komme i himlenes rike sammen med oss.
Himlenes rike er dypest sett ikke et sted. Det er et kongedømme. Det er Guds nærvær i Kristus som bor i de hellige, og gjennom hvilke Gud kan åpenbare Seg.
Hverken profetene, Johannes, Jesus eller Jesu apostler forkynte at det å dø og komme i himmelen er hensikten og målet for forløsningen. Alle Guds vitner har annonsert Guds nærværs komme til jorden i herlighet og makt.
Forløsningens mål er forvandlingen av mennesket, slik at ethvert satanisk spor fjernes fra hans personlighet. Han er blitt skapt i Kristi bilde og er blitt fullstendig forenet med Gud gjennom Jesus Kristus.
Den åndelige himmel, paradiset, er ikke vårt evige hjem. Det er et oppholdsrom inntil det neste store forløsningsverk finner sted—Jesu tilbakekomst til jorden, og forløsningen av de seirende helliges legemer.
Det nye Jerusalem der oppe, inklusive det åndelige paradis, er sikkert et område med ufattelig skjønnhet og glede. Vår ånd lengter etter å bli forløst fra våre fysiske legemer og komme opp til Jerusalem der oppe. Vi lengter etter himmelens kjærlighet, glede, fred og rettferdighet. Men livets strabadser her på jorden frembringer åndelige verdier som vil skinne som stjernene i evigheten. Ja, selve det nye Jerusalems skjønnhet blir nå skapt i hjertene hos jordens seirende hellige, selv om det er skjult bak et grovt ytre.
Himmelen, eller himlenes rike, er ikke bare et sted hvor vi kommer når vi dør. Himlenes rike er blitt plantet i oss nå, og frukten kommer fram i våre personligheter. Det er nå at dette uendelig viktige verk skjer.
Hvis vi venter på en slags behagelig ”pensjonist-tilværelse” i himmelen og unndrar oss det gjenskapende virke i våre liv ved daglig å ta opp vårt kors og daglig å vandre i total lydighet, da vil alt som vår fysiske død utretter være at vårt kjød går til grunne, hva enten vi kaller oss kristne eller ikke. Dette er faren ved å se på frelsens mål som en bevegelse fra jorden til himmelen, og ikke vår utgang fra mørkets rike og inngang i himlenes rike.
Hverken GT eller NT understreker det ønskverdige i å komme i himmelen som til et sted. Profetene talte om Jerusalems kommende herlighet. Kristus og Hans apostler understreket dom og vrede som vil inntreffe på Herrens dag, og behovet for de helliges omvendelse og gudfryktige livsførsel. Det står så å si intet i GT eller NT om livet i himmelen. Men meget sies, særlig i evangeliene, om hva som vil finne sted når Herren vender tilbake.
Evangeliene tillegger vår tilstand stor betydning når Herren vender tilbake, og ikke hva som vil skje med oss etter at vi dør.
Legg f.eks. merke til fortellingen om den incestuøse korintier:
… for at han som har syndet skal overgis til Satan til kjødets ødeleggelse, for at hans ånd kan bli frelst på den Herre Jesu dag. (1. Kor.5:5)
I dag ville man tale om hans død og plass i helvetet, eller i himmelen, hvis han er frelst. Men Paulus er opptatt med Jesu Kristi dag.
”… at hans ånd kan bli frelst på den Herre Jesu dag.”
Dette er NT undervisning.
Himlenes rike er det nye Jerusalem. Den hellige stad betyr slutten på vår søken etter kjærlighet, glede, fred og rettferdighet.
Det nye Jerusalems massive mur forhindrer oss fra å se paradisets underfulle skjønnhet innenfor perleportene.
Gud viser oss viktigheten av muren. Dette gjør Han fordi Han ønsker at vi skal forstå at det ikke finnes noen synd eller noe opprør i Hans rike. Innbyggerne i den hellige stad er ikke syndere som skjermes fra Guds dom ved Jesu blods forsoning. De er nye skapninger. De er blitt forvandlet til Jesu Kristi bilde.
Det følgende er skrevet til kristne:
Kjødets gjerninger er åpenbare. Det er slikt som utukt, urenhet, skamløshet, avgudsdyrkelse, trolldom, fiendskap, trette, avindsyke, sinne, ærgjerrighet, splittelse, partier, misunnelse, mord, drukkenskap, svirelag og annet slikt. Om dette sier jeg dere på forhånd, som jeg også før har sagt dere: De som gjør slikt, skal ikke arve Guds rike. (Gal.5:19-21)
”Skal ikke arve Guds rike.”
Betyr dette at etter at vi har mottatt Jesus Kristus, kan vi ikke praktisere disse gjerninger og arve Guds rike?
Dette er hva det uforgjengelige og evige Guds Ord sier!
Guds nåde i Jesus forandrer oss slik at vi begynner å gjøre Guds vilje. På den måten blir vi kandidater for borgerskap i det nye Jerusalem. Ved å ta imot Jesus som vår Frelser blir vi tilgitt, og deretter lærer vi å holde Guds rikes lover.
Vårt mål er å få et evig hjem i det nye Jerusalem, som er himlenes rike. Vi når fram til dette mål ved hver dag å ta opp vårt kors og følge Jesus overalt hvor Han leder oss. Forvandlingen av alt som vi er når vi gjør dette, innebærer at vi kvalifiseres for en bolig i himlenes rike.
Salige er de som tvetter sine kjortler, så de må få rett til livets tre, og til å gå gjennom portene inn i staden. (Åpb.22:14)
Bare de som tjener Herren helhjertet hører til i himlenes rike.
(“Himlenes Rike”, 4193-1)