De To Oppstandelser Krav Og Formål

DE TO OPPSTANDELSER KRAV OG FORMÅL

Det vil finne sted to oppstandelser fra de døde. Den første oppstandelse vil skje ved begynnelsen av tusenårsperioden, når Jesus Kristus vender tilbake til jorden sammen med Sine hellige og hellige engler. Den andre oppstandelse vil skje ved slutten av denne periode, etter at jord og himmel, slik vi kjenner dem, er veket bort.

Krav og formål med de to oppstandelser er et viktig aspekt ved Guds rikes opprettelse på jorden.

Den første oppstandelse gjelder bare Guds kongelige presteskap. Ingen dom vil finne sted ved den første oppstandelse. Den første oppstandelse er i seg selv resultatet av at denne kategori mennesker har undergått dom under sin jordiske livsvandring. Den andre oppstandelse vil imidlertid innebære dom ved Jesus Kristus.

Den andre oppstandelse
Den første oppstandelse

DE TO OPPSTANDELSER

KRAV OG FORMÅL

Uttrykket ”de dødes oppstandelse” vil si at våre døde kroppslevninger vil bli samlet og gjenopplivet.

Den første oppstandelse dreier seg bare om Guds kongelige presteskap. Her blir det ingen dom. Hver eneste én av dette kongelige presteskap er blitt dømt før Herrens basun lyder. Når så Herren kommer tilbake, oppreises den hellige for å være sammen med Jesus i all evighet.

Når det gjelder den andre oppstandelse fra de døde vil Jesus Kristus utøve dom. Ved denne oppstandelse vil de som oppreises enten gå inn til evig liv eller til evig pine, alt avhengig av om deres gjerninger har vært rettferdige eller onde.

Alle mennesker som har levd og dødd på denne jord vil bli oppreist fra de døde: dvs. deres kroppslevninger av kjøtt og ben vil bli samlet og gjenopplivet slik at alle på nytt kan leve i deres kropper av kjøtt og ben.

Undre dere ikke over dette! For den time kommer da alle de som er i gravene skal høre Hans røst. Og de skal komme ut,-de som har gjort det gode, til livets oppstandelse, men de som har gjort det onde, til dommens oppstandelse. (Joh.5:28,29)

Særskilte krav vil være påkrevet for å nå fram til den første oppstandelse. Det dreier seg om den oppstandelse som apostelen Paulus strebet etter å nå fram til (Fil.3:11). Det blir et relativt lite antall mennesker som vil oppreises i den første oppstandelse. Det tilkommer det kongelige presteskap. Det er en særskilt guddommelig hensikt som ligger til grunn for å oppreise førstegrøden av de døde kropper.

Ingen særskilte krav er påkrevet for å nå fram til den andre oppstandelse. Men det vil stilles krav for å kunne gå inn til evig liv ved denne oppstandelse. Alle som ikke er blitt oppreist i den første oppstandelse, vil bli oppreist i den andre oppstandelse—enten for å gå inn til evig liv, eller evig pine.

Det sees altså at de to oppstandelser, den første og den andre, har deres særskilte krav og formål. De to oppstandelser er meget forskjellige hva dette angår.

La oss se litt nærmere på den andre oppstandelse. Det er den som inkluderer størstedelen av alle mennesker som noensinne har levd.

Den andre oppstandelse.

Ved den andre oppstandelse blir de døde dømt ut fra de bøker hvor menneskenes gjerninger er nedtegnet. Deretter vil livets bok bli undersøkt for å se om personens navn står der. Hvis dette er tilfelle, vil vedkommende bli tillatt adgang til Guds rike og rett til å spise av livets tre. Hvis navnet ikke står skrevet i livets bok, vil han kastes i ildsjøen (Åpb.20:12-15).

Den andre oppstandelse består av to grupper: de som har hørt Jesu Kristi evangelium, og de som ikke har hørt Jesu Kristi evangelium.

De som har hørt Jesu Kristi evangelium vil bli dømt ut fra om de har adlydt evangeliet, og dessuten hvordan deres liv som en troende kristen har vært.

De som ikke har hørt Jesu Kristi evangelium vil bli dømt alene ut fra deres gjerninger.

Vår tids undervisning om at kristne ikke skal dømmes etter deres gjerninger er feilaktig. Skriften sier klart og tydelig at alle vil bli dømt i henhold til deres gjerninger, og vil motta det gode eller onde som de har gjort (2. Kor.5:10).

Vår tids undervisning om at de som aldri har hørt evangeliet om Jesus Kristus vil bli dømt fordi de ikke har tatt imot Jesus, er forferdelig. Vil Gud overgi til evig pine en person, kanskje et barn, som aldri har hørt evangeliet, fordi vedkommende ikke har tatt imot forsoningen ved Jesu blod?

En slik tanke har intet tilfelles å gjøre med Guds natur eller handlemåte—heller ikke med en rimelig standard av rettferdighet. Gud er alltid rimelig. Det er de religiøse mennesker som trekker urimelige, falske konklusjoner ut fra deres teologiske læresetninger.

Det er våre gjerninger – hva enten de er gode eller onde – som vil bestemme om vi henvises til evig liv eller til ildsjøen (Joh.5:29). Rettferdige gjerninger vil føre et menneske til evig liv. Onde gjerninger vil føre et menneske til fortapelse.

Vår nidkjærhet når det gjelder å framheve guddommelig nåde har utradert alt som Det Nye Testamente (NT) sier angående rettferdig livsførsel. Resultatet av denne villfarelse har medført en ødeleggelse av Jesu Kristi menighet. Mennesker lever ikke rettferdig i dag fordi de er blitt undervist om at Gud først og fremst er interessert i om vi mottar Hans Sønn, og ikke hvordan vi lever.

Finnes det en mer ødeleggende villfarelse enn dette—som går stikk imot alt hva Jesus Kristus står for? Kunne noe satanisk knep være mer effektivt når det gjelder å tilintetgjøre menighetenes vitnesbyrd?

Det finnes en ond, blind og fariseisk villfarelse som gjennomsyrer kristendommen. Et symptom på denne blinde, fariseiske ånd er den idé at lunkne menighetsmedlemmer som bekjenner tro på Jesus, vil bli ført over til evig salighet i paradiset, mens uvitende mennesker og små barn vil brenne evig i ildsjøen, fordi de aldri har hørt om Jesus.

Når vi hører evangeliet må vi motta Jesus, bli døpt i vann, og vende om fra våre synder. Hvis vi hører evangeliet, og ikke handler på det, kommer vi inn under fordømmelse. Det hjelper ikke med aldri så mange gode gjerninger—de vil ikke føre oss inn i evig liv hvis vi forkaster Jesus når vi får høre budskapet om Ham.

På den andre side må vi praktisere gode gjerninger i Guds rike når vi har mottatt Jesus. Vi må vandre i rettferdighet og hellighet, adlyde Gud og vise barmhjertighet og ydmykhet i våre holdninger og atferd. Hvis vi ikke gjør dette, står vi i fare for at vårt navn slettes ut av livets bok.

Den som seirer skal på samme vis bli kledd i hvite klær. Jeg skal så visst ikke utslette hans navn av livets bok, og Jeg vil kjennes ved hans navn for Min Far og for Hans engler. (Åpb.3:5)

Uttrykket ”Jeg skal så visst ikke utslette hans navn av livets bok ” sier tydelig at det er mulig for en som har del i gull-lysestaken, som er Kristi menighet, å få sitt navn slettet ut av livets bok.

Dette betyr ikke at vi legger noe til frelsen gjennom gode gjerninger, eller at vi fortjener vår frelse. Frelsen i Jesus Kristus frambringer alltid, og ledsages av, rettferdig, hellig og lydig livsførsel. Den som virkelig er i Kristus er en ny skapning, en rettferdig skapning. Hvis dette ikke er tilfelle, hvis det er lite eller ingen frukt, da har vi mottatt Guds nåde forgjeves. Vi er da fremdeles i våre synder.

Ved det blir dere også frelst dersom dere holder fast ved det ord jeg forkynte dere—om dere da ikke forgjeves er kommet til troen. (1. Kor.15:2)

Det er mulig å komme forgjeves til tro!

Men som medarbeidere formaner vi dere også at dere ikke forgjeves tar imot Guds nåde. (2. Kor.6:1)

Hvis vi ikke oppriktig omvender oss og tjener Herren, vil vår mottakelse av Jesus og deretter renselse av vårt indre menneske, berede vei for syv onde ånder som er værre enn den første onde ånd som kom inn i oss.

Tro uten rettferdige gjerninger er død—fullstendig død! Den er værre enn å være verdiløs, fordi den kristne tro uten rettferdige gjerninger lett vil ødelegge vår naturlige adamittiske integritet, og vi vil bli som saltet som har mistet sin kraft. Vi blir ubrukbare her i denne verden.

Guds folk i dag må bli advart om at Gud ikke frikjenner den onde. Ildsjøen venter dem som er opprørere mot Gud. Vi kan ikke benytte vår trosbekjennelse som en juridisk manøvre for å overliste Gud, så vi kan praktisere ondskap og arve evig liv. Det er dette som mange kristne gjør i dag, og de vil høste hva de sår. Gud lar Seg ikke spotte.

Vi må tro, bli døpt og deretter praktisere rettferdighet, elske barmhjertighet og vandre ydmykt med Gud. Om vi ikke gjør dette, vil vi få erfare Herrens tukt, og kan enda risikere å sette selve frelsen på spill.

Den person som aldri har hørt evangeliet, vil bli dømt etter vedkommendes forståelse av Guds vilje, og samvittigheten vil hjelpe ham i denne henseende. Hvis han er en god person, praktiserer rettferdighet, har en god oppførsel og ikke skader sin neste, vil han arve evig liv. Hvis han kommer hellige til hjelp, vil han velsignes av Herren.

Den som tar imot en profet fordi han er profet skal få en profets lønn. Og den som tar imot en rettferdig fordi han er rettferdig, skal få en rettferdig manns lønn. (Matt.10:41)

Evangeliet er kommet slik at de fattige i denne verden, særlig de som vandrer ydmykt innfor Gud, kan arve evig liv. Dette er de gode nyheter.

Vi vinner evig liv ved at vi lever rettferdig. Tidligere har vi sagt at hvis vi får høre evangeliet, forlanges det at vi tar imot Jesus Kristus. Hvis vi ikke tar imot Ham, kan en aldri si at gudfryktig livsførsel kvalifiserer oss for evig liv. På den annen side er det slik at en trosbekjennelse på Jesus Kristus ikke kvalifiserer oss for evig liv, hvis vi ikke vender oss bort fra vår dårlige livsførsel og lever for å behage Herren.

La oss se hva Skriften sier angående gode gjerninger og det evige liv.

Hva angår den andre oppstandelse, den som vil finne sted ved slutten av tusenårsperioden, sier apostelen Paulus at den vil bli ”en vredes dag, den dag da Guds rettferdige dom skal bli åpenbar” (Rom.2:5).

Deretter beskriver apostelen hvordan Herren vil dømme hvert menneske etter hans gjerninger:

For Han skal gi enhver igjen etter hans gjerninger. Til dem som med utholdenhet i god gjerning søker herlighet og ære og uforgjengelighet, skal Han gi evig liv. (Rom.2:6,7)

Hvordan vinner vi evig liv? Ved tålmodig å vandre i gode gjerninger. Det finnes ingen annen vei.

Men over dem som er gjenstridige ot ulydige mot sannheten, men lydige mot urettferdigheten, over dem skal komme vrede og harme. (Rom.2:8)

Hva vil skje med oss, kristen eller ikke-kristen, hvis vi lever urettferdig? Vi vil oppleve guddommelig vrede og harme.

Trengsel og angst skal komme over hver menneskesjel som gjør det onde, både jøde først og så greker. (Rom.2:9)

Enhver som praktiserer det onde, som hor, utukt, løgn, tyveri, trolldom, fyll, stolthet, begjær, ondskap og hat, vil komme til å høste trengsel og angst, hva enten vedkommende er jøde, hedning eller kristen. Det er ingen personsanseelse hos Gud. Gud dømmer alle rettferdig.

Men herlighet og ære og fred skal hver den få som gjør det gode, både jøde først og så greker. (Rom.2:10)

Hva vil den person få som gjør gode gjerninger? Han vil motta herlighet, ære og fred, hva enten vedkommende er jøde, hedning, kristen, eller har en annen nasjonalitet og trosbekjennelse.

De kristne har ignorert og fordreiet apostelen Paulus’ undervisning. Resultatet er ødeleggelse av de kristne menigheter. De er så å si verdiløse hva gjelder deres vitnesbyrd om Guds rike—Hans person, vilje, måte og evige hensikt.

Gud vil ikke ha fellesskap med dem som gjør onde gjerninger, selv om vedkommende bekjenner tro på Kristus.

… alle som syndet uten å ha loven, skal gå fortapt uten loven, og alle som har syndet under loven, skal dømmes ved loven. (Rom.2:12)

Vi mener at vi er i harmoni med apostelen Paulus når vi sier at alle som har syndet under evangeliet, skal dømmes ved evangeliet. Jesu Kristi evangelium sier uttrykkelig i mange skriftsammenheng at de urettferdige ikke skal arve Guds rike (f.eks. Gal.5:21).

Enhver som oppreises i den andre oppstandelse vil bli dømt etter sine gjerninger. De som har praktisert rettferdighet vil få leve på den nye jord. De vil få arve Guds rike. De vil bli gitt adgang til å gå gjennom portene i det nye Jerusalem og spise av livets tre (Åpb.22:14).

De onde vil aldri få adgang innenfor portene i det nye Jerusalem.

Dommen over saue-og geitenasjonene er et eksempel på hvordan Jesus vil dømme mennesker etter deres gjerninger.

Alle nasjoner vil samles foran Jesus. De vil oppreises fra de døde og vil stå foran Jesu Kristi hvite trone.

Noen av nasjonene vil Jesus stille ved Sin høyre side, mens andre vil Han stille ved Sin venstre side.

De ved Hans høyre side har behandlet Jesu Kristi brødre med venlighet. De har vært rettferdige

De ved Hans venstre side behandlet ikke de hellige med venlighet. De har oppført seg på en ondskapsfull måte mens de levde på jorden. De foraktet de utvalgte, som er Guds vitner, og levde i fornøyelser og nytelse.

De rettferdige vil gå inn i Guds rike, inn til evig liv. De onde derimot vil kastes i ildsjøen.

Da skal Kongen si til dem ved Sin høyre side: Kom hit, dere som er velsignet av Min Far! Arv det rike som er beredt for dere fra verdens grunnvoll ble lagt. (Matt.25:34)
Så skal Han si til dem på venstre side: Gå bort fra Meg, dere som er forbannet, til den evige ild, som er beredt for djevelen og hans engler. (Matt.25:41)
Og disse skal gå bort til evig pine, men de rettferdige til evig liv. (Matt.25:46)

Det fremgår klart i NT at de som er rettferdige vil gå inn til evig liv. De urettferdige vil gå bort til evig pine.

Man har forandret evangeliet om nåde til å være en alternativ vei til evig liv, dvs. å kunne ha fellesskap med Gud mens vi fortsetter i lovløshet. Evangeliets hensikt er å gi oss håp ved tilgivelse av våre synder, og deretter gi oss guddommelig hjelp og ledelse, slik at vi kan lære å føre et rettferdig og hellig liv.

I NT som i GT er liv alltid forbundet med rettferdighet. Evig død er alltid forbundet med synd og opprør mot Gud. Jesus Kristus kom ikke for å tilregne oss rettferdighet—unntagen for å gi oss en ny start i livet på den smale vei som fører til evig liv.

Syndens lønn er alltid død. Men Guds gave er evig liv. Denne gave er ikke som en pengegave. Den er en gave som gir en mulighet til å følge Jesus Kristus for å få mer av dette liv.

Men nå, når dere er frigjort fra synden og er blitt tjenere for Gud, har dere helliggjørelse som frukt, og til slutt evig liv. (Rom.6:22)

Helliggjørelsens sluttresultat er evig liv.

Gud tildeler aldri en synder fylden av evig liv. Guds måte er å tilgi synderen og berøre ham med Guds Ånd. Dette siste er et løfte om en større forløsning i fremtiden, hvis synderen fortsetter med å forbli i Jesus. Synderen er således i stand til å velge å leve et rettferdig, hellig og lydig liv. Det er den praksis å leve i rettferdighet som bringer fylde av liv inn i personligheten.

Tyven kommer bare for å stjele og myrde og ødelegge. Jeg er kommet for at de skal ha liv og ha overflod. (Joh.10:10)
Strid troens gode strid! Grip det evige liv som du ble kalt til—du som og har avlagt den gode bekjennelse for mange vitner! (1. Tim.6:12)

Den rettferdighet som Jesu Kristi blod har skjenket oss, gjør det mulig for Gud å tilføre guddommelig liv inn i vår personlighet. Men etter dette må den troende velge å følge Guds Ånd i Herrens rettferdige veier.

Hvis han ikke følger Helligånden, men i stedet velger å leve i kjødets lyster og begjær, vil han miste det evige liv som ble gitt til ham.

For dersom dere lever etter kjødet, da skal dere dø. Men dersom dere ved Ånden døder legemets gjerninger, skal dere leve. (Rom.8:13)

Mørket og døden som han har valgt, vil overta hans personlighet. Evig liv ble gitt til ham da han tok imot Kristus. Men han har valgt å vandre i døden og ikke i livet som ble gitt ham som en gave. Han vil derfor dø åndelig på grunn av sitt valg.

La derfor ikke synden herske i deres dødelige legeme, så dere lyder dets lyster. Still heller ikke deres lemmer til rådighet for synden, som våpen for urettferdighet. Men fremstill dere selv for Gud som de som av døde er blitt levende, og by deres lemmer fram som rettferdighetens våpen for Gud. (Rom.6:12,13)

Evangeliet om Guds rike, om frelse, forkynnes med henblikk på den andre oppstandelse—både når det gjelder løfte og advarsel. Det er ved den andre oppstandelse at mennesker vil gå inn til evig liv eller bort til evig pine. Størstedelen av jordens befolkning vil oppreises ved den andre oppstandelse—den som vil inntreffe ved avslutningen av tusenårsperioden.

Og de mange som sover i jordens muld, skal våkne opp, noen til evig liv, noen til skam og evig avsky. (Dan.12:2)
Og disse skal gå bort til evig pine, men de rettferdige til evig liv. (Matt.25:46)
Og de skal komme ut—de som har gjort det gode, til livets oppstandelse, men de som har gjort det onde, til dommens oppstandelse. (Joh.5:29)

Den første oppstandelse.

Den første oppstandelse innebærer helt andre krav og formål enn hva angår den andre oppstandelse. Den første oppstandelse har å gjøre med de seirende, Herrens førstegrøde, søylene i Guds tempel.

De rettferdige i den andre oppstandelse vil gå inn til liv. Mens den første oppstandelse dreier seg om å oppreise dem til herlighets-og domstroner som har fått del i Jesu Kristi oppstandelseskraft og i Hans lidelser, mens de fremdeles var i deres dødelige legemer.

Én av de kanskje klareste uttalelser når det gjelder den første oppstandelse, den oppstandelse som vil finne sted når Jesus kommer tilbake, oppstandelsen av Guds rikes adel, er følgende:

Jeg så troner, og de satte seg på dem, og det ble gitt dem makt til å holde dom. Og jeg så deres sjeler som var blitt halshogd for Jesu vitnesbyrds skyld og for Guds ords skyld, og de som ikke hadde tilbedt dyret eller dets bilde, og som ikke hadde tatt merket på sin panne eller hånd. Og de ble levende og hersket sammen med Kristus i tusen år. Men de andre døde ble ikke levende før de tusen år var gått. Dette er den første oppstandelse. Salig og hellig er den som har del i den første oppstandelse. Over dem har den annen død ingen makt. De skal være Guds og Kristi prester, og regjere med Ham i tusen år. (Åpb.20:4-6)

Legg merke til følgende:

De satt på troner.
De fikk makt til å holde dom.
De ble halshogd for Jesu vitnesbyrds skyld.
De tok ikke Anti-Krists merke.
De levde.
De hersket sammen med Kristus i 1000 år.
De andre døde ble ikke levende før de 1000 år var gått.
De er salige og hellige.
Den annen død har ingen makt over dem.
De er Guds og Kristi prester.

Dette er den første oppstandelse.

Det sees her hvor vidt forskjellig den første og den andre oppstandelse er. De døde kom ikke fra havet, fra døden og fra helvete som i den andre oppstandelse. De som får del i den første oppstandelse er seirende. De er salige og hellige i en slik grad at ildsjøen, den andre død, ikke har noe krav på dem. Den andre død har ikke noe krav på dem fordi det ikke finnes noen synd i dem hvor ildsjøen har autoritet (Åpb.2:11; 21:8). Deres gjerninger er virket i Gud.

Dette er Guds rikes dommere som har nådd fram til tronen, evighetens mektige potentater, Guds og Jesu Kristi prester. De vil herske med Jesus i tusenårsperioden i kraft av uforgjengelig oppstandelsesliv. De er blitt kronet med liv.

De hellige i den første oppstandelse oppreises ikke for å dømmes. De er dommere! De oppreises ikke for å gå inn til evig liv eller evig pine. De er selve livet—Jesu Kristi liv som blir åpenbart for jordens nasjoner.

Bøkene åpnes ikke når de seirende trer fram fra dødens søvn. Livets bok åpnes ikke. Dette er unødvendig fordi de allerede ved Jesus har seiret over synd og død. De har frimodighet på dommens dag fordi de lever ved Faderens, Sønnens og Helligåndens liv i dem.

Disse hellige vil få deres kropper tilbake før alle de andre avdøde. De har nådd fram til ut-oppstandelsen, den som Paulus lengtes etter:

… om jeg bare kunne nå fram til oppstandelsen fra de døde! (Fil.3:11)

Den første oppstandelse er en enestående ærestildeling, et himmelsk kall, noe den hellige må strebe på å nå fram til.

Men hvor mange vil få del i denne første oppstandelse?

Men du har noen få navn i Sardes som ikke har sølt til klærne sine. De skal gå med Meg i hvite klær, for de er verdige til det. (Åpb.3:4)

Vi har poengtert at alle (de med rettferdige gjerninger) som oppstår i den andre oppstandelse går inn til liv. De hellige i den første oppstandelse er allerede fylt med liv. Når basunen lyder som annonserer Herrens komme, vil Guds evige liv som er blitt utviklet i de seirende hellige under trengselsperioden, bli åpenbart for nasjonene (se Jes.60). Jordens nasjoner vil komme til Guds lys i Jesus Kristus i de hellige, som nå skinner på jorden, og som vil stige opp til det større Lys som er kommet tilsyne i himmelen over oss.

Dette minner oss om faklene i Gideons hærs lerkrukker. Da krukkene ble knust, skinte faklene som var på innsiden. Dette er et forbilde på Guds lys som vil bryte fram fra de helliges indre på Herrens dag.

Hvis vi ønsker å få del i den første oppstandelse, må vi fylles med Guds evige liv, oljen. Ellers tjener det ingen hensikt å bli oppreist. For formålet med den første oppstandelse er å gi de hellige deres kropper tilbake, slik at de kan regjere og tjene i tusenårsriket—forsoningsdagen—jubelåret. Under dette tusenårs lange jubelår vil Kristi legeme fullkommengjøres og jordens nasjoner bli undervist i rettferdighet.

Mange folkeslag skal gå av sted og si: Kom, la oss gå opp til Herrens berg, til Jakobs Guds hus, så Han kan lære oss Sine veier, og vi vandre på Hans stier! For fra Sion skal lov utgå, og Herrens ord fra Jerusalem. (Jes.2:3)

Den første oppstandelse fra de døde skapes nå i disippelen. Det er grunnen til at apostelen Paulus søkte etter å nå fram til denne tidlige oppstandelse (Fil.3:11).

Legg merke til den indre kilde for den første oppstandelse:

Men dersom Hans Ånd som reiste Jesus opp fra de døde, bor i dere, da skal Han som reiste Kristus opp fra de døde, også levendegjøre deres dødelige legemer ved Sin Ånd, som bor i dere. (Rom.8:11)

Ved Sin Ånd, som bor i dere. Som bor i dere!

Levendegjørelsen av vår dødelige kropp vil skje, ikke ved å gå inn til liv utenom oss, som i den andre oppstandelse, med ved Helligånden Som bor i oss. Oppstandelsen kommer fra det evige liv som er kommet inn i oss, og som på Herrens dag vil komme til å innbefatte hele vår personlighet.

Når basunen lyder ved den første oppstandelse, vil den himmelske kropp av evig liv som er blitt dannet ved at vi har besvart prøvelser og trengsler på en tilfredsstillende måte, bli gitt til oss (jfr. 2. Kor.4:7-5:5).

Faderen, Sønnen og Helligånden bor i vår sjel, og er blitt vår sjel, kan man si. Vi er nå en levendegjørende ånd (1. Kor.15:45). Det guddommelige gull er i oss. Det guddommelige gull kommer også over oss når vi ikles vår himmelske kropp.

Slik tilfellet var med paktens ark, blir treet (vår dødelige skikkelse) bekledd både innvendig og utvendig med guddommelig gull.

Nå er vi blitt Lammets hustru og er kvalifisert til å bli forenet med Ham i luften som Hans supplement. Kristus, Hode og kropp, vil utføre Herrens tjeners gjerninger på jorden (les Jes.42:1-7; 61:1-ll).

De som er med i den første oppstandelse er livets trær. De er Guds rikes førstegrøde. De som oppreises i den andre oppstandelse vil ha adgang til livets trær, dvs. dem som er blitt oppreist i den første oppstandelse. Slik vil de i den andre oppstandelse tre inn til evig liv som ble oppreist i den første oppstandelse.

Dette skjer i dag, når Gud leder dem til oss som Han har funnet verdige til evig liv. Vi deler Kristi liv med dem.

Evig liv kommer bestandig fra Gud gjennom Kristus og gjennom Kristi legeme. Jesus er vintreet. Lemmene på Hans legeme er grenene hvor igjennom vintreets liv flyter til en død skapelse.

Vi ser dette mønster i Esekiel, kapitel 47. Det er vann til anklene, til knærne, til lendene, og deretter vann hvor man svømmer. Dette er et symbolsk bilde på veksten i evig liv hos de innviete hellige.

Så snart de hellige har gått gjennom dom, død og oppstandelse, som skjer i våre jordiske liv, blir de livets trær som vokser langs det evige livs elvebredder. Det er ut ifra dem det evige liv vil flyte til den døde skapelse.

Da jeg vendte tilbake, se, da sto det på elvebredden en stor mengde trær på begge sider. Og han sa til meg: Dette vannet renner til østbygdene og videre ned til ødemarken og faller så i havet. Og når det ledes ut i havet, blir vannet der sunt. (Esek.47:7,8)

Det var bare ett livets tre i midten av Edens have. Nå er det en stor mengde av livets trær som vokser langs det evige livs elvebredder. Det ene tre er Jesus. ”Den store mengde” er de hellige som gror ut fra Jesu røtter.

Uttrykket østbygdene står for soloppgangen på Herrens dag. Ødemarken symboliserer den døde skapelse. Havet representerer menneskeheten. Sannelig, hele skapelsen lenges etter åpenbarelse av Guds sønner (Rom.8:19).

Forløsning og herlighet i tusenårsriket vil komme innenfra de hellige. Herligheten vil åpenbares i oss. Kristus vil åpenbares i oss:

… den dag da Han kommer for å vise Seg herlig i Sine hellige og underfull i alle som tror. For dere trodde vårt vitnesbyrd til dere. (2. Tess.1:10)

Herligheten og forløsningen i Guds rikes tusenårsperiode skapes i oss nå.

Tusenårsrikets velsignelser formes i oss som er menneskehetens førstegrøde. Vi må nå gå gjennom forsoningsdagen—forsoningen av hvert aspekt i vår personlighet med Gud. Til tider er det meget vanskelig å utholde den ofte lange og nøye ransaking og beskjærelse som Herren utsetter oss for, mens Han behandler hver eneste synd og hver dimensjon av vår egenvilje og selvopptatthet.

Gud tillater oss å gå i mange år uten å besvare våre bønner, mens andre ønsker blir oppfylt hurtig. De ubesvarte bønner har til formål å utvikle guddommelig liv og natur i oss.

Mens vi bønnfaller angående våre vanskeligheter, skapes en mur mot synd i det nye Jerusalem i vår personlighet (Dom.2:21-23). Grunnmurens edelstener formes under trykk og stor hete. Den hellige stads gate av gjennomsiktig gull, dvs. troens vei, blir bearbeidet og foredlet i oss. Tusenårsrikets herlighet skapes i oss nå.

Det er oss som vil dra utover jorden for å bringe Guds nærvær, vilje og hensikt til nasjonene. Kunnskapen om Guds herlighet vil dekke jorden liksom vannet dekker havets bunn (Hab.2:14). Dette vil si at Guds herlighet vil strømme fram gjennom de helliges personlighet som en livets elv, som trer inn i og renser menneskehetens hav (Joh.7:38).

De skal bygge opp igjen det som ble ødelagt i eldgammel tid, gjenreise det som har ligget øde fra de første slekter. De skal fornye ødelagte byer, det som har ligget øde fra slekt til slekt. (Jes.61:4)

Det er Herrens rettferdighets terebinter (Jes.61:3) som vil bygge opp det som ble ødelagt av Anti-Krist (ødeleggelsens styggedom!). Når mennesket gjør seg selv til Gud, resulterer dette i ødeleggelse. Da må de hellige som er fylt av Gud dra gjennom landet og fornye de ødelagte byer.

Gud behandler oss nå som en åndelig oppfyllelse av forsoningsdagen. Jubelåret, hvor vi forløses fra synd, begynner i oss, for jubelårets basun lyder på forsoningsdagen (3. Mos.25:9). Etter forsoningsdagen kommer løvhyttefesten. Gud og Kristus trer inn i oss og gjør oss til Deres evige trone. Det evige livs vann strømmer alltid ut fra Guds og Lammets trone.

Jesus er oppstandelsen og livet. Når vi blir korsfestet og Han lever i oss, er oppstandelsen og livet evig i oss. Denne oppstandelse og dette liv som vi er blitt på grunn av Hans nærvær i oss, vil bli oppreist ved lyden av Herrens basun, ved krigsropet og erkeengelen Mikaels stemme, når han forbereder krigsenglene for Harmageddon-slaget.

Den første oppstandelse, oppstandelsen av det kongelige presteskap, beskrives i 1. Tess.4:15-18. Legg merke til uttrykket i vers 16: ”de døde i Kristus skal først oppstå”.

De døde i Kristus.

Den første oppstandelse har å gjøre med det å være i Kristus.

I det sjette kapitel i Johannes evangelium, forklarer Jesus hva det vil si å være i Kristus:

Den som eter Mitt kjød og drikker Mitt blod, har evig liv. Og Jeg skal oppreise ham på den siste dag. For Mitt kjød er i sannhet mat, og Mitt blod er i sannhet drikke. Den som eter Mitt kjød og drikker Mitt blod, Han blir i Meg og Jeg i ham. (Joh.6:54-57)

Av dette vers ser vi at:

Hver den som spiser Kristi kjød og drikker Hans blod har allerede det evige liv.
Jesus vil oppreise enhver som allerede har evig liv.
Jesu kjød og Hans blod er den nødvendige føde for dem som vil nå fram til den første oppstandelse.
Legg merke til at alle mennesker vil oppreises ved den siste oppstandelse. Derfor, når Herren sier at Han vil oppreise mennesker som lever av Hans kjød og blod, og dermed antyder at de vil bli oppreist ved Hans liv fordi de lever i og ved Hans liv, taler Han nødvendigvis om den første oppstandelse. Det er ikke nødvendig å ha del i Kristus for å oppreises i den andre oppstandelse.
Det er det menneske som spiser Kristus og drikker Hans dyrebare blod som virkelig er i Jesus, og Jesus i ham.
Enhver som spiser av Kristus skal leve ved Kristus, slik Kristus lever ved Faderen.

Vi forstår nå at uttrykket i Kristus, slik det er brukt i 1. Tess.4:16, ikke refererer til den person som på et gitt tidspunkt har gitt til kjenne en vilje til å motta Kristus som Frelser, som er blitt døpt i vann, som bekjenner sin tro på forsoningen og oppstandelsen, og som på grunn av sin menighetstilhørighet og tro i navnet er en kristen. Slik definerer vi i dag hva en kristen er, men det gir ikke et sant bilde av hva det betyr å være i Kristus.

Å være i Kristus er å leve ved Ham slik Han lever ved Faderen. Tenk over hvordan, og i hvilket omfang Kristus lever ved Faderen. Faderen er Kristi liv. De To er Ett—fullstendig og uatskillelig. Ett! Alt som er i Kristus er i Gud. Alt som er i Gud er i Kristus. De to liv er et liv. Guds hjul er for alltid inne i Kristi hjul (Esek.1:16). Kristus er den evige vogn hvor Gud rider.

Slik må vi være ett med Jesus Kristus. Slik må vi være totalt og uatskillelig ett med Ham. Alt som er i Kristus, må være i Kristus. De to liv må bli ett. De to må leve som et evig liv. Guds hjul og Kristi hjul må alltid være inne i den helliges hjul. Hver hellig må være en evig vogn hvor Guddommen bor i evigheters evigheter (Salme 68:17).

Men hvordan skal vi motta Kristi kjød og blod? Hver den som seirer vil få å spise av den skjulte manna. Når vi utsettes for press og blir motløse på grunn av trengsler i våre liv, og vi roper til Herren i vår nød, løfter Jesu liv oss opp.

Vi går fram i tro når alle slags prøvelser, forvirring, smerte og all slags redsler griper oss, og vi da roper på Herren. Guds liv i Kristus vil så komme inn i oss og reise oss opp. På denne måten lærer vi å leve ved Jesu Kristi kjød og blod, Hans liv. Det er i lydighet til Herren at vi bærer vårt kors hver dag.

Det synes ikke som om det er mange troende som er villige til å gå denne lydighets vei. De forsøker alltid å bli befridd fra deres problemer. De har ikke tålmodighet nok til å vente på Gud, og å håpe på Ham. Følgelig er også deres liv et nederlag. De kjenner ikke Gud.

De søker befrielse fra deres trengsler. Gud ønsker derimot at disse trengsler skal være måten hvorved Han kan frembringe evig liv i dem. De derimot forhindrer dette verk ved å ville ha fred og nytelse her og nå. Ved å søke å tilfredsstille deres kjødelige liv, ødelegger de deres egen oppstandelse. Hvor mange i våre dager gjør ikke nettopp dette?

Vi mener ikke med dette å si at vi ikke skal rope til Gud for befrielse fra våre problemer. Dette skal vi gjøre. Vi må gjøre det. Vi må bestandig be—i enhver situasjon. Den rettferdiges prøvelser er mange, men Herren befrir dem fra enhver fiendes i ånd, sjel og legeme når de roper til Ham (skjønt enkelte befrielser ikke vil realiseres fullt ut før Herrens dag).

Den innviede hellige vokser i Herrens bilde mens han kjemper fremad i Herren. Men den moderne troende vokser ofte ikke. Han kjemper ikke den gode strid. Han forstår ikke at det er en kamp som må kjempes! Han løper her og der og søker befrielse og legger hele tiden skylden på djevelen, mennesker og Gud for det faktum at han ikke kan leve sitt liv slik han vil og få alt han ønsker.

Han tror Gud eksisterer for å skulle gi ham alt det han ønsker. Han er en baby—utålmodig, selvopptatt og ønsker sin egen vilje. Han er ute av stand, på grunn av hans umodenhet og selvopptatthet, å velsigne Gud og mennesker.

Vårt århundredes velstand gjør det særdeles vanskelig å frembringe slike hellige som vil kunne få del i den første oppstandelse. Vi må si farvel til den nåværende materialisme, og søke Gud med hele vårt hjerte. Selv da er det meget vanskelig. Hvor vanskelig for de rike å komme inn i Guds rike! De som er fattige i verden kommer lettest inn i Guds rike.

Paulus’ hovedanliggende var ikke å bli befridd fra sine problemer. I stedet ropte han ut om befrielse fra det syndige kjød som han slepte rundt med. ”Hvem skal fri meg fra dette dødens legeme!” (Rom.7:24). Paulus’ hovedanliggende var å vinne rettferdighet og å behage Kristus.

Den første oppstandelse er svaret på Paulus’ bønnfallelse. For hvis vi har behaget Gud, vil Jesus fjerne ethvert spor av satanisk innflytelse i våre liv på Jesu Kristi dag og ikle oss hvite klær av evig liv. Den første oppstandelse er forløsningen av det fysiske legeme, bekreftelsen på at vi er Guds sønner nettopp ved at vi blir oppreist fra de døde.

… i ett nu, i et øyeblikk, ved den siste basun. For basunen skal lyde, og de døde skal oppstå uforgjengelige, og vi skal bli forvandlet. (1. Kor.15:52)

Dette er den første oppstandelse.

Den andre oppstandelse vil komme ved tusenårsrikets avslutning, etter at den jord og den himmel vi kjenner, er veket bort. Da vil de avdøde stå fremfor Jesu Kristi domstol.

Den første oppstandelse er ikledelse av liv for dem som har nådd fram til liv. Herren vil stige ned fra himmelen for å møte dem. De vil bli forvandlet fra dødelighet til udødelighet, og vil deretter stige opp for å møte Ham i luften.

For et herlig skue dette vil bli! Og hvor forferdelig for dem som ser oppstandelsen og himmelfarten finne sted, men som ikke har det liv i seg som kvalifiserer dem til å være med (Åpb.11:11). Hvor vidunderlig for Guds hellige som gjennom Jesus har vunnet seier over synd og selvopptatthet, mens de har slept rundt med en kropp fylt av synd i en verden som også er fylt av synd! Jo, de har sannelig Herrens behag.

Vår nåværende tidsepoke er en gunstig periode. Mange som er sist i tid vil være først i Guds rike. Vår tid er også kjennetegnet av stor lovløshet. Den anti-kristelige ånd av økonomisk sikkerhet og vinning er fremherskende endog blant navnekristne. Den falske profet, dvs. den religiøse villfarelses ånd, har fordervet kristen tenkemåte og lære i en slik grad at det fører mennesker bort fra Gud i stedet for til Gud.

Kristen forkynnelse, som er blitt infiltrert av tradisjoner og myter i stedet for av Guds ord, har frembrakt kristne menigheter som har meget mer av Babylon, av religiøs forvirring og skjøgevesen, enn de har av Jesus Kristus.

Nå er tiden inne for oss til å presse videre inn i Jesu liv inntil vi er fylt, fylt og enda mer fylt av oppstandelsesliv. Der hvor oppstandelseslivet ikke er tilstede i vår personlighet, kommer død og forfall hurtig inn. Et hav av mørke presser alltid på for å invadere ethvert tomrom i oss. Vi må leve i Ånden og bli fylt med Ånden konstant.

Størstedelen av jordens befolkning, inklusive bekjennende kristne, vil oppstå i den andre oppstandelsen. Der vil de få en rettferdig dom, for Gud ønsker ikke å henvise Sine skapninger til ildsjøen som brenner med svovel. Gud ønsker at alle mennesker kommer til sannhets erkjennelse, angrer, omvender seg og blir frelst fra vreden.

Men stor vrede venter hver den som velger å tjene denne tidsalders gud, og som kjenner Guds kjærlighet og barmhjertighet.

Det finnes noen som streber fremover, slik Paulus gjorde, for at de må nå fram til den første oppstandelse fra de døde. Den disiplin som kreves av dem er total! Skånselsløs! Noen ganger synes det enda som om de bare møter ubarmhjertighet.

Dette er Kongens barn. De er arvinger til alt hva Kongen eier. De er medlemmer av det kongelige presteskap, Guds og Lammets førstegrøde (Åpb.14:1). De står på Sions berg og synger en ny sang som de har lært av Helligånden. Bare de kan lære den sangen. Bare de kan lære den sangen, fordi å lære den krever en slik kjærlighet til Jesus som alene de seirende eier.

La oss ikke bli trette i all god gjerning. Vi vil få høste frukt av våre gode gjerninger senere, hvis vi ikke gir opp i vantro og mismot.

Enhver som er kalt av Gud til å være del av det kongelige presteskap, kan nå fram til den første oppstandelse fra de døde, hvis dette er hva han eller hun ønsker fremfor noe annet. Men han må tjene Jesus med hele sitt hjerte, sjel, sinn og styrke hver dag i sitt disippelskap på jorden. Hvis han snubler, må han reise seg og fortsette kampen.

Det er ikke mulig for en mann, kvinne, gutt eller jente og være glad og lykkelig før han eller hun gjør Herrens vilje. Alt som Gud forlanger av et menneske er at det gjør Guds vilje hva angår ens liv, og griper fatt i den særskilte kallelse og det formål som hviler over ens liv.

Hvis vi vil gjøre det, hvis vi vil tjene Gud hver dag, og ber om styrke ogt visdom og gjør alt det vi makter for å adlyde og behage Gud, så vil vi bli oppreist på det tidspunkt, og under de forhold som er bestemt for oss. Vi behøver ikke å strebe etter å være en konge, eller søke heder og ære, eller gjøre store ting for Gud, eller foreta oss noe ekstraordinært for å virke i Guds rike.

Alt det Gud forlanger av et menneske er at han eller hun frykter Gud og holder Hans bud, vandrer i rettferdighet og ydmykhet og utøver barmhjertighet mot sine medmennesker. Hver den som gjør dette behager Gud, og Han vil oppreise ham på Jesu Kristi store dag i glede og fred. Et slikt menneske vil da innta den plass som er blitt beredt nettopp for han eller henne fra før verdens grunnvoll ble lagt.

(“De to Oppstandelser Krav og Formål”, 4192-1)