GUDS TRONES KOMME
GUDS TRONES KOMME
Så sier Herren: Himmelen er Min trone, og jorden er en skammel for Mine føtter. Hva slags hus kunne dere bygge Meg, og hvor skulle det finnes et hvilested for Meg? (Jes.66:1)
Himmelen er Guds trone. Nebukadnesar lærte at alt som skjer på jorden styres fra himlene.
… fra den tid du sanner at himmelen har makten. (Dan.4:26)
Når tusenårsriket er ved sin avslutning, vil den hellige by, det nye Jerusalem, stige ned fra den nye himmel for deretter å være på den nye jord i all evighet. Guds og Lammets trone vil være i det nye Jerusalem.
Det skal ikke lenger være noen forbannelse. Guds og Lammets trone skal være i staden, og Hans tjenere skal tjene Ham. (Åpb.22:3)
Dette skriftsted er meget betydningsfullt. Én av hovedpillarene hos gudfryktige mennesker er at Gud er i himmelen og at vi må be til Ham der for å få hjelp på jorden.
Men Skriften sier klart at Gud har til hensikt å flytte Sin trone fra himmelen til jorden. Når dette skjer, vil ikke menneskene lenger henvende seg til Gud i himmelen, men til Gud på jorden, til Gud i det nye Jerusalem. Det nye Jerusalem er Lammets brud, Kristi kropp.
På den tid skal de kalle Jerusalem Herrens trone. Og alle folkene skal samle seg der, til Herrens navn i Jerusalem. De skal ikke mer følge sitt onde, hårde hjerte. (Jer.3:17)
”De skal kalle Jerusalem Herrens trone”!
Det skal skje i de siste dager, da skal fjellet der Herrens hus står, være grunnfestet på toppen av fjellene og høyt hevet over alle høyder. Og alle hedningefolk skal strømme til det. (Jes.2:2)
Grunnen til at alle nasjonene skal strømme til Jerusalem for å finne Guds lov og velsignelse der, er at Gud og Lammet og bruden vil være ett i en enhet som bare finnes i Guddommen.
Jeg i dem og Du i Meg, for at de skal være fullkommet til ett, for at verden kan kjenne at Du har utsendt Meg og elsket dem, likesom Du har elsket Meg. (Joh.17:23)
Om det ikke var for dette at Faderen og Kristus og bruden skal bli ett i ånd og vesen, ville tanken om at Jerusalem skal bli Guds trone, være blasfemisk. Gud vil aldri gi Sin herlighet til en annen. Men Gud vil gi Sin herlighet til det nye Jerusalem, Lammets brud, og etablere Sin trone i henne, fordi hun er blitt ett i Kristus i Gud.
Og den herlighet som Du har gitt Meg, har Jeg gitt dem, for at de skal være ett, likesom Vi er ett. (Joh.17:22)
Hovedemnet i Skriften er nettopp dette at Jerusalem skal bli stedet for Guds trone. Formålet for Guds bestrebelser er å skape et hus, Guds tabernakel. Gud vil komme til hvile i tempelet som Han bygger. Guds rike, den åndelige fullbyrdelse av jødenes løvhyttefest, er Gud som bor for evig i Kristus i Lammets brud. Den allmektige Guds trone skal bestandig være i henne.
Jesus svarte og sa til ham: Om noen elsker Meg, da holderHan Mitt ord, og Min Far skal elske ham, og vi skal komme til ham og ta bolig hos ham. (Joh.14:23)
Faderen og Sønnen vil ta bolig i den trofaste disippel for å oppfylle den gammel-testamentlige løvhyttefest. Dette er den kristne frelses mål, eller Guds hvile, som Skriften taler om.
Enda herligere er det faktum at flyttingen av Guds trone allerede er påbegynt, og vil forøke i herlighet i det kommende mørke. Den åndelige fullbyrdelse, som løvhyttefesten er et bilde på, er i virkeligheten Guds svar på det enorme press som vi vil oppleve i endetidsfasen.
I begynnelsen ba ikke Adam og Eva til Gud i himmelen, fordi Gud var på jorden. Deretter trakk Gud Seg tilbake til det åndelige område og ble usynlig for oss. Gud ble usynlig for menneskene på grunn av synd—ikke fordi Gud ønsker å være usynlig for Sine barn.
Gud vil bli synlig igjen så snart vi er ført inn i den åndelige fullbyrdelse av løvhyttefesten.
Ennå en liten stund, og verden ser Meg ikke lenger. Men dere ser Meg, for Jeg lever, og dere skal leve. (Joh.14:19)
Det at Gud var på jorden i begynnelsen betyr ikke at Hans trone var på jorden. Men det er interessant å legge merke til at da Adam og Eva talte med Gud, gjorde de det med en Person som levde blant dem.
Da kalte Gud Herren på Adam og sa til ham: Hvor er du? Han svarte: Jeg hørte Deg i hagen, og da ble jeg redd, fordi jeg var naken, og jeg gjemte meg. (1. Mos.3:9,10)
Gud vendte tilbake til jorden gjennom Jesus fra Nasaret. Men vi vet at Guds trone forble i himmelen (skjønt den også var i Jesu hjerte!), fordi Jesus ba til Gud i himmelen.
Dette talte Jesus, og Han løftet Sine øyne mot himmelen og sa: Far, timen er kommet. Herliggjør Din Sønn for at Din Sønn kan herliggjøre Deg. (Joh.17:1)
Gud vil vende tilbake til jorden igjen i Kristus—Hode og kropp. Nå vil Han forbli der for evig. Gud har til hensikt å bo på jorden midt blant Sine barn. Han vil gjøre det ved å bo i menigheten, det nye Jerusalem, Lammets brud—i de mennesker som Han har utvalgt som Sin evige bolig. Dette er Guds rike og den åndelige fullbyrdelse av løvhyttefesten.
Gud er i ferd med å flytte Sitt nærvær til den hellige rest som Han har utvalgt. Han har begynt denne store oppgave å overføre setet for Sin makt til menigheten.
Mens denne prosess pågår som bereder dagen hvor Jerusalem er Herrens trone, og menneskene ikke lenger ser til himmelen, men til Jerusalem når de vil ha fellesskap med Gud, kan denne begivenhet medføre at det blir vanskeligere for mennesker å be til Gud i himmelen.
Vår tids profeter taler klart og tydelig om det enorme åndelige mørke som snart vil dekke jorden, og som vil forvandle våre omgivelser til et redselskabinett. Mennesker vil ganske enkelt ikke kunne be, og vil måtte benytte seg av skrevne bønner som allerede nå er ferdig opptrykte til bruk for den kommende nødstid.
Store forhindringer vil møte dem som ønsker å motta frelse i Kristus eller bli døpt i Helligånden.
Guds program for denne forferdelige tid er ikke å bortrykke Sin menighet til himmelen, men å tre inn i den hellige rest. Denne rest vil bli stedet for Guds føtter og vil bli fylt av Hans herlighet. Alle som kommer til dem og påkaller Herrens navn, vil bli befriet fra Satan.
Libanons herlighet skal komme til deg, både sypress og lønn og buksbom, for å pryde det stedet der Min helligdom er. Det sted hvor Mine føtter står, vil Jeg herliggjøre. (Jes.60:13)
Når det åndelige mørke er som tettest, vil Guds herlighet komme over de utvalgte. De som ønsker å finne Gud, å bli velsignet og befriet av Ham, må komme til de seirende hellige. Det vil være åndelig trygt hos denne lille flokk, mens adgangen til Gud i himmelen ikke lenger er tilgjengelig, eller i alle fall sterkt begrenset på grunn av det åndelige mørkes fyrster som er blitt tillatt adgang til dette område.
Denne forflytting av Guds trone har ennå ikke funnet sted. Vi skal ikke be til hverken Gud eller Kristus i oss, men til Gud i himmelen. Dette gjorde Jesus (enda Guds fylde var i Ham), og dette skal vi i nærværende time også gjøre.
Den dag hvor Faderen og Sønnen kommer for å bo i oss i Deres fylde, skal vi bli den levende Guds tempel. Hvordan vi da skal be, om vi fremdeles skal be til Gud slik vi nå gjør, eller om vi skal ha en slik fylde av Guds nærvær i oss at bønn mer blir et indre fellesskap og en indre kommunikasjon (slik tilfelle var for Adam og Eva) enn bønn til den usynlige Fader i himmelen, det kan vi ikke uttale oss om nå.
La oss se litt nærmere på det enorme åndelige mørke som skal senke seg over jorden i vår tid, og flyttingen av Guds trone til den lille flokk hellige, så de vil bli et tilfluktssted for alle som ønsker å rope på Herren for frelse.
Vi vil begynne med å se på i hvilket omfang Antikrist vil bli tildelt autoritet.
Det ble gitt det en munn som talte store og bespottelige ord. Og det ble gitt det makt til å holde på i førtito måneder. (Åpb.13:5)
Gud vil gi stor autoritet og makt til Antikrist for en nøye avgrenset tidsperiode. Det er vanskelig for oss å forstå hvorfor Gud vil overdra en slik makt til Satans representant. Vi kan imidlertid være forvisset om at Gud vet hva Han gjør. En slik delegering av autoritet og makt til en ond person, vil til sist resultere i en eksepsjonell stor herlighet og glede for Guds utvalgte.
Det åpnet sin munn til spott mot Gud—til å spotte Hans navn og bolig og dem som bor i himmelen. (Åpb.13:6)
Antikrist er i krig mot Gud, mot Guds tabernakel, som er de utvalgtes hjerter, og mot dem som bor i himmelen. Uttrykket ”dem som bor i himmelen” gjelder antakelig de avdøde hellige, men kanskje i enda større grad dem som undergår korsfestelse og oppstandelse med Jesus Kristus. Det er dem hvis liv er skjult med Kristus i Gud som er en trussel for Satans rike.
I nesten 2000 år har de kristne menigheter kjempet mot det åndelige mørke, men verden i dag befinner seg i et åndelig mørke som det ikke har vært maken til opp gjennom historien. Grunnen til menighetens udugelighet når det gjelder å være verdens lys er at religiøse mennesker har kjempet mot mørkets fyrster i det himmelske i deres egen visdom og styrke.
Det er bare når vi dør til verden, til vår kjødelige natur, til kjødets lyst og vår egenvilje for å kunne bli en bolig for Faderen og Sønnen, at vi blir en trusssel for mørkets rike. Ondskapens fyrster frykter ikke for jordens støv—selv det religiøse støv. Men de frykter fremfor noe annet Faderen og Sønnen.
Og det ble gitt det å føre krig mot de hellige og seire over dem. Det ble gitt det makt over hver stamme og hvert folk og hvert tungemål og hvert folkeslag. (Åpb.13:7)
Dette vers er overraskende. Gud vil ikke bare gi Antikrist autoritet over alle jordens nasjoner, men også autoritet over Herrens hellige.
Satan vil aldri få autoritet til å skille de hellige fra Guds kjærlighet i Jesus Kristus.
For jeg er viss på at hverken død eller liv, hverken engler eller krefter, hverken det som nå er eller det som komme skal, eller noen makt, hverken høyde eller dybde eller noen annen skapning skal kunne skille oss fra Guds kjærlighet i Kristus Jesus, vår Herre. (Rom.8:38,39)
I stedet vil Antikrist bli gitt autoritet til å seire over de helliges evne til å være vitnesbyrd. Han vil gjøre dette ved å friste dem til å synde og ved fysisk vold. Jesu vitnesbyrd skal forsvinne fra jorden i de siste dager.
Antikrist vil beseire de hellige ved å fjerne den kraft som hindrer hans fulle tilsynekomst.
For lovløshetens hemmelighet er alt virksom, bare at den som nå holder igjen, må bli tatt bort. (2. Tess.2:7)
Gud vil tillate at Satans personlighet blir åpenbart på jorden i sin fylde, før Han Selv kommer og oppretter Sitt rike her og dømmer mennesker og engler for deres ondskap.
Legg merke til i neste vers at Antikrist eller én som er ham lik, vil få adgang til det himmelske.
Det vokste helt opp til himmelens hær og kastet noen av hæren og av stjernene til jorden, og tråkket dem ned. Ja, helt til hærens fyrste hevet det seg. Det tok fra ham det stadige offer, og stedet for hans helligdom ble omstyrtet. (Dan.8:10,11)
Vi ser i dette forbløffende skriftsted at Antikrist vil bli i stand til å vokse opp til himmelens hær og derved kunne gripe forstyrrende inn overfor den normale virksomhet i det åndelige område.
Jesus refereres til mange ganger som hærskarers Herre eller Fyrste, aldri som hærens Fyrste (entall). Det finnes to hærer—englenes hær og de helliges hær. Fordi det foran nevnte skriftsted bruker uttrykket ”hærens Fyrste” (entall), tror vi at det her dreier seg om de helliges hær.
Det at Antikrist er i stand til å vokse opp til himmelens hær, er antakelig grunnen til at mørkets fyrster nå kan bekjenne at Jesus er Herre, og at Kristus er kommet i kjød, og på denne måten forføre dem som er vant til å bedømme åndene når de lytter etter Herrens stemme.
Jesus er hærskarers Herre. Den himmelske hær trådte fram da Jesus ble født.
Og med ett var det sammen med engelen en himmelsk hærskare, som lovpriste Gud og sa: (Luk.2:13)
Profetien om at det lille horn (av ondskap) vil vokse helt opp til himmelens hær og til Guds stjerner, og kaste dem ned til jorden og tråkke dem ned, viser oss at en total forandring er ved å skje. Vi vil ikke lenger kunne være trygge når vi ber til Gud i himmelen. Antikrists autoritet vil nå ut ikke bare til alle jordens nasjoner, men også til det himmelske.
Ja, helt til hærens Fyrste hevet deg seg. Det tok fra Ham det stadige offer, og stedet for Hans helligdom ble omstyrtet. (Dan.8:11)
Det lille horn gjorde seg selv lik med hærens Fyrste (antakelig Jesus), tok fra Ham det stadige offer og stedet for Hans helligdom ble omstyrtet.
Disse ord har en enorm betydning for jordens befolkning. Hvordan skal det gå når Gud gir slik autoritet og makt til mørkets fyrster?
Sammen med det stadige offer ble hæren overgitt til ødeleggelse for frafallets skyld.Og hornet kastet sannheten til jorden. Det hadde fremgang med alt det foretok seg. (Dan.8:12)
Det ser ut til at Guds hær vil bli overgitt i det lille horns makt, sammen med det stadige offer. Sannheten vil forsvinne, hornet vil gjennomføre sin vilje og ha fremgang (for en stund, slik det står skrevet i Åpb.13:5).
”For frafallets skyld” ble hæren overgitt til ødeleggelse og kom inn under ondskapens autoritet. Menigheten er Herrens helligdom og er kanskje den ”hær” som er nevnt. Vi vet fra Skriften at de helliges makt vil bli knust i de siste dager.
Han skal tale ord mot Den Høyeste og undertrykke Den Høyestes hellige, og tenke på å forandre tider og lov. Og de skal overgis i hans hånd for én tid og tider og en halv tid. (Dan.7:25)
”De skal overgis i hans hånd”!
Og jeg hørte hva mannen sa, han som var kledd i hvite linklær og sto over elvens vann. Han løftet sin høyre hånd og sin venstre hånd opp mot himmelen og sverget ved Ham som lever i evighet: Én tid og tider og en halv tid. Og når det hellige folks makt er fullstendig knust, skal alle disse ting fullendes. (Dan.12:7)
”Når det hellige folks makt er fullstendig knust”!
”Det hellige folk” er Herrens hellige. Det er ikke først og fremst nåtidens jøder, for de fleste jøder er verdslige. Guds hellige er de som vandrer i hellighet for Hans åsyn—særlig de sanne kristne disipler.
Men det er overtredelse i denne hær, i menigheten, blant dem som tilhører Herren. Denne hær, både på jorden og i himlene, er aldri blitt renset for verdslighet, synd og (spesielt) egenvilje, unntatt et lite antall hengivne kristne. Det er meget sjeldent å finne en kristen i dag som er overgitt i fullkommen lydighet til Herren. Og dog er en slik lydighet den eneste akseptable form for tilbedelse som vi kan vise himmelens Gud.
I dagene som kommer vil hæren komme til å lide under ondskapens hånd inntil den er blitt helt renset.
Hensikten med den store trengsel er å skille ut de sanne tilbedere fra de babylonske institusjoner som går under kristennavnet, å rense ut de sanne tilbedere i ånd, sjel og kropp, og å lære dem å være avhengige av Herren i stedet for å stole på seg selv.
Vi vil i sannhet komme ned i Akors dal (stedet hvor Gud dømte Akan og hans familie), inntil vi igjen kan synge som i vår ungdoms dager, slik vi gjorde det da vi først kom til Herren. Steningen av Akan og hele hans familie og eiendeler et et forbilde på den guddommelige dom som kommer over oss og renser oss fra all stolthet og alt det latterlige vi har samlet opp i vår levetid. Deretter vil vi kunne kalle Herren for vår Ishi (min ektemann).
Og det skal skje på den dagen, sier Herren, at du skal rope: Min Mann! Du skal ikke mer rope til meg: Min Ba’al! (Hos.2:16)
Denne tidsalders sluttfase vil få se Satan fjernet fra sitt sted i himmelen, der hvor han uopphørlig anklager de hellige i Faderens nærvær.
I Daniels bok står det skrevet at Satan vil kaste ned Guds stjerner til jorden.
Med sin hale dro den med seg tredjedelen av himmelens stjerner og kastet dem til jorden. Og den stilte seg foran kvinnen som skulle føde, for å sluke barnet hennes så snart hun hadde født. (Åpb.12:4)
Slik vi forstår Skriften er himmelens stjerner det samme som Daniels ”hær” (kap. 8).
Hvis hæren, stjernene, er de seirende hellige, hvordan kan de så være i himmelen?
Legg merke til følgende skriftsted:
Dere er jo døde, og deres liv er skjult med Kristus i Gud. (Kol.3:3)
Vi har vært opplært til å se på dette vers som symbolsk. Men hvis vi tar det bokstavelig (og det er tryggest å behandle de ny-testamentlige skrifter som virkelige og ikke symbolske), er det Guds vilje at vi som er i Jesus er døde overfor verden, mens vårt indre, påny-fødte liv allerede er i Jesus Kristus ved Guds høyre hånd.
Vi er i himmelen, høyt hevet over mørkets fyrster, som vi kjemper mot.
Han oppvakte oss med Ham og satte oss med Ham i himmelen, i Kristus Jesus, … (Efes.2:6)
Hvis vi tar Sammenkomstens telt som et bilde, er vi allerede i det aller helligste sammen med Jesus.
Skjønt vår påny-fødte indre natur er i det aller helligste, er vår sjel og vårt kjød fremdeles på jorden. Derfor kjemper vi mot mørkets fyrster for å bringe livet i det aller helligste ned til jorden hvor vår sjel og kropp befinner seg. Vi streber etter å nå fram til oppstandelsen av våre kropper (når Jesus kommer)-å få Jesu oppstandelsesliv inn i våre kropper.
For vi har ikke kamp mot kjøtt og blod, men mot maktene, mot myndighetene, mot verdens herskere i dette mørke, mot ondskapens åndehær i himmelrommet. (Efes.6:12)
Vår indre natur er i det aller helligste. Tabernaklets hellige sted, som vi kommer inn i når vi forlater det aller helligste, er området hvor forløsningen foregår. Det er her i det hellige sted at mørkets fyrster fører krig mot de hellige. Det er det hellige sted som er helligdommen og som vil bli invadert av det lille horn (les Daniels bok, kap.8).
Hvordan kan det lille horn skade Guds stjerner når de er i det aller helligste? Han kan ikke røre dem der, fordi det ville gå på tvers med Rom.8:38,39, skriftstedet som underviser oss om at ingen makt kan skille oss fra Guds kjærlighet i Jesus Kristus.
For å få fatt i Guds stjerner og kaste dem til jorden, må Satan narre dem til å forlate tronen hvor de er skjult med Kristus i Gud, og å gå inn i det hellige sted, stedet hvor forløsningen skjer. Derfra kan han kaste dem ned på jorden.
Antikrist vil bruke to metoder til å lokke de seirende hellige ut fra det aller helligste.
Den første list dreier seg om fysisk vold som vil få de hellige til å frykte og miste deres tro på Gud.
De forstandige i folket skal lære mengden. Og de skal falle for sverd og bål, ved fangenskap og plyndring i mange dager. (Dan.11:33)
Den andre list er fred, fremgang og trygghet.
Hans makt skal bli stor, men ikke ved hans egen kraft. Han skal gjøre fryktelig stor skade og ha fremgang med alt det han foretar seg. Mektige fyrster og de helliges folk skal han ødelegge. Fordi han er klok, skal hans svikefulle fremferd lykkes for ham. Han skal opphøye seg i sitt hjerte. Mange skal han ødelegge i deres trygghet. Ja, mot fyrstenes Fyrste skal han sette seg opp, men uten menneskehånd skal han bli knust. (Dan.8:24,25)
På denne tid hvor Satan vil være i aksjon mot stjernene, guttebarnet, vil Kristus, Regenten over alt Guds verk bli formet gjennom menighetens veer.
Hun fødte en sønn, et guttebarn, som skal styre alle hedningefolkene med jernstav. Og hennes barn ble bortrykket til Gud og til Hans trone. (Åpb.12:5)
Symbolikken i Åpenbaringsbokens tolvte kapitel betyr at i de siste dager vil Satan kaste ned til jorden mange av Guds stjerner (beseiringen av de hellige som er nevnt i profeten Daniel og i Åpenbaringsboken).
Samtidig vil Kristus, Regenten, bli formet i menigheten. Endetidsmenigheten vil kjempe mot Satan i kraft av Lammets blod, ved det ord de vitner, og de vil ikke ha sitt liv kjært, like til døden.
Ved Guds nåde vil de seire over Satan. Så snart det gjør det, vil Mikael og hans engler bli gitt makt av Faderen til å kaste Satan og hans engler til jorden. Det som de har gjort mot hæren, vil nå bli gjort mot dem selv.
Lovprisning vil bryte fram i det himmelske fordi mørkets fyrster ikke lenger vil ha adgang til det hellige sted.
Derfor fryd dere, himler, og dere som bor i dem! Men ve jorden og havet! For djevelen er steget ned til dere i stor vrede, fordi han vet at han bare har en liten tid. (Åpb.12:12)
Det hellige sted vil bli gjenopprettet.
Og han sa til meg: To tusen tre hundre aftener og morgener, så skal helligdommen komme til sin rett igjen. (Dan.8:14)
Den første halvdel av den profetiske ”uke” i endetiden vil være vitne til en utgytelse av Guds Ånd som er uten sidestykke i historien. Dette er det lovede Helligåndens sildigregn. Slik vi forstår Skriften vil evangeliet om Guds rike bli forkynt for hver nasjon på jorden som et vitnesbyrd om det kommende Guds rike. Vi tror at de fleste av jordens nasjoner vil komme til tro på Jesus som en følge av de kraftfulle gjerninger som Guds Ånd vil virke.
Det er i denne andre halvdel av uken at redsler uten sidestykke i historien, men også enestående seire, som vi har beskrevet ovenfor, vil finne sted. Den enorme mengde av nye kristne vil bli skjødesløse, slik det hender for troende når de opplever fred og trygghet.
Antikrist vil benytte seg av deres uaktsomhet og vil forføre dem og benytte seg av fremgang og velstand til å villede dem.
Antikrist vil bli istandsatt til å ødelegge ”mektige fyrster og de helliges folk” (ikke nåtidens jøder, men kristne som er sterke i Herren og som lever et hellig liv) ved å gi dem fred og fremgang (Dan.8:24).
Verden vil bli fylt med utskeielser og lovløshet på grunn av at synden vil florere (resultatet av fred og fremgang). Deretter er tiden inne for Gud til å rense himmelen og jorden, og å innføre evig rettferdighet.
Så stor vil den åndelige trengsel bli på grunn av festing og lovløshet i perioden etter sildigregnets tid, den andre halvdel av den profetiske uken, at enda anledningen til å motta Kristus og til å bli fylt med Guds Ånd vil bli berørt.
Han skal stadfeste en pakt med mange for én uke. Midt i uken skal han bringe matoffer og slaktoffer til å opphøre. På styggedommens vinger skal ødeleggeren komme, og det inntil tilintetgjørelse og fast besluttet straffedom strømmer ned over den som volder ødeleggelsen. (Dan.9:27)
Den nye pakt vil bli inngått med mange i hele uken. Særlig i den første halvdel av den profetiske uken (tiden for sildigregnet), vil det være rikelig anledning til å bli frelst og å motta Guds Ånd. Men i den andre halvdel av uken vil det bli vanskelig å tre inn i den nye pakt. Himmelen vil være i forvirring og uro på grunn av at det lille horn er blitt gitt adgang dit inn, men det vil finnes fristeder hvor Faderen og Sønnen bor i de hellige.
I den andre halvdel av uken vil Antikrist, som setter opp den ødeleggende styggedom, stå på det hellige sted (idet han har vokst helt opp til hæren og Guds stjerner). Antikrist vil fortsette sitt verk gjennom hele den andre halvdel av den profetiske uke (42 måneder—3 ½ år), og deretter skal han bli fullstendig tilintetgjort.
Vi har her et bilde på Gud som gir Antikrist, Satans representant, makt over nasjonene og makt i det himmelske. Dette har ikke skjedd tidligere. Resultatet vil være åndelig mørke og trengsel på jorden i en slik grad at mennesker ikke vil være i stand til å be eller tenke klart. De vil i stor grad være underlagt Satan.
Dette er den store trengsel. Og hvis ikke denne periode ble forkortet, ville ingen kunne overleve på jorden.
Det er under denne periodes voldsomme press at Gud vil begynne å overføre Sin trone fra himmelen til hjertene hos den lille rest av hellige. Det er på dette tidspunkt at jordens nasjoner vil begynne å se til de hellige for befrielse, og ikke til himmelen.
Himmelen er Guds trone. Når Guds trone beveger seg fra himmelen til disse helliges hjerter, vil det meste av det som himmelen har betydd for oss flyttes over fra den åndelige sfære til de seirende helliges hjerter.
Før Guds trone kan bevege seg fra den åndelige himmel til våre hjerter, må vi renses.
Og det skal skje: Den som er tilbake på Sion og som blir spart i Jerusalem, skal kalles hellig—hver den som er innskrevet til livet i Jerusalem. (Jes.4:3)
Legg merke til den hellige rest—”den som er tilbake på Sion”. Gud vil begynne å herliggjøre Kristi legeme ved hjelp av en hellig rest.
… når Herren får tvettet bort Sions døtres urenhet og når Han får skylt bort Jerusalems blodskyld fra dets midte ved doms Ånd og renselses Ånd. (Jes.4:4)
Renselsen av oss ved Helligåndens dom og ild er den åndelige oppfyllelse av den gammel-testamentlige forsoningsdag. Lemmene på Kristi legeme er fylt med kjødets urenhet: lyst, mord, stridbarhet, partiskhet, begjær, sladder, fyll og trolldom. Helligånden viser oss dette og står klar til å befri oss.
Vi må ikke rettferdiggjøre våre synder, men avlegge dem i Jesu navn. Når vi gjør dette vil doms og ilds Ånd rense oss fra kjærligheten til verden, kjærligheten til synd og kjærligheten til egenviljen. Det er nå tid til å vaske bort Sions døtres urenhet.
Så snart Herren har vasket bort vår urenhet:
… Over hvert sted på Sions berg og over dets forsamlinger skal Herren skape en sky og en røk om dagen og en glans av luende ild om natten. For over alt herlig er det et dekke. (Jes.4:5)
Antikrist vil rase gjennom himlene og på jorden, og prøve på å utslette Kristi Ånd. Men Gud vil la Sitt dekke være over Sions forsamlinger. Guddommelig herlighet uten tidligere sidestykke i historien vil bli gitt til den hellige rest på det tidspunkt, men denne herlighet vil være skjult inntil Herren kommer tilbake fra himmelen.
Der skal være en hytte til skygge mot heten om dagen og et tilfluktssted, et skjul mot vannskyll og regn. (Jes.4:6)
Herren vil tre inn i den rest som har latt seg rense, og de vil deretter bli et tilfluktssted for dem som søker Herren. Problemene vil øke når de rettferdige, de ydmyke på jorden, forsøker å finne Herren. De vil bli rystet og nedtynget over all måte fordi Antikrist vil regjere på et høyt åndelig plan.
Men i den lille rest vil det være et ”skjul mot vannskyll og regn”. Gud vil sørge for et skjulested fra fienden for dem som kaller på Hans navn i denne fryktelige nattetime.
Og det skal skje: Hver den som påkaller Herrens navn, skal bli frelst. For på Sions berg og i Jerusalem skal det være en flokk som har sluppet unna, slik som Herren har sagt. Og blant de overlevende skal de være som Herren kaller. (Joel 3:5)
Vi begynner nå å kunne skjelne at Guds svar mot det åndelige press i de siste dager vil være å flytte Sin trone fra himmelen til den lille rests hjerter, til dem som er Guds og Lammets førstegrøde. Etter dette vil Guds rest forøkes inntil hele Lammets brud stiger ned fra den nye himmel som det nye Jerusalem—Guds evige tabernakel blant jordens frelste nasjoner.
Gud har kalt ut mange disipler fra de forskjellige menigheter for å tjene Ham som en hellig rest. Disse vil bli tilfluktssteder for Guds utvalgte hele den andre del av den profetiske uke, den store trengselsperiode.
Se, med rettferdighet skal Kongen regjere, og stormenn skal styre etter rett. En mann skal være som et skjulested for været og et ly mot regnskyll, som bekker i ørkenen, som skyggen av et veldig fjell i et tørstende land. (Jes.32:1,2)
Jesus regjerer i rettferdighet. Så snart Han har vasket bort Sions døtres urenhet, skal vi også regjere i rettferdighet.
Det vil bli store stormer, for de eldgamle fyrster i det himmelske vil komme ned og reise seg mot Jesus og Hans hellige.
Disse eldgamle regenter, som vi kjemper imot, er høyt opphøyde åndsvesener.
Det oppsto splittelse blant dem, på samme måte som det skjer blant Herrens folk på jorden. Faderen så opprørsånden, slik Han bestandig gjør. Når denne uro var på det høyeste talte Gud. Han utvalgte Jesus, det evige Ord, og opphøyet Ham over alle andre vesener. Han etablerte Jesu trone over alle andre troner.
Dine piler er skarpe—folkene faller under det—de trenger inn i hjertet på Kongens fiender. Din trone, Gud, står fast for evig og alltid, rettvishets kongestav er Ditt rikes kongestav. (Salme 45:6,7)
De mektige himmelske fyrster føler seg krenket på grunn av Jesu høye verdighet. De er sjalu over Hans opphøyede posisjon som Herre over hele Guds skapelse, selv om de ble skapt av Ham.
For i Ham er alt blitt skapt, i himmelen og på jorden, det synlige og det usynlige, enten det er troner eller herredømmer eller makter eller myndigheter. Alt er det skapt ved Ham og til Ham. (Kol.1:16)
Enda de er Hans henders verk, Han som er Guds Ord, forsøker de å tilrane seg Hans plass som Overhode i Guds rike.
Disse mektige luftens fyrstedemoner nekter å tro at Faderen er villig, eller i stand, til å kaste dem i ildsjøen for bestandig.
På nærværende tidspunkt er de tilfreds med å se på at demonene morer seg med jordens kjød. Men så snart Guds hellige rest bringes til et sted hvor de får åndelig styrke og autoritet, vil fyrstene komme ned til jorden klar til å gjøre motstand mot enhver forandring i deres status.
Når de kommer hit ned, vil trengsler av en slik intensitet som vi slett ikke kan forestille oss, fylle jorden. Blodet vil flyte som vann, og fuglene (demonene) vil spise seg mette på menneskekjøtt.
Mennesket kan ikke måle seg med de falne fyrster. Det religiøse menneske ligger langt under ondskapens fyrster i visdom og styrke. Tungetalende, omvendte kristne vil slett ikke kunne holde stand mot disse enorme og raffinerte vesener, som er like ved å hjemsøke jorden i deres raseri.
Bare Faderen og Jesus, som Gud har gjort til Herre og Kristus, er i stand til å seire over mørkets fyrster.
Det er derfor Gud vil komme ned, i åndelig fullbyrdelse av den gammel-testamentlige løvhyttefest, og ta Sin evige plass i hjertene til dem som holder Jesu Kristi bud.
Jesus svarte og sa til ham: Om noen elsker Meg, da holder han Mitt ord, og Min Far skal elske ham, og vi skal komme til ham og ta bolig hos ham. (Joh.14:23)
Faderens og Kristi tilstedeværelse i den hellige rest vil være stedet hvor jordens gudfryktige kan finne et skjulested vekk fra all ondskap.
Kongen og Hans prinser—hver eneste én—vil være et tilfluktssted vekk fra Satan. Et ly fra stormen, som elver i et tørt land, som skygge av en stor klippe i et vansmektende land.
Jeg må gjøre Hans gjerninger som har sendt Meg, så lenge det er dag. Natten kommer da ingen kan arbeide. (Joh.9:4)
Vi vil ikke ha hverken styrke eller visdom til å kunne motstå Satan i de kommende dager, men Gud i oss skal gjøre verket.
Skynd dere og kom, alle hedningefolk fra alle kanter, samle dere!—Herre, la Dine mektige helter stige ned! (Joel 3:16)
Det var tre store høytider i Israel. Den første høytid, påsken, er et forbilde på vår frelse i Jesus Kristus. Korset er det samme som alteret i jødedommen.
Den andre høytid, pinsen, er et forbilde på Helligåndens nærvær i våre liv. Helligånden er det samme som lysestaken i jødedommen.
Den tredje høytid, løvhyttefesten, taler om Faderens og Sønnens komme for å etablere Sin evige bolig i oss. Dette komme av Faderen og Sønnen er det samme som løvhytten i jødedommen.
Hensikten med de to første forløsningstrinn er å føre oss til det tredje. Det tredje, løvhyttefesten, Guds bolig i oss, er frelsens klimaks, fylden av Guds rike.
En redselsfull tid er nært forestående. Guds omsorg for Sitt folk under denne redselstid er å oppreise Sin trone i en hellig rest, slik at de kan bli et tilfluktssted for alle dem som i denne mørke time roper på Herren.
For de ugudelige vil ikke dette være en mørk time. Men for dem som elsker Herren og hater synd, vil det være som å oppholde seg i selve helvetet.
Tiden er nå inne for dem som er frelst og fylt med Guds Ånd, å be Herren om å føre dem inn i den åndelige fullbyrdelse av den gammel-testamentlige løvhyttefest. Denne åndelige fullbyrdelse av løvhyttefesten krever alt når det gjelder vår personlighet. Det vil ikke være noe tilbake i oss av vår kjærlighet til verden. Heller ikke vil det være rom for kjødets synder. Og sist, men ikke minst, og vanskeligst å nå fram til, vil det ikke være rom for egenviljen.
Mange blir i dag ført fram til disse tre beslutningsområder—å dø til verden, å dø til synden og å dø til egenviljen og egenkjærligheten. Den tredje og hårdeste test, det å overgi hele vår personlighet til Herren i total hengivelse, det ikke å ha vårt liv kjært inntil døden, dette er en prøve som må bestås til Guds fulllkomne tilfredsstillelse.
Mange i dag krymper seg på korset. Noen kjemper nede i beslutningsdalen. De vet at det å overgi seg til Herren betyr å oppgi deres kjæreste ønsker.
Andre sier et uforbeholdent ja til Herren. De rettferdiggjør ikke seg selv. De klynger seg ikke til deres liv, eller relasjoner, eller gjenstander, eller opplevelser, eller håp, eller drømmer, eller suksess, eller talenter, eller penger, eller noe annet. Alt blir lagt på Guds alter.
Det er disse som vil bli klippen i det vansmektende land. Det er disse som vil være Guds nærvær blant jordens befolkning. Det er disse som vil bli et skjulested for jordens gudfryktige.
Det er disse seirende som vil sitte sammen med Jesus Kristus på Faderens trone—inne i deres egne personligheter.
Den som seirer, ham vil Jeg gi å sitte med Meg på Min trone, likesom Jeg og har seiret og har satt Meg med Min Far på Hans trone. (Åpb.3:21)
Gud flytter Sin trone fra himmelen til jorden. Tronen vil til sist være i Lammets brud, det nye Jerusalem.
Denne overføring av tronen til jorden begynner med den hellige rest. De er Guds og Lammets førstegrøde. Guds navn vil være skrevet på dem, navnet på Guds by vil være skrevet på dem, og Jesu Kristi navn vil være skrevet på dem.
De skal arve alle ting.
Du kan selv velge om du vil være stedet for Guds trone, Hans nærvær blant mennesker. Hvis du ønsker det, må du rope på Herren og be Ham om å gjøre deg til Sin bolig. Deretter må du adlyde Ham i alt.
Hvis du er villig til å få del i Kristi oppstandelseskraft og i Hans lidelser, da vil Gud fjerne kong Selv fra nådestolen i ditt hjerte så Han Selv og Lammet i stedet kan bli opphøyet. Fra det øyeblikk og i evighetenes evighet vil du være del av det hellige Jerusalem, Guds trone, Guds herlighet, Guds tabernakel, blant mennesker.
Se, mørke dekker jorden, og det er belgmørke over folkene. Men over deg skal Herren oppgå, og over deg skal Hans herlighet åpenbare seg. (Jes.60:2)
(“Guds Trones Komme”, 4191-1)