Det Store Bilde

DET STORE BILDE

Hensikten med denne essay er ganske kort å gi et overblikk over hva Gud har gjort, gjør og vil gjøre med Sine skapninger. Et glimt av denne overordnede plan kan være en hjelp til at vi unngår å gjøre sidesprang inn i doktriner og praksis som ikke er vesentlige når det gjelder det guddommelige formål. Selv om Guds plan er ufattelig kompleks når det gjelder selve utførelsen, er den basert på noen helt enkle idéer.

DET STORE BILDE

… da Han kunngjorde oss Sin viljes hemmelighet, etter Sitt frie råd, som Han forut fattet hos Seg Selv, om en husholdning i tidenes fylde: å samle alt til ett i Kristus, både det som er i himmelen og det som er på jorden. (Ef.1:9,10)

Når du grunner over betydningen av ovennevnte skriftsted, vil du se at Guds plan er å bringe alt i Hans skapelse under Jesu Kristi herredømme. Alt skal bli del av Kristus.

Vår kristne tradisjon er tilbøyelig til å tro at Guds hensikt med menneskene er at de skal komme i himmelen og være der i all evighet. Intet ville oppnås ved dette. Det var jo nettopp i himmelen, rundt selve Guds trone, at opprøret og synden startet.

Det guddommelige formål er å bringe alt under Jesu Kristi herredømme. Kristus skal bli Konge over hele universet.

Dette er sagt på en enkel måte, men innbefatter alt som har skjedd, som nå skjer og alt som skal skje. Dette er Guds rike.

Vi vet ikke på hvilket tidspunkt, før Gud skapte det materielle univers, at englene valgte å gjøre opprør mot Hans vilje. Men vi forstår at alt som har funnet sted siden den tid har skjedd som en konsekvens av dette aller første opprør.

Det er vanskelig å si om den allmektige Gud, før Ordet skapte englene og kjerubene i det åndelige område, visste at noen av dem ville gjøre opprør, og allerede hadde en plan for å samle alt i Ordet. Jeg tror personlig at Han visste at det ville skje et opprør.

Blant de høyest rangerte himmelske skapninger var det Én som elsket rettferdighet og hatet ondskap. Av denne grunn har Faderen satt Ham over Hans medbrødre og salvet Ham med gledens olje.

Din trone, Gud, står fast for evig og alltid, rettvishets kongestav er Ditt rikes kongestav. Du elsker rettferd og hater ondskap, derfor, Gud, har din Gud salvet Deg med gledens olje framfor dine medbrødre. (Salme 45:7,8)

Gud er sen til vrede, og meget vis i Sin måte å reagere på. Han farer ikke rundt og gjør dumme ting som oss, før Han faller til ro. Vi burde lære av dette. Han kunne i Sin vrede over opprøret øyeblikkelig ha henvist alle opprørerne til ildsjøen—til pinestedet som er reservert for djevelen og hans engler.

Men Gud hadde behag i Ordet som var utgått fra Ham Selv. I stedet for bare å tilintetgjøre de onde øyeblikkelig, så Gud for Seg en ny skapelse som ville reflektere den kjærlighet til rettferdighet og hat til det onde som er i Ham Selv og i Hans Sønn, Ordet. Han som skulle bli ”Kristus” på grunn av Helligåndens salvelse.

For å begynne den nye skapelse skapte Gud den materielle himmel og jord. Vi kristne lengter etter å komme til det åndelige område—til himmelen. Hva vi ikke forstår er at den materielle skapelse langt overgår den åndelige kroppsløse skapelse. Det som mangler er livet, kjærligheten, freden, gleden, alt det vidunderlige som finnes i det åndelige område. Når himmelen ikler seg jorden—som den skal i Guds rike—vil vi få omgivelser som langt overgår himmelen eller jorden i seg selv.

Men det er ikke nok å ha himmelen ikledt jorden som omgivelse. Så lenge det finnes noen som helst sjanse for opprør, er de nye omgivelser fullstendig utilfredsstillende. Det må finne sted en total tilintetgjørelse av synd før vi får omgivelser som passer for Gud og Hans barn.

Vi forstår derfor at Gud har for øye en ny verden som er en forening av himmel og jord-alt som en integrert del av Jesus Kristus og regjert av Ham som elsker rettferdighet og hater ondskap.

Som del av den nye verden—Guds rike—er det behov for skapninger som kan ivareta følgende roller og oppgaver. Det er disse som Gud er i ferd med å skape.

Et motstykke for Guds Sønn, Ordet. Noen som Sønnen kan elske.
Et tempel for Ham Selv.
Et legeme for Hans Sønn—en forøkning av Sønnen.
Skapninger som kan tiltros å gjenopprette og vedlikeholde paradis på jord.
Et kongelig presteskap som kan bringe Guds nærvær og velsignelse til Hans skapninger.
Skapninger som kan vitne om Gud, Hans Person, måte og vilje.
Skapninger som er født av Gud som Han kan betrakte som Sine sønner.
Skapninger født av Gud som vil være brødre av den større Sønn.
Skapninger som er i stand til å motstå og beseire alle som vil gjøre opprør mot Faderens vilje.
Skapninger som kan tjene som regenter over alt som Gud har skapt.
Skapninger som kan tjene som dommere over Guds andre skapninger.
Skapninger som kan tjene som en forsvarsmur rundt Guds herlighet, slik at synd aldri igjen vil komme nær Ham.
Skapninger som er en åpenbaring av Ham Selv, slik tilfellet var med Jesus Kristus.

Gud skapte mennesket, fordi Han ønsket å ha et materielt kongedømme og et personell som nevnt ovenfor. Når du tenker over alle de forskjellige roller og oppgaver, kan du se at mesteparten ikke egner seg for engler.

Mennesket ble skapt som en sønn av Gud—som Guds bilde. Mennesket skal være mann og kvinne—dvs. i stand til forening med Gud og andre mennesker. Mennesket skal være fruktbart og i stand til å reprodusere Guds bilde i seg selv og andre mennesker. Mennesket skal regjere over hele Guds skaperverk.

Mennesket ble skapt til å være Guds trone—Guds representant overfor alle Hans skapninger. Men for at mennesket skal kunne oppfylle sin forutbestemte oppgave, må han være i Jesu Kristi bilde.

For vi vet at alle ting samvirker til gode for dem som elsker Gud, dem som etter hans råd er kalt. For dem som Han forut kjente, dem har Han også forut bestemt til å bli likedannet med Hans Sønns bilde, for at Han skulle være den førstefødte blant mange brødre. (Rom.8:28,29)

Disse to vers lar oss forstå at Gud har et formål. Vi legger også merke til at som en del av dette formål har Gud forutbestemt noen mennesker til å bli likedannet med Jesus Kristus. Resultatet vil bli brødre for Herren—sønner av Gud-født av den samme Far.

Men dette er ikke nok. I tillegg til å bli likedannet med Jesus Kristus, må mennesket være i fullkommen hvile i Kristus i Gud, og på den måten bli en integrert del av den guddommelige natur. Jesus Kristus deler Sin herlighet og Sin arv med oss. Derfor må vi få samme natur som Han, og bli en integrert del av Ham Selv. Ellers ville Gud gi Sin herlighet til en person som er atskilt fra Ham Selv, og dette er umulig.

… at de alle må være ett, likesom Du, Far, i Meg, og Jeg i Deg—at også de må være ett i Oss, for at verden skal tro at Du har utsendt Meg. Og den herlighet som Du har gitt Meg, har Jeg gitt dem, for at de skal være ett, likesom vi er ett. (Joh.17:21-23)

Jesus ba denne bønn for dem som Gud har gitt Ham fra hele menneskeslekten.

Les nøye igjennom de ovennevnte tre vers, og du vil bli forundret over å finne at Gud virkelig innlemmer i Seg Selv ved Jesus Kristus, dem som har valgt å bli en del av Kristus. Gud elsker oss på samme måte som Han elsker Sin førstefødte Sønn. Er ikke dette vidunderlig! Nå er vi ikke bare i Kristi bilde, men er i Kristi Person, og alltid gjør Guds vilje av hjertet. Det finnes intet høyere kall enn dette.

Når vi grunner over alt dette, forstår vi at den kristne frelse inkluderer meget mer enn å frelse mennesker fra helvete og føre dem til himmelen. Det foreligger en storslått guddommelig plan for å restrukturere hele Guds skapelse.

Synd startet i himmelen-noe som Gud antakelig visste ville skje på forhånd-og besmittet noen av englene.

Deretter startet Gud på den store plan som ville resultere i Jesu Kristi herredømme over den nye himmel og nye jord.

Mennesket ble skapt. Synden som oppsto i himmelen besmittet mennesket. Nå har vi en hel rase med mennesker som er atskilt fra Guds nærvær, og som er bærere av den dødelige virus som synd og opprør er.

Som vi sa tidligere kunne Gud ha tilfredsstilt Sin vrede over englenes synd ved å kaste alle disse opprørere i ildsjøen. Alle vil til sist møte deres evige skjebne i ildsjøen. Så vidt vi vet vil ingen av dem bli frelst. Det vil bli gitt mennesket i oppgave å dømme dem.

Men det er ikke Guds vilje at hele menneskeslekten skal fortapes i ildsjøen. Derfor led Jesus Kristus den skjebne som venter dem som synder mot Gud. Han gjorde dette på deres vegne og tilfredsstilte Guds vrede på vegne av alle som tar imot Guds tilbud om frelse.

Nå har vi mennesker som er blitt forlikt med Gud ved Jesu Kristi blod. De er imidlertid bare som et råmateriale når det gjelder deres høye kallelse-å være i Kristi bilde, å komme til hvile i Guds Person ved Kristus, og å være blitt opptrenet til å kunne oppfylle én eller flere av de forskjellige roller og oppgaver som er angitt ovenfor.

Dette program er så stort at vi knapt kan fatte det. Og dog vil alt bli fullført til minste detalj. Det avhenger av oss i de valg vi foretar hver eneste dag om vi vil samarbeide med Guds Ånd for å nå dette mål.

Adam og Eva var på jorden. Deretter fulgte deres etterkommere. Synden økte inntil syndfloden på Noahs tid. Patriarkene utspilte deres rolle.

Abraham ble kalt ut fra Ur i Kaldea med sin familie. Ut fra Abraham kom nasjonen Israel. Deretter fulgte åpenbaringen av Guds moralske natur ved De Ti Bud. Hensikten med loven var å holde synden under kontroll inntil den lovete Ætt skulle komme.

Deretter trådte Guds Ord fram—Han hvorpå alt skal bli etablert.

Forsoningen skjedde etterfulgt av oppstandelsen-noe som døden og helvete ikke kunne forhindre.

Helligånden ble sendt ned fra himmelen for at de gode nyheter om forsoningen og oppstandelsen kunne bli proklamert, og formingen av regenter i Guds rike kunne fullføres.

Legg merke til hvordan alt som finner sted avhenger av hva som har skjedd tidligere. Verdenshistorien er den lange prosess med å etablere alt i Kristus inntil Han er Herre over det hele.

Hele åpenbaringen om Guds rike kom gjennom apostlene, men gikk tapt, slik Gud visste ville skje. Vi kan ikke bare få evangeliet om dette rike lagt i hendene. Det må bli utformet i den menneskelige erfaring på samme måte som alle dimensjoner av Guds evige hensikt i Jesus Kristus.

Megen evangelisk virksomhet skjedde—særlig i Europa—i tiden fra det første århundrede og helt opp til den protestantiske reformasjon. På reformasjonens tid ble Bibelen oversatt og gjort tilgjengelig til troende i sin alminnelighet, og ikke bare til presteskapet.

Fra det tidspunkt og opp til denne dag har vi sett mange av de opprinnelige apostolske læresetninger igjen se dagens lys, som f.eks. frelse ved tro i stedet for å skulle fortjene seg til den, det alminnelige presteskap, vanndåp ved neddykking, opplevelsen av å bli født på ny, behovet for personlig hellighet, og læren om Jesu Kristi legemlige tilbakekomst.

Ved begynnelsen av det tyvende århundrede ble Helligåndens nærvær og virksomhet understreket som aldri tidligere. Dette resulterte i å tale i tunger og mirakuløs helbredelse. Vi kunne referere til det tyvende århundrede som pinse-århundredet.

I midten av det tyvende århundrede ble profeti, visdoms og kunnskaps ord, bedømmelse av ånder osv., understreket. Dessuten ble uttrykket ”Jesu Kristi legeme” gjenstand for voksende oppmerksomhet.

I de to siste årtier har det vært stor forvirring over hvor Gud beveger Seg. Noen av pinsemenighetene og de karismatiske menigheter er blitt åndelig formelle og kalde. I andre foregår det meget på opplevelsesplanet som synes å være kjødelig. Og dog hører vi om sann velsignelse i enkelte kretser.

Etter min oppfattelse er den såkalte ”framgangs”-og ”tros”-forkynnelse ikke solid fundert i Skriften, selv om jeg er sikker på at det finnes sanne disipler som framkommer med disse idéer. På nåværende tidspunkt synes det som om denne form for ikke-skriftmessig undervisning er ved å forsvinne. La oss håpe det, ettersom apostelen Paulus aldri underviste om at vi som kristne skal ha materiell framgang. Vi skal nøye oss med å ha nok å spise og tøy til å kle oss med. Har vi mer enn dette, må vi dele med andre. Å gå etter materiell rikdom fører bare til forførelse.

Hvor står vi så? Det er mange røster i tiden, men hvor er Guds røst?

Vi er blitt frelst og fylt med Helligånden. Hva så? Det synes helt klart at en ”bortrykkelse” til himmelen ikke vil møte Guds behov for mennesker som er i Kristi bilde, og som lever i uforstyrret hvile i sentrum av Guds vilje.

Hvor finner vi hva Gud virkelig sier?

Det finnes fire store typer i Bibelen, som igjen er inndelt i syv deler. Hver av delene illustrerer de skritt som Gud har tatt, tar og vil ta for å føre alt inn under Jesu Kristi herredømme. Hver av disse fire typer viser det samme bilde, selv om hver av dem behandler emnet på hver sin særegne måte.

De fire typer er følgende:

Skapelsens syv dager

Israelittenes vandring fra Egypt til Kana’an

De syv gjenstander i sammenkomstens telt

Israels syv fester

Dette har jeg skrevet om ved tidligere anledninger, og vil ikke her gå i detalj.

Den type som jeg mest anvender er Israels syv fester. Disse er å lese i 3. Mosebok, 23. kapitel og enkelte andre steder i loven.

Det dreier seg om i alt syv fester. Den fjerde fest er pinse. Som sagt ovenfor, kan det tyvende århundrede forstås som pinse-århundredet, for da spredtes læren om pinse utover hele verden.

Vi har opplevet de første tre fester. Nå befinner vi oss ved pinse. Det er helt klart at Gud har fulgt mønsteret nøyaktig fram til pinse (Helligånden kom ned fra himmelen på den jødiske pinsefest). Derfor er det grunn til å tro at de tre siste fester vil vise oss hva som står på programmet før Jesus Kristus blir herre over hele skapelsen.

Den femte fest er basunfesten
Den sjette fest er forsoningsdagen
Den syvende og siste fest er løvhyttefesten

Disse tre fester åpenbarer at etter pinse vil den åndelige fullbyrdelse av basunfesten inntreffe—en krigserklæring i den åndelige del av skapelsen. Denne gang vil Gud erklære sin hensikt med fullstendig å fjerne synd fra Sin skapelse.

Denne krigføring, hvor synd og opprør i Hans menighet, og til sist i de frelste nasjoner (”fårenasjonene”), vil bli kastet ut, kommer til å resultere i en forsoning, en forlikelse med Gud av dem som blir renset.

Opp til nå har menigheten blitt forlikt med Gud gjennom Kristi blod. Gud har akseptert oss. Men vi er ikke blitt forlikt med Gud hva vår personlighet angår. Vi har fremdeles mye synd og opprør i oss. Dette er alt sammen i motstrid med Guds Person og vilje. Ikke sant? Denne åndelige død må bli fjernet fra oss før vi kan tjene Gud i Hans rike.

Når all synd og alt opprør blir fjernet fra oss, kan Gud og Kristus komme til hvile i oss, og på den måten være med på å oppfylle idéen om at alt skal bli del av, og regjert over, av Kristus. Menigheten er førstegrøden av alt det som én dag vil skje med hele den frelste skapelse.

Gud behandler synd i dag. Ikke så meget synden i verden, men synden i Herrens menighet. Vi har alltid blitt opplært til å tro at så lenge vi er i verden vil vi synde, og det er ingenting Jesus kan gjøre med det. Han kan ikke frelse oss fra synd. Dette er imidlertid ikke hva Bibelen sier. Det er faktisk det motsatte av hva Bibelen sier.

Dere vet at Han er åpenbaret for å ta bort våre synder, og synd er ikke i Ham. (1. Joh.3:5)

Tenk nøye igjennom hva dette vers sier. Sammenhengen lar oss forstå at Kristus kom ikke bare for å fjerne syndeskylden. Meningen er her at Jesus Kristus kom for å fjerne syndens makt over oss.

Jesus Kristus kom ikke bare for å tilgi våre synder. Herren kom med den hensikt å fjerne synden fra oss. For å tilintetgjøre djevelens gjerning i oss. Sammenhengen omkring dette vers bekrefter dette helt tydelig.

Vi kristne har ikke forstått eller trodd at dette kan skje.

Det er kanskje slik at seglene blir fjernet fra Skriften i vår tid. Jeg vet ikke. Men én ting vet jeg: Nå er tiden inne for Gud til å fjerne synden fra Sin menighet.

Det er ikke mulig å tjene Gud i Hans rike mens det finnes synd og opprør i oss. Dette er helt latterlig!

Vi har alltid ment at når vi dør vil synden bli fjernet fra oss, eller at når Herren vender tilbake vil Han fjerne synden fra oss. Ingen av disse idéer har noen som helst basis i Skriften.

Når vi dør, vil ikke synden bli fjernet fra oss. Synd er en åndelig kraft, og startet og eksisterer i det åndelige område. Hvorfor skulle det å dø fjerne synd fra oss?

Da Herren konfronterte Sin dovne tjener som begravde sitt talent, sa ikke Herren: ”Jeg tilgir deg for at du ødslet bort Mine penger, og jeg vet at du ikke vil gjøre dette mer etter at du dør”. erren: ”J Herren fjernet talentet fra den dovne tjener, og kastet ham ut i det ytre mørke.

Hvordan kan vi da hevde at å dø vil løse problemet med synd i våre liv?

Og når det gjelder dette med at Herren vil fjerne synden fra oss når Han kommer tilbake, vet vi at de uforstandige jomfruer som unnlot å fylle opp med olje på sine lamper, ble utelukket fra Herrens nærvær.

På hvilket grunnlag kan vi hevde at Herrens komme vil løse syndproblemet?

Vi har tatt grundig feil i dette.

Den eneste måte hvor synden kan fjernes fra skapelsen er ved Jesu Kristi kraft. Skriften åpenbarer at i de siste dager vil Herren komme og frelse oss. ”Frelse” betyr fjernelse av synd, og ved Hans komme, vårt legemes forløsning. Jeg mener at fjernelse av synd har begynt nå.

I dag står Jesus ved hver kristens hjertedør. Han ber oss om å få komme inn. Når Han kommer inn, mettes Han ved vår lovprisning og tilbedelse, og vi mettes av Hans legeme og blod.

Det er hærskarers Herre som har kommet inn, Herren sterk og mektig i krig. Han kommer inn gjennom de evige dører av vår personlighet og driver fienden ut.

Tal til Herren nettopp nå, og se om det er hva Han sier til deg. Når Han viser deg én eller annen synd i ditt liv, bekjenn og døm den som synd, gi avkall på den, og vend deg bort fra den. Helligånden vil hjelpe deg.

Hvis du inntar en bestemt, fiendtlig innstilling mot synden i din personlighet, vil du bli befridd. Men hvis du nøler og er vag, og grunder over hvor meget Herren elsker deg, vil intet skje. Synd er en ondskapsfull fiende i ditt liv. Herren er klar til å kjempe mot den. Er du?

Etter pinse kommer den åndelige fullbyrdelse av basunfesten—krig mot synd. Dette er som forberedelse for Herrens og Faderens komme til oss for å bo i oss.

Synd må fjernes fullstendig fra skapelsen. Det må ikke gjenstå noen form for synd overhodet. Total tilintetgjørelse! Total tilintetgjørelse av synd! Det er dette som starter i dag.

Kanskje ikke alle Guds folk vil vise den samme årvåkenhet, den samme omhu, når det gjelder å drive synd fra dem selv ved Helligånden. Men det vil finnes en Gideons hær som vil være først ute med å angripe synden. Du kan bli del av denne bevegelse hvis du ønsker det. Be Herren om det!

Gud har besluttet å sette en stopper for synd og å innføre en evig rettferdighet.

Sytti uker er tilmålt ditt folk og din hellige stad til å innelukke frafallet og til å forsegle synder og til å dekke over misgjerning og til å føre fram en evig rettferdighet og til å besegle syn og profet og til å salve et Aller-helligste. (Dan.9:24)

Prosessen med å sette en stopper for synd har begynt nå.

Husk at den guddommelige plan er å inneslutte alle ting i Jesus Kristus, og å gjøre Ham til Hode over hele skapelsen. Hele skapelsen skal bli del av Kristus.

Mens vi blir renset for synd, blir Kristus formet i oss. Kristus formes i oss når vi hvert øyeblikk av dagen vender oss bort fra vår egen vilje, og i stedet gjør det som behager Gud. Når vi gjør dette, mettes vi i det åndelige område med Kristi legeme og blod. Mens vi mettes med Kristi legeme og blod, formes Kristus i oss. Vår adamittiske natur må dø hver dag. Kristus må vokse sterkere i oss hver dag.

Før slutten på menighetens tidsalder vil Faderen og Sønnen komme ved Helligånden og gjøre det som er blitt formet i oss til Deres evige bolig.

Slik vi forstår programmet, vil det finnes noen troende som vil ta del i den fullstendige renselse fra synd, den fullstendige forming av Kristus i dem, og motta Faderen og Sønnen i tronrommet av deres personlighet. Disse vil representere en førstegrøde for Gud og Lammet.

Når Herren kommer tilbake, vil førstegrøden bli oppreist fra de døde (eller bli forvandlet hvis de lever på det tidspunkt), og de vil deretter bli rykket opp for å møte Herren i luften-til stedet hvor tronene som regjerer over jorden, befinner seg.

Deretter vil Herren, sammen med Sin hær av hellige i hvite kledninger (som er resultatet av den rettferdighet som Kristus har virket i dem), stige ned og angripe Antikrist. De vil drive ham ut fra landet Israel.

Øyeblikkelig etter dette vil Kristus bli kronet som Konge på tempelhøyden i Jerusalem. Herfra vil Han utsende Sine hellige til å regjere over nasjonene som er tilbake etter den voldsomme Harmageddon-krigen.

De hellige vil regjere over nasjonene i rettferdighet, og lære dem å adlyde Guds moralske lover.

Jeg er av den oppfattelse at i kongerikets tid (tusenårsperioden) vil de av Guds utvalgte (som på dette tidspunkt lever i den åndelige verden) som ikke nådde fram til den første oppstandelse, bli forlikt med Gud i deres personlighet, som forberedelse for at de vil stige ned på den nye jord som den hellige stad, det nye Jerusalem. Det er mulig at førstegrøden vil undervise, og ellers hjelpe dem som da forberedes til å bli Faderens og Kristi bolig.

Når Gud har besluttet at Hans plan om å oppsummere alt i Kristus er skjedd, eller er nær ved å skje, vil Han forvise den nærværende jord og himmel fra Sitt nærvær. Han vil føre fram for Seg de døde fra alle perioder i historien. Dem som Han har valgt til å være innskrevet i livets bok vil få bo på den nye jord. Men dem hvis navn ikke er å finne i livets bok, vil bli kastet i ildsjøen. Dommen vil avsies på det tidspunkt av Kristus og Hans førstegrøde.

Nå ser vi en ny himmel og en ny jord. Gud har tatt alt som er og gjort det nytt i Kristus. Hele den gamle skapelse døde på Golgata kors. Alt som er blitt ført over i den nye verden har fått større eller mindre del i Jesu oppstandelsesliv.

Alt i den nye skapelse er blitt underlagt Jesus Kristus. Nå vil han bringe skapelsen tilbake til Faderen—til Ham som har lagt alt under Kristi herredømme. Da vil Gud ha blitt Alt i hele Hans skapelse. Gud er i Kristus, som er i Hans hellige, som er Guds nærvær utstrakt til alle frelste i universet.

Dette mener jeg er det store bilde. All undervisning og praksis som har som sitt mål å føre oss inn i Kristi bilde og forening med Ham, som samarbeider med Helligånden når Han fjerner synden fra oss og former Kristus i oss, er av Gud. All undervisning og praksis som ikke har som sitt mål å føre oss inn i Kristi bilde og forening med Ham, som ikke samarbeider med Helligånden når det gjelder å fjerne synden fra oss og å forme Kristus i oss, er ikke av Gud. Det er av kjødet, eller av Satan, eller av både kjødet og Satan.

Vi nærmer oss nå en tid med forferdelige moralske utskeielser. Fortiden har brakt oss til denne time. La alle som er kristne nå vende seg til Jesus for å få vår marsjordre.

Vi skal ikke gå i panikk når vi ser Guds dom falle over Amerika og nasjonene. Vi må be uopphørlig slik at vi vil bli som fyrtårn som mennesker kan se hen til i stormen. Vi i den rike vestlige verden er svake, nytelsessyke og vant til komfort. Toppskiktet er av den oppfattelse at de kristne er gammeldagse og merkelige, hvis hovedformål i livet er å gjøre mennesker dypt ulykkelige!

Denne nytelsessyke generasjon vil snart komme til å oppdage at livet ikke er en dans på roser. Den vil komme til å måtte kjempe hardt for i det hele tatt å kunne opprettholde livet. Og ut av denne tumult vil det framstå mange sterke kristne, så vel som mange barn av ødeleggeren.

Det er opp til hver og én av oss å finne vår plass rundt leiren. Herren vil overgi fienden i våre hender og gjøre oss til en kilde med velsignelse for mange mennesker i dagene som ligger forut.

Gud er på tronen. Han vet nøyaktig hva Han gjør. Gled og fryd dere!

(“Det Store Bilde”, 4190-1)