OPPSTANDELSEN OG LIVET
Jesus Kristus er oppstandelsen og livet. Hva betyr dette? Er oppstandelse og liv det samme? Når vi oppstår, betyr dette at vi som kristne automatisk vil motta evig liv? Tiden er kanskje inne til å klargjøre hva den troende kan forvente å stå overfor når han eller hun står framfor Gud på oppstandelsesdagen.
Innholdsfortegnelse
Definisjoner
Oppstandelse
Evig liv
Gjøre det gode og gjøre det onde
Forskjellen mellom Guds utvalgte og verdens mennesker
Etter oppstandelsen
OPPSTANDELSEN OG LIVET
Jesus sa til henne: Jeg er oppstandelsen og livet. Den som tror på Meg, skal leve om han enn dør. (Joh.11:25)
Og dette er det evige liv; at de kjenner Deg, den eneste sanne Gud, og Ham Du utsendte, Jesus Kristus. (Joh.17:3)
Oppstandelsen er én ting. Evig liv er noe annet. Jesus Kristus er både oppstandelsen og livet.
Vi vet at Jesus kom for å bringe oss evig liv. Hva betyr dette? Og hva er forbindelsen mellom evig liv og oppstandelsen fra de døde?
Et annet emne som vi vil inkludere i denne korte essay er at Gud behandler menneskene forskjellig. De frelste nasjoners innbyggere og de som tilhører det kongelige presteskap—Guds Israel—vil bli behandlet hver på sin måte. I menighetens tidsalder er kanskje alle som er frelst også medlem av det kongelige presteskap. Men om dette er tilfelle eller ikke har det ingen betydning for nærværende diskusjon.
Definisjoner
Vi må tenke dypt over hva vi mener med ”død”, og også hva vi mener med ”evig liv”. En konvensjonell og overfladisk definisjon av disse to uttrykk gjør det umulig for oss å tenke klart vedrørende oppstandelsen og evig liv. Skriften bruker ikke disse to uttrykk ”død” og ”liv” så spesifikt som vi gjør det i denne essay, men leseren vil snart se grunnen til hvorfor vi gjør det.
Med evig liv mener vi kjennskapet til Gud og Guds nærvær. I særdeleshet mener vi Jesu Kristi vesen og substans.
Med evig liv mener vi ikke biologisk liv. Vi taler ikke om evnen til å puste, bevege oss, vokse, formere oss, tenke, tale, lukte, se, høre, eller andre aspekter av det fysiske liv. Vi mener ikke at vår evne til å kunne gjøre alt dette vil fortsette i evigheten. Tenk grundig over dette, fordi ellers vil du ikke være i stand til å følge oss i vår videre tankegang.
Med død, eller å være død, mener vi at kjennskapet til Gud og Guds nærvær ikke er tilstede. Jesu Kristi vesen og substans er ikke tilstede.
Med død mener vi ikke at individet ikke lenger kan puste, bevege seg, vokse, formere seg, tenke, tale, lukte, se, høre, eller andre aspekter av det fysiske liv.
Tenk grundig over hvordan vi definerer død og evig liv. La det trenge dypt inn i dine tanker. Deretter kan vi gå videre.
Oppstandelse
La oss begynne med å se på oppstandelsen av vårt fysiske legeme. Legg nøye merke til det følgende skriftsted:
Undre dere ikke over dette! For den time kommer da alle de som er i gravene skal høre Hans røst. Og de skal komme ut, de som har gjort det gode, til livets oppstandelse, men de som har gjort det onde, til dommens oppstandelse. (Joh.5:28,29)
”Alle de som er i gravene”.
Ser du at alle mennesker vil bli oppreist fra de døde? Selv om en atombombe blir utløst, er Gud, vår Skaper, fullkomment i stand til å samle sammen vårt kjød og våre ben.
Vårt fysiske legeme vil ikke oppreises ved evig liv. Det vil bli oppreist ved den åndelige energi som fungerer i universet. Ingen engel har evig liv—har Jesu Kristi vesen og substans. Engelen lever, beveger seg og har sin væren ved den åndelige energi som fungerer i universet. Evig liv, derimot, er reservert for Gud, Kristus og de mennesker som Gud anser verdige for den verden som kommer.
På nåværende tidspunkt er vårt fysiske legeme dødt på grunn av synd.
Dersom Kristus bor i dere, da er nok legemet dødt på grunn av synd, men ånden er liv på grunn av rettferdighet. (Rom.8:10)
Dette betyr at Jesu Kristi vesen og substans ikke er i vårt legeme. Vårt legeme har ennå ikke fått del i livet fra Gud.
Når vårt legeme oppreises fra de døde, vil det til å begynne med fremdeles være dødt på grunn av synd. Det vil oppstå ved guddommelig energi, men ikke ved det som vi har definert som evig liv.
Evig liv
La oss for et øyeblikk se bort fra oppstandelsen, og diskutere evig liv.
Vi kan vinne evig liv nå.
Arbeid ikke for den mat som forgår, men for den mat som varer ved til evig liv, den som Menneskesønnen skal gi dere. For på Ham har Faderen, Gud, satt Sitt segl. (Joh.6:27)
Vi kan bli gitt evig liv når Herren kommer.
Han sa til dem: Sannelig sier Jeg dere. Det er ingen som har forlatt hus eller hustru eller brødre eller foreldre eller barn for Guds rikes skyld, som ikke skal få det mangedobbelt igjen her i tiden, og i den kommende verden evig liv. (Luk.18:29,30)
Alt hva vi vinner av evig liv nå, stiger umiddelbart opp for å være i Kristus ved Guds høyre hånd.
Er dere da oppreist med Kristus, så søk det som er der oppe, der Kristus sitter ved Guds høyre hånd. La deres sinn være vendt mot det som er der oppe, ikke mot det som er på jorden. Dere er jo døde, og deres liv er skjult med Kristus i Gud. Når Kristus, vårt liv, åpenbares, da skal også dere åpenbares med Ham i herlighet. (Kol.3:1-4)
Vi er blitt oppreist med Kristus og vårt innvendige evige liv, vårt kjennskap til Gud og Guds nærvær, er nå skjult med Kristus i Gud.
De eneste som vil være sammen med Kristus når Han vender tilbake, er de hvis liv Han er. Å virkelig ha Kristus som vårt liv betyr meget mer enn bare å ta ”de fire frelsestrinn”. Å ha Kristus som vårt liv vinnes når vår adamittiske natur bringes ned i svakhet og Guds liv tar dets sted.
Vårt dødelige legeme forblir på jorden og arbeider, formerer seg, sover, spiser osv. Dette er det adamittiske dyrs liv. Det adamittiske dyr forblir tilgitt forutsatt at vi presser fram i Kristus. Alt er avhengig av at vi lever i Kristus og forblir i Kristus!
Hvis vi hver dag har framgang i Kristus, legger vi opp skatter i himmelen. Disse skatter inkluderer forøkelse av evig liv som vi vinner hver dag i vårt disippelskap. De er nå ved Guds høyre hånd i Kristus. De er en integrert del av Jesu Kristi oppstandelse.
La oss vende oss til det sjette kapitel i Johannes evangelium. Her finner vi antakelig den klareste definisjon på hva det vil si å vinne evig liv nå, å vinne Kristi vesen og substans nå.
Her finner vi at Herren inviterer oss til å leve ved Hans legeme og blod, idet Han sier at Hans legeme og blod er evig liv.
Jesus sa da til dem: Sannelig, sannelig sier Jeg dere: Dersom dere ikke spiser Menneskesønnens kjød og drikker Hans blod, har dere ikke liv i dere! Den som spiser Mitt kjød og drikker Mitt blod, har evig liv. Og Jeg skal oppreise Ham på den siste dag. For Mitt kjød er i sannhet mat, og Mitt blod er i sannhet drikke. Den som spiser Mitt kjød og drikker Mitt blod, han blir i Meg og Jeg i ham. Likesom den levende Faderen har sendt Meg, og Jeg lever ved Faderen, slik skal også den som spiser Meg, leve ved Meg. (Joh.6:53-57).
I disse vers står det tydelig at Jesu Kristi kjød og blod utgjør vårt evige liv, og at det er en forbindelse mellom det å vinne indre oppstandelsesliv nå, og at Kristus vil oppreise oss på Herrens dag.
Som vi har forklart ovenfor er vårt legeme dødt fordi det ikke har kjennskap til Gud og Guds nærvær. Nå tilbyr Jesus å nære vår indre natur med kjennskap til Gud og Guds nærvær, som er evig liv, og som består av Herrens legeme og blod.
Hvordan lærer vi å nære oss av Kristus slik at vi kan leve ved Ham slik Han lever ved Faderen?
Vi nærer oss av Kristus ved å se hen til Ham for hvert eneste aspekt i vårt liv. Hver gang vi vender oss bort fra vår syndige natur og velger å adlyde Herren, nærer Han oss med Sitt eget liv.
I Johannes evangelium, det sjette kapitel, sier Herren til oss at hvis vi spiser Hans kjød og drikker Hans blod, vil Han oppreise oss på den siste dag. Dette er oppstandelsen til evig liv.
Apostelen Paulus søkte å nå fram til oppstandelsen til liv.
… om jeg bare kunne nå fram til oppstandelsen fra de døde! (Fil.3:11)
Vi vet at Paulus ikke søkte bare å oppstå, for alle mennesker skal oppstå. Paulus presset fram for å utvikle Kristus i sin indre natur, slik at hans legeme ville bli fylt med Kristus på Herrens dag.
Poenget er at hvis vi ikke søker Kristus og lever ved Hans liv, da har vi ikke noe evig liv opplagret for oss ved Guds høyre hånd i Kristus.
Nå ser vi helt tydelig at vårt legeme er dødt på grunn av synd, uten kjennskap til Gud og Guds nærvær i Kristus. Vår indre natur er levende ved Guds høyre hånd, og livet øker hver dag når vi adlyder Guds Ånd.
Når vi kalles fram fra graven vil vårt legeme fremdeles være uten Guds liv. Det er blitt oppreist ved evig energi, men ikke ved Kristi liv.
Det som skjer på dette punkt avgjør vår evige skjebne.
Vår kristne mytologi sier at når vi dør fysisk, vil vår himmelske residens stå klar for oss i himmelen! Selv om dette var sant-det finnes intet skriftsted som sier dette-og vi har vært 2000 år i himmelen, vil det øyeblikk komme når Kristi røst kaller vårt legeme ut fra graven, og da vil vår åndelige personlighet bli forenet med vårt legeme.
Å gjøre det gode og gjøre det onde
Hva vil så skje?
Vi skal stå foran Kristi domstol og motta hva vi har gjort i vårt legeme.
For vi skal alle åpenbares for Kristi domstol, for at enhver kan få igjen det som er skjedd ved legemet; etter det han gjorde, enten godt eller ondt. (2. Kor.5:10)
Legg merke til hvordan dette skriftsted tilsvarer det som Johannes skriver:
Og de skal komme ut,-de som har gjort det gode, til livets oppstandelse, men de som har gjort det onde, til dommens oppstandelse. (Joh.5:29)
”… det som er skjedd ved legemet; etter det han gjorde, enten godt eller ondt.”
Kristne ignorerer ofte disse to skriftsteder som om de ikke er Guds ord, eller er erstattet av ”nåde”. Men de er i sannhet Guds ord og vil aldri bli erstattet av nåde!
For Han skal gi enhver igjen etter hans gjerninger. Til dem som med utholdenhet i god gjerning søker herlighet og ære og uforgjengelighet, skal Han gi evig liv. Men over dem som er gjenstridige og ulydige mot sannheten, men lydige mot urettferdigheten—over dem skal komme vrede og harme. Trengsel og angst skal komme over hver menneskesjel som gjør det onde, både jøde først og så greker. Men herlighet og ære og fred skal hver den få som gjør det gode, både jøde først og så greker. (Rom.2:6-10)
Gud ønsker at vi skal gjøre det gode, og ikke forsøke å bruke Jesus Kristus som et middel for å unngå å gjøre godt. Vil vi noensinne lære evangeliets enkle budskap?
På Herrens dag vil vi, hvis vi har gjort godt, motta det gode vi har gjort i form av guddommelig substans, som vil fylde vårt dødelige kjød og dødelige ben med evig oppstandelsesliv, med kjennskap til Gud og Guds nærvær.
På Herrens dag, hvis vi har gjort ondt, vil vi motta det onde vi har gjort. I det tilfelle vil vårt legeme og indre åndelige natur være uten Kristi vesen og substans. Hva som deretter vil skje—hva enten vi blir tillatt adgang til den nye verden med rettferdighet, eller kommer i det ytre mørke, eller helvete, eller ildsjøen, avhenger av Jesu Kristi beslutning.
Dette er hva det vil si å høste fordervelse.
Far ikke vill! Gud lar Seg ikke spotte! Det et menneske sår, det skal han også høste. Den som sår i sitt kjød, skal høste fordervelse av kjødet. Men den som sår i Ånden, skal høste evig liv av Ånden. (Gal.6:7,8)
Legg merke til at fordervelsen er en følge av å så i sitt kjød, mens det evige liv som vil levendegjøre vårt legeme, også vil være en følge av det liv vi har vunnet ved Kristi legeme og blod.
Men dersom Hans Ånd som reiste Jesus opp fra de døde, bor i dere, da skal Han som reiste Kristus opp fra de døde, også levendegjøre deres dødelige legemer ved Sin Ånd, som bor i dere. (Rom.8:11)
Det finnes intet mer rettferdig og rimelig enn det faktum at hver person vil motta på oppstandelsesdagen det som han eller hun har praktisert under sitt jordiske liv. Det som vi gjør nå former i oss det som vil bli vår del når Herren kommer. Ytre belønning er én ting, og det vil også bli tildelt. Men det som er i oss på grunn av vår atferd i dag, vil være vår kledning når vårt legeme oppreises fra de døde.
Se, Jeg kommer snart, og Min lønn er med Meg, for å gi enhver igjen etter som Hans gjerning er. (Åpb.22:12)
Vil troende kristne konfrontere deres lærere på den dag og forlange å få vite hvorfor de ble fortalt om ikke å bekymre seg fordi troen på lovløs nåde garanterer en evig paradisisk tilstand?
Vi må ikke erstatte Guds skrevne ord med våre tradisjoner og forvente at Gud ærer vår erstatning!
La oss nå tenke nøyere over uttrykket ”å gjøre det gode”.
Det er nøyaktig det som står i 2. Kor.5:10: vi vil motta det som vi har gjort i vårt legeme-enten det gode eller det onde.
I henhold til Joh.5:28,29 vil vi oppreises til evig liv hvis vi gjør det gode. Hvis vi gjør det onde, vil vi oppreises til dom.
Dette står også i 2. Kor.5:10. Det det dreier seg om er å gjøre det gode eller det onde—ikke om vi har mottatt Kristus.
Betyr så dette at vi kan nekte å ta imot Kristus og bare velge å gjøre det gode og håpe på den måten å motta evig liv ved Herrens komme?
Nei, slett ikke! For Kristus sa helt tydelig at hvis vi ikke tror på Ham, vil vi bli fordømt.
Den som tror på Ham, blir ikke dømt. Den som ikke tror, er allerede dømt, fordi han ikke har trodd på Guds enbårne Sønns navn. (Joh.3:18)
Hva er så forklaringen på dette?
For det første må vi holde oss til det skrevne ord. Vår skjebne på oppstandelsesdagen er avhengig av hvordan vi har levd—hva enten vi har gjort det gode eller det onde i vårt jordiske liv.
Jeg vet at kristne vil bli opprørt over dette, men vi må holde oss til det skrevne ord. Det forandrer seg ikke etter våre tradisjoner.
Forskjellen mellom Guds utvalgte og verdens mennesker
For å forstå forholdet mellom det å gjøre det gode, og frelse av nåde ved tro, må vi først forstå forskjellen mellom Guds utvalgtes, Hans kongelige presteskaps, frelse og frelsen av dem som ikke tilhører Guds utvalgte.
Intet menneske utvelges for å bli frelst. Gud ønsker at alle omvender seg, tror på Kristus og blir frelst.
Herren er ikke sen med løftet, slik noen holder det for senhet. Men Han har tålmodighet med dere, for Han vil ikke at noen skal gå fortapt, men at alle skal komme til omvendelse. (2. Pet.3:9)
Dette gjelder ikke det kongelige presteskap. De er blitt utvalgt fra verdens begynnelse. Når tiden er inne for hver enkelt av dette presteskap, åpenbarer Herren det slaktede Lam for ham eller henne, og fortsetter deretter med å veve presteskapets hvite kledning, for å si det slik.
For dem som Han forut kjente, dem har Han også forut bestemt til å bli likedannet med Hans Sønns bilde, for at Han skulle være den Førstefødte blant mange brødre. (Rom.8:29)
På grunn av forskjellen i kallet, varierer det å ”gjøre det gode” fra den ene gruppe til den andre.
For den person som er utvalgt til presteskapet, til å være en hellig, satt til side for Gud, er standarden meget høy. Vi må framstille vårt legeme som et levende offer, fornekte oss selv, ta opp vårt kors og følge Jesus. Vi må la oss rense oss fra all urenhet i vårt kjød og vår ånd.
Guds Ånd behandler oss natt og dag, dag og natt. Alle nyanser i våre tanker, våre ord og handlinger blir bedømt. Noen ganger blir vi avkrevd å reise ut til en vanskelig misjonsmark, eller å tjene i én eller annen tjeneste. Dette er måten hvorved det kongelige presteskap gjør det gode.
Herren er uhyre nøye med oss, fordi vi i framtiden vil bli Hans regenter og dommere.
Hvis vi, som én av Guds utvalgte, ikke adlyder Guds Ånd, og i stedet velger å leve i tidsånden, i våre kjødelige lyster, i vår egenvilje, gjør vi det onde.
De kristne, Guds prester, som gjør det gode, vil oppreises til det evige liv på oppstandelsesdagen.
De kristne, Guds prester, som begraver deres talent, vil kastes ut i det ytre mørke. Vi har ikke gjort det gode, og oppreises ikke til evig liv. Mange ganger i evangeliene taler Herren om den straff som venter dem som har vært troløse og dovne.
De vil motta det onde som de har gjort.
Så kommer vi til de mennesker som ikke tilhører det kongelige presteskap, de som ikke er blitt kalt fra verdens grunnleggelse til å være Kristi brødre.
Å gjøre godt vil si alt det gode de har gjort i løpet av deres jordiske liv: deres trofasthet overfor deres familier, deres venlighet overfor mennesker i sin alminnelighet, og særlig måten de har behandlet Herrens brødre, de hellige, på.
Å gjøre det onde er det som vi opplever i Amerika og den vestlige verden i dag, hvor mennesker myrder, voldtar, stjeler, bedrar andre, m.m.
Mange amerikanere er av den oppfattelse at Gud ikke har kjennskap til hva de foretar seg. De hengir seg til seksuelle utskeielser og myrder deretter deres babier, samtidig som de siterer deres ”rettigheter til å formere seg”. De tar del i homoseksuell atferd, og vet at slik perversitet blir fordømt både i Det Gamle Testamente såvel som i Det Nye Testamente. Hvorfor blir homoseksuell atferd fordømt? Fordi Guds evige tjenere bare kan bli brakt til verden gjennom en kvinne. Vi må bli født fysisk før vi kan fødes på nytt inn i Guds rike.
Den homoseksuelle praksis er Satans måte å forhindre at potensielle Guds tjenere blir født inn i verden. Det samme gjelder abort.
All denne ondskap som vestens moderne mennesker tror de kan utøve fordi Gud ikke ser dem, eller at det ikke finnes noen Gud, eller at de er frelst ”av nåde”, eller andre rasjonaliseringer som de måtte finne på, er å tilsløre sannheten. På ett eller annet tidspunkt vil hvert eneste menneske høre Guds stemme. Da vil han stå fram—hans legeme fra dets gravplass og hans ånd fra det åndelige område. Da vil han, hva enten han er en bekjennende kristen eller ikke, i sannhet motta det han har praktisert i sin jordiske vandring.
Det er så ufattelig megen ondskap i verden! Vi bekymrer oss til døde. Det er en hjelp å forstå at hver eneste handling, ond eller rettferdig, er blitt nedfelt skriftlig av engler, og forblir i Guds fullkomne hukommelse.
Hva enten man er kristen eller ikke vil man ikke kunne unnfly Guds rikes lov om å så og å høste.
En kristen gjør det gode ved å adlyde det prestelige kall som administreres ved Helligånden.
Et menneske som ikke tilhører Guds utvalgte, som ikke har hørt eller oppfattet evangeliet om Guds rike, som ikke har dette kall, gjør det gode ved å adlyde sin samvittighet. Som Paulus sier i Romerbrevets første kapitel, at naturen selv underviser ham. Skaperverket erklærer Guds herlighet, og dette bevis har alltid og overalt vært tilgjengelig.
En kristen gjør det onde når han neglisjerer sin frelse, når han nekter å gi akt på Herrens invitasjon til å komme ut av verden og leve for Gud, og ikke bli viklet inn i denne verdens gjøremål
En person som ikke har blitt kalt fra verdens begynnelse til å bli del av Guds Israel, det kongelige presteskap, gjør det onde ved å gjøre vold på sin samvittighet ved mer og mer å gjøre de samme onde ting som er beskrevet i Romerbrevets første kapitel.
Jesus Kristus Selv er oppstandelsen og livet. Han vil oppreise hvert eneste menneske fra det sted hvor hans eller hennes kjød og ben hviler, hva enten det er i havet eller på jorden.
Dette er ikke en oppstandelse som man må vinne. Dette gjelder alle mennesker. I de siste dager, skal vi alle i vårt kjød se Gud.
Men jeg, jeg vet at min Gjenløser lever, og som den siste skal Han stå fram på støvet. Og etter at denne min hud er blitt ødelagt, skal jeg ut fra mitt kjød skue Gud, Han som jeg skal skue, meg til gode, Han som mine øyne skal se og ikke noen fremmed—mine nyrer tæres bort i mitt liv av lengsel. (Job 19:25-27)
Etter oppstandelsen
Det er ikke selve oppstandelsen som er så viktig. Det er det som finner sted etter at vårt kjød og våre ben er blitt oppreist som er kritisk for vår framtid. Hvis vi har gjort det gode, vil vi motta evig liv i vårt legeme. Skriften kan ikke lyve.
Hvis vi har gjort det onde vil vi selv ha brakt oss inn i en tilstand av forderv og ødeleggelse. Det som Kristus beslutter at vår evige framtid skal bli, etter det som er blitt skrevet i bøkene, vil skje med oss i legemlig tilstand. Hvis vi kastes i ildsjøen, vil det skje i vårt legeme.
Dette gjelder alle menneskelige legemer. Det menneskelige legeme ble skapt av Herren, og det vil tilbringe evigheten ett eller annet sted.
Gud elsket verden så høyt at Han ga Sin eneste Sønn for at den som velger å tro på Ham, kan få evig liv. Dette betyr at vi kan vinne evig liv, Kristi vesen og substans i vår indre natur, i den nåværende verden. Når så Herren vender tilbake, vil det evige liv komme ned som en kledning, eller hus, fra himmelen og levendegjøre vårt fysiske legeme—levende i den betydning av å være fylt med Jesu Kristi vesen og substans.
Dette er presteskapets hvite kledning. Denne forvandling vil finne sted ved Jesu neste komme fra himmelen.
La oss glede oss og fryde oss og gi Ham æren! For Lammets bryllup er kommet, og Hans brud har gjort seg rede. Det er henne gitt å kle seg i rent og skinnende fint lin. For det fine lin er de helliges rettferdige gjerninger. (Åpb.19:7.8)
”De helliges rettferdige gjerninger.” De helliges gode gjerninger—god atferd som er resultatet av livet fra Kristi legeme og blod som de har spists og drukket hver dag i deres disippelskap.
Ved den siste dom, ved slutten av det tusenårige kongedømme, vil alle mennesker stå fram innfor Kristus og Hans hellige. Dette er dommen ved den hvite trone.
Da vil bøkene bli åpnet—også livets bok. Hvis ens navn ikke finnes i livets bok, vil han eller hun bli kastet legemlig i sjøen som brenner med ild og svovel.
Resten av menneskene—sannsynligvis størstedelen—Gud skapte ikke milliarder av mennesker i den hensikt å kaste de fleste i evig pine—vil deretter bli ført over i den nye verden hvor rettferdighet råder, og bli gitt en del av Kristus. Alle i den nye verden vil få del i Kristi oppstandelse. Gud og Kristus vil være i hver og én.
Denne enorme mengde mennesker, som jeg nettopp har beskrevet, utgjør Jesu Kristi og Hans medarvingers arv. De er mennesker som det kongelige presteskap skal regjere over, velsigne, undervise, dømme, tukte og elske. Hvis det ikke fantes noen nasjoner med frelste mennesker, ville vi ikke ha noen arv. Da regner jeg med at vi ville sitte i himmelen i all evighet og diskutere været! Dette ville være kjedelig etter tre hundre år—særlig hvis det ikke var noe vær som var verdt å diskutere!
Konklusjonen er denne: Du, kjære leser, bestemmer din egen evige skjebne ved dine handlinger i dag. Nåde og barmhjertighet vil aldri påvirke Guds rikes lov om å så og å høste. Nåde og barmhjertighet er tilstede nå og hjelper oss til å forandre det som vi sår. Nåde og barmhjertighet vil ikke hjelpe en ond person til å høste evig liv. I stedet er dette tilgjengelig nå for den onde person, slik at han eller hun kan bli tilgitt, og deretter vende om fra deres ondskap for å høste evig liv.
Det vil ses at vi i aller høyeste grad behøver en reformasjon i kristen tankegang. I henhold til Skriften vil mengder av kristne mennesker ikke framstå med Kristus, fordi de ikke har gjort Ham til deres liv. De har i stedet valgt å leve i henhold til deres syndige natur og stolt på ”nåde” for å sikre deres inngang i himmelen. Denne type ”nåde” er ikke skriftmessig.
De fleste mennesker er uvitende hva angår realiteten omkring oppstandelsesdagen, idet de tror at de vil rykkes opp i paradiset i en ikke skriftmessig ”bortrykkelse” uten å ha undergått en moralsk forvandling. Dette siste er alltid nødvendig hvis vi skal ha fellesskap med Gud.
Det er på tide for amerikanske kristne, og sikkert også for mange andre kristne, å omvende seg og begynne å holde Jesu Kristi og apostlenes bud.
(“Oppstandelsen og Livet”, 4185-1)