SKYLD - OG DEN SYNDIGE NATUR
Jeg er av den oppfattelse at vi ikke forstår hva den nye pakt dreier seg om. Den største forvirring synes å gjelde hva forskjellen er mellom fjernelse av skyld og seier over den syndige natur.
Jeg har vært kristen i en årrekke. I alle disse år kan jeg ikke huske én preken om frelse som ikke hevder at tilgivelse av synd er den nye pakts viktigste oppgave. Sannheten er at den nye pakts hovedoppgave ikke handler om tilgivelse, men om frambringelse av en ny skapning med rettferdig atferd. Den nye pakt står over den gamle pakt, fordi den inkluderer autoritet og kraft til å fullføre moralsk forvandling.
SKYLD-OG DEN SYNDIGE NATUR
Men ved ofrene kommer det hvert år en påminnelse om synder. For det er umulig at blod av okser og bukker kan bortta synder. (Hebr.10:3,4)
Legg merke til uttrykket ”bortta synder”. Her ligger misforståelsen. Betyr det å fjerne syndeskylden, eller å fjerne den syndige natur, eller begge?
Før vi går videre, la meg nevne tre definisjoner som jeg vil anvende med omhu i denne essay.
Virkelig skyld er Guds misbilligelse av atferd som ikke er i overensstemmelse med Hans bedømmelse om hva som er godt. Vår oppfattelse av skyld er bevisstheten om, eller troen på, at vår atferd ikke er i overensstemmelse med Guds bedømmelse om hva som er godt.
Synd er atferd som ikke er i overensstemmelse med Guds bedømmelse om hva som er godt.
Tilgivelse fjerner skyld. Tilgivelse har ingen direkte innvirkning på den syndige natur.
Forskjellen på skyld, tilgivelse og den syndige natur synes å være vanskelig å forstå, så la meg prøve å utdype dette. Du må forstå denne forskjell helt klart, ellers vil du ikke kunne følge med i hva jeg vil si i det følgende.
Her er spørsmålet: Når hebreerbrevets forfatter taler om å bortta synd, hva mener han helt presis?
Mener han å bortta syndeskylden? Dette er det samme som å tilgi våre synder.
Mener han å bortta vår syndige natur? Dette er det samme som å befri oss fra trangen til å synde.
Eller mener han både tilgivelse og befrielse?
Jeg er redd for at den alminnelige oppfattelse er at den nye pakt er bedre enn den gamle pakt hva angår tilgivelse av synd, og at nåde ivaretar problemet med trangen til å synde som ligger i vår syndige natur.
Er du fullstendig klar over forskjellen mellom skyld og vår syndige natur?
Skyld er Guds misbilligelse av vår atferd.
Vår syndige natur resulterer i atferd som Gud ikke har behag i.
De er ikke det samme! Skyld er Guds holdning overfor oss. Vår syndige natur er en kraft i oss som ønsker å synde.
Guds holdning.
En kraft som ifølge Paulus bor i kroppens lemmer.
Skyld er ikke en kraft, den er en holdning. Tilgivelse fjerner skylden fullstendig, men, i det minste teoretisk, berører den ikke den kraft som bor i oss—vår nedarvede syndige natur.
Tenk over forskjellen mellom skyld og vår trang til å synde. Enkelte mennesker finner det nesten umulig å forstå denne forskjell.
Én vanskelighet her er kanskje at når folk tenker på skyld, tenker de på deres egen følelse av fordømmelse. Når jeg bruker uttrykket skyld, refererer jeg slett ikke til vår egen følelse av fordømmelse. Jeg refererer bare til Guds misbilligelse av en atferd som går imot Hans bedømmelse om det som er godt.
Det er ikke uvanlig å føle skyld når Gud ikke misbilliger en bestemt atferd. Satan nyter å få de hellige til å føle seg under anklage. Det svekker dem.
En god måte å unngå en slik unødvendig følelse av skyld, er å gå direkte til Herren. Fortell Ham at du ønsker å vite om du virkelig er skyldig i å mishage Ham. Gi Ham et løfte på at hvis Han viser deg et eller annet område i din atferd som er syndig, vil du bekjenne det som synd, og med Hans hjelp vende fullstendig om fra denne atferd.
Jeg tror at mennesker noen ganger er redde for å komme innfor Gud. Satan, eller deres egen frykt, får dem til å føle seg så forferdelige at Gud kommer til å skade dem på én eller annen måte. På grunn av denne innstilling, vil de aldri få oppleve gleden av å vite at Gud har behag i dem.
Det er meget mulig at du er hvor Gud ønsker at du skal være, og gjør det Han ønsker du skal gjøre. Men du vil aldri være sikker på dette, med mindre du går til Ham og ber om å få en karakter.
Hvis Gud viser deg at Han ikke er tilfreds, så gjør det du har lovet Ham. Avstå fra din atferd, og hold opp med å praktisere den.
Nå er du fullstendig uten fordømmelse. Du er blitt tilgitt. Gled deg, og vit at du er fullkommen i Guds øyne.
Du er fullkommen, men du er ennå ikke fullendt. Det finnes fremdeles syndige bånd og lenker i din personlighet. Gud vil behandle dem senere. Når Han gjør det, bekjenn at de er syndige, og vend deg bort fra dem. Kristus vil hjelpe deg. Helligånden vil lede og styrke deg.
Det er aldri noensinne Guds vilje at ett av Hans barn lever under fordømmelse. Gud står klar til å løse deg.
Så lenge som du vandrer i lyset av Guds vilje, renser Jesu Kristi blod deg fra all urettferdighet.
La oss nå betrakte forskjellene mellom den gamle og den nye pakt.
Den gamle pakt, Moseloven, skaffet tilveie tilgivelse av våre synder, men ikke fjernelse av vår syndige natur.
Alt fettet skal han ta ut, likesom fettet tas ut av fredsofferet. Og presten skal brenne det på alteret til en velbehagelig duft for Herren. Slik skal presten gjøre soning for ham, så han får forlatelse. (3. Mos.4:31)
Muligheten for tilgivelse gjaldt for et medlem av menigheten som ikke hadde syndet med vilje. Det finnes ingen mulighet hverken i den gamle eller den nye pakt for en person som synder med vilje—en person som vet at han mishager Gud og synder ganske arrogant med vidende og vilje.
Merk klausulen ”… så han får forlatelse.”
Det hevdes i mange kristne menigheter at grunnen til at den nye pakt står over den gamle pakt er at den tilveiebringer en bedre tilgivelse. Det er sant at den nye pakts tilgivelse er en evig tilgivelse, og på den måten er den bedre. Jeg skal komme tilbake til idéen om evig tilgivelse om et øyeblikk.
Men nå ønsker jeg at vi skal tenke over kvaliteten av den tilgivelse som ble vunnet ved å ofre dyr. Man kan ikke sammenligne én tilgivelse med en annen og si at den ene er bedre enn den andre. Tilgivelse er absolutt. Bibelen sier at ”han vil bli tilgitt”. Jeg understreker dette, fordi jeg tror at det noen ganger er underforstått at de troende under den gamle pakt ikke virkelig ble tilgitt, men at vi under den nye pakt virkelig er tilgitt.
Dette er ikke sant. Når den troende adlød de foreskrevne forskrifter og ofret sitt dyr, ble han tilgitt. Det betyr at Gud ikke lenger misbilliger hans atferd. Han er blitt forlikt med Gud.
Den dårligere kvalitet av den gamle pakts ofringer har ikke noe å gjøre med at de ikke skaffet tilveie en virkelig tilgivelse. Det har å gjøre med at blodet av okser og geiter ikke kan fjerne synd. Ofringene kunne tilveiebringe tilgivelse for synd, men kunne ikke fjerne den atferd som er imot Guds bedømmelse om hva som er godt.
Nå tilbake til den tanke at tilgivelse under den nye pakt er bedre. Ikke fordi tilgivelse under den gamle pakt ikke var ekte og gjennomgripende, men fordi forsoningen på Golgata kors har muliggjort en evig tilgivelse for synd. Denne forsoning gjelder hele verden.
Det er grunnen til at dyreofre er bortkastede hvis disse blir aktuelle i et nyoppført tempel i Jerusalem. Nå hvor Jesus Kristus er blitt ofret for verdens synder, gjelder ikke lenger noe offer for synd. ”Det er fullbrakt.”
Betyr det at alle mennesker er tilgitt? Nei, det gjør det ikke. Jeg vil tro at man kunne si at muligheten for tilgivelse for alle mennesker er tilstede. Men om et menneske er uten skyld, avhenger av hans eller hennes respons når det gjelder den suverene guddommelige handling som skjedde på Golgata kors.
Tilgivelse er tilgjengelig for oss, hvis vi tar imot, og bibeholder den, ved tro.
Den gamle pakt forutser at den troende fortsatt vil synde. Derfor ble forsoningsdagen feiret hvert år.
Den nye pakt forutser at den troende ikke vil fortsette med å synde.
La meg forklare.
Når vi tar imot Kristi forsoningsverk, blir vi fullt og helt tilgitt. Skylden blir fjernet, uansett hva vi har gjort tidligere.
Problemet er vår syndige natur, vår tendens til å oppføre oss på en måte som er i motstrid med Guds bedømmelse om hva som er godt.
Her er noe vi må innse: Når vi tilgis, gavner dette ikke Guds rike. Gud gleder Seg når en sønn eller datter vender tilbake. Men Guds problem er opprør. Hele hensikten med forløsningen er å omstøte den skade som skjedde ved englenes opprør i de tidligste tider. Problemet med vår opprørske natur løses ikke ved at vi er blitt tilgitt.
Så da Gud begynte programmet med forløsning, startet Han med tilgivelse ved blodforsoningen som skjedde på korset. Men den begynnelse ble gjort med den tanke å kunne frambringe barn hvis atferd ikke er i motstrid med Hans bedømmelse om hva som er godt.
Forstår du hva jeg sier? Kan du se at tilgivelse er en nødvendig begynnelse på dette program, men fullender ikke målet for dette program. Målet er mennesker som oppfører seg på en måte som har Guds velbehag?
La oss et øyeblikk tenke på lignelsen om den fortapte sønn. La oss anta at han kom hjem og hans far tilga ham med glede for å ha ødslet bort sin arv. ”Min sønn var død og nå er han levende.”
La oss så si at sønnen, etter én uke eller to, ikke ville arbeide, men holdt seg hjemme og inviterte prostituerte, drakk seg fra sans og samling mesteparten av tiden, bannet, oppførte seg voldelig overfor tjenestefolkene, løy, og sloss med sin bror hele tiden.
Forstår du hva jeg sier? Alt det gode ved at han vendte hjem ble ruinert av hans påfølgende oppførsel.
Det er dette jeg mener med å si at vår tilgivelse ikke fullbyrder Guds rikes arbeid, selv om denne tilgivelse er ytterst viktig som en begynnelse på dette arbeid. Guds rike er å gjøre Guds vilje på jorden som i himmelen.
Når vi angrer og omvender oss fra vår verdslige livsførsel og blir døpt i vann, hvor vi identifiserer oss med Jesu Kristi korsfestelse og oppstandelse, og vår nye indre natur oppreises i Kristus til Faderens høyre hånd, begynner Helligånden å lede oss i krig mot de åndelige krefter som bor i vår personlighet.
Når vi blir oppmerksom på en synd, må vi ikke ignorere den. Befrielse fra denne lenke er vår frelse, vår forløsning fra fiendens hånd!
Vi bekjenner den som synd.
Vi erklærer den som uverdig for Guds rike.
Vi avstår fra den med all vår styrke og beslutter oss for at vi aldri vil praktisere en slik atferd igjen—ikke én gang til!
Vi påkaller Herrens hjelp for å forbli fri fra denne lenke.
Når vi taler om å avstå fra denne spesifikke form for atferd med all vår styrke, la meg poengtere noe som noen ganger ikke blir understreket nok. Det finnes mange vers i Det Nye Testamente (NT) som på forskjellig måte ber oss om ganske enkelt å avstå fra å synde.
Våkn opp for alvor og synd ikke! For noen har ikke kjennskap til Gud. Til skam for dere sier jeg det. (1. Kor.15:34)
Når vi så har disse løfter, mine kjære, så la oss rense oss fra all urenhet på kjød og ånd, og fullende vår helliggjørelse i gudsfrykt! (2. Kor.7:1)
Når det gjelder deres tidligere ferd, så må dere nå avlegge det gamle menneske, som er fordervet ved de forførende lyster. Men bli fornyet i deres ånd og sinn. Og ikle dere det nye menneske, som er skapt etter Gud i den rettferdighet og hellighet som er av sannheten. (Ef.4:22-24)
De som hører Kristus Jesus til, har korsfestet kjødet med dets lidenskaper og lyster. (Gal.5:24)
Sier disse fire skriftsteder noe til deg om at det er noe som vi må gjøre? Lyder det ikke som om vi kan holde opp med å synde, om vi bare beslutter oss for det?
Jesus fortalte oss at hvis vi vil gjøre hva Han sier, vil vi bygge vårt hus på klippen.
På én eller annen måte har det sneket seg inn i kristendoms-undervisningen den tanke at vi personlig ikke kan gjøre noe med hensyn til vår syndige atferd. Vi er alle dømt til å mislykkes mens vi lever på jorden. Vi må synde. Ingen er fullkommen. Vi må frelses av nåde, osv., osv.
Denne innstilling kommer fra Satan. Det er presis hva han ønsker at vi skal tenke.
La oss ta sladder. NT sier at å sladre er en synd.
Si meg. Kan du holde opp med å sladre? Eller er du så bundet av en sladreånd at den tvinger deg til å sladre?
Sludder! Du ønsker å sladre, så du snakker om hvordan du er frelst av nåde, og ikke om de rettferdige gjerninger du har gjort.
Det er Jesu Kristi vilje at du holder opp med å sladre. Hvis du slett ikke kan kontrollere din munn, kom til menighetens eldste. Bekjenn at du er en sladrehank, og når de ber, vil du bli befridd.
Det samme gjelder for det meste av vår dårlige atferd.
Noen ganger dreier det seg om lyster og begjær, eller en kritisk ånd, eller sigaretter, som det er umulig for oss å håndtere. I et slikt tilfelle trenger vi til at menighetens eldste ber med oss, inntil vi vinner fullkommen seier.
Det er aldri noensinne Herrens vilje at en kristen vandrer i bevisst synd.
Så lenge som vi beveger oss fremad i seier, renser Jesu blod oss fra all synd.
Men når vi blir skjødesløse, og ikke søker Herren, kommer vi under guddommelig dom. I det tilfelle kan vi kanskje bli syke, eller enda dø, slik at vi ikke vil bli fordømt sammen med verden.
Hvis vi synder med vilje på en arrogant måte, finnes det ikke noe offer for synd. Vi er blitt Guds fiende, og den evige ild venter oss.
Vår tids kristne forkynnelse unnlater å gjøre oss oppmerksom på den barske side av den sanne kristne frelse og disippelskap. Folk er blitt lullet i søvn av forkynnere som bare forteller mennesker de positive ting, mens de neglisjerer de forferdelige advarsler i Guds Ord.
Åpenbaringsboken sier klart at dersom vi ikke lever et seirende liv, står vi i fare for at vårt navn vil bli slettet ut av livets bok. Har du noensinne hørt dette forkynt? Antakelig ikke, fordi den alminnelige oppfattelse er at en slik skjebne er umulig for et menighetsmedlem. Dette står imidlertid i Åpenbaringsboken, og de som fjerner skriftsteder fra den bok, står i fare for å miste deres del i livets tre og i den hellige stad.
Jeg er ikke for hard. Jeg bare understreker det som står i NT.
Vi adlyder ikke Skriften, men våre tradisjoner. Vi advarer ikke de troende om at de hverken er beredt til å stå fram for Herren, eller å kunne bli stående i den tid med fysisk og moralsk gru som vårt land nå nærmer seg i hast.
Den nye pakt har tilveiebrakt ett fullkomment offer for oss. Den tillater ikke at vi noensinne vil synde på nytt, selv om den anerkjenner at vi har en syndig natur.
Den nye pakt arbeider på følgende måte:
La oss si at du vandrer med Herren, og gjør det Han ber deg om å gjøre. Du begår imidlertid mange synder. Din familie og dine venner kan se dem, men du selv er blind overfor dem. Fordi du selv ikke er bevisst om dem, står du uten skyld, fordi du har stolt på Herren Jesus.
Én dag blir du rasende og slår din kone. Når du roer deg ned, ser du at du har syndet mot din kone og mot Gud.
Hva gjør du? Du gjør opp med din kone, og du forteller Gud at du har syndet og med Hans hjelp, vil du aldri igjen bli rasende.
Hva Gud angår, vil du ikke stå til ansvar for denne synd. Du har bekjent den, og vendt deg bort fra din synd. Du er blitt tilgitt og renset fra all urettferdighet.
Kan du se at når vi behandler vår atferd på denne måte, forblir vi uten synd? Det er dette jeg mener med å si at når vi mottar den evige tilgivelse, synder vi ikke igjen. Vi synder, det er sant. Men Gud fordømmer oss ikke, fordi vi har gjort alt i vår makt for å samarbeide med Ham når det gjelder vår frelse.
La oss så si at du ikke ber om tilgivelse overfor din kone. Du rettferdiggjør deg selv, og sier at hun fortjente å bli slått. Du går ikke innfor Gud og bekjenner din synd. Du ber ikke Gud om å hjelpe deg med å avstå fra denne sataniske oppførsel. Og allikevel mener du selv at du er en kristen.
Står du uten skyld? Absolutt ikke. Du har brutt pakten med Gud. Du lovet da du ble døpt i vann at du avla din gamle natur på korset med Kristus, og at du nå vil vandre i et nytt levnet. Men du har ikke gjort dette.
Nå er du under fordømmelse. Guds Ånd vil forsøke å føre deg til anger og omvendelse. Enten omvender du deg, ellers får du vanskeligheter med Gud.
Vil du komme i himmelen når du dør? Å komme i himmelen er ikke det viktige. Når du dør, vil du komme der hvor du passer inn. Du må være opptatt med hva du vil motta på oppstandelsesdagen!
Når du står foran Kristi domstol, hva enten du er kristen eller ikke, vil du motta det gode du har gjort, og det onde du har gjort. Du vil bli kledt med dine egne gjerninger.
I dette tilfelle vil du bli kledt med raseri. Så vil du bli plassert der hvor mennesker med raseri befinner seg.
Jeg regner med at du nå forstår hvor alvorlig dette er.
På oppstandelsesdagen vil vi oppleve glede eller smerte etter Guds bedømmelse av vår atferd. En del av vår opplevelse av glede eller smerte avhenger av Guds beslutning om å la Guds rikes lov om å så og å høste tre i kraft eller bli opphevet. Den beslutning avhenger av hvilken iver vi har utøvet for å gjøre det som er rett i Guds øyne.
Muligvis har Gud i tidligere tider sett gjennom fingrene med de kristnes synder. Jeg vet det ikke. Jeg tror imidlertid at tiden nå er kommet for Gud til å dømme både de levende og de døde. De døde blir dømt i det åndelige område. De levende blir dømt her på jorden.
Bibelen forteller oss at i de siste dager vil Guds budbringere fjerne fra Hans rike alt som forårsaker synd, så vel som alle de som utøver ondskap. På den dag vil de rettferdige skinne som solen. De onde vil bli kastet inn i ilden.
Likesom ugresset blir sanket sammen og oppbrent med ild, slik skal det gå ved enden på denne tidsalder. Menneskesønnen skal sende ut Sine engler, og de skal sanke ut av Hans rike alt som volder anstøt, og de som lever i lovløshet. Og de skal kaste dem i ildovnen. Der skal de gråte og skjære tenner. (Matt.13:40-43)
Jeg er av den oppfattelse at det er det som skjer nå. Vi blir dømt nå.
Jeg formoder at de fleste seriøse kristne forstår at de mennesker som Gud frelser inn i Sitt rike ikke bare er tilgitt, men er blitt moralsk forvandlet. Deres syndige natur er blitt fjernet.
Kanskje har vi forestilt oss at når vi dør, vil vår syndige natur forbli i graven. Det finnes intet skriftlig belegg for dette. All synd begynte i himmelen nær Guds trone, da Satan gjorde opprør mot Faderen. Hva oppnås ved å komme i det åndelige område, der hvor synden startet?
Eller kanskje vi har tenkt at når Herren vender tilbake, vil Han på én eller annen magisk måte fjerne vår syndige natur fra oss.
Men vi leser i Matteus evangelium at da Herren vendte tilbake og fant et menneske som hadde begravet sitt talent, velsignet og frelste ikke Herren det menneske på tross av hans fryktsomme natur. Herren kalte ham en doven, ond tjener og tok hans talent fra ham og ga det til én som var flittigere, og kastet den dovne tjener i det ytre mørke.
På hvilket grunnlag tror vi at ved Herrens tilbakekomst vil Han fjerne vår syndige natur? Og vi vet at vår syndige natur må fjernes, fordi vi ønsker ikke å leve i himmelen eller noe annet sted med den type menneske som man finner i nåtidens kristne menigheter.
Matteus sier at i de siste dager vil Guds budbringere fjerne all synd fra Guds rike. Det er dette som vil skje. Hvordan vil Guds tjenere gjøre det? Ved å forkynne, antar jeg. De vil fjerne den framherskende blindhet, og vise de troende hvordan man skal behandle synden som Helligånden viser dem.
Kanskje vil Guds tjenere komme og bare si et befriende ord. Så vil hele vår syndige natur forsvinne. Dette er mulig, men ikke sannsynlig.
Hvorfor ikke sannsynlig? Fordi en slik befrielse ville etterlate oss uskyldige, som Adam og Eva, som ikke hadde noen syndig natur. I så tilfelle ville vi være sårbare overfor fristelse, på samme måte som de var.
Når vi imidlertid driver Satan ut fra vår personlighet slik jeg har beskrevet det ovenfor, vil vi utvikle en militant rettferdighet. Vi er ikke bare uskyldige—vi er beredt til å motstå synd hvor som helst vi finner den.
La oss f.eks. ta begjær. Begjær er én av USAs og den rike del av verdens største avguder.
Hvis Guds budbringere sa et ord, og begjæret ble fjernet fra vår natur, ville vi være fri for det. Men hva så hvis vi ble fristet på et senere tidspunkt?
Hvis vi imidlertid bekjenner at begjær er synd, stempler det som synd og gir avkall på det og ber Herren om hjelp, får vi den indre styrke som er nødvendig for å motstå fristelsen til å være begjærlig. Skulle vi så bli fristet én gang til, har vi bygget en beskyttelsesmur inne i oss. Vi har en jernstav som vi anvender til å tilintetgjøre begjæret.
I Guds rike har menneskeheten til oppgave å tjene som regenter og dommere. Hvis vi har levd som en seirende hellig, vil vi stige ned med Kristus og opprette Guds rike på jorden. I henhold til Skriften vil vi dømme ikke bare mennesker, men også engler.
Hvis vi mangler en krigerisk og jernhard holdning overfor det onde, vil vi ikke være i stand til å seire. Hvis Guds budbringere kommer og befrir oss uten noen anstrengelse fra vår side, er jeg redd for at vi ikke vil være av stor hjelp med å opprette Guds rike på jorden.
Gud ønsker seirende hellige. Mennesker som ved bønn og lydighet har seiret over synd og Satan. Gud har ikke bruk for uskyldige mennesker, men veteraner som er oppøvd gjennom krigføring. Kjemper hva rettferdighet angår, som kan gå til angrep mot all ondskap sammen med Jesus.
På denne måte tilbyr hebreerbrevet en pakt som står uendelig høyere enn den gamle pakt, som fungerte ved dyreofre. Hvorfor står den nye pakt høyere enn den gamle pakt? Fordi den fjerner den syndige natur. Den fjerner synden. Den er ikke begrenset til å tilgi synd.
Den gamle pakt framtrådte i form av lover som var skrevet på sten, pergament, tre, og til sist på papir. Gud hadde mishag i israelittene, fordi de ikke klarte å holde Hans lover ordentlig.
Gud har derfor tilveiebrakt en ny pakt. Den nye pakt inkluderer tilgivelse, men dens særmerke er at Gud skriver Sin evige moralske lov inn i vårt sinn og inn i vårt hjerte.
Når vi følger Jesus Kristus, og adlyder Ham i alle ting, gir Han oss av Sitt legeme og blod. Han Selv er Guds moralske lov. Når Han formes i oss, blir Guds evige moralske lov formet i oss. Vår evige tilgivelse, slik jeg har beskrevet det ovenfor, holder oss skyldfrie mens prosessen med den moralske forvandling skjer i våre liv.
Helligånden, som virker ved autoriteten av Jesu blod som rant på korset, hjelper oss til å overgi våre synder til døden. Å overgi våre synder til døden er forløsningens negative side. Jesu Kristi legeme og blod, som gis oss som den skjulte manna (skjult for alle unntatt de seirende hellige), utgjør forløsningens positive side. Vi befris fra den syndige natur og forvandles når Kristus, Guds evige moralske lov, formes i oss.
Dette er den nye pakt. Den tilgir ikke bare synd. Den fjerner synd. Det er mulig at én av misforståelsene når det gjelder forvandlingen fra ondskap til gudlikhet, er vår oppfattelse av at dette vil skje ett eller annet sted, på én eller annen måte, på ett eller annet tidspunkt—sannsynligvis i himmelen. Nei, dette er ikke skriftmessig eller rimelig. Vår forvandling fra ondskap er en bestemt prosess, og den fungerer når Helligånden virker helliggjørelse i vår personlighet.
Forløsning, eller frelse, er ikke et vagt og åpent program. Det er spesifikt, og begynner med forsoningen ved Jesu blod og fortsetter fremad inntil vi er blitt en ny rettferdig skapning. Da vil vi bli fylt med Faderens, Sønnens og Helligåndens fylde, og få motta et legeme som er formet av uforgjengelig oppstandelsesliv. Når alt dette er fullført er vi helt og fullt forløst og ferdige til å starte på en framtid som vil vare i all evighet, og hvor hvert øyeblikk vil være herligere enn det foregående.
(“Skyld - og Den Syndige Natur”, 4184-1)