MEN STRAKS ETTER DE DAGERS TRENGSEL
Vi vet at et stort arbeid venter oss når vi vender tilbake med Jesus. Vi forstår også at fra nå av og inntil Jesu gjenkomst må de kristne menigheter forberede de troende for de oppgaver som vil være forbundet med å etablere Guds rike på jorden.
Hvor lang tid vil vi måtte forberede oss for oppstandelsen fra de døde, himmelfarten (bortrykkelsen) for å møte Hærføreren i luften og tilbakekomsten til jorden på hvite hester for å tilintetgjøre Antikrists hær? Vi vet ikke sikkert hvor lang tid det vil gå, men antakelig lengre enn kristne vanligvis tror.
Innholdsfortegnelse
Innledning
Forskjellen mellom den store trengsel og Guds vrede
Konklusjon
MEN STRAKS ETTER DE DAGERS TRENGSEL
Innledning
Formålet med denne essay er å ville antyde at Herrens komme ikke står umiddelbart for døren. Bibelen nevner flere ting som må skje før Herren vender tilbake. Hvis dette er korrekt, har undervisningen om bortrykkelse når som helst før trengselstiden ikke grunnlag i Skriften.
Jeg ønsker nedenfor å si noen ting om denne type undervisning.
Hvis den såkalte bortrykkelse kan finne sted når det skal være, dreier mesteparten av skriftstedene omkring Herrens komme seg ikke om bortrykkelsen. Disse skriftsteder taler om slike ting som må skje før Herren vender tilbake—særlig omkring Antikrists framtreden og hans invasjon av Jerusalem.
Når vi ser på situasjonen i verden i dag må vi konkludere at det vil ta år før Antikrist vil kunne samle verdens arméer for å invadere Jeusalem. Tempelet må også bli bygget. Skriften sier at Antikrist skal sitte i Guds tempel i Jerusalem og erklære at han selv er Gud.
Han er den som står imot og som opphøyer seg over alt som blir kalt gud eller helligdom, så han setter seg i Guds tempel og utgir seg selv for å være Gud. (2. Tess.2:4)
For Jeg vil samle alle hedningefolkene til krig mot Jerusalem. Byen skal bli inntatt, husene plyndret, og kvinnene bli skjendet. Halvdelen av byen skal måtte gå i landflyktighet, men resten av folket skal ikke bli utryddet av byen. (Sak.14:2)
Jesu historiske gjenkomst må være flere år unna, da tempelet ikke er blitt gjenoppbygget, og det ennå ikke er noen Antikrist som leder verdens arméer mot Jerusalem.
Ennå gjenstår senregnets store vekkelse slik det framgår i Åpenbaringsbokens ellevte kapitel om de to vitner. Og Jesus sa at evangeliet om Guds rike må forkynnes som et vitnesbyrd for hver nasjon, og så vil denne tidsalder være til ende.
Paulus sa helt tydelig at Antikrist vil stå fram, og det vil finne sted et stort frafall fra troen.
Vi ber dere, brødre, når det gjelder vår Herre Jesu Kristi komme og vår samling hos Ham. La dere ikke så snart drive fra vett og sans! La dere ikke skremme, hverken ved noe brev som sies å komme fra oss, og som går ut på at Herrens dag alt er her. La ingen bedra dere på noe vis! For først må frafallet komme, og syndens menneske åpenbares, fortapelsens sønn. (2. Tess.2:1-3)
Med mindre vi tror at Herren vil komme to ganger, må vi kassere tanken om en særskilt hemmelig bortrykkelse flere år før Herrens komme. Det finnes intet skriftmessig grunnlag—hverken i Det Gamle Testamente (GT) eller i Det Nye Testamente (NT)—for en slik særskilt hemmelig bortrykkelse av de troende for å unnslippe Antikrist og den store trengsel. Bibelens lære får oss til å konkludere at det kun dreier seg om én gjenkomst av Herren, og at det vil gå atskillige år ennå før dette vil skje.
Man kan spørre hvorfor denne idé om en snarlig og hemmelig bortrykkelse er oppstått.
Denne idé om en særskilt hemmelig bortrykkelse før Jesu historiske og skriftmessige tilbakekomst oppsto for å forsøke å fjerne de troende fra jorden før de kunne bli skadet av Antikrist og den store trengsel.
Den eneste grunn til å framholde en nært forestående flukt før trengselstiden av de troende til himmelen, er et forsøk på å unnslippe den store trengsel. Jesus sa helt tydelig at Hans komme ville finne sted etter den store trengsel. Derfor har vi oppfunnet et annet komme før Hans gjenkomst, slik det er beskrevet i Matteus evangelium, kapitel 24, så vi vil slippe å være her under den store trengsel.
La oss se litt nærmere på skriftstedet om bortrykkelse i Paulus’ første brev til tessalonikerne, kapitel 4. Dette skriftsted sies å være grunnlaget for den idé at Herren kan komme hva tid det skal være.
For dette sier vi dere med et ord av Herren: Vi som lever og blir tilbake inntil Herren kommer, skal aldeles ikke komme i forveien for dem som er sovnet inn. For Herren Selv skal komme ned fra himmelen med et bydende rop, med overengels røst og med Guds basun, og de døde i Kristus skal først oppstå. (1. Tess.4:15,16)
Hvis du undersøker sammenhengen hvor disse to vers forekommer vil du finne at Paulus skrev for å trøste de troende i Tessalonika angående deres avdøde familiemedlemmer, og hvordan Jesus vil bringe disse med Seg når Han kommer tilbake.
Det er ikke ett eneste vers i sammenhengen som beskriver en bortrykkelse av de hellige for å unnfly Antikrist og den store trengsel. Ikke ett vers! Ikke ett eneste vers!
Bibel-lærere burde vite bedre enn å anvende en undervisning uten hjemmel i Skriften til hjørnesten i deres lære. Man skulle ikke tro det var mulig at kristne lærde, pastorer og lærere, som alle tror at Bibelen er Guds Ord, kunne gjøre noe slikt. Men det gjør de, og de fleste kristne troende i USA og mange andre land, tror dem. Det er virkelig alvorlig. Virkningen har ikke vært god. De troende forbereder seg ikke for den katastrofale tid som ligger forut.
Den eneste grunn til å framheve idéen om en plutselig bortrykkelse før trengselstiden, er for å kunne unngå den store trengsel. Hvis Bibelen ikke anser en bortrykkelse som en flukt fra den store trengsel, og det gjør den slett ikke, så kan denne bortrykkelse like gjerne skje etter trengselstiden. Hele idéen er basert på ønsket om en flukt fra den vanskelige tid som ligger forut.
Det ville være en hjelp i diskusjonen om vi kan skjelne mellom den store trengsel og vredens dag. Så snart de hellige blir rykket opp for å møte Hærføreren i luften, vil Guds vrede bli uttømt over de onde på jorden. Dette er ikke den store trengsel, men vredens dag—to begivenheter som ikke har noe til felles. Trengsel er Guds middel hvorved vi kommer inn i Guds rike. Vrede er ikke forløsende. Vrede handler om de ondes ødeleggelse.
Enda en ting! Verset i Paulus’ første tessalonikerbrev refererer til den hendelse som den beskriver som ”Herrens komme”. Dette er av stor betydning, for det forbinder skriftstedet med Matteus evangelium, kapitel 24, og andre steder i Bibelen som refererer til Herrens komme.
For dette sier vi dere med et ord av Herren: Vi som lever og blir tilbake inntil Herren kommer, skal aldeles ikke komme i forveien for dem som er sovnet inn. (1. Tess.4:15)
”… og blir tilbake inntil Herren kommer.”
Denne begivenhet har ikke noe å gjøre med en spesiell hemmelig bortrykkelse. Det dreier seg om Herrens komme, Herrens dag-tiden for de dødes oppstandelse og vredens dag. Vi skulle egentlig aldri referere til den som en bortrykkelse. Det fordreier meningen med hva som skal skje. Den skulle alltid bli referert til som Herrens komme eller Herrens dag. Da står vi på solid skriftmessig grunn.
Tanken om en bortrykkelse legger vekten på at de troende skal til himmelen. Men tanken om Herrens komme understreker Herrens gjenkomst for å etablere Sitt rike på jorden. Den førstnevnte idé er menneske-sentrert. Den andre idé er Gud-sentrert.
Vi skulle aldri anvende uttrykket bortrykkelse. Det er ikke et uttrykk som vi finner i Skriften. Vi skulle begynne med å tale om Herrens komme.
Denne idé om en spesiell, hemmelig bortrykkelse kan vise seg å være det tyvende århundredes største villfarelse i kristenheten. Mange har det travelt med å irettesette enkelte troende for deres emosjonelle overdrivelser, mens de ignorerer den massive og værst tenkelige villfarelse av dem alle. Vi har det alltid travelt med å sile myggen fra og sluke kamelen!
I 1. Tess.4:15, som er en fortsettelse av vers 14 (Paulus anvendte ikke kapitler), refererer Paulus til bortrykkelsen som han nevnte i vers 14, som ”Herrens dag”.
Men om tider og tidspunkt, brødre, trenger dere ikke til at noen skriver til dere. Dere vet jo selv godt at Herrens dag kommer som en tyv om natten. (1. Tess.5:1,2)
Å si at Paulus forandret emne fra kapitel fire til kapitel fem, når Paulus ikke skrev i kapitler, kan ikke forsvares seriøst. Det er helt klart fra teksten i kapitel fem at Paulus fortsetter diskusjonen om Herrens komme.
I Paulus’ annet tessalonikerbrev, kapitel 1, sier Paulus at de hellige som ble forfulgt, vil bli befridd, ikke ved å rykkes opp, men ved Herrens komme for å ødelegge Antikrist.
For det er i sannhet rettferdig av Gud å gi trengsel til gjengjeld for dem som fører trengsel over dere, men dere som lider trengsel, skal Han gi ro sammen med oss. Dette skal skje når Herren Jesus åpenbarer Seg fra himmelen med Sin makts engler. (2. Tess.1:6,7)
Å tale om en spesiell bortrykkelse før denne begivenhet kan simpelthen ikke forsvares hvis man ønsker å bli tatt seriøst som bibel-lærd.
Legg merke til uttrykket ”Dette skal skje når Herren Jesus åpenbarer Seg fra himmelen”. Hva vil skje? Gud vil utfri dem som er i trengsel.
Å avvise en slik klar tale med å si ”Jeg tror på en bortrykkelse før trengselstiden” er det samme som å si ”stor er efesernes Diana”. Ingen av disse uttrykk kan understøttes når man undersøker sannheten.
Forskjellen mellom den store trengsel og Guds vrede
Stor forvirring oppstår som følge av undervisningen om bortrykkelsen. Den medfører bl.a. en mangel på å skjelne mellom den store trengselsperiode og utøsingen av Guds vrede.
Den store trengselsperiode settes i gang ved at Antikrist erklærer at han er Gud. Trengselen er en tuktelse som berører jorden. Denne lidelsestid vil frambringe meget godt. Særlig det at de sanne kristne vil bli atskilt fra den babylonske forvirring som kaller seg kristne menigheter, og at de sanne kristne vil bli fullkommengjort i ånden, inntil de kommer ut av ørkenen og lener seg til deres Elskede. De vil da være i en tilstand hvor de kan forandres fra kjøtt-og-blod liv til Helligåndens liv, noe som vil være en nødvendighet for alle levende troende som skal rykkes opp for å møte Herren i luften. Det later til at mange troende i dag ikke på langt nær er forberedt for en slik radikal overgang til guddommelig liv.
Slik ser vi at trengselen virker forløsning. Vi går inn i Guds rike under stor trengsel.
Guddommelig vrede er derimot ikke frelsende. Gud har ikke bestemt Sine utvalgte til vrede. Vredens dag er timen for guddommelig straff, hvor Gud vil fjerne og ødelegge alt ondt fra jorden. De hellige vil forbli hellige i den time, og de urene vil forbli urene.
Trengsel kan tjene som en tukt som helliggjør oss. Vrede gjør intet annet enn å ødelegge. De har forskjellig funksjon.
La oss se på Matteus evangelium, kapitel 24, som omhandler den store trengsel, deretter Herrens komme og begynnelsen på utøsingen av Guds vrede.
Når dere da ser ødeleggelsens styggedom, som profeten Daniel har talt om, stå på det hellige sted—forstå det, enhver som leser! (Matt.24:15)
Vi er av den mening at det ”hellige sted” henviser til et gjenoppbygget tempel i Jerusalem. Vi tror at Antikrist vil invadere Israel og sette seg i tempelet og hevde å være den levende Gud.
Hærer som han sender ut, skal komme og vanhellige helligdommen, den faste borg. De avskaffer det stadige offer og setter opp den ødeleggende styggedommen. (Dan.11:31)
Han er den som står imot og som opphøyer seg over alt som blir kalt gud eller helligdom, så han setter seg i Guds tempel og utgir seg selv for å være Gud. (2. Tess.2:4)
Denne handling fra Antikrists side vil avstedkomme den store trengsel, eller store nødstid, slik den engelske oversettelse lyder i New International Version.
Da må de som er i Judea, flykte opp i fjellene. Den som er på taket, må ikke gå ned for å ta med seg noe i huset. Og den som er ute på marken, må ikke vende hjem for å hente kappen sin. Stakkars dem som er med barn og dem som gir die i de dager. Men be om at dere slipper å flykte om vinteren eller på sabbaten. For da skal det bli en trengsel så stor som det ikke har vært fra verdens begynnelse til nå, og heller ikke mer skal bli! Og dersom ikke de dager ble forkortet, da ville intet kjød bli frelst! Men for de utvalgtes skyld skal de dager bli forkortet. (Matt.24:16-22)
Vi ser i disse vers at nettopp i denne forferdelige time vil Gud høre de utvalgte jøders bønn om at ødeleggelsen ikke vil finne sted på sabbaten (et enormt problem for troende jøder) eller om vinteren. Gud hører og besvarer alltid bønner i trengselstider. Salme 91 taler om at Gud vil bevare dem som bor i Den Høyestes skjul under den store trengsel.
Vi ser også at denne store nødstid, eller store trengsel, er uten fortilfelle hva angår omfang. Lidelsen vil ikke bli større enn i tidligere tider, for all tenkelig form for tortur og mord er allerede blitt utøvet, inklusive på kristne. Det er omfanget det er tale om som vil bli større enn noensinne tidligere. Det kan være troende som leser denne essay som allerede opplever all den lidelse som det er mulig for et menneske å lide.
Vi ser også at Gud vil forkorte denne trengselstid for de utvalgtes skyld.
Vi ser også at Guds utvalgte vil være tilstede på jorden under denne store nødstid.
Til dem som vil protestere og si at Guds utvalgte bare dreier seg om jøder og ikke om hedninge-kristne, må vi henvise til alle de vers i NT som refererer til de kristne som Guds utvalgte.
Hva så? Det som Israel søker etter, har de ikke nådd. Men de utvalgte har nådd det. De andre er blitt forherdet, … (Rom.11:7)
Dette vers sier at jødene som ikke mottok Kristus ikke var Guds utvalgte, Hans kalte. Så når Jesus sa at Gud vil forkorte den store trengselstid for de utvalgtes skyld, mener Jesus dem som Gud kalte til Seg Selv, både jøder og hedninger.
Det later til at det vil bli store forførelser i denne nødstid.
Om noen da sier til dere: Se, her er Messias, eller der, så tro det ikke! For falske messiaser og falske profeter skal stå fram og gjøre store tegn og under, for å føre også de utvalgte vill, om det var mulig. Se, Jeg har sagt dere det på forhånd. Om de altså sier til dere: Se, Han er ute i ørkenen!—så gå ikke dit ut. Eller: Han er i rommene der inne!—så tro det ikke. For som lynet går ut fra øst og skinner like til vest, slik skal Menneskesønnens komme være. Der hvor åtselet er, der skal ørnene samles. (Matt.24:23-28)
Poenget er at Herrens komme ikke vil være i hemmelighet, slik vår tids undervisning lyder, hvor mennesker vil bli usynlige ved en hemmelig bortrykkelse. I stedet vil Herrens komme bli en åpen tilsynekomst av Herren. Rike og fattige vil skrike av frykt og be om at fjellene må falle over dem og skjule dem fra Jesu Kristi åsyn.
Paulus’ første brev til tessalonikerne, som taler om denne tilsynekomst, sier at det vil lyde et rop, en erke-engels røst, og Guds basun—altså ikke et hemmelig komme.
Forførelser vil tilta etterhvert som vi nærmer oss menighetens tidsalders slutt.
Vi ser at der hvor åtselet er, der skal ørnene samles. Dette er et sitat fra Job 39, 27-30.
”Ørnene” refererer til Herrens ørner som venter uten opphør på Ham.
Det slaktede Lam er kommet tilsyne på himmelen. De som nærer seg ved Hans legeme og blod vil bli rykket opp til Ham.
På oppstandelsens dag vil ikke vår lære reise oss opp for å møte Kristus. Det er Hans liv i oss som vil reise oss opp. Lammets legeme og blod vil vende tilbake til Ham som ga det.
Vi kristne overvurderer viktigheten av våre læresetningers nøyaktighet. Når det gjelder Hans gjenkomst, understreker Herren aldri viktigheten av at vår lære er korrekt. Det viktige er at vi har vendt oss bort fra vår adamittiske natur og lever ved Hans liv, ved Hans legeme og blod. Lammets legeme er sann mat og Hans blod er sann drikke. De er vårt evige liv.
Hver eneste dag i vårt kristne disippelskap må vi vende oss bort fra våre kjødelige impulser. Når vi overvinner våre kjødelige lyster og vårt begjær, blir vi matet i det åndelige område med Jesu Kristi legeme og blod. De er livets tre. De er den skjulte manna som holder Herrens krigere i live.
Nå kommer verset som informerer oss om tidspunktet for Herrens komme.
Men straks etter de dagers trengsel skal solen bli formørket og månen skal ikke gi sitt skinn. Stjernene skal falle ned fra himmelen, og himmelens krefter skal rokkes. (Matt.24:29)
Herrens komme skal finne sted ”straks etter de dagers trengsel”.
Matteus evangelium, kapitel 24, som er ett av de viktigste skriftsteder vedrørende Herrens komme til jorden, taler overhodet ikke om noen spesiell, hemmelig bortrykkelse før den store trengsel.
Mennesker spør: ”Hvordan kan Herrens komme være som en tyv og rykke bort uforberedte mennesker, når dette vil bli innvarslet av at solen og månen vil miste sitt lys og de himmelske krefter skal rokkes?”
Svaret er at disse himmelske tegn og Hans gjenkomst vil skje så hurtig at det ikke vil bli tid for omvendelse.
En ung mann i vår menighet fant dette vanskelig å akseptere. Han kunne ikke se hvordan mennesker ikke ville bli advart og motta Kristus, når de himmelske krefter rokkes.
Da fikk han en drøm. Han så Herren i himmelen, og til tross for dette syn kunne han ikke tro. Men etter denne drøm ble han overbevist.
I alle fall vet vi fra lignelsen om de ti jomfruer at det ikke vil være tid for omvendelse når midnattsropet lyder.
Da skal Menneskesønnens tegn vise seg på himmelen, og alle folk på jorden skal bryte ut i klagerop, og de skal se Menneskesønnen komme på himmelens skyer med kraft og stor herlighet. Han skal sende ut Sine engler med veldig basunklang, og de skal samle Hans utvalgte fra de fire vindretninger, fra himmelens ene ende til den annen. (Matt.24:30,31)
Kan du se parallellen mellom disse vers og Paulus’ første tessalonikerbrev, kapitel 4?
Vi har Menneskesønnens komme, himmelens skyer, basunen og samlingen av Hans utvalgte til Ham Selv.
Husk på at de fleste utvalgte vil være i himmelen. Bare en liten del vil være i live på jorden. Alle vil bli forsamlet før de stiger opp for å møte Herren i luften. De av oss som vil være i live på jorden, vil ikke komme inn i Guds rike før de som har vendt tilbake med Herren. De vil heller ikke ha noen fordel framfor dem. Alle vil bli fullkommengjort sammen i Kristus.
En forståeligog sammenhengende fortolkning av disse vers umuliggjør et spesielt hemmelig komme flere år før det komme som er beskrevet i dissse vers. Det å hevde at en bortrykkelse før trengselstiden kan skje når som helst er fullstendig i uoverensstemmelse med Skriften, og en slik fortolkning må bare kunne tilskrives en overnaturlig blindhet.
Herrens mektige komme beskrives i Skriften som Herrens dag, Herrens komme, menighetens velsignete håp. Det har ikke vært noe komme før dette komme, og det vil ikke bli noe annet komme i framtiden. Slik er det!
Det finner sted ”straks etter de dagers trengsel”.
Lær en lignelse av fikentreet: Når grenene har fått sevje og bladene springer ut, da vet dere at sommeren er nær. Slik skal dere også, når dere ser alt dette, vite at han er nær og står for døren. Sannelig sier Jeg dere: Denne slekt skal slett ikke forgå før alt dette skjer. Himmel og jord skal forgå, men Mine ord skal slett ikke forgå. (Matt.24:32-35)
Noen sier at Israel er fikentreet, og at når Israel er gjenopprettet, vil bladene springe ut fra fikentreet.
Dette kan kanskje være tilfelle. I Romerbrevets kap. 11 blir Israel beskrevet som et oljetre, og ikke som et fikentre.
Hvis du ser nøyere etter, vil du oppdage at Jesus sier at når vi ser alle disse ting skje, dvs. de begivenheter som Han nettopp har snakket om, vet vi at Hans gjenkomst står for døren. Det synes å kunne bety at når bladene springer ut fra fikentreet, tales det om de tegn i himlene som går rett forut før Han vender tilbake. Sommertiden er nær når fikentreet viser livstegn. På samme måte forstår vi at Hans komme er nær når vi ser tegnene i himmelen.
Kanskje har henvisningen til fikentreet intet å gjøre med Israel, selv om det er det man vanligvis blir undervist i.
Uttrykket ”denne slekt skal slett ikke forgå før alt dette skjer” kan bety den generasjon som blir vitne til de store tegn i himlene, og som ikke vil forgå før Herren kommer. Dette synes jeg gir mening.
Men den dag og time kjenner ingen, ikke engang himmelens engler, men bare Min Far. (Matt.24:36)
Noen kunne innvende at fordi Sønnen er lik med Faderen er det umulig for Faderen å vite noe som Sønnen ikke kjenner til. Dette problem oppstår på grunn av vår kristne teologi. Hvis vi holder oss til NT er det ikke noe problem. Jesus presenteres der som Guds Sønn. Faderen er større enn Sønnen i henhold til Jesu Kristi egne ord. Gud Fader er Jesu Gud, og Jesus er lydig overfor Ham. Jesus gjør bare hva Faderen viser Ham.
I Getsemane utøste Kristus Sin sjel i lydighet til Sin Far.
Faderen har gjort Jesus både til Herre og Kristus, og vi må tilbe Ham slik vi tilber Gud.
Hele Åpenbaringsboken var kjent av Gud før Gud åpenbarte den til Jesus!
Det er forunderlig hvilket lys Bibelen kaster over bibel-kommentarene!
La oss sammen med Jesus lovsynge Gud vår Far, fra hvem hele familien i himmelen og på jorden bærer sitt navn.
Han sier: ”Jeg vil kunngjøre Ditt navn for Mine brødre. Midt i menigheten vil Jeg lovsynge Deg.” (Hebr.2:12)
Vær vennlig å legg nøye merke til følgende:
Først så vi den store trengsel. Deretter fulgte Herrens annet historiske komme. Etter dette andre historiske komme vil Guds vrede utøses. Guds vrede vil bli utøst etter Jesu annet historiske komme.
Først vil de hellige bli brakt i sikkerhet—inn i arken, for å si det slik. Deretter vil Guds vrede falle.
Og som Noahs dager var, slik skal Menneskesønnens komme være. For likesom de i dagene før vannflommen åt og drakk, tok til ekte og ga til ekte, helt til den dag da Noah gikk inn i arken, og de visste ikke av det før vannflommen kom og tok dem alle, slik skal det også være når Menneskesønnen kommer. Da skal to menn være ute på marken, den ene blir tatt med, den andre blir latt tilbake. To kvinner skal male sammen på kvernen, den ene blir tatt med, den andre blir latt tilbake. (Matt.24:37-41)
Vi finner samme mønster i Første Tessalonikerbrev. Etter å fortelle oss om Herrens komme i kapitel fire, fortsetter Paulus å minne tessalonikerne om at ved begynnelsen av Herrens dag, vil Guds vrede falle over verden på grunn av synd.
Når de sier: Fred og ingen fare!—da kommer en brå undergang over dem. Den kommer som veer over en kvinne som skal føde, og de skal slett ikke slippe unna. (1. Tess.5:3)
De seirende hellige vil ikke bli overrasket. De er som de fem kloke jomfruer som har lyset i lampene brennende, og er rede til å gå inn til bryllupet.
De seirende hellige vil ikke bare være uberørt av Guds vrede. De vil være med på å administrere den. De hellige vil følge Herren på hvite hester og utøve dom over dem som har vært ulydige overfor Gud.
Guds vrede vil ramme hardest hyklerne i de kristne menigheter.
Noah og hans sønner bygget arken i løpet av hundre år. I løpet av denne tiden skulle man tro at mennesker som så at skipet ble bygget, ville stille spørsmål. Kanskje gjorde de det. Men de fortsatte allikevel med å spise, drikke, gifte seg osv. Å spise og å gifte seg er ikke syndig. Idéen er at de ikke forberedte seg for den kommende flod.
Slik er det også i dag. De troende fortsetter i samme spor som tidligere. Men dem som Herren advarer bygger en ark, billedlig talt, fordi de vet at voldsomme begivenheter står for døren—store rystelser som vil fjerne alle fra Guds nærvær og velsignelse unntatt de som lever fullstendig innviet til Gud.
Noen ganger blir beskyttelsen av Noah under syndfloden presentert som et forbilde på bortrykkelsen til himmelen før trengselstiden av de troende.
Dette forbilde stemmer ikke! Noah og hans familie ble ikke båret bort til himmelen for å unngå floden. I stedet ble de gjort ”vanntette”, slik at de kunne bevege seg trygt gjennom domsvannene. De som i dag hører fra Herren gjør seg selv ”vanntette”, så de også kan bevege seg trygt gjennom domsvannene.
Når Guds vrede faller vil de sanne troende være sammen med Kristus for å hjelpe til med administrasjonen av den guddommelige vrede. De lunkne troende vil være skrekkslagne på den dag. De vil være redselsslagne!
Så Noahs overlevelse er ikke et forbilde på en bortrykkelse til himmelen av dem som tror på Kristus, hva enten de er brennende eller lunkne.
Jeg er av den mening av den sataniske hensikt bak villfarelsen om bortrykkelse er å gi de troende en sorgløs tillit slik at de ikke vil forberede seg for ulykkens dag som Jesus advarte imot. Hvis du nevner noe om den kommende tids moralske mørke og om dom over USA og de rike nasjoner, svarer gjerne kristne med ”Hvorfor er du så bekymret? Vi vil jo ikke være her!”
De kristne er uforsiktige og bygger ikke deres hus på klippen som er Jesus Kristus og Hans bud. De lytter heller til budskapet om ”nåde” og betingelsesløs kjærlighet. Som det var i Noahs dager…! De vil ikke være til hjelp for seg selv eller for andre når ulykken kommer.
Legg merke til hva Herren sier om to mennesker som er tett på hverandre. Den ene blir tatt, den andre blir latt tilbake. Herren vil ikke reise opp grupper av mennesker. Oppstandelsen og bortrykkelsen vil skje enkeltvis.
Dette er jo ganske sjokkerende. Den tanke at to personer som er nært knyttet til hverandre, vil komme til å oppleve at du blir tatt med, og han eller hun blir latt tilbake, eller omvendt, er forbløffende. Det kunne dreie seg om en ektemann, eller hans kone, eller barn, eller en sønn eller datter, eller din nærmeste venn. Dette sier oss at vi må sette Herren framfor alle andre vennskap.
Konklusjon
Bildet er enkelt. Først kommer den store trengsel. Umiddelbart etter den store trengsel vil Jesus vende tilbake. Så snart Herrens hær, som er de seirende troende fra alle tidsaldre, er oppstått fra de døde (eller forvandlet til udødelig liv mens de er på jorden), vil de rykkes opp for å møte Hærføreren i luften.
Så vil vredens dag begynne. Guds vrede, som er blitt lagret opp etter at egenviljen snek seg inn i Satans hjerte, vil falle over alle syndere, engler som mennesker. Satan vil bli lenket fast av én mektig engsel og kastet ned i avgrunnens brønn.
Guds sønner vil bevege seg utover hele jorden og tilintetgjøre kjødets onde gjerninger, drive demonene ned i mørkets huler og utøve guddommelig dom over alle syndere. Deretter vil det lange arbeide med å gjenoppbygge sivilisasjonen begynne.
Lovsang for Gud er i deres munn og et tveegget sverd i deres hånd, for å fullbyrde hevn over hedningene, straff over folkene. De skal binde deres konger med lenker og deres fornemme menn med jernbånd. De skal fullbyrde over dem den dom som er skrevet. Dette er til ære for alle Hans fromme. Halleluja! (Salme 149: 6-9)
Men for dere som frykter Mitt navn, skal rettferdighetens sol gå opp med legedom under sine vinger. Og dere skal gå ut og springe som kalver når de slipper ut fra fjøset. Da skal dere tråkke ned de ugudelige. De skal være som aske under forsålene deres på den dag Jeg skaper, sier Herren, hærskarenes Gud. (Mal.4:2,3)
De skal bygge opp igjen det som ble ødelagt i eldgammel tid, gjenreise det som har ligget øde fra de første slekter. De skal fornye ødelagte byer, det som har ligget øde fra slekt til slekt. (Jes.61:4)
Herren advarer oss om alltid å være beredt, for Han vil komme i en time vi ikke tenker.
Våk derfor! For dere vet ikke hva dag deres Herre kommer. Men det skjønner dere, at dersom husbonden visste hva for en nattevakt tyven kom i, så ville han våke og ikke la ham bryte inn i sitt hus. Vær derfor beredt, dere også! For Menneskesønnen kommer i den time dere ikke tenker. (Matt.24:42-44)
Som vi har sagt tidligere vil store verdensomspennende begivenheter skje før Herrens historiske gjenkomst. Mektige tegn i himlene vil annonsere Hans komme. Dette betyr imidlertid ikke at vi kan spise, drikke og forlyste oss, og deretter berede oss når tiden nærmer seg.
Vår beredelse må begynne nå. Det later til at atskillige år vil forløpe før Herren vender tilbake, men vår beredthet for å møte Ham vil avhenge av hvor omhyggelige vi er i årene før denne begivenhet. Lots hustru kunne ikke adlyde engelen, fordi hennes hjerte var engasjert i det som foregikk i Sodoma. La oss endelig ikke tro at vi kan slentre omkring, og deretter ganske plutselig begynne å berede oss. De vaner som er formet over mange år vil virke slik at vi ikke kan la oss forvandle i siste øyeblikk.
Dessuten vet vi ikke når vi skal dø. Når Herren vender tilbake vil Han bringe med Seg de døde som er i Kristus. De døde som er i Kristus! Vi kan dø hva øyeblikk det skal være. Hvis vi ikke er i Kristus og lever ved Hans liv, og så dør, vil vi ikke vende tilbake med Ham, for det er de døde i Kristus som vil vende tilbake med Ham.
Den kloke troende vil alltid, alltid være øyeblikkelig rede til å bli ønsket velkommen av Jesus, og å høre Hans ”Vel gjort!”
Den uforstandige troende vil vente helt til det siste øyeblikk. Når så midnattsropet lyder ”Gå Ham i møte!”, vil han oppdage at det ikke er noe liv i ham som vil besvare dette rop.
Og etter Herrens personlige ord til meg, vil den kloke troende ikke være i stand til å kunne dele med andre på den dag, fordi han eller hun bare har nok ”olje” for seg selv!
Vi sa tidligere at hensikten med denne essay er å antyde at Herrens komme ikke står like for døren. Flere store begivenheter må inntreffe før Han kommer, som f.eks. senregns-vekkelsen, framkomsten av Antikrist, samlingen av hans militære styrker, og hans invasjon av Israel. Hvis vi stopper opp og tenker etter, kan disse historiske bevegelser av mennesker og nasjoner ikke finne sted på noen få dager.
Dessuten skal Israel bli angrepet av mange nasjoner, i særdeleshet av ”Gog” fra det ytterste nord.
Og Jeg vil vende deg om og drive deg fram og føre deg opp fra det ytterste Norden og la deg komme over Israels fjell. (Esek.39:2)
Andre kan være uenig med meg, men jeg tror ikke at denne begivenhet, som er beskrevet i profeten Esekiels bok, refererer til slaget ved Harmageddon. Heller ikke til det tidspunkt hvor Gog og Magog reiser seg imot de hellige etter tusenårsriket. Jeg tror at krigen mot Israel som er beskrevet i profeten Esekiel, kapitel 39, vil finne sted før Antikrists invasjon av Israel. Slaget ved Harmageddon, slik jeg ser det, er mer enn nasjon mot nasjon. Det er Jesus Kristus sammen med Hans hellige mot den onde (Antikrist) og hans hærer—et slag som vil finne sted når Jesus Kristus sammen med Sine hellige og mektige engler åpenbarer seg fra himmelen.
Hvis ovenstående er riktig, vil Jesu historiske gjenkomst ikke finne sted ennå. Allikevel, slik vi har sagt ovenfor, hvis vi skal kunne utholde de kommende år, og til sist stå foran Menneskesønnen i seier, må vi absolutt begynne i dag—nå, med det samme—med å vandre med Gud i stålsatt rettferdig atferd, hellighet og total lydighet mot Faderen.
Gud vil hjelpe oss i dette, hvis vi påkaller Ham i Jesu navn.
Men våk hver tid og stund, og be at dere må bli aktet verdige til å unnfly alt dette som skal komme, og til å bli stående for Menneskesønnen. (Luk.21:36)
(“Men Straks Etter de Dagers Trengsel”, 4183-1)